Albuesmerter
-
Lateral epikondylitt
-
Medial epikondylitt
-
"Pulled" albue
-
Sulcus ulnaris syndrom
-
Slimposebetennelse
<
>
Hva er lateral epikondylitt?
Også kjent som tennis albue er en senebetennelse som er lokalisert på utsiden av albuen hvor ekstensor muskulaturen for håndleddet har sitt utspring.
Årsak
Årsaken er langvarig og ensidig belastning. De aller fleste som får tennis albue er overraskende nok ikke idrettsutøvere, men heller vanlig folk fra et hav av forskjellige yrker. Vanligste symptomer er smerter i underarmen som blir verre med bevegelse av håndleddet og i noen tilfeller albuen. Det kan også kjennes ømt og sårt på slutten av en lang arbeidsdag med utstråling til håndleddet.
Symptomer
- Smerter provosert med spesifikk bevegelse
- Mild hevelse
- Tykkelse av involvert sene
- Stivhet i området
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. I henhold til behandling finnes det flere alternativer avhengig av det kliniske bildet. Konservativ behandling består av betennelsesdempende medisin (NSAID), rehabilitering/øvelser og manuell behandling (5, 2, 1, 4, 3). Det er også et alternativ å bruke avlastende skinner og dette har økt effekt i kombinasjon med rehabiliterende øvelser og manuell behandling (5). Øvelsene og treningstrategien som blir brukt er av eksentrisk og isometrisk type da dette gir best effekt på denne typen problematikk. Dersom konservativ behandling gir limitert effekt kan det være aktuelt med videre henvisning for spesialist vurdering, men sjeldent blir det gjennomført operativt inngrep på denne lidelsen.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
Også kjent som tennis albue er en senebetennelse som er lokalisert på utsiden av albuen hvor ekstensor muskulaturen for håndleddet har sitt utspring.
Årsak
Årsaken er langvarig og ensidig belastning. De aller fleste som får tennis albue er overraskende nok ikke idrettsutøvere, men heller vanlig folk fra et hav av forskjellige yrker. Vanligste symptomer er smerter i underarmen som blir verre med bevegelse av håndleddet og i noen tilfeller albuen. Det kan også kjennes ømt og sårt på slutten av en lang arbeidsdag med utstråling til håndleddet.
Symptomer
- Smerter provosert med spesifikk bevegelse
- Mild hevelse
- Tykkelse av involvert sene
- Stivhet i området
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. I henhold til behandling finnes det flere alternativer avhengig av det kliniske bildet. Konservativ behandling består av betennelsesdempende medisin (NSAID), rehabilitering/øvelser og manuell behandling (5, 2, 1, 4, 3). Det er også et alternativ å bruke avlastende skinner og dette har økt effekt i kombinasjon med rehabiliterende øvelser og manuell behandling (5). Øvelsene og treningstrategien som blir brukt er av eksentrisk og isometrisk type da dette gir best effekt på denne typen problematikk. Dersom konservativ behandling gir limitert effekt kan det være aktuelt med videre henvisning for spesialist vurdering, men sjeldent blir det gjennomført operativt inngrep på denne lidelsen.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1.Bisset, L., Beller, E., Jull, G., Brooks, P., Darnell, R., & Vicenzino, B. (2006). Mobilisation with movement and exercise, corticosteroid injection, or wait and see for tennis elbow: randomised trial. BMJ, 333(7575), 939. doi:10.1136/bmj.38961.584653.AE
2. Croisier, J. L., Foidart-Dessalle, M., Tinant, F., Crielaard, J. M., & Forthomme, B. (2007). An isokinetic eccentric programme for the management of chronic lateral epicondylar tendinopathy. Br J Sports Med., 41(4), 269-275. doi:10.1136/bjsm.2006.033324
3. Park, J. Y., Park, H. K., Choi, J. H., Moon, E. S., Kim, B. S., Kim, W. S., & Oh, K. S. (2010). Prospective evaluation of the effectiveness of a home-based program of isometric strengthening exercises: 12-month follow-up. Clin Orthop Surg., 2(3), 173-178. doi:10.4055/cios.2010.2.3.173
4. Smidt, N., Assendelft, W. J., Arola, H., Malmivaara, A., Greens, S., Buchbinder, R., . . . Bouter, L. M. (2003). Effectiveness of physiotherapy for lateral epicondylitis: a systematic review. Ann Med., 35(1), 51-62.
5. Struijs, P. A., Kerkhoffs, G. M., Assendelft, W. J., & Van Dijk, C. N. (2004). Conservative treatment of lateral epicondylitis: brace versus physical therapy or a combination of both-a randomized clinical trial. Am J Sports Med., 2004(32). doi:10.1177/0095399703258714
2. Croisier, J. L., Foidart-Dessalle, M., Tinant, F., Crielaard, J. M., & Forthomme, B. (2007). An isokinetic eccentric programme for the management of chronic lateral epicondylar tendinopathy. Br J Sports Med., 41(4), 269-275. doi:10.1136/bjsm.2006.033324
3. Park, J. Y., Park, H. K., Choi, J. H., Moon, E. S., Kim, B. S., Kim, W. S., & Oh, K. S. (2010). Prospective evaluation of the effectiveness of a home-based program of isometric strengthening exercises: 12-month follow-up. Clin Orthop Surg., 2(3), 173-178. doi:10.4055/cios.2010.2.3.173
4. Smidt, N., Assendelft, W. J., Arola, H., Malmivaara, A., Greens, S., Buchbinder, R., . . . Bouter, L. M. (2003). Effectiveness of physiotherapy for lateral epicondylitis: a systematic review. Ann Med., 35(1), 51-62.
5. Struijs, P. A., Kerkhoffs, G. M., Assendelft, W. J., & Van Dijk, C. N. (2004). Conservative treatment of lateral epicondylitis: brace versus physical therapy or a combination of both-a randomized clinical trial. Am J Sports Med., 2004(32). doi:10.1177/0095399703258714
Hva er medial epikondylitt?
Også kjent som golfalbue er en senebetennelse som er lokalisert på insiden av albuen hvor fleksor muskulaturen for håndleddet har sitt utspring. Debuterer sjeldnere enn tennis albue.
Årsak
Årsaken er ofte kortvarige, men intens og ensidig belastning. De aller fleste som får golfalbue er overraskende nok ikke idrettsutøvere, men heller vanlig folk fra et hav av forskjellige yrker. Vanligste symptomer er smerter i underarmen som blir verre med bevegelse av håndleddet og i noen tilfeller albuen. Det kan også kjennes ømt og sårt på slutten av en lang arbeidsdag med utstråling til håndleddet.
Symptomer
- Smerter provosert med spesifikk bevegelse
- Mild hevelse
- Tykkelse av involvert sene
- Stivhet i området
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. I henhold til behandling finnes det flere alternativer avhengig av det kliniske bildet. Konservativ behandling består av antiinflammatorisk medisin, rehabilitering/øvelser og manuell behandling (5, 2, 1, 4, 3). Det er også et alternativ å bruke avlastende skinner og dette har økt effekt i kombinasjon med rehabiliterende øvelser og manuell behandling (5). Øvelsene og treningstrategien som blir brukt er av eksentrisk og isometrisk type da dette gir best effekt på denne typen problematikk. Dersom konservativ behandling gir limitert effekt kan det være aktuelt med videre henvisning for spesialist vurdering, men sjeldent blir det gjennomført operativt inngrep på denne lidelsen.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
Også kjent som golfalbue er en senebetennelse som er lokalisert på insiden av albuen hvor fleksor muskulaturen for håndleddet har sitt utspring. Debuterer sjeldnere enn tennis albue.
Årsak
Årsaken er ofte kortvarige, men intens og ensidig belastning. De aller fleste som får golfalbue er overraskende nok ikke idrettsutøvere, men heller vanlig folk fra et hav av forskjellige yrker. Vanligste symptomer er smerter i underarmen som blir verre med bevegelse av håndleddet og i noen tilfeller albuen. Det kan også kjennes ømt og sårt på slutten av en lang arbeidsdag med utstråling til håndleddet.
Symptomer
- Smerter provosert med spesifikk bevegelse
- Mild hevelse
- Tykkelse av involvert sene
- Stivhet i området
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. I henhold til behandling finnes det flere alternativer avhengig av det kliniske bildet. Konservativ behandling består av antiinflammatorisk medisin, rehabilitering/øvelser og manuell behandling (5, 2, 1, 4, 3). Det er også et alternativ å bruke avlastende skinner og dette har økt effekt i kombinasjon med rehabiliterende øvelser og manuell behandling (5). Øvelsene og treningstrategien som blir brukt er av eksentrisk og isometrisk type da dette gir best effekt på denne typen problematikk. Dersom konservativ behandling gir limitert effekt kan det være aktuelt med videre henvisning for spesialist vurdering, men sjeldent blir det gjennomført operativt inngrep på denne lidelsen.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1.Bisset, L., Beller, E., Jull, G., Brooks, P., Darnell, R., & Vicenzino, B. (2006). Mobilisation with movement and exercise, corticosteroid injection, or wait and see for tennis elbow: randomised trial. BMJ, 333(7575), 939. doi:10.1136/bmj.38961.584653.AE
2. Croisier, J. L., Foidart-Dessalle, M., Tinant, F., Crielaard, J. M., & Forthomme, B. (2007). An isokinetic eccentric programme for the management of chronic lateral epicondylar tendinopathy. Br J Sports Med., 41(4), 269-275. doi:10.1136/bjsm.2006.033324
3. Park, J. Y., Park, H. K., Choi, J. H., Moon, E. S., Kim, B. S., Kim, W. S., & Oh, K. S. (2010). Prospective evaluation of the effectiveness of a home-based program of isometric strengthening exercises: 12-month follow-up. Clin Orthop Surg., 2(3), 173-178. doi:10.4055/cios.2010.2.3.173
4. Smidt, N., Assendelft, W. J., Arola, H., Malmivaara, A., Greens, S., Buchbinder, R., . . . Bouter, L. M. (2003). Effectiveness of physiotherapy for lateral epicondylitis: a systematic review. Ann Med., 35(1), 51-62.
5. Struijs, P. A., Kerkhoffs, G. M., Assendelft, W. J., & Van Dijk, C. N. (2004). Conservative treatment of lateral epicondylitis: brace versus physical therapy or a combination of both-a randomized clinical trial. Am J Sports Med., 2004(32). doi:10.1177/0095399703258714
2. Croisier, J. L., Foidart-Dessalle, M., Tinant, F., Crielaard, J. M., & Forthomme, B. (2007). An isokinetic eccentric programme for the management of chronic lateral epicondylar tendinopathy. Br J Sports Med., 41(4), 269-275. doi:10.1136/bjsm.2006.033324
3. Park, J. Y., Park, H. K., Choi, J. H., Moon, E. S., Kim, B. S., Kim, W. S., & Oh, K. S. (2010). Prospective evaluation of the effectiveness of a home-based program of isometric strengthening exercises: 12-month follow-up. Clin Orthop Surg., 2(3), 173-178. doi:10.4055/cios.2010.2.3.173
4. Smidt, N., Assendelft, W. J., Arola, H., Malmivaara, A., Greens, S., Buchbinder, R., . . . Bouter, L. M. (2003). Effectiveness of physiotherapy for lateral epicondylitis: a systematic review. Ann Med., 35(1), 51-62.
5. Struijs, P. A., Kerkhoffs, G. M., Assendelft, W. J., & Van Dijk, C. N. (2004). Conservative treatment of lateral epicondylitis: brace versus physical therapy or a combination of both-a randomized clinical trial. Am J Sports Med., 2004(32). doi:10.1177/0095399703258714
Hva er "pulled" albue?
Dette er en albue skade som nesten utenlukkende skjer hos barn. Det kan skje hos voksne med vev sykdommer eller i traumatiske hendelser slik som bilulykker.
Årsak
Årsaken hos barn er en rask rykning av underarmen som trekker hodet av spolebeinet (radius) ut av posisjon (ut av ledd). Typisk utløsende hendelse er bæring av barnet etter armene f.eks. mellom foreldrene hvor barnet svinger vektløst hvor til slutt det blir en rykning og spolebeinet blir trukket ut av posisjon.
Symptomer
Barnet vil vise umiddelbar smerte i form av skriking, hyling og/eller gråting. Smerten er veldig intens, barnet vil nøle i forhold til å bevege den påvirkende albuen og gjerne holde rundt for å vokte om den.
Behandling
Dersom dette skulle skje bør man ganske umiddelbart oppsøke hjelp i form av autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Rask hjelp gjør det lettere å reposisjonere spolebeinet før det blir mye hevelse og irritasjon (1, 2). Autorisert helsepersonell slik som kiropraktorer, manuell terapeuter, enkelte fysioterapeuter og leger ved legevakten kan håndtere nettopp dette. Dersom de oppsøker en kiropraktor er det større sannsynlighet for at de kan ta dem inn med svært lite ventetid i motsetning til legevakten.
Under en reposisjonering vil barnet oppleve økt smerte, men så fort spolebeinet er på plass vil barnet ganske raskt vise bedring og med noen timers mellomrom vil det være som om ingenting har skjedd. Det er sjeldent komplikasjoner fra en slik skade og med barnets fysiologi skjer tilheling ekstremt raskt.
Det er aktuelt med noe oppfølgning etter en slik skade, men i de fleste tilfeller viser barnet full bedring etter en behandling.
Dette er en albue skade som nesten utenlukkende skjer hos barn. Det kan skje hos voksne med vev sykdommer eller i traumatiske hendelser slik som bilulykker.
Årsak
Årsaken hos barn er en rask rykning av underarmen som trekker hodet av spolebeinet (radius) ut av posisjon (ut av ledd). Typisk utløsende hendelse er bæring av barnet etter armene f.eks. mellom foreldrene hvor barnet svinger vektløst hvor til slutt det blir en rykning og spolebeinet blir trukket ut av posisjon.
Symptomer
Barnet vil vise umiddelbar smerte i form av skriking, hyling og/eller gråting. Smerten er veldig intens, barnet vil nøle i forhold til å bevege den påvirkende albuen og gjerne holde rundt for å vokte om den.
Behandling
Dersom dette skulle skje bør man ganske umiddelbart oppsøke hjelp i form av autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Rask hjelp gjør det lettere å reposisjonere spolebeinet før det blir mye hevelse og irritasjon (1, 2). Autorisert helsepersonell slik som kiropraktorer, manuell terapeuter, enkelte fysioterapeuter og leger ved legevakten kan håndtere nettopp dette. Dersom de oppsøker en kiropraktor er det større sannsynlighet for at de kan ta dem inn med svært lite ventetid i motsetning til legevakten.
Under en reposisjonering vil barnet oppleve økt smerte, men så fort spolebeinet er på plass vil barnet ganske raskt vise bedring og med noen timers mellomrom vil det være som om ingenting har skjedd. Det er sjeldent komplikasjoner fra en slik skade og med barnets fysiologi skjer tilheling ekstremt raskt.
Det er aktuelt med noe oppfølgning etter en slik skade, men i de fleste tilfeller viser barnet full bedring etter en behandling.
1. Macias, C. G., Bothner, J., & Wiebe, R. (1998). A comparison of supination/flexion to hyperpronation in the reduction of radial head subluxations. Pediatrics, 102(1), 10.
2. Quan, L., & Marcuse, E. K. (1985). The epidemiology and treatment of radial head subluxation. Am J Dis Child., 139(12), 1194-1197.
2. Quan, L., & Marcuse, E. K. (1985). The epidemiology and treatment of radial head subluxation. Am J Dis Child., 139(12), 1194-1197.
Hva er sulcus ulnaris syndrom?
Dette er en mekanisk nevropati hvor ulnaris nerven har gått i klem mellom olekranon og mediale humerus-epikondyl også kjent som sulcus eller cubital tunnelen.
Årsak
Årsaken kan være ett direkte slag eller langvarig hold over tunnelen som skaper irritasjon rundt nerven med potensiell væskedannelse. Et eksempel er sittende over lenger tid med albuene lent på en hard overflate, slik som ved kontorarbeid. Ved rett vinkling vil mye av belastningen rettes direkte mot denne strukturen som over lenger perioder kan skape irritasjon rundt nerven.
Symptomer
- Prikking / nummenhet / smerter / utstråling til 4 og 5 finger (ring og lille finger)
- Svakhet og redsuert muskelmasse i fleksor muskulaturen til disse fingrene og håndleddet
- Smerten provoseres med belastning av abluen
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. For behandling av dette problemet er kirurgi den retningen som har mest forskning bak seg og best effekt, men selv om manuell behandling og øvelser har limitert bevis er det en trygg metode med svært få bivirkninger. I mange tilfeller anbefales spesifikke manuelle teknikker i kombinasjon med øvelser før det evt. gjøres inngrep (1, 2, 3, 4).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk avhenger av det kliniske bildet.
Dette er en mekanisk nevropati hvor ulnaris nerven har gått i klem mellom olekranon og mediale humerus-epikondyl også kjent som sulcus eller cubital tunnelen.
Årsak
Årsaken kan være ett direkte slag eller langvarig hold over tunnelen som skaper irritasjon rundt nerven med potensiell væskedannelse. Et eksempel er sittende over lenger tid med albuene lent på en hard overflate, slik som ved kontorarbeid. Ved rett vinkling vil mye av belastningen rettes direkte mot denne strukturen som over lenger perioder kan skape irritasjon rundt nerven.
Symptomer
- Prikking / nummenhet / smerter / utstråling til 4 og 5 finger (ring og lille finger)
- Svakhet og redsuert muskelmasse i fleksor muskulaturen til disse fingrene og håndleddet
- Smerten provoseres med belastning av abluen
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. For behandling av dette problemet er kirurgi den retningen som har mest forskning bak seg og best effekt, men selv om manuell behandling og øvelser har limitert bevis er det en trygg metode med svært få bivirkninger. I mange tilfeller anbefales spesifikke manuelle teknikker i kombinasjon med øvelser før det evt. gjøres inngrep (1, 2, 3, 4).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk avhenger av det kliniske bildet.
1. Bachoura, A., & Jacoby, S. M. (2012). Ulnar tunnel syndrome. Orthop Clin North Am., 43(4), 467-474. doi:10.1016/j.ocl.2012.07.016
2. Bartels, R. H., Verhagen, W. I., van der Wilt, G. J., Meulstee, J., van Rossum, L. G., & Grotenhuis, J. A. (2005). Prospective randomized controlled study comparing simple decompression versus anterior subcutaneous transposition for idiopathic neuropathy of the ulnar nerve at the elbow: Part 1. Neurosurgery, 56(3), 522-530.
3. Biggs, M., & Curtis, J. A. (2006). Randomized, prospective study comparing ulnar neurolysis in situ with submuscular transposition. Neurosurgery, 58(3), 296-304. doi:10.1227/01.NEU.0000194847.04143.A1
4. Macadam, S. A., Gandhi, R., Bezuhly, M., & Lefaivre, K. A. (2008). Simple decompression versus anterior subcutaneous and submuscular transposition of the ulnar nerve for cubital tunnel syndrome: a meta-analysis. J Hand Surg Am., 33(8), 1314. doi:10.1016/j.jhsa.2008.03.006
2. Bartels, R. H., Verhagen, W. I., van der Wilt, G. J., Meulstee, J., van Rossum, L. G., & Grotenhuis, J. A. (2005). Prospective randomized controlled study comparing simple decompression versus anterior subcutaneous transposition for idiopathic neuropathy of the ulnar nerve at the elbow: Part 1. Neurosurgery, 56(3), 522-530.
3. Biggs, M., & Curtis, J. A. (2006). Randomized, prospective study comparing ulnar neurolysis in situ with submuscular transposition. Neurosurgery, 58(3), 296-304. doi:10.1227/01.NEU.0000194847.04143.A1
4. Macadam, S. A., Gandhi, R., Bezuhly, M., & Lefaivre, K. A. (2008). Simple decompression versus anterior subcutaneous and submuscular transposition of the ulnar nerve for cubital tunnel syndrome: a meta-analysis. J Hand Surg Am., 33(8), 1314. doi:10.1016/j.jhsa.2008.03.006
Hva er en slimposebetennelse?
En slimpose er en gelefylt "sekk" som inneholder leddvæske og har som oppgave å hindre friksjon mellom nærliggende strukturer. Det er gjerne en sene på hver side eller benoverflate og sene på den andre siden av slimposen. Slimposen slipper også ut væske som fungerer som «olje» for gjøre det lettere for senen og eventuelt benoverflaten, å gli i forhold til hverandre.
Årsak
Årsaken til at en slik slimpose blir betent er gjerne ett kraftig støt/slag til området eller gjentakende støt av mindre kraft. Uansett hvor i kroppen dette skjer er det gjerne på grunn av ensidig, langvarig belastning hvor slimposen blir irritert fordi sener gnisser mye mot posen. Vanligvis er det en underliggende årsak i bevegelsesapparatet som skaper en kompenserende mekanisme som dermed skaper symptomer. Det kan også være en bakteriell årsak eller fordi det finnes underliggende revmatisk sykdom.
Symptomer
Symptomer avhenger av hvilket området som er påvirket/utsatt. Slimposebetennelse kan oppstå mange steder slik som albuen (olecranon), knærne (prepatellar), skulderen (subacromial), hoften (trochanteric) og foten (calcanus). Noen av disse slimposene ligger nær hudoverflaten som gjør at ved en betennelse kan det skje trofiske endringer (farge og temperatur). Dette gjør diagnoseringen lettere, men dersom de som ligger dypt må det gjerne differensieres fra andre potensielle årsaker ved bruk av forskjellige undersøkelser og tester.
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Sjeldent er det behov for bildediagnostikk og diagnosen kan settes utifra anamnese (sykehistorie) og undersøkelse (9, 2). I henhold til behandling finnes det flere alternativer avhengig av det kliniske bildet. Konservativ behandling består av antiinflammatorisk medisin, rehabilitering/øvelser og manuell behandling (7, 8, 3). Dersom dette gir lite effekt er alternativet steroidinjeksjon som også har påvist god effekt sammen med rehabilitering (8). En fare med gjentakende injeksjoner er ruptur av sener og andre muskulære strukturer i området (1). Det anbefales derfor konservativ behandling med fokus på rehabilitering. Dersom dette feiler er alternativet kirurgi som har indikert god effekt når andre behandlingsmetoder feiler (6, 10).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
En slimpose er en gelefylt "sekk" som inneholder leddvæske og har som oppgave å hindre friksjon mellom nærliggende strukturer. Det er gjerne en sene på hver side eller benoverflate og sene på den andre siden av slimposen. Slimposen slipper også ut væske som fungerer som «olje» for gjøre det lettere for senen og eventuelt benoverflaten, å gli i forhold til hverandre.
Årsak
Årsaken til at en slik slimpose blir betent er gjerne ett kraftig støt/slag til området eller gjentakende støt av mindre kraft. Uansett hvor i kroppen dette skjer er det gjerne på grunn av ensidig, langvarig belastning hvor slimposen blir irritert fordi sener gnisser mye mot posen. Vanligvis er det en underliggende årsak i bevegelsesapparatet som skaper en kompenserende mekanisme som dermed skaper symptomer. Det kan også være en bakteriell årsak eller fordi det finnes underliggende revmatisk sykdom.
Symptomer
Symptomer avhenger av hvilket området som er påvirket/utsatt. Slimposebetennelse kan oppstå mange steder slik som albuen (olecranon), knærne (prepatellar), skulderen (subacromial), hoften (trochanteric) og foten (calcanus). Noen av disse slimposene ligger nær hudoverflaten som gjør at ved en betennelse kan det skje trofiske endringer (farge og temperatur). Dette gjør diagnoseringen lettere, men dersom de som ligger dypt må det gjerne differensieres fra andre potensielle årsaker ved bruk av forskjellige undersøkelser og tester.
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Sjeldent er det behov for bildediagnostikk og diagnosen kan settes utifra anamnese (sykehistorie) og undersøkelse (9, 2). I henhold til behandling finnes det flere alternativer avhengig av det kliniske bildet. Konservativ behandling består av antiinflammatorisk medisin, rehabilitering/øvelser og manuell behandling (7, 8, 3). Dersom dette gir lite effekt er alternativet steroidinjeksjon som også har påvist god effekt sammen med rehabilitering (8). En fare med gjentakende injeksjoner er ruptur av sener og andre muskulære strukturer i området (1). Det anbefales derfor konservativ behandling med fokus på rehabilitering. Dersom dette feiler er alternativet kirurgi som har indikert god effekt når andre behandlingsmetoder feiler (6, 10).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1. Bhatia, M., Singh, B., Nicolaou, N., & Ravikumar, K. J. (91). Correlation between rotator cuff tears and repeated subacromial steroid injections: a case-controlled study. 5, 414-6. doi:10.1308/003588409X428261
2. Blankenbaker, D. G., Ullrick, S. R., Davis, K. W., De Smet, A. A., Haaland, B., & Fine, J. P. (2008). Correlation of MRI findings with clinical findings of trochanteric pain syndrome. Skeletal Radiol., 37(10), 903-909. doi:10.1007/s00256-008-0514-8
3. Conduah, A. H., Baker, C. L. r., & Baker, C. L. J. (2010). Clinical management of scapulothoracic bursitis and the snapping scapula. Sports Health., 2(2), 147-155. doi:10.1177/1941738109338359
4. Hodler, J., Gilula, L. A., Ditsios, K. T., & Yamaguchi, K. (2003). Fluoroscopically guided scapulothoracic injections. AJR Am J Roentgenol., 181(5), 1232-1234. doi:10.2214/ajr.181.5.1811232
5. Huang, C. C., Ko, S. F., Ng, S. H., Lin, C. C., Huang, H. Y., Yu, P. C., & Lee, T. Y. (2005). Scapulothoracic bursitis of the chest wall: sonographic features with pathologic correlation. J Ultrasound Med, 24(10), 1437-1440.
6. Kerr, D. R., & Carpenter, C. W. (1990). Arthroscopic resection of olecranon and prepatellar bursae. Arthroscopy, 6(2), 86-88.
7. Petri, M., Hufman, S. L., Waser, G., Cui, H., Snabes, M. C., & Verburg, K. M. (2004). Celecoxib effectively treats patients with acute shoulder tendinitis/bursitis. J Rheumatol., 31(8), 1614- 1620.
8. Shah, N., & Lewis, M. (2007). Shoulder adhesive capsulitis: systematic review of randomised trials using multiple corticosteroid injections. Br J Gen Pract., 57(541), 662-667.
9. Silva, F., Adams, T., Feinstein, J., & Arroyo, R. A. (2008). Trochanteric bursitis: refuting the myth of inflammation. J Clin Rheumatol., 14(2), 82-86. doi:10.1097/RHU.0b013e31816b4471
10. Stewart, N. J., Manzanares, J. B., & Morrey, B. F. (1997). Surgical treatment of aseptic olecranon bursitis. J Shoulder Elbow Surg., 6(1), 49-54.
11. Weinstein, P. S., Canoso, J. J., & Wohlgethan, J. R. (1984). Long-term follow-up of corticosteroid injection for traumatic olecranon bursitis. Ann Rheum Dis., 43(1), 44-46.
2. Blankenbaker, D. G., Ullrick, S. R., Davis, K. W., De Smet, A. A., Haaland, B., & Fine, J. P. (2008). Correlation of MRI findings with clinical findings of trochanteric pain syndrome. Skeletal Radiol., 37(10), 903-909. doi:10.1007/s00256-008-0514-8
3. Conduah, A. H., Baker, C. L. r., & Baker, C. L. J. (2010). Clinical management of scapulothoracic bursitis and the snapping scapula. Sports Health., 2(2), 147-155. doi:10.1177/1941738109338359
4. Hodler, J., Gilula, L. A., Ditsios, K. T., & Yamaguchi, K. (2003). Fluoroscopically guided scapulothoracic injections. AJR Am J Roentgenol., 181(5), 1232-1234. doi:10.2214/ajr.181.5.1811232
5. Huang, C. C., Ko, S. F., Ng, S. H., Lin, C. C., Huang, H. Y., Yu, P. C., & Lee, T. Y. (2005). Scapulothoracic bursitis of the chest wall: sonographic features with pathologic correlation. J Ultrasound Med, 24(10), 1437-1440.
6. Kerr, D. R., & Carpenter, C. W. (1990). Arthroscopic resection of olecranon and prepatellar bursae. Arthroscopy, 6(2), 86-88.
7. Petri, M., Hufman, S. L., Waser, G., Cui, H., Snabes, M. C., & Verburg, K. M. (2004). Celecoxib effectively treats patients with acute shoulder tendinitis/bursitis. J Rheumatol., 31(8), 1614- 1620.
8. Shah, N., & Lewis, M. (2007). Shoulder adhesive capsulitis: systematic review of randomised trials using multiple corticosteroid injections. Br J Gen Pract., 57(541), 662-667.
9. Silva, F., Adams, T., Feinstein, J., & Arroyo, R. A. (2008). Trochanteric bursitis: refuting the myth of inflammation. J Clin Rheumatol., 14(2), 82-86. doi:10.1097/RHU.0b013e31816b4471
10. Stewart, N. J., Manzanares, J. B., & Morrey, B. F. (1997). Surgical treatment of aseptic olecranon bursitis. J Shoulder Elbow Surg., 6(1), 49-54.
11. Weinstein, P. S., Canoso, J. J., & Wohlgethan, J. R. (1984). Long-term follow-up of corticosteroid injection for traumatic olecranon bursitis. Ann Rheum Dis., 43(1), 44-46.