Korsryggsmerter
Hva er korsryggsmerter?
Det er helt vanlig å ha korsryggsmerter og i løpet av livet vil rundt 80% oppleve dette. I de fleste tilfeller går disse smertene over på egenhånd og er helt ufarlige. Dette kan være svært smertefult og mange får god utnyttelse av manuell behandling, veiledning og råd. Korsrygg-, isjias- og bekkensmerter står for 50-80% av kiropraktorens pasienter og er samfunnets mest kostbare plage. Årsaken til at slike plager og smerter utvikler seg er gjerne subjektivt og av genetisk opphav. Det vi vet er at kroppen er skapt for å bevege seg og være i fysisk aktivitet. Dersom aktivitet blir svært ensidig kan dette skape problemer da bestemt vev, muskler og ledd blir belastet over sin kapasitet. Det er derfor viktig at man ikke er redd for å bevege seg, men også ser viktigheten i at bevegelse og aktivitet bør være variert. Stress er også en faktor som kan sette spor i bevegelsesapparatet i form av spenninger i ledd og muskler, som deretter resulterer i smerter og ubehag. Å ha en forståelse for egne grenser og hva en selv kategoriserer som stress kan være med på å hindre eller redusere etablering av slike problemer.
Det er mange strukturer som kan skape smerter i ryggen og blant de vanligste er muskler, ledd, leddbånd, nerver eller bruskskiven. Det finnes andre årsaker til smerter i ryggen som kan komme fra nyrene, pancreas, galleblæren, blindtarmen, tarm systemet, hjertet, lungene, spiserøret, magesekken, blæren og mye annet. Det er med andre ord mange potensielle årsaker til ryggsmerter og noen ganger klarer en selv å resonnere seg frem til hva som skaper smertene. Det bør også nevnes at i mange tilfeller vet en ikke hvorfor dette oppstår og dersom det er tilfelle (eller en ønsker hjelp) anbefales det å oppsøke autorisert helsepersonell med rett kompetanse (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Når det kommer til ryggsmerter og bevegelsesapparatet er det ingen som har mer kompetanse enn kiropraktoren. Kiropraktoren sin utdannelse innebærer diagnostikk på dypt nivå som gjør det mulig å skille mellom viserale og mekaniske årsaker til smerte. Det betyr at med de rettighetene kiropraktoren står med i Norge kan det tilbys rask og effektiv hjelp selv om årsaken skulle ligge utenfor bevegelsesapparatet.
Det rådes til følgende dersom en opplever akutt korsryggsmerter:
- Prøv så godt som mulig å gjennomføre vanlig og hverdagslig aktivitet.
- Dersom nødvendig, hvil i ryggleie. Dette er en svært skånsom posisjon for ryggen, men pass på å balansere dette med jevnlig bevegelse og aktivitet.
- Riktig hvile til rett tid er nødvendig, påvirker dette søvnen anbefales det å bruke smertereduserende tiltak slik som medisiner. Rådfør deg med et apotek eller fastlege dersom du er i tvil.
- Dersom det oppleves smerter med lett og enkel aktivitet er IKKE dette farlig! Autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut) kan utføre en grundig undersøkelse for å avgjøre om det er noe farlig, men SVÆRT sjeldent rammes ryggen av alvorlig sykdom.
Det er helt vanlig å ha korsryggsmerter og i løpet av livet vil rundt 80% oppleve dette. I de fleste tilfeller går disse smertene over på egenhånd og er helt ufarlige. Dette kan være svært smertefult og mange får god utnyttelse av manuell behandling, veiledning og råd. Korsrygg-, isjias- og bekkensmerter står for 50-80% av kiropraktorens pasienter og er samfunnets mest kostbare plage. Årsaken til at slike plager og smerter utvikler seg er gjerne subjektivt og av genetisk opphav. Det vi vet er at kroppen er skapt for å bevege seg og være i fysisk aktivitet. Dersom aktivitet blir svært ensidig kan dette skape problemer da bestemt vev, muskler og ledd blir belastet over sin kapasitet. Det er derfor viktig at man ikke er redd for å bevege seg, men også ser viktigheten i at bevegelse og aktivitet bør være variert. Stress er også en faktor som kan sette spor i bevegelsesapparatet i form av spenninger i ledd og muskler, som deretter resulterer i smerter og ubehag. Å ha en forståelse for egne grenser og hva en selv kategoriserer som stress kan være med på å hindre eller redusere etablering av slike problemer.
Det er mange strukturer som kan skape smerter i ryggen og blant de vanligste er muskler, ledd, leddbånd, nerver eller bruskskiven. Det finnes andre årsaker til smerter i ryggen som kan komme fra nyrene, pancreas, galleblæren, blindtarmen, tarm systemet, hjertet, lungene, spiserøret, magesekken, blæren og mye annet. Det er med andre ord mange potensielle årsaker til ryggsmerter og noen ganger klarer en selv å resonnere seg frem til hva som skaper smertene. Det bør også nevnes at i mange tilfeller vet en ikke hvorfor dette oppstår og dersom det er tilfelle (eller en ønsker hjelp) anbefales det å oppsøke autorisert helsepersonell med rett kompetanse (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Når det kommer til ryggsmerter og bevegelsesapparatet er det ingen som har mer kompetanse enn kiropraktoren. Kiropraktoren sin utdannelse innebærer diagnostikk på dypt nivå som gjør det mulig å skille mellom viserale og mekaniske årsaker til smerte. Det betyr at med de rettighetene kiropraktoren står med i Norge kan det tilbys rask og effektiv hjelp selv om årsaken skulle ligge utenfor bevegelsesapparatet.
Det rådes til følgende dersom en opplever akutt korsryggsmerter:
- Prøv så godt som mulig å gjennomføre vanlig og hverdagslig aktivitet.
- Dersom nødvendig, hvil i ryggleie. Dette er en svært skånsom posisjon for ryggen, men pass på å balansere dette med jevnlig bevegelse og aktivitet.
- Riktig hvile til rett tid er nødvendig, påvirker dette søvnen anbefales det å bruke smertereduserende tiltak slik som medisiner. Rådfør deg med et apotek eller fastlege dersom du er i tvil.
- Dersom det oppleves smerter med lett og enkel aktivitet er IKKE dette farlig! Autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut) kan utføre en grundig undersøkelse for å avgjøre om det er noe farlig, men SVÆRT sjeldent rammes ryggen av alvorlig sykdom.
Hva er spinal stenose?
Ryggmargen går fra hjernen og nedover ryggen i den sentrale kanalen eller spinal kanalen. Hver enkelt ryggvirvel har en sentral åpning og når disse er stablet opp på hverandre dannes spinal kanalen. Ryggmargen strekker seg gjennom hele spinal kanalen hvor det ved vært nivå (mellomrommet av to ryggvirvel og en støtdempende skive) er utspring av nerverøtter som strekker seg til bestemte områder av kroppen (armer, ben, brystkasse osv.). Dette er helt essensielt for nervesystemet som er kroppens viktigste kommunikasjonssystem. Når denne kanalen blir litt trang kan bevegelser gjøre at det blir irritasjon rundt ryggmargen.
Årsak
Spinal stenose har en gjennomsnittlig debutalder på 65 år (se Artrose). I seg selv er dette en tilstand hvor spinal kanalen, der ryggmargen ligger, blir litt trang. Selve årsaken ligger i oppbygning av forkalkninger som er en del av den naturlige aldringsprosessen (artrose). Dette er noe kroppen gjør for å avstive områder for å hindre skade når vi blir eldre. Alle vil ha naturlige forkalkninger, mengden er svært varierende og avhenger av egen anatomi, genetisk disposisjon og generell bruk av kroppen. Dette er ikke noe farlig og helt vanlig å oppleve. Det er kun i tilfellene hvor det er snakk om yngre personer at man er bekymret, og det er viktig å huske at definisjonen på «yngre» er svært relativ.
Symptomer
Symptomene som presenter seg kommer helt an på hvor det er redusert plass. Dette er oftest i nakken eller korsryggen. Dersom det er i nakken opplever man gjerne:
- Smerter og stivhet lokalt i nakken
- Utstråling av smerter til armene, men kan også skje til ben
- Prikking / nummenhet / redusert kraft / andre nerve-type symptomer til armer
- Hodepine
- Provoseres ved statiske posisjoner (spesielt hvis en ser opp mot taket)
- I nakken kan det også påvirke gange og balanse, men det er gjerne mer sjeldent
Skulle dette skje i korsryggen er det gjerne like symptomer med:
- Lokal smerte, utstråling og disse nevrologiske symptomene (prikking / nummenhet / redusert kraft / andre nerve-type symptomer), men bare i ben.
- Her kan også balanse bli påvirket
*Dersom det er tegn til problemer med å gå på toalettet, slik som redusert førlighet i «ridebukseområdet» eller problemer med å kontrollere vannlating og avføring bør man kjapt ta kontakt med legevakt eller annet medisinsk personell da dette kan indikere en mer komplisert prognose. Dette kan testes ved å prøve å stoppe vannlating, holde seg og deretter fortsetter. Dette indikerer full kontroll, men dersom man fortsatt er i tvil bør man ta kontakt med medisinsk personell.
Behandling og vurdering
Prognosen er varierende (oftest forverrende, men noen opplever også bedring) og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling, rehabiliterende øvelser og kirurgi. De først nevnte viser særlig god effekt i kombinasjon ellers indikerer forskning at rehabilitering er effektivt på egenhånd også (1, 2, 18, 22, 6, 16, 10, 25, 8, 15, 23). Dette er blitt målt utifra gang avstand med/uten symptomer. Dersom den manuelle behandlingen/rehabiliteringen alene/i kombinasjon ikke gir effekt er kirurgisk vurdering indikert. Det må nevnes at det er svært vanskelig å stille disse behandlingsformene opp mot hverandre, men effektene fra kirurgisk inngrep avtar over tid og/eller ved gjentakende inngrep (3, 7, 13, 17, 19, 20, 4, 9, 26). Heldigvis finnes det noen indikatorer som kan gi en "ledetråd" for hvilken behandling som vil være mest effektive (1). Sengehvile er ikke anbefalt da det ikke gir noen positiv innvirkning (24, 12, 11). Betennelsesdempende medisin (ibux, voltaren - type NSAIDs) gir ingen signifikant bedring over tid, men kan gi kort tids varende lindring (21). Det anbefales derfor å starte med det førstnevnte for å etablere effekt det har påvist effekt med svært få bivirkninger.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
Ryggmargen går fra hjernen og nedover ryggen i den sentrale kanalen eller spinal kanalen. Hver enkelt ryggvirvel har en sentral åpning og når disse er stablet opp på hverandre dannes spinal kanalen. Ryggmargen strekker seg gjennom hele spinal kanalen hvor det ved vært nivå (mellomrommet av to ryggvirvel og en støtdempende skive) er utspring av nerverøtter som strekker seg til bestemte områder av kroppen (armer, ben, brystkasse osv.). Dette er helt essensielt for nervesystemet som er kroppens viktigste kommunikasjonssystem. Når denne kanalen blir litt trang kan bevegelser gjøre at det blir irritasjon rundt ryggmargen.
Årsak
Spinal stenose har en gjennomsnittlig debutalder på 65 år (se Artrose). I seg selv er dette en tilstand hvor spinal kanalen, der ryggmargen ligger, blir litt trang. Selve årsaken ligger i oppbygning av forkalkninger som er en del av den naturlige aldringsprosessen (artrose). Dette er noe kroppen gjør for å avstive områder for å hindre skade når vi blir eldre. Alle vil ha naturlige forkalkninger, mengden er svært varierende og avhenger av egen anatomi, genetisk disposisjon og generell bruk av kroppen. Dette er ikke noe farlig og helt vanlig å oppleve. Det er kun i tilfellene hvor det er snakk om yngre personer at man er bekymret, og det er viktig å huske at definisjonen på «yngre» er svært relativ.
Symptomer
Symptomene som presenter seg kommer helt an på hvor det er redusert plass. Dette er oftest i nakken eller korsryggen. Dersom det er i nakken opplever man gjerne:
- Smerter og stivhet lokalt i nakken
- Utstråling av smerter til armene, men kan også skje til ben
- Prikking / nummenhet / redusert kraft / andre nerve-type symptomer til armer
- Hodepine
- Provoseres ved statiske posisjoner (spesielt hvis en ser opp mot taket)
- I nakken kan det også påvirke gange og balanse, men det er gjerne mer sjeldent
Skulle dette skje i korsryggen er det gjerne like symptomer med:
- Lokal smerte, utstråling og disse nevrologiske symptomene (prikking / nummenhet / redusert kraft / andre nerve-type symptomer), men bare i ben.
- Her kan også balanse bli påvirket
*Dersom det er tegn til problemer med å gå på toalettet, slik som redusert førlighet i «ridebukseområdet» eller problemer med å kontrollere vannlating og avføring bør man kjapt ta kontakt med legevakt eller annet medisinsk personell da dette kan indikere en mer komplisert prognose. Dette kan testes ved å prøve å stoppe vannlating, holde seg og deretter fortsetter. Dette indikerer full kontroll, men dersom man fortsatt er i tvil bør man ta kontakt med medisinsk personell.
Behandling og vurdering
Prognosen er varierende (oftest forverrende, men noen opplever også bedring) og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling, rehabiliterende øvelser og kirurgi. De først nevnte viser særlig god effekt i kombinasjon ellers indikerer forskning at rehabilitering er effektivt på egenhånd også (1, 2, 18, 22, 6, 16, 10, 25, 8, 15, 23). Dette er blitt målt utifra gang avstand med/uten symptomer. Dersom den manuelle behandlingen/rehabiliteringen alene/i kombinasjon ikke gir effekt er kirurgisk vurdering indikert. Det må nevnes at det er svært vanskelig å stille disse behandlingsformene opp mot hverandre, men effektene fra kirurgisk inngrep avtar over tid og/eller ved gjentakende inngrep (3, 7, 13, 17, 19, 20, 4, 9, 26). Heldigvis finnes det noen indikatorer som kan gi en "ledetråd" for hvilken behandling som vil være mest effektive (1). Sengehvile er ikke anbefalt da det ikke gir noen positiv innvirkning (24, 12, 11). Betennelsesdempende medisin (ibux, voltaren - type NSAIDs) gir ingen signifikant bedring over tid, men kan gi kort tids varende lindring (21). Det anbefales derfor å starte med det førstnevnte for å etablere effekt det har påvist effekt med svært få bivirkninger.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1. Aalto, T. J., Malmivaara, A., Kovacs, F., Herno, A., Alen, M., Salmi, L., . . . Airaksinen, O. (2006). Preoperative predictors for postoperative clinical outcome in lumbar spinal stenosis: systematic review. Spine (Phila Pa 1976). 31(18), 648-663. doi:10.1097/01.brs.0000231727.88477.da
2. Ammendolia, C., Côté, P., Southerst, D., Schneider, M., Budgell, B., Bombardier, C., . . . Rampersaud, Y. R. (2018). Comprehensive Nonsurgical Treatment Versus Self-directed Care to Improve Walking Ability in Lumbar Spinal Stenosis: A Randomized Trial. Arch Phys Med Rehabil., 99(12), 2408-2419. doi:10.1016/j.apmr.2018.05.014
3. Amundsen, T., Weber, H., Nordal, H. J., Magnaes, B., Abdelnoor, M., & Lilleâs, F. (2000). Lumbar spinal stenosis: conservative or surgical management?: A prospective 10-year study. Spine (Phila Pa 1976). 25(11), 1424-1426.
4. Atlas, S. J., Keller, R. B., Robson, D., Deyo, R. A., & Singer, D. E. (2000). Surgical and nonsurgical management of lumbar spinal stenosis: four-year outcomes from the maine lumbar spine study. Spine (Phila Pa 1976). 25(5), 556-562.
5. Atlas, S. J., & Delitto, A. (2006). Spinal stenosis: surgical versus nonsurgical treatment. Clin Orthop Relat Res.(443), 198-207. doi:10.1097/01.blo.0000198722.70138.96
6. Bodack, M. P., & Monteiro, M. (2001). Therapeutic exercise in the treatment of patients with lumbar spinal stenosis. Clin Orthop Relat Res.(384), 144-152.
7. Chang, Y., Singer, D. E., Wu, Y. A., Keller, R. B., & Atlas, S. J. (2005). The effect of surgical and nonsurgical treatment on longitudinal outcomes of lumbar spinal stenosis over 10 years. J Am Geriatr Soc., 53(5), 785-792. doi:10.1111/j.1532-5415.2005.53254.x
8. Clar, C., Tsertsvadze, A., Court, R., Hundt, G. L., Clarke, A., & Sutcliffe, P. (2014). Clinical effectiveness of manual therapy for the management of musculoskeletal and non-musculoskeletal conditions: systematic review and update of UK evidence report. Chiropr Man Therap., 22(1), 12. doi:10.1186/2045-709X-22-12.
9. Desai, A., Bekelis, K., Ball, P. A., Lurie, J., Mirza, S. K., Tosteson, T. D., . . . Weinstein, J. N. (2013). Variation in outcomes across centers after surgery for lumbar stenosis and degenerative spondylolisthesis in the spine patient outcomes research trial. Spine (Phila Pa 1976). 38(8), 678-691. doi:10.1097/BRS.0b013e318278e571
10. Gibson, J. N., & Waddell, G. (2005). Surgery for degenerative lumbar spondylosis. Cochrane Database Syst Rev., 19(4). doi:10.1002/14651858.CD001352.pub3
11. Hagen, K. B., Hilde, G., Jamtvedt, G., & Winnem, M. (2004). Bed rest for acute low-back pain and sciatica. Cochrane Database Syst Rev., 18(4). doi:10.1002/14651858.CD001254.pub2
12. Hofstee, D. J., Gijtenbeek, J. M., Hoogland, P. H., van Houwelingen, H. C., Kloet, A., Lötters, F., & Tans, J. T. (2002). Westeinde sciatica trial: randomized controlled study of bed rest and physiotherapy for acute sciatica. J Neurosurg., 96(1 Suppl), 45-49.
13. Katz, J. N., Lipson, S. J., Larson, M. G., McInnes, J. M., Fossel, A. H., & Liang, M. H. (1991). The outcome of decompressive laminectomy for degenerative lumbar stenosis. J Bone Joint Surg Am., 73(6), 809-816.
14. Katz, I. T., Leister, E., Kacanek, D., Hughes, M. D., Bardeguez, A., Livingston, E., . . . Tuomala, R. (2015). Factors associated with lack of viral suppression at delivery among highly active antiretroviral therapy-naive women with HIV: a cohort study. Ann Intern Med., 162(2), 90-99. doi:10.7326/M13-2005
15. Lirette, L. S., Chaiban, G., Tolba, R., & Eissa, H. (2014). Coccydynia: an overview of the anatomy, etiology, and treatment of coccyx pain. Ochsner J., 14(1), 84-87.
16. Lurie, J., & Tomkins-Lane, C. (2016). Management of lumbar spinal stenosis. BMJ, 4(352). doi:10.1136/bmj.h6234
17. Martin, B. I., Mirza, S. K., Comstock, B. A., Gray, D. T., Kreuter, W., & Deyo, R. A. (2007). Are lumbar spine reoperation rates falling with greater use of fusion surgery and new surgical technology? Spine (Phila Pa 1976). 32(19), 2119-2126. doi:10.1097/BRS.0b013e318145a56a
18. Mazanec, D. J., Podichetty, V. K., & Hsia, A. (2002). Lumbar canal stenosis: start with nonsurgical therapy. Cleve Clin J Med., 69(11), 909-917.
19. Modhia, U., Takemoto, S., Braid-Forbes, M. J., Weber, M., & Berven, S. H. (2013). Readmission rates after decompression surgery in patients with lumbar spinal stenosis among Medicare beneficiaries. Spine (Phila Pa 1976). 38(7), 591-596. doi:10.1097/BRS.0b013e31828628f5
20. Radcliff, K., Curry, P., Hilibrand, A., Kepler, C., Lurie, J., Zhao, W., . . . Weinstein, J. (2013). Risk for adjacent segment and same segment reoperation after surgery for lumbar stenosis: a subgroup analysis of the Spine Patient Outcomes Research Trial (SPORT). Spine (Phila Pa 1976). 38(7), 531-539. doi:10.1097/BRS.0b013e31827c99f0
21. Rasmussen-Barr, E., Held, U., Grooten, W. J., Roelofs, P. D., Koes, B. W., van Tulder, M. W., & Wertli, M. M. (2016). Non-steroidal anti-inflammatory drugs for sciatica. Cochrane Database Syst Rev., 15(10). doi:10.1002/14651858.CD012382
22. Rittenberg, J. D., & Ross, A. E. (2003). Functional rehabilitation for degenerative lumbar spinal stenosis. Phys Med Rehabil Clin N Am., 14(1), 111-120.
23. Scott, K. M., Fisher, L. W., Bernstein, I. H., & Bradley, M. H. (2017). The Treatment of Chronic Coccydynia and Postcoccygectomy Pain With Pelvic Floor Physical Therapy. PM R., 9(4), 367- 376. doi:10.1016/j.pmrj.2016.08.007
24. Vroomen, P. C., de Krom, M. C., Wilmink, J. T., Kester, A. D., & Knottnerus, J. A. (1999). Lack of effectiveness of bed rest for sciatica. N Engl J Med., 340(6), 418-423. doi:10.1056/NEJM199902113400602
25. Zaina, F., Tomkins-Lane, C., Carragee, E., & Negrini, S. (2016). Surgical versus non-surgical treatment for lumbar spinal stenosis. Cochrane Database Syst Rev., 29(1). doi:10.1002/14651858.CD010264.pub2.
26. Zak, P. J. (2003). Surgical management of spinal stenosis. Phys Med Rehabil Clin N Am., 14(1), 143- 155.
2. Ammendolia, C., Côté, P., Southerst, D., Schneider, M., Budgell, B., Bombardier, C., . . . Rampersaud, Y. R. (2018). Comprehensive Nonsurgical Treatment Versus Self-directed Care to Improve Walking Ability in Lumbar Spinal Stenosis: A Randomized Trial. Arch Phys Med Rehabil., 99(12), 2408-2419. doi:10.1016/j.apmr.2018.05.014
3. Amundsen, T., Weber, H., Nordal, H. J., Magnaes, B., Abdelnoor, M., & Lilleâs, F. (2000). Lumbar spinal stenosis: conservative or surgical management?: A prospective 10-year study. Spine (Phila Pa 1976). 25(11), 1424-1426.
4. Atlas, S. J., Keller, R. B., Robson, D., Deyo, R. A., & Singer, D. E. (2000). Surgical and nonsurgical management of lumbar spinal stenosis: four-year outcomes from the maine lumbar spine study. Spine (Phila Pa 1976). 25(5), 556-562.
5. Atlas, S. J., & Delitto, A. (2006). Spinal stenosis: surgical versus nonsurgical treatment. Clin Orthop Relat Res.(443), 198-207. doi:10.1097/01.blo.0000198722.70138.96
6. Bodack, M. P., & Monteiro, M. (2001). Therapeutic exercise in the treatment of patients with lumbar spinal stenosis. Clin Orthop Relat Res.(384), 144-152.
7. Chang, Y., Singer, D. E., Wu, Y. A., Keller, R. B., & Atlas, S. J. (2005). The effect of surgical and nonsurgical treatment on longitudinal outcomes of lumbar spinal stenosis over 10 years. J Am Geriatr Soc., 53(5), 785-792. doi:10.1111/j.1532-5415.2005.53254.x
8. Clar, C., Tsertsvadze, A., Court, R., Hundt, G. L., Clarke, A., & Sutcliffe, P. (2014). Clinical effectiveness of manual therapy for the management of musculoskeletal and non-musculoskeletal conditions: systematic review and update of UK evidence report. Chiropr Man Therap., 22(1), 12. doi:10.1186/2045-709X-22-12.
9. Desai, A., Bekelis, K., Ball, P. A., Lurie, J., Mirza, S. K., Tosteson, T. D., . . . Weinstein, J. N. (2013). Variation in outcomes across centers after surgery for lumbar stenosis and degenerative spondylolisthesis in the spine patient outcomes research trial. Spine (Phila Pa 1976). 38(8), 678-691. doi:10.1097/BRS.0b013e318278e571
10. Gibson, J. N., & Waddell, G. (2005). Surgery for degenerative lumbar spondylosis. Cochrane Database Syst Rev., 19(4). doi:10.1002/14651858.CD001352.pub3
11. Hagen, K. B., Hilde, G., Jamtvedt, G., & Winnem, M. (2004). Bed rest for acute low-back pain and sciatica. Cochrane Database Syst Rev., 18(4). doi:10.1002/14651858.CD001254.pub2
12. Hofstee, D. J., Gijtenbeek, J. M., Hoogland, P. H., van Houwelingen, H. C., Kloet, A., Lötters, F., & Tans, J. T. (2002). Westeinde sciatica trial: randomized controlled study of bed rest and physiotherapy for acute sciatica. J Neurosurg., 96(1 Suppl), 45-49.
13. Katz, J. N., Lipson, S. J., Larson, M. G., McInnes, J. M., Fossel, A. H., & Liang, M. H. (1991). The outcome of decompressive laminectomy for degenerative lumbar stenosis. J Bone Joint Surg Am., 73(6), 809-816.
14. Katz, I. T., Leister, E., Kacanek, D., Hughes, M. D., Bardeguez, A., Livingston, E., . . . Tuomala, R. (2015). Factors associated with lack of viral suppression at delivery among highly active antiretroviral therapy-naive women with HIV: a cohort study. Ann Intern Med., 162(2), 90-99. doi:10.7326/M13-2005
15. Lirette, L. S., Chaiban, G., Tolba, R., & Eissa, H. (2014). Coccydynia: an overview of the anatomy, etiology, and treatment of coccyx pain. Ochsner J., 14(1), 84-87.
16. Lurie, J., & Tomkins-Lane, C. (2016). Management of lumbar spinal stenosis. BMJ, 4(352). doi:10.1136/bmj.h6234
17. Martin, B. I., Mirza, S. K., Comstock, B. A., Gray, D. T., Kreuter, W., & Deyo, R. A. (2007). Are lumbar spine reoperation rates falling with greater use of fusion surgery and new surgical technology? Spine (Phila Pa 1976). 32(19), 2119-2126. doi:10.1097/BRS.0b013e318145a56a
18. Mazanec, D. J., Podichetty, V. K., & Hsia, A. (2002). Lumbar canal stenosis: start with nonsurgical therapy. Cleve Clin J Med., 69(11), 909-917.
19. Modhia, U., Takemoto, S., Braid-Forbes, M. J., Weber, M., & Berven, S. H. (2013). Readmission rates after decompression surgery in patients with lumbar spinal stenosis among Medicare beneficiaries. Spine (Phila Pa 1976). 38(7), 591-596. doi:10.1097/BRS.0b013e31828628f5
20. Radcliff, K., Curry, P., Hilibrand, A., Kepler, C., Lurie, J., Zhao, W., . . . Weinstein, J. (2013). Risk for adjacent segment and same segment reoperation after surgery for lumbar stenosis: a subgroup analysis of the Spine Patient Outcomes Research Trial (SPORT). Spine (Phila Pa 1976). 38(7), 531-539. doi:10.1097/BRS.0b013e31827c99f0
21. Rasmussen-Barr, E., Held, U., Grooten, W. J., Roelofs, P. D., Koes, B. W., van Tulder, M. W., & Wertli, M. M. (2016). Non-steroidal anti-inflammatory drugs for sciatica. Cochrane Database Syst Rev., 15(10). doi:10.1002/14651858.CD012382
22. Rittenberg, J. D., & Ross, A. E. (2003). Functional rehabilitation for degenerative lumbar spinal stenosis. Phys Med Rehabil Clin N Am., 14(1), 111-120.
23. Scott, K. M., Fisher, L. W., Bernstein, I. H., & Bradley, M. H. (2017). The Treatment of Chronic Coccydynia and Postcoccygectomy Pain With Pelvic Floor Physical Therapy. PM R., 9(4), 367- 376. doi:10.1016/j.pmrj.2016.08.007
24. Vroomen, P. C., de Krom, M. C., Wilmink, J. T., Kester, A. D., & Knottnerus, J. A. (1999). Lack of effectiveness of bed rest for sciatica. N Engl J Med., 340(6), 418-423. doi:10.1056/NEJM199902113400602
25. Zaina, F., Tomkins-Lane, C., Carragee, E., & Negrini, S. (2016). Surgical versus non-surgical treatment for lumbar spinal stenosis. Cochrane Database Syst Rev., 29(1). doi:10.1002/14651858.CD010264.pub2.
26. Zak, P. J. (2003). Surgical management of spinal stenosis. Phys Med Rehabil Clin N Am., 14(1), 143- 155.
Hva er recess stenose?
Recess stenose er veldig likt spinal stenose i teori og grunnprinsip. I disse tilfellene er det en eller flere nerverøtter som er påvirket som gir lokal smerte og utstråling med bevegelse. Forskjellen på spinal stenose er at det er bestemte nivåer i ryggmargen som blir påvirket. Dette gjennkjennes i symptombilde fordi disse bestemte nivåene gir utstråling til bestemte områder på kroppen, litt på samme måte som en prolaps.
Årsak
Recess stenose har en gjennomsnittlig debutalder på 65 år (se Artrose). I seg selv er dette en tilstand hvor sidekanalen der ryggmargen sender ut nerverøttene blir trang. Årsaken er lik som spinal stenose - oppbygning av forkalkninger, en helt naturlig aldringsprosess. Dette er noe kroppen gjør for å avstive områder for å hindre skade når vi blir eldre. Alle vil ha noe naturlig forkalkninger og mengden er relativ og avhenger av egen anatomi, genetisk disposisjon og generell bruk av kroppen.
Symptomer
Symptomene som presenter seg kommer helt an på hvor det er redusert plass. Dette er oftest i nakken eller korsryggen. Dersom det er i nakken opplever man gjerne:
- Smerter og stivhet lokalt i nakken
- Utstråling av smerter til armene, men kan også skje til ben
- Prikking / nummenhet / redusert kraft / andre nerve-type symptomer til armer
- Hodepine
- Provoseres ved statiske posisjoner (spesielt hvis en ser opp mot taket)
Skulle dette skje i korsryggen er det gjerne like symptomer med:
- Lokal smerte og utstråling , gjerne til det respektive området til nivået som er påvirket og og disse nevrologiske symptomene (prikking / nummenhet / redusert kraft / andre nerve-type symptomer)
*Dersom det er tegn til problemer med å gå på toalettet, slik som redusert førlighet i «ridebukseområdet» eller problemer med å kontrollere vannlating og avføring bør man kjapt ta kontakt med legevakt eller annet medisinsk personell da dette kan indikere en mer komplisert prognose. Dette kan testes ved å prøve å stoppe vannlating, holde seg og deretter fortsetter. Dette indikerer full kontroll, men dersom man fortsatt er i tvil bør man ta kontakt med helsepersonell.
Behandling
Prognosen er varierende (oftest forverrende, men noen opplever også bedring) og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling, rehabiliterende øvelser og kirurgi. De først nevnte viser særlig god effekt i kombinasjon ellers indikerer forskning at rehabilitering er effektivt på egenhånd også (1, 2, 18, 22, 6, 16, 10, 25, 8, 15, 23). Dette er blitt målt utifra gang avstand med/uten symptomer. Dersom den manuelle behandlingen/rehabiliteringene alene/i kombinasjon ikke gir effekt er kirurgisk vurdering indikert. Det må nevnes at det er svært vanskelig å stille disse behandlingsformene opp mot hverandre, men effektene fra kirurgisk inngrep avtar over tid og/eller ved gjentakende inngrep (3, 7, 13, 17, 19, 20, 4, 9, 26). Heldigvis finnes det noen indikatorer som kan gi en "ledetråd" for hvilken behandling som vil være mest effektive (1). Sengehvile er ikke anbefalt da det ikke gir noen positiv innvirkning (24, 12, 11). Betennelsesdempende medisin (ibux, voltaren - type NSAIDs) gir ingen signifikant bedring over tid, men kan gi kort tids varende lindring (21). Det anbefales derfor å starte med det førstnevnte for å etablere effekt det har påvist effekt med svært få bivirkninger.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
Recess stenose er veldig likt spinal stenose i teori og grunnprinsip. I disse tilfellene er det en eller flere nerverøtter som er påvirket som gir lokal smerte og utstråling med bevegelse. Forskjellen på spinal stenose er at det er bestemte nivåer i ryggmargen som blir påvirket. Dette gjennkjennes i symptombilde fordi disse bestemte nivåene gir utstråling til bestemte områder på kroppen, litt på samme måte som en prolaps.
Årsak
Recess stenose har en gjennomsnittlig debutalder på 65 år (se Artrose). I seg selv er dette en tilstand hvor sidekanalen der ryggmargen sender ut nerverøttene blir trang. Årsaken er lik som spinal stenose - oppbygning av forkalkninger, en helt naturlig aldringsprosess. Dette er noe kroppen gjør for å avstive områder for å hindre skade når vi blir eldre. Alle vil ha noe naturlig forkalkninger og mengden er relativ og avhenger av egen anatomi, genetisk disposisjon og generell bruk av kroppen.
Symptomer
Symptomene som presenter seg kommer helt an på hvor det er redusert plass. Dette er oftest i nakken eller korsryggen. Dersom det er i nakken opplever man gjerne:
- Smerter og stivhet lokalt i nakken
- Utstråling av smerter til armene, men kan også skje til ben
- Prikking / nummenhet / redusert kraft / andre nerve-type symptomer til armer
- Hodepine
- Provoseres ved statiske posisjoner (spesielt hvis en ser opp mot taket)
Skulle dette skje i korsryggen er det gjerne like symptomer med:
- Lokal smerte og utstråling , gjerne til det respektive området til nivået som er påvirket og og disse nevrologiske symptomene (prikking / nummenhet / redusert kraft / andre nerve-type symptomer)
*Dersom det er tegn til problemer med å gå på toalettet, slik som redusert førlighet i «ridebukseområdet» eller problemer med å kontrollere vannlating og avføring bør man kjapt ta kontakt med legevakt eller annet medisinsk personell da dette kan indikere en mer komplisert prognose. Dette kan testes ved å prøve å stoppe vannlating, holde seg og deretter fortsetter. Dette indikerer full kontroll, men dersom man fortsatt er i tvil bør man ta kontakt med helsepersonell.
Behandling
Prognosen er varierende (oftest forverrende, men noen opplever også bedring) og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling, rehabiliterende øvelser og kirurgi. De først nevnte viser særlig god effekt i kombinasjon ellers indikerer forskning at rehabilitering er effektivt på egenhånd også (1, 2, 18, 22, 6, 16, 10, 25, 8, 15, 23). Dette er blitt målt utifra gang avstand med/uten symptomer. Dersom den manuelle behandlingen/rehabiliteringene alene/i kombinasjon ikke gir effekt er kirurgisk vurdering indikert. Det må nevnes at det er svært vanskelig å stille disse behandlingsformene opp mot hverandre, men effektene fra kirurgisk inngrep avtar over tid og/eller ved gjentakende inngrep (3, 7, 13, 17, 19, 20, 4, 9, 26). Heldigvis finnes det noen indikatorer som kan gi en "ledetråd" for hvilken behandling som vil være mest effektive (1). Sengehvile er ikke anbefalt da det ikke gir noen positiv innvirkning (24, 12, 11). Betennelsesdempende medisin (ibux, voltaren - type NSAIDs) gir ingen signifikant bedring over tid, men kan gi kort tids varende lindring (21). Det anbefales derfor å starte med det førstnevnte for å etablere effekt det har påvist effekt med svært få bivirkninger.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1. Aalto, T. J., Malmivaara, A., Kovacs, F., Herno, A., Alen, M., Salmi, L., . . . Airaksinen, O. (2006). Preoperative predictors for postoperative clinical outcome in lumbar spinal stenosis: systematic review. Spine (Phila Pa 1976). 31(18), 648-663. doi:10.1097/01.brs.0000231727.88477.da
2. Ammendolia, C., Côté, P., Southerst, D., Schneider, M., Budgell, B., Bombardier, C., . . . Rampersaud, Y. R. (2018). Comprehensive Nonsurgical Treatment Versus Self-directed Care to Improve Walking Ability in Lumbar Spinal Stenosis: A Randomized Trial. Arch Phys Med Rehabil., 99(12), 2408-2419. doi:10.1016/j.apmr.2018.05.014
3. Amundsen, T., Weber, H., Nordal, H. J., Magnaes, B., Abdelnoor, M., & Lilleâs, F. (2000). Lumbar spinal stenosis: conservative or surgical management?: A prospective 10-year study. Spine (Phila Pa 1976). 25(11), 1424-1426.
4. Atlas, S. J., Keller, R. B., Robson, D., Deyo, R. A., & Singer, D. E. (2000). Surgical and nonsurgical management of lumbar spinal stenosis: four-year outcomes from the maine lumbar spine study. Spine (Phila Pa 1976). 25(5), 556-562.
5. Atlas, S. J., & Delitto, A. (2006). Spinal stenosis: surgical versus nonsurgical treatment. Clin Orthop Relat Res.(443), 198-207. doi:10.1097/01.blo.0000198722.70138.96
6. Bodack, M. P., & Monteiro, M. (2001). Therapeutic exercise in the treatment of patients with lumbar spinal stenosis. Clin Orthop Relat Res.(384), 144-152.
7. Chang, Y., Singer, D. E., Wu, Y. A., Keller, R. B., & Atlas, S. J. (2005). The effect of surgical and nonsurgical treatment on longitudinal outcomes of lumbar spinal stenosis over 10 years. J Am Geriatr Soc., 53(5), 785-792. doi:10.1111/j.1532-5415.2005.53254.x
8. Clar, C., Tsertsvadze, A., Court, R., Hundt, G. L., Clarke, A., & Sutcliffe, P. (2014). Clinical effectiveness of manual therapy for the management of musculoskeletal and non-musculoskeletal conditions: systematic review and update of UK evidence report. Chiropr Man Therap., 22(1), 12. doi:10.1186/2045-709X-22-12.
9. Desai, A., Bekelis, K., Ball, P. A., Lurie, J., Mirza, S. K., Tosteson, T. D., . . . Weinstein, J. N. (2013). Variation in outcomes across centers after surgery for lumbar stenosis and degenerative spondylolisthesis in the spine patient outcomes research trial. Spine (Phila Pa 1976). 38(8), 678-691. doi:10.1097/BRS.0b013e318278e571
10. Gibson, J. N., & Waddell, G. (2005). Surgery for degenerative lumbar spondylosis. Cochrane Database Syst Rev., 19(4). doi:10.1002/14651858.CD001352.pub3
11. Hagen, K. B., Hilde, G., Jamtvedt, G., & Winnem, M. (2004). Bed rest for acute low-back pain and sciatica. Cochrane Database Syst Rev., 18(4). doi:10.1002/14651858.CD001254.pub2
12. Hofstee, D. J., Gijtenbeek, J. M., Hoogland, P. H., van Houwelingen, H. C., Kloet, A., Lötters, F., & Tans, J. T. (2002). Westeinde sciatica trial: randomized controlled study of bed rest and physiotherapy for acute sciatica. J Neurosurg., 96(1 Suppl), 45-49.
13. Katz, J. N., Lipson, S. J., Larson, M. G., McInnes, J. M., Fossel, A. H., & Liang, M. H. (1991). The outcome of decompressive laminectomy for degenerative lumbar stenosis. J Bone Joint Surg Am., 73(6), 809-816.
14. Katz, I. T., Leister, E., Kacanek, D., Hughes, M. D., Bardeguez, A., Livingston, E., . . . Tuomala, R. (2015). Factors associated with lack of viral suppression at delivery among highly active antiretroviral therapy-naive women with HIV: a cohort study. Ann Intern Med., 162(2), 90-99. doi:10.7326/M13-2005
15. Lirette, L. S., Chaiban, G., Tolba, R., & Eissa, H. (2014). Coccydynia: an overview of the anatomy, etiology, and treatment of coccyx pain. Ochsner J., 14(1), 84-87.
16. Lurie, J., & Tomkins-Lane, C. (2016). Management of lumbar spinal stenosis. BMJ, 4(352). doi:10.1136/bmj.h6234
17. Martin, B. I., Mirza, S. K., Comstock, B. A., Gray, D. T., Kreuter, W., & Deyo, R. A. (2007). Are lumbar spine reoperation rates falling with greater use of fusion surgery and new surgical technology? Spine (Phila Pa 1976). 32(19), 2119-2126. doi:10.1097/BRS.0b013e318145a56a
18. Mazanec, D. J., Podichetty, V. K., & Hsia, A. (2002). Lumbar canal stenosis: start with nonsurgical therapy. Cleve Clin J Med., 69(11), 909-917.
19. Modhia, U., Takemoto, S., Braid-Forbes, M. J., Weber, M., & Berven, S. H. (2013). Readmission rates after decompression surgery in patients with lumbar spinal stenosis among Medicare beneficiaries. Spine (Phila Pa 1976). 38(7), 591-596. doi:10.1097/BRS.0b013e31828628f5
20. Radcliff, K., Curry, P., Hilibrand, A., Kepler, C., Lurie, J., Zhao, W., . . . Weinstein, J. (2013). Risk for adjacent segment and same segment reoperation after surgery for lumbar stenosis: a subgroup analysis of the Spine Patient Outcomes Research Trial (SPORT). Spine (Phila Pa 1976). 38(7), 531-539. doi:10.1097/BRS.0b013e31827c99f0
21. Rasmussen-Barr, E., Held, U., Grooten, W. J., Roelofs, P. D., Koes, B. W., van Tulder, M. W., & Wertli, M. M. (2016). Non-steroidal anti-inflammatory drugs for sciatica. Cochrane Database Syst Rev., 15(10). doi:10.1002/14651858.CD012382
22. Rittenberg, J. D., & Ross, A. E. (2003). Functional rehabilitation for degenerative lumbar spinal stenosis. Phys Med Rehabil Clin N Am., 14(1), 111-120.
23. Scott, K. M., Fisher, L. W., Bernstein, I. H., & Bradley, M. H. (2017). The Treatment of Chronic Coccydynia and Postcoccygectomy Pain With Pelvic Floor Physical Therapy. PM R., 9(4), 367- 376. doi:10.1016/j.pmrj.2016.08.007
24. Vroomen, P. C., de Krom, M. C., Wilmink, J. T., Kester, A. D., & Knottnerus, J. A. (1999). Lack of effectiveness of bed rest for sciatica. N Engl J Med., 340(6), 418-423. doi:10.1056/NEJM199902113400602
25. Zaina, F., Tomkins-Lane, C., Carragee, E., & Negrini, S. (2016). Surgical versus non-surgical treatment for lumbar spinal stenosis. Cochrane Database Syst Rev., 29(1). doi:10.1002/14651858.CD010264.pub2.
26. Zak, P. J. (2003). Surgical management of spinal stenosis. Phys Med Rehabil Clin N Am., 14(1), 143- 155.
2. Ammendolia, C., Côté, P., Southerst, D., Schneider, M., Budgell, B., Bombardier, C., . . . Rampersaud, Y. R. (2018). Comprehensive Nonsurgical Treatment Versus Self-directed Care to Improve Walking Ability in Lumbar Spinal Stenosis: A Randomized Trial. Arch Phys Med Rehabil., 99(12), 2408-2419. doi:10.1016/j.apmr.2018.05.014
3. Amundsen, T., Weber, H., Nordal, H. J., Magnaes, B., Abdelnoor, M., & Lilleâs, F. (2000). Lumbar spinal stenosis: conservative or surgical management?: A prospective 10-year study. Spine (Phila Pa 1976). 25(11), 1424-1426.
4. Atlas, S. J., Keller, R. B., Robson, D., Deyo, R. A., & Singer, D. E. (2000). Surgical and nonsurgical management of lumbar spinal stenosis: four-year outcomes from the maine lumbar spine study. Spine (Phila Pa 1976). 25(5), 556-562.
5. Atlas, S. J., & Delitto, A. (2006). Spinal stenosis: surgical versus nonsurgical treatment. Clin Orthop Relat Res.(443), 198-207. doi:10.1097/01.blo.0000198722.70138.96
6. Bodack, M. P., & Monteiro, M. (2001). Therapeutic exercise in the treatment of patients with lumbar spinal stenosis. Clin Orthop Relat Res.(384), 144-152.
7. Chang, Y., Singer, D. E., Wu, Y. A., Keller, R. B., & Atlas, S. J. (2005). The effect of surgical and nonsurgical treatment on longitudinal outcomes of lumbar spinal stenosis over 10 years. J Am Geriatr Soc., 53(5), 785-792. doi:10.1111/j.1532-5415.2005.53254.x
8. Clar, C., Tsertsvadze, A., Court, R., Hundt, G. L., Clarke, A., & Sutcliffe, P. (2014). Clinical effectiveness of manual therapy for the management of musculoskeletal and non-musculoskeletal conditions: systematic review and update of UK evidence report. Chiropr Man Therap., 22(1), 12. doi:10.1186/2045-709X-22-12.
9. Desai, A., Bekelis, K., Ball, P. A., Lurie, J., Mirza, S. K., Tosteson, T. D., . . . Weinstein, J. N. (2013). Variation in outcomes across centers after surgery for lumbar stenosis and degenerative spondylolisthesis in the spine patient outcomes research trial. Spine (Phila Pa 1976). 38(8), 678-691. doi:10.1097/BRS.0b013e318278e571
10. Gibson, J. N., & Waddell, G. (2005). Surgery for degenerative lumbar spondylosis. Cochrane Database Syst Rev., 19(4). doi:10.1002/14651858.CD001352.pub3
11. Hagen, K. B., Hilde, G., Jamtvedt, G., & Winnem, M. (2004). Bed rest for acute low-back pain and sciatica. Cochrane Database Syst Rev., 18(4). doi:10.1002/14651858.CD001254.pub2
12. Hofstee, D. J., Gijtenbeek, J. M., Hoogland, P. H., van Houwelingen, H. C., Kloet, A., Lötters, F., & Tans, J. T. (2002). Westeinde sciatica trial: randomized controlled study of bed rest and physiotherapy for acute sciatica. J Neurosurg., 96(1 Suppl), 45-49.
13. Katz, J. N., Lipson, S. J., Larson, M. G., McInnes, J. M., Fossel, A. H., & Liang, M. H. (1991). The outcome of decompressive laminectomy for degenerative lumbar stenosis. J Bone Joint Surg Am., 73(6), 809-816.
14. Katz, I. T., Leister, E., Kacanek, D., Hughes, M. D., Bardeguez, A., Livingston, E., . . . Tuomala, R. (2015). Factors associated with lack of viral suppression at delivery among highly active antiretroviral therapy-naive women with HIV: a cohort study. Ann Intern Med., 162(2), 90-99. doi:10.7326/M13-2005
15. Lirette, L. S., Chaiban, G., Tolba, R., & Eissa, H. (2014). Coccydynia: an overview of the anatomy, etiology, and treatment of coccyx pain. Ochsner J., 14(1), 84-87.
16. Lurie, J., & Tomkins-Lane, C. (2016). Management of lumbar spinal stenosis. BMJ, 4(352). doi:10.1136/bmj.h6234
17. Martin, B. I., Mirza, S. K., Comstock, B. A., Gray, D. T., Kreuter, W., & Deyo, R. A. (2007). Are lumbar spine reoperation rates falling with greater use of fusion surgery and new surgical technology? Spine (Phila Pa 1976). 32(19), 2119-2126. doi:10.1097/BRS.0b013e318145a56a
18. Mazanec, D. J., Podichetty, V. K., & Hsia, A. (2002). Lumbar canal stenosis: start with nonsurgical therapy. Cleve Clin J Med., 69(11), 909-917.
19. Modhia, U., Takemoto, S., Braid-Forbes, M. J., Weber, M., & Berven, S. H. (2013). Readmission rates after decompression surgery in patients with lumbar spinal stenosis among Medicare beneficiaries. Spine (Phila Pa 1976). 38(7), 591-596. doi:10.1097/BRS.0b013e31828628f5
20. Radcliff, K., Curry, P., Hilibrand, A., Kepler, C., Lurie, J., Zhao, W., . . . Weinstein, J. (2013). Risk for adjacent segment and same segment reoperation after surgery for lumbar stenosis: a subgroup analysis of the Spine Patient Outcomes Research Trial (SPORT). Spine (Phila Pa 1976). 38(7), 531-539. doi:10.1097/BRS.0b013e31827c99f0
21. Rasmussen-Barr, E., Held, U., Grooten, W. J., Roelofs, P. D., Koes, B. W., van Tulder, M. W., & Wertli, M. M. (2016). Non-steroidal anti-inflammatory drugs for sciatica. Cochrane Database Syst Rev., 15(10). doi:10.1002/14651858.CD012382
22. Rittenberg, J. D., & Ross, A. E. (2003). Functional rehabilitation for degenerative lumbar spinal stenosis. Phys Med Rehabil Clin N Am., 14(1), 111-120.
23. Scott, K. M., Fisher, L. W., Bernstein, I. H., & Bradley, M. H. (2017). The Treatment of Chronic Coccydynia and Postcoccygectomy Pain With Pelvic Floor Physical Therapy. PM R., 9(4), 367- 376. doi:10.1016/j.pmrj.2016.08.007
24. Vroomen, P. C., de Krom, M. C., Wilmink, J. T., Kester, A. D., & Knottnerus, J. A. (1999). Lack of effectiveness of bed rest for sciatica. N Engl J Med., 340(6), 418-423. doi:10.1056/NEJM199902113400602
25. Zaina, F., Tomkins-Lane, C., Carragee, E., & Negrini, S. (2016). Surgical versus non-surgical treatment for lumbar spinal stenosis. Cochrane Database Syst Rev., 29(1). doi:10.1002/14651858.CD010264.pub2.
26. Zak, P. J. (2003). Surgical management of spinal stenosis. Phys Med Rehabil Clin N Am., 14(1), 143- 155.
Hva er en fasettleddlidelse?
Dette er en lidelse autoriserte behandlere ofte ser og er gjerne ett problem sammensatt av flere potensielle strukturer og faktorer. Det vanligste er at fasettleddet i seg selv er involvert, men avhenger av hva undersøkelsen og historien avdekker. Disse leddene operer i grunnprinsipp likt som knoklene i fingrene dine. De har en annen oppbygningstruktur, men hensikten er lik: BEVEGELSE. Dersom det blir en skade eller irritasjon til ett slikt ledd vil kroppen ofte respondere med å i gang sette muskelsammentrekninger for å verne om området og hindre videre belastning eller potensiell skade. Dette er kjent som en «låsning» eller FSL (Funksjonell Spinal Lesjon) og i seg er ikke en diagnose, men ett tegn på redusert funksjon. I denne tilstanden har fasettleddet/ene gjerne redusert bevegelse og økt stivhet.
Årsak
Årsaken er oftest multifaktoriell og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk / i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag. Til tross for det nevnt ovenfor ligger oftest statisk posisjon i bunn og grunn. Bestemt vev blir belastet over lenger tid uten variasjon eller bevegelse. Dette vevet blir da irritert som resulterer i smerter og ubehag.
Symptomer
- Stivhet i korsryggen
- Redusert bevegelse i korsryggen
- Smerter/ubehag i korsryggen
- Hodepine
- Stress
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt samt færrest bivirkning anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9). Råd og veiledning rundt holdning har også positiv effekt som øker ved kombinasjon av andre behandlingsformer.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Svært sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er sjeldent nødvendig da dette responderer ofte godt på manuell behandling i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd.
Dette er en lidelse autoriserte behandlere ofte ser og er gjerne ett problem sammensatt av flere potensielle strukturer og faktorer. Det vanligste er at fasettleddet i seg selv er involvert, men avhenger av hva undersøkelsen og historien avdekker. Disse leddene operer i grunnprinsipp likt som knoklene i fingrene dine. De har en annen oppbygningstruktur, men hensikten er lik: BEVEGELSE. Dersom det blir en skade eller irritasjon til ett slikt ledd vil kroppen ofte respondere med å i gang sette muskelsammentrekninger for å verne om området og hindre videre belastning eller potensiell skade. Dette er kjent som en «låsning» eller FSL (Funksjonell Spinal Lesjon) og i seg er ikke en diagnose, men ett tegn på redusert funksjon. I denne tilstanden har fasettleddet/ene gjerne redusert bevegelse og økt stivhet.
Årsak
Årsaken er oftest multifaktoriell og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk / i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag. Til tross for det nevnt ovenfor ligger oftest statisk posisjon i bunn og grunn. Bestemt vev blir belastet over lenger tid uten variasjon eller bevegelse. Dette vevet blir da irritert som resulterer i smerter og ubehag.
Symptomer
- Stivhet i korsryggen
- Redusert bevegelse i korsryggen
- Smerter/ubehag i korsryggen
- Hodepine
- Stress
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt samt færrest bivirkning anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9). Råd og veiledning rundt holdning har også positiv effekt som øker ved kombinasjon av andre behandlingsformer.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Svært sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er sjeldent nødvendig da dette responderer ofte godt på manuell behandling i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd.
1. Aker, P. D., Gross, A. R., Goldsmith, C. H., & Peloso, P. (1996). Conservative management of mechanical neck pain: systematic overview and meta-analysis. BMJ, 313(7068), 1291-1296.
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e
Hva er et prolaps?
Ryggmargen går fra hjernen og nedover ryggen i den sentrale kanalen eller spinal kanalen. Hver enkelt ryggvirvel har en sentral åpning og når disse er stablet opp på hverandre dannes spinal kanalen. I nakken finnes det 7 nakkevirvler, 12 brystvirvler / midtryggsvirvler og 5 lendervirvler. På bunn finner vi korsbeinet (sacrum) som er dannet av 5 sammensveisede sakralvirvler. Ryggmargen strekker seg gjennom hele spinal kanalen hvor det ved vært nivå (mellomrommet av to ryggvirvel og en støtdempende skive) er utspring av nerverøtter som strekker seg til bestemte områder av kroppen (armer, ben, brystkasse osv.). Dette er helt essensielt for nervesystemet som er kroppens viktigste kommunikasjonssystem. Nederst finner vi noe som heter conus hvor ryggmargen ender. Dette er et sted mellom 1 og 3 lendevirvel (L1-L3 - anatomisk variasjon tilsier at den kan stoppe ved L1, men også L3). Ut fra conus spirer de nederste spinalnervene til de parvis spirer ut mellom sine respektive virvler (det vil si nerve L2, L3, L4, L5, S1, S2 og S3). Denne samlingen av nerver ser ut som halen til en hest som forklarer navnet cauda equina (hestehale på latin).
Mellomvirvelskivene består av hard brusk ytterst samt et noe mykere kjernemateriale. En prolaps oppstår når den ytre brusken svekkes slik at skiven buker utover eller at kjernematerialet kommer ut av selve skiven. Dette oppstår oftest i korsryggen som medfører smerter i ben, ofte kalt «isjias/isjialgi», kan oppstå når en prolaps irriterer eller legger trykk på nerverøtter.
Årsak
Først og fremst er det viktig å poengtere at over 70% av oss har en prolaps uten at den skaper symptomer. Det er blitt gjort flere studier på bruk av bildediagnostikk (MR / CT / Røntgen) hvor spesialister er blitt gitt bilder uten sykehistorie og undersøkelse, kun utifra bildene skal de vurdere hvem som opplever symptomer. Resultatene fra slike studier viser at kun ut i fra bildene er det umulig å si hvem som har symptomer og ikke. Derfor er en MR av en person med en asymptotisk korsryggsprolaps irrelevant dersom sykehistorie og fysisk undersøkelse ikke samsvarer.
Årsaken til at en korsryggsprolaps skaper symptomer er multifaktoriell og ofte oppstår de uten forklaring. Utifra studier kan det uttrykkes at mye av grunnen ligger i ensidig belastning og aktivitet. Spesielt i korsryggen vet vi at bestemte bevegelser repetert over lang tid sammen med økt genetisk disposisjon, kan øke risikoen for å utvikle symptomer. Samtidig kan det ikke legges frem tydelige og helt klare risikofaktorer for hvorfor en prolaps oppstår. Som veldig mange andre lidelser er det en subjektiv årsak til hvorfor enkelte opplever symptomer og andre ikke. Det vi vet med sikkerhet er at variert aktivitet virker forebyggende. For de som er særlig utsatt kan ett tilpasset treningsprogram / aktivitetsprogram være ideelt.
Symptomer
- Smerter i rygg som stråler ut til under ekstremitetene (sete / lår / legger / føtter)
- Symptomene i ekstremitetene er ofte prikking / nummenhet / redusert kraft / andre nerve-typ symptomer
- Provosering av symptomene med korsrygg bevegelser
- Kompenserende posisjoner for å unngå smerter (lener overkroppen i en bestemt retning)
Diagnose
Diagnosen blir i mange tilfeller stilt uten bildediagnostikk (MR) da en grundig sykehistorie i kombinasjon med en fysisk undersøkelse gir svært gode svar.
Det er ikke ansett som nødvendig å henvise til MR med mindre det er:
- Akutt debut med påvirkning av både over og under ekstremiteter*
- Progresjon av objektive nevrologiske symptomer*
- Mangel på endring/bedring over en periode på 6-12 uker*
*Denne tidsperioden er relativ på samme måte som meningen av ordet "bedring". Det er opp til primærkontakt og behandler å vurdere hva som skal gjøres uavhengig av disse veiledende retningslinjene. "Bedring" i denne sammenhengen er ofte relatert til nevrologiske symptomer og funksjon. Smerte blir også tatt i betraktning, men grunnet smerte sin subjektive bakgrunn er det usedvanlig sjeldent at det kan ligge som en hovedbegrunnelse.
Behandling
Det er blitt færre og færre tilfeller med årene hvor det blir gjort operativt inngrep fordi det ikke er nødvendig. Symptomatiske prolapser blir ofte bedre av seg selv, men opplevelsen og livskvaliteten kan bedres med manuell behandling. Dersom en ønsker hjelp oppfordres det til å oppsøke autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut) da disse profesjonene bærer ett kvalitetsstempel. Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp for å gjennomføre en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. I henhold til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, injeksjon eller kirurgi. Manuell behandling blir brukt symptom dempende og har i flere tilfeller påvist effekt for smertelindring og funksjon. I kombinasjon med rehabilitering/øvelser øker effekten (7, 6, 9, 8, 1, 11). Injeksjoner har også påvist noe effekt (40-60% opplever opp til 6 mnd. uten symptomer), men studie kvaliteten er generelt av lav kvalitet (3, 12, 2, 13, 5). Hyppigheten i form av kirurgi er blitt gradvis redusert med årene og i dag blir mindre enn 5% av nakkeprolapser operert. Vurdering for kirurgi baseres på visse retningslinjer samt den kirurgen som skal gjennomføre inngrepet. Kirurgi har god effekt når disse retningslinjene blir tatt hensyn til (10, 4)
Hos kiropraktoren følges et "Standarisert Prolapsforløp" som er lagt til rette for å oppnå best mulig resultater. Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er blitt mer sjeldent og mindre nødvendig i henhold til ny forskning.
Ryggmargen går fra hjernen og nedover ryggen i den sentrale kanalen eller spinal kanalen. Hver enkelt ryggvirvel har en sentral åpning og når disse er stablet opp på hverandre dannes spinal kanalen. I nakken finnes det 7 nakkevirvler, 12 brystvirvler / midtryggsvirvler og 5 lendervirvler. På bunn finner vi korsbeinet (sacrum) som er dannet av 5 sammensveisede sakralvirvler. Ryggmargen strekker seg gjennom hele spinal kanalen hvor det ved vært nivå (mellomrommet av to ryggvirvel og en støtdempende skive) er utspring av nerverøtter som strekker seg til bestemte områder av kroppen (armer, ben, brystkasse osv.). Dette er helt essensielt for nervesystemet som er kroppens viktigste kommunikasjonssystem. Nederst finner vi noe som heter conus hvor ryggmargen ender. Dette er et sted mellom 1 og 3 lendevirvel (L1-L3 - anatomisk variasjon tilsier at den kan stoppe ved L1, men også L3). Ut fra conus spirer de nederste spinalnervene til de parvis spirer ut mellom sine respektive virvler (det vil si nerve L2, L3, L4, L5, S1, S2 og S3). Denne samlingen av nerver ser ut som halen til en hest som forklarer navnet cauda equina (hestehale på latin).
Mellomvirvelskivene består av hard brusk ytterst samt et noe mykere kjernemateriale. En prolaps oppstår når den ytre brusken svekkes slik at skiven buker utover eller at kjernematerialet kommer ut av selve skiven. Dette oppstår oftest i korsryggen som medfører smerter i ben, ofte kalt «isjias/isjialgi», kan oppstå når en prolaps irriterer eller legger trykk på nerverøtter.
Årsak
Først og fremst er det viktig å poengtere at over 70% av oss har en prolaps uten at den skaper symptomer. Det er blitt gjort flere studier på bruk av bildediagnostikk (MR / CT / Røntgen) hvor spesialister er blitt gitt bilder uten sykehistorie og undersøkelse, kun utifra bildene skal de vurdere hvem som opplever symptomer. Resultatene fra slike studier viser at kun ut i fra bildene er det umulig å si hvem som har symptomer og ikke. Derfor er en MR av en person med en asymptotisk korsryggsprolaps irrelevant dersom sykehistorie og fysisk undersøkelse ikke samsvarer.
Årsaken til at en korsryggsprolaps skaper symptomer er multifaktoriell og ofte oppstår de uten forklaring. Utifra studier kan det uttrykkes at mye av grunnen ligger i ensidig belastning og aktivitet. Spesielt i korsryggen vet vi at bestemte bevegelser repetert over lang tid sammen med økt genetisk disposisjon, kan øke risikoen for å utvikle symptomer. Samtidig kan det ikke legges frem tydelige og helt klare risikofaktorer for hvorfor en prolaps oppstår. Som veldig mange andre lidelser er det en subjektiv årsak til hvorfor enkelte opplever symptomer og andre ikke. Det vi vet med sikkerhet er at variert aktivitet virker forebyggende. For de som er særlig utsatt kan ett tilpasset treningsprogram / aktivitetsprogram være ideelt.
Symptomer
- Smerter i rygg som stråler ut til under ekstremitetene (sete / lår / legger / føtter)
- Symptomene i ekstremitetene er ofte prikking / nummenhet / redusert kraft / andre nerve-typ symptomer
- Provosering av symptomene med korsrygg bevegelser
- Kompenserende posisjoner for å unngå smerter (lener overkroppen i en bestemt retning)
Diagnose
Diagnosen blir i mange tilfeller stilt uten bildediagnostikk (MR) da en grundig sykehistorie i kombinasjon med en fysisk undersøkelse gir svært gode svar.
Det er ikke ansett som nødvendig å henvise til MR med mindre det er:
- Akutt debut med påvirkning av både over og under ekstremiteter*
- Progresjon av objektive nevrologiske symptomer*
- Mangel på endring/bedring over en periode på 6-12 uker*
*Denne tidsperioden er relativ på samme måte som meningen av ordet "bedring". Det er opp til primærkontakt og behandler å vurdere hva som skal gjøres uavhengig av disse veiledende retningslinjene. "Bedring" i denne sammenhengen er ofte relatert til nevrologiske symptomer og funksjon. Smerte blir også tatt i betraktning, men grunnet smerte sin subjektive bakgrunn er det usedvanlig sjeldent at det kan ligge som en hovedbegrunnelse.
Behandling
Det er blitt færre og færre tilfeller med årene hvor det blir gjort operativt inngrep fordi det ikke er nødvendig. Symptomatiske prolapser blir ofte bedre av seg selv, men opplevelsen og livskvaliteten kan bedres med manuell behandling. Dersom en ønsker hjelp oppfordres det til å oppsøke autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut) da disse profesjonene bærer ett kvalitetsstempel. Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp for å gjennomføre en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. I henhold til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, injeksjon eller kirurgi. Manuell behandling blir brukt symptom dempende og har i flere tilfeller påvist effekt for smertelindring og funksjon. I kombinasjon med rehabilitering/øvelser øker effekten (7, 6, 9, 8, 1, 11). Injeksjoner har også påvist noe effekt (40-60% opplever opp til 6 mnd. uten symptomer), men studie kvaliteten er generelt av lav kvalitet (3, 12, 2, 13, 5). Hyppigheten i form av kirurgi er blitt gradvis redusert med årene og i dag blir mindre enn 5% av nakkeprolapser operert. Vurdering for kirurgi baseres på visse retningslinjer samt den kirurgen som skal gjennomføre inngrepet. Kirurgi har god effekt når disse retningslinjene blir tatt hensyn til (10, 4)
Hos kiropraktoren følges et "Standarisert Prolapsforløp" som er lagt til rette for å oppnå best mulig resultater. Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er blitt mer sjeldent og mindre nødvendig i henhold til ny forskning.
1. Arnasson, O., Carlsson, C. A., & Pellettieri, L. (1987). Surgical and conservative treatment of cervical spondylotic radiculopathy and myelopathy. Acta Neurochir (Wien). 84(2-1), 48-53.
2. Bush, K., & Hillier, S. (1996). Outcome of cervical radiculopathy treated with periradicular/epidural corticosteroid injections: a prospective study with independent clinical review. Eur Spine J., 5(5), 319-325.
3. Cicala, R. S., Thoni, K., & Angel, J. J. (1989). Long-term results of cervical epidural steroid injections. Clin J Pain., 5(2), 143-145.
4. Ellenberg, M. R., Honet, J. C., & Treanor, W. J. (1994). Cervical radiculopathy. Arch Phys Med Rehabil., 75(3), 342-352.
5. Engel, A., King, W., MacVicar, J., & Standards Division of the International Spine Intervention Society. (2014). The effectiveness and risks of fluoroscopically guided cervical transforaminal injections of steroids: a systematic review with comprehensive analysis of the published data. Pain Med., 15(3), 386-402. doi:10.1111/pme.12304
6. Goldie, I., & Landquist, A. (1970). Evaluation of the effects of different forms of physiotherapy in cervical pain. Scand J Rehabil Med., 2(2), 117-121.
7.. Kuijper, B., Tans, J. T., Beelen, A., Nollet, F., & de Visser, M. (2009). Cervical collar or physiotherapy versus wait and see policy for recent onset cervical radiculopathy: randomised trial. BMJ(339), b3883. doi:doi: 10.1136/bmj.b3883
8. Martin, G. M., & Corbin, K. B. (1954). An evaluation of conservative treatment for patients with cervical disk syndrome. Arch Phys Med Rehabil., 35(2), 87-92.
9. Peolsson, A., Söderlund, A., Engquist, M., Lind, B., Löfgren, H., Vavruch, L., . . . Öberg, B. (2013). Physical function outcome in cervical radiculopathy patients after physiotherapy alone compared with anterior surgery followed by physiotherapy: a prospective randomized study with a 2-year follow-up. Spine (Phila Pa 1976). 38(4), 300-307. doi:10.1097/BRS.0b013e31826d2cbb
10. Persson, L. C., Moritz, U., Brandt, L., & Carlsson, C. A. (1997). Cervical radiculopathy: pain, muscle weakness and sensory loss in patients with cervical radiculopathy treated with surgery, physiotherapy or cervical collar. A prospective, controlled study. Eur Spine J., 6(4), 256-266.
11. Saal, J. S., Saal, J. A., & Yurth, E. F. (1996). Nonoperative management of herniated cervical intervertebral disc with radiculopathy. Spine (Phila Pa 1976). 21(16), 1877-1883.
12. Slipman, C. W., Lipetz, J. S., Jackson, H. B., Rogers, D. P., & Vresilovic, E. J. (2000). Therapeutic selective nerve root block in the nonsurgical treatment of atraumatic cervical spondylotic radicular pain: a retrospective analysis with independent clinical review. Arch Phys Med Rehabil., 81(6), 741-746.
13. Vallée, J. N., Feydy, A., Carlier, R. Y., Mutschler, C., Mompoint, D., & Vallée, C. A. (2001). Chronic cervical radiculopathy: lateral-approach periradicular corticosteroid injection. Radiology, 218(3), 886-892. doi:10.1148/radiology.218.3.r01mr17886
2. Bush, K., & Hillier, S. (1996). Outcome of cervical radiculopathy treated with periradicular/epidural corticosteroid injections: a prospective study with independent clinical review. Eur Spine J., 5(5), 319-325.
3. Cicala, R. S., Thoni, K., & Angel, J. J. (1989). Long-term results of cervical epidural steroid injections. Clin J Pain., 5(2), 143-145.
4. Ellenberg, M. R., Honet, J. C., & Treanor, W. J. (1994). Cervical radiculopathy. Arch Phys Med Rehabil., 75(3), 342-352.
5. Engel, A., King, W., MacVicar, J., & Standards Division of the International Spine Intervention Society. (2014). The effectiveness and risks of fluoroscopically guided cervical transforaminal injections of steroids: a systematic review with comprehensive analysis of the published data. Pain Med., 15(3), 386-402. doi:10.1111/pme.12304
6. Goldie, I., & Landquist, A. (1970). Evaluation of the effects of different forms of physiotherapy in cervical pain. Scand J Rehabil Med., 2(2), 117-121.
7.. Kuijper, B., Tans, J. T., Beelen, A., Nollet, F., & de Visser, M. (2009). Cervical collar or physiotherapy versus wait and see policy for recent onset cervical radiculopathy: randomised trial. BMJ(339), b3883. doi:doi: 10.1136/bmj.b3883
8. Martin, G. M., & Corbin, K. B. (1954). An evaluation of conservative treatment for patients with cervical disk syndrome. Arch Phys Med Rehabil., 35(2), 87-92.
9. Peolsson, A., Söderlund, A., Engquist, M., Lind, B., Löfgren, H., Vavruch, L., . . . Öberg, B. (2013). Physical function outcome in cervical radiculopathy patients after physiotherapy alone compared with anterior surgery followed by physiotherapy: a prospective randomized study with a 2-year follow-up. Spine (Phila Pa 1976). 38(4), 300-307. doi:10.1097/BRS.0b013e31826d2cbb
10. Persson, L. C., Moritz, U., Brandt, L., & Carlsson, C. A. (1997). Cervical radiculopathy: pain, muscle weakness and sensory loss in patients with cervical radiculopathy treated with surgery, physiotherapy or cervical collar. A prospective, controlled study. Eur Spine J., 6(4), 256-266.
11. Saal, J. S., Saal, J. A., & Yurth, E. F. (1996). Nonoperative management of herniated cervical intervertebral disc with radiculopathy. Spine (Phila Pa 1976). 21(16), 1877-1883.
12. Slipman, C. W., Lipetz, J. S., Jackson, H. B., Rogers, D. P., & Vresilovic, E. J. (2000). Therapeutic selective nerve root block in the nonsurgical treatment of atraumatic cervical spondylotic radicular pain: a retrospective analysis with independent clinical review. Arch Phys Med Rehabil., 81(6), 741-746.
13. Vallée, J. N., Feydy, A., Carlier, R. Y., Mutschler, C., Mompoint, D., & Vallée, C. A. (2001). Chronic cervical radiculopathy: lateral-approach periradicular corticosteroid injection. Radiology, 218(3), 886-892. doi:10.1148/radiology.218.3.r01mr17886
Hva er muskelsmerte syndrom?
Lokaliserte muskelsmerter er oftest forårsaket av ensidig eller uvant belastning.
Årsak
Årsaken er oftest multifaktoriell og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag.
Lenket til dette er et fenomen som heter sentral sensitivisering som er blitt aktuelt sammen med smerte portteorien (Pain Gate Theory). Ved skade, sykdom eller langvarig negativ stimuli av samspillet beskrevet ovenfor kan smerte reseptorer i nervesystemet oppleve økt sensitivitet. Dette bidrar til sentral sensitivisering som er en tilstand hvor en enkel stimuli gir økt respons, oftest i sammenheng med smerte. Det betyr at over lang tid med ensidig stimulus kan det oppleves økt respons (f.eks. større smerteopplevelse). Solbrenthet er ett typisk eksempel av sentral sensitivisering hvor huden blir oversensitiv for blant annet berøring. I sammenheng med samspillet ovenfor kan psykiske elementer skape sentral sensitivisering som gir økt respons i bevegelsesapparatet.
Det er vanlig å oppleve hodepine, tretthet, svimmelhet, irritabilitet og konsenstrasjonsproblemer. Det er viktig som autorisert helsepersonell å erkjenne og bruke den biopsykososiale modellen da psykiske elementer kan gi utslag i noe som heter HPA-aksen (hypotalamus-hypofysen-binyrene) og resultere i sykdom, uten nødvendigvis at det finnes fysiske elementer.
Symptomer
- Smerter i korsryggen
- Stivhet i korsryggen
- Stråling til forskjellige steder langs ryggsøylen og sete/ben
*Det er også vanlig å oppleve hodepine, tretthet, svimmelhet, irritabilitet og konsentrasjonsproblemer.
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling, rehabilitering og smertestillende medisiner. Manuell behandling har påvist god effekt på muskelsmerte syndrom og med svært få bivirkninger (1, 2). Rehabilitering blir ofte brukt i kombinasjon med behandling og sammen har disse økt effekt (1). Medisiner kan være effektivt for kort varig smertelindring, men har flere bivirkninger enn de overnevnte alternativene (1).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
Lokaliserte muskelsmerter er oftest forårsaket av ensidig eller uvant belastning.
Årsak
Årsaken er oftest multifaktoriell og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag.
Lenket til dette er et fenomen som heter sentral sensitivisering som er blitt aktuelt sammen med smerte portteorien (Pain Gate Theory). Ved skade, sykdom eller langvarig negativ stimuli av samspillet beskrevet ovenfor kan smerte reseptorer i nervesystemet oppleve økt sensitivitet. Dette bidrar til sentral sensitivisering som er en tilstand hvor en enkel stimuli gir økt respons, oftest i sammenheng med smerte. Det betyr at over lang tid med ensidig stimulus kan det oppleves økt respons (f.eks. større smerteopplevelse). Solbrenthet er ett typisk eksempel av sentral sensitivisering hvor huden blir oversensitiv for blant annet berøring. I sammenheng med samspillet ovenfor kan psykiske elementer skape sentral sensitivisering som gir økt respons i bevegelsesapparatet.
Det er vanlig å oppleve hodepine, tretthet, svimmelhet, irritabilitet og konsenstrasjonsproblemer. Det er viktig som autorisert helsepersonell å erkjenne og bruke den biopsykososiale modellen da psykiske elementer kan gi utslag i noe som heter HPA-aksen (hypotalamus-hypofysen-binyrene) og resultere i sykdom, uten nødvendigvis at det finnes fysiske elementer.
Symptomer
- Smerter i korsryggen
- Stivhet i korsryggen
- Stråling til forskjellige steder langs ryggsøylen og sete/ben
*Det er også vanlig å oppleve hodepine, tretthet, svimmelhet, irritabilitet og konsentrasjonsproblemer.
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling, rehabilitering og smertestillende medisiner. Manuell behandling har påvist god effekt på muskelsmerte syndrom og med svært få bivirkninger (1, 2). Rehabilitering blir ofte brukt i kombinasjon med behandling og sammen har disse økt effekt (1). Medisiner kan være effektivt for kort varig smertelindring, men har flere bivirkninger enn de overnevnte alternativene (1).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1. Desai, M. J., Saini, V., & Saini, S. (2013). Myofascial Pain Syndrome: A Treatment Review. Pain Ther., 2(1), 21-36. doi:10.1007/s40122-013-0006-y
2. Thompson, P. D., Panza, G., Zaleski, A., & Taylor, B. (2016). Statin-Associated Side Effects. J Am Coll Cardiol., 67(20), 2395-2410. doi:10.1016/j.jacc.2016.02.071
2. Thompson, P. D., Panza, G., Zaleski, A., & Taylor, B. (2016). Statin-Associated Side Effects. J Am Coll Cardiol., 67(20), 2395-2410. doi:10.1016/j.jacc.2016.02.071
Hva slags betydning har ustabilitet i korsryggen?
Ordet ustabilitet er dårlig definert i denne sammenhengen og betyr egentlig at det er redusert funksjon/bevegelse som fører til smerter og ubehag. Det er beskrevet av The American Academy of Orthopaedics Surgeons som:
«Segmental ustabilitet er sub-optimal respons til belastning karakterisert som bevegelse i segmenter utover normal begrensning»
Dette blir også beskrevet som kapasitets reduksjon i ryggen sitt stabilisering system (muskler, ledd, leddbånd) som hindrer ryggen i å vedlikeholde nøytral bevegelses sone uten eksisterende nevrologiske, strukturelle eller viserale årsaker. Med andre ord er det snakk om funksjonell ustabilitet, noe beveger seg utover hva som er normalt.
Årsak
Årsaken er ofte multifaktoriell, men det er gjerne en link til flere lidelser slik som artrose/slitasje, operativt inngrep, stenose og mye mer. Fra MR bilder tatt i bevegelse er det vist en link fra sub-optimal bevegelse og artrose/slitasje/rift i intervertebral skiver/redusert muskulatur og da sitter en igjen med spørsmål: «Hva kom først?».
Det finnes lite forskning som først og fremst bekrefter funnene listet ovenfor, og det finnes mindre som bekrefter hva som kom først. Med det vi vet i dag er det større sannsynlighet for at skaden/irritasjonen inntraff først og har deretter ført til sub-optimal/alternativt bevegelsesmønster.
Symptomer
- Følelese av at ryggen gir etter
- «Lugging» i det en setter seg opp
- Smerter i korsryggen verre med bevegelse
- Smerter/ubehaget er større mot slutten av dagen
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Det er vanskelig å vise til forskning på dette området da "ustabilitet" kan defineres på mange forskjellige måter. I henhold til definisjonen brukt her er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt samt færrest bivirkning anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9). Råd og veiledning rundt holdning har også positiv effekt som øker ved kombinasjon av andre behandlingsformer. I de fleste tilfellene er det snakk om veiledet rehabiliterende øvelser, spesifikt til de musklene i som opplever redusert styrke/aktivasjon/kontroll.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling, men dersom pasienten har en stor skade, slik som en avrivning, må det ofte en operativ vurdering til, spesielt hvis det er limitert effekt med konservativ behandling. I de tilfellene hvor det blir gjort operativt inngrep må det følges opp med rehabiliterende øvelser og noen tilfeller behandling på grunn av kompenserende strukturer.
Ordet ustabilitet er dårlig definert i denne sammenhengen og betyr egentlig at det er redusert funksjon/bevegelse som fører til smerter og ubehag. Det er beskrevet av The American Academy of Orthopaedics Surgeons som:
«Segmental ustabilitet er sub-optimal respons til belastning karakterisert som bevegelse i segmenter utover normal begrensning»
Dette blir også beskrevet som kapasitets reduksjon i ryggen sitt stabilisering system (muskler, ledd, leddbånd) som hindrer ryggen i å vedlikeholde nøytral bevegelses sone uten eksisterende nevrologiske, strukturelle eller viserale årsaker. Med andre ord er det snakk om funksjonell ustabilitet, noe beveger seg utover hva som er normalt.
Årsak
Årsaken er ofte multifaktoriell, men det er gjerne en link til flere lidelser slik som artrose/slitasje, operativt inngrep, stenose og mye mer. Fra MR bilder tatt i bevegelse er det vist en link fra sub-optimal bevegelse og artrose/slitasje/rift i intervertebral skiver/redusert muskulatur og da sitter en igjen med spørsmål: «Hva kom først?».
Det finnes lite forskning som først og fremst bekrefter funnene listet ovenfor, og det finnes mindre som bekrefter hva som kom først. Med det vi vet i dag er det større sannsynlighet for at skaden/irritasjonen inntraff først og har deretter ført til sub-optimal/alternativt bevegelsesmønster.
Symptomer
- Følelese av at ryggen gir etter
- «Lugging» i det en setter seg opp
- Smerter i korsryggen verre med bevegelse
- Smerter/ubehaget er større mot slutten av dagen
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Det er vanskelig å vise til forskning på dette området da "ustabilitet" kan defineres på mange forskjellige måter. I henhold til definisjonen brukt her er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt samt færrest bivirkning anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9). Råd og veiledning rundt holdning har også positiv effekt som øker ved kombinasjon av andre behandlingsformer. I de fleste tilfellene er det snakk om veiledet rehabiliterende øvelser, spesifikt til de musklene i som opplever redusert styrke/aktivasjon/kontroll.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling, men dersom pasienten har en stor skade, slik som en avrivning, må det ofte en operativ vurdering til, spesielt hvis det er limitert effekt med konservativ behandling. I de tilfellene hvor det blir gjort operativt inngrep må det følges opp med rehabiliterende øvelser og noen tilfeller behandling på grunn av kompenserende strukturer.
1. Aker, P. D., Gross, A. R., Goldsmith, C. H., & Peloso, P. (1996). Conservative management of mechanical neck pain: systematic overview and meta-analysis. BMJ, 313(7068), 1291-1296.
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e
Hva er halebeins smerter?
Dette er smerter på, ved eller rundt halebeinet som ligger rett ved toppen av rumpesprekken. Smerten kan ofte stråle litt utover i sete og noen ganger ned i låret.
Årsak
Årsaken er gjerne relatert til fødsel, et fall på halebeinet, gjentatt belastning på hard overflate (som ved sitting) eller infeksjon.
Symptomer
- Smerter ved press på halebeinet
- Verst når en sitter, må legge all vekt på den ene siden av sete (rumpeballen)
- Kjøre bil er ofte svært utfordrende og smertefullt (særlig over dumper)
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 4 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling, rehabiliterende øvelser, injeksjon eller kirurgi. Manuell behandling er visst seg som effektiv metode og da særlig sammen med rehabiliterende øvelser (3, 1). Øvelser i seg selv har også påvist god effekt. Injeksjon er effektiv for smerte lindring, men de anbefales at de er guidet med bildediagnostikk (2). Kirurgi er siste alternativ, men det er lite bevis som viser at dette gir effekt og inngrepet anbefales derfor ikke. Det er kun et fåtall som får dette alternativet (1, 4, 5, 2).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
Dette er smerter på, ved eller rundt halebeinet som ligger rett ved toppen av rumpesprekken. Smerten kan ofte stråle litt utover i sete og noen ganger ned i låret.
Årsak
Årsaken er gjerne relatert til fødsel, et fall på halebeinet, gjentatt belastning på hard overflate (som ved sitting) eller infeksjon.
Symptomer
- Smerter ved press på halebeinet
- Verst når en sitter, må legge all vekt på den ene siden av sete (rumpeballen)
- Kjøre bil er ofte svært utfordrende og smertefullt (særlig over dumper)
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 4 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling, rehabiliterende øvelser, injeksjon eller kirurgi. Manuell behandling er visst seg som effektiv metode og da særlig sammen med rehabiliterende øvelser (3, 1). Øvelser i seg selv har også påvist god effekt. Injeksjon er effektiv for smerte lindring, men de anbefales at de er guidet med bildediagnostikk (2). Kirurgi er siste alternativ, men det er lite bevis som viser at dette gir effekt og inngrepet anbefales derfor ikke. Det er kun et fåtall som får dette alternativet (1, 4, 5, 2).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1. Maigne JY, Chatellier G. Comparison of three manual coccydynia treatments: a pilot study. Spine (Phila Pa 1976) 2001 Oct 15;26(20):E479–E483. discussion E484
2. Perkins R, Schofferman J, Reynolds J. Coccygectomy for severe refractory sacrococcygeal joint pain. J Spinal Disord Tech. 2003 Feb;16(1):100–103.
3. Scott KM, Fisher, LW, Bernstein IH, Bradley MH. The treatment of Chronic Coccydynia and Postcoccygectomy Pain With Pelvic Floor Physical therapy. PM R. 2016 Aug 24.
4. Trollegaard AM, Aarby NS, Hellberg S. Coccygectomy: an effective treatment option for chronic coccydynia: retrospective results in 41 consecutive patients. J Bone Joint Surg Br. 2010 Feb;92(2):242–245.
5. Wray CC, Easom S, Hoskinson J. Coccydynia. Aetiology and treatment. J Bone Joint Surg Br. 1991 Mar;73(2):335–338.
2. Perkins R, Schofferman J, Reynolds J. Coccygectomy for severe refractory sacrococcygeal joint pain. J Spinal Disord Tech. 2003 Feb;16(1):100–103.
3. Scott KM, Fisher, LW, Bernstein IH, Bradley MH. The treatment of Chronic Coccydynia and Postcoccygectomy Pain With Pelvic Floor Physical therapy. PM R. 2016 Aug 24.
4. Trollegaard AM, Aarby NS, Hellberg S. Coccygectomy: an effective treatment option for chronic coccydynia: retrospective results in 41 consecutive patients. J Bone Joint Surg Br. 2010 Feb;92(2):242–245.
5. Wray CC, Easom S, Hoskinson J. Coccydynia. Aetiology and treatment. J Bone Joint Surg Br. 1991 Mar;73(2):335–338.
Hva er bekkenlåsning?
Bekkenlåsning er en tilstand hvor bekkenleddet beveger seg mindre enn hva det funksjonelt skulle ha gjort. Bekkenet operer i grunnprinsipp likt som knoklene i fingrene dine. De har en annen oppbygningstruktur, men hensikten er lik: BEVEGELSE. Dersom det blir en skade eller irritasjon til ett slikt ledd vil kroppen ofte respondere med å i gang sette muskelsammentrekninger for å verne om området og hindre videre belastning eller potensielt skade. Dette er kjent som en «låsning» eller FSL (Funksjonell Spinal Lesjon) og i seg selv er ikke en diagnose, men ett tegn på redusert funksjon.
Årsak
Gravide er ofte mer utsatt grunnet endringene som skjer (se Gravide), men det betyr ikke at det er limitert til gravide. Både menn og kvinner får bekkenplager og årsaken er ofte multifaktoriell. Dette innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag. Til tross for det nevnt ovenfor ligger oftest statisk posisjon i bunn og grunn. Bestemt vev blir belastet over lenger tid uten variasjon eller bevegelse. Dette vevet blir da irritert som resulterer i smerter og ubehag. Kroppen setter i gang denne forsvarsmekanismen og «låser» leddet fra å bevege seg for å hindre skade eller ytterligere irritasjon.
Symptomer
- Smerter i nedre del av korsryggen
- Problematisk å reise / sette seg ned pga. smerter og stivhet
- Stråling ved halebeinet, sete og bakside av lår
- Smerter i halebein / lysken / symfysen
- Stråling oppover ryggraden
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Det er 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt, samt færrest bivirkninger, anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9). Råd og veiledning rundt holdning har også positiv effekt som øker ved kombinasjon av andre behandlingsformer. I de fleste tilfellene er det snakk om veiledet rehabiliterende øvelser, spesifikt til de musklene i som opplever redusert styrke/aktivasjon/kontroll.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
Bekkenlåsning er en tilstand hvor bekkenleddet beveger seg mindre enn hva det funksjonelt skulle ha gjort. Bekkenet operer i grunnprinsipp likt som knoklene i fingrene dine. De har en annen oppbygningstruktur, men hensikten er lik: BEVEGELSE. Dersom det blir en skade eller irritasjon til ett slikt ledd vil kroppen ofte respondere med å i gang sette muskelsammentrekninger for å verne om området og hindre videre belastning eller potensielt skade. Dette er kjent som en «låsning» eller FSL (Funksjonell Spinal Lesjon) og i seg selv er ikke en diagnose, men ett tegn på redusert funksjon.
Årsak
Gravide er ofte mer utsatt grunnet endringene som skjer (se Gravide), men det betyr ikke at det er limitert til gravide. Både menn og kvinner får bekkenplager og årsaken er ofte multifaktoriell. Dette innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag. Til tross for det nevnt ovenfor ligger oftest statisk posisjon i bunn og grunn. Bestemt vev blir belastet over lenger tid uten variasjon eller bevegelse. Dette vevet blir da irritert som resulterer i smerter og ubehag. Kroppen setter i gang denne forsvarsmekanismen og «låser» leddet fra å bevege seg for å hindre skade eller ytterligere irritasjon.
Symptomer
- Smerter i nedre del av korsryggen
- Problematisk å reise / sette seg ned pga. smerter og stivhet
- Stråling ved halebeinet, sete og bakside av lår
- Smerter i halebein / lysken / symfysen
- Stråling oppover ryggraden
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Det er 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt, samt færrest bivirkninger, anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9). Råd og veiledning rundt holdning har også positiv effekt som øker ved kombinasjon av andre behandlingsformer. I de fleste tilfellene er det snakk om veiledet rehabiliterende øvelser, spesifikt til de musklene i som opplever redusert styrke/aktivasjon/kontroll.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1. Aker, P. D., Gross, A. R., Goldsmith, C. H., & Peloso, P. (1996). Conservative management of mechanical neck pain: systematic overview and meta-analysis. BMJ, 313(7068), 1291-1296.
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e
Hva er cauda equina syndrom?
Ryggmargen går fra hjernen og nedover ryggen i den sentrale kanalen eller spinal kanalen. Hver enkelt ryggvirvel har en sentral åpning og når disse er stablet opp på hverandre dannes spinal kanalen. I nakken finnes det 7 nakkevirvler, 12 brystvirvler / midtryggsvirvler og 5 lendervirvler. På bunn finner vi korsbeinet (sacrum) som er dannet av 5 sammensveisede sakralvirvler. Ryggmargen strekker seg gjennom hele spinal kanalen hvor det ved vært nivå (mellomrommet av to ryggvirvel og en støtdempende skive) er utspring av nerverøtter som strekker seg til bestemte områder av kroppen (armer, ben, brystkasse osv.). Dette er helt essensielt for nervesystemet som er kroppens viktigste kommunikasjonssystem. Nederst finner vi noe som heter conus hvor ryggmargen ender. Dette er et sted mellom 1 og 3 lendevirvel (L1-L3 - anatomisk variasjon tilsier at den kan stoppe ved L1, men også L3). Ut fra conus spirer de nederste spinalnervene til de parvis spirer ut mellom sine respektive virvler (det vil si nerve L2, L3, L4, L5, S1, S2 og S3). Denne samlingen av nerver ser ut som halen til en hest som forklarer navnet cauda equina (hestehale på latin).
Som nevnt under prolaps kan disse mellomvirvelskivene (dannet av brusk) buke utover eller at kjernematerialet renner ut av selve skiven. Denne utposningen av det myke materiale innerst i skiven kan trykke mot en nerve. Dersom dette skjer nederst i ryggen kan den presse mot cauda equina, some er årsaken til navnet på tilstanden. Dette er en spesiell variant av isjias/isjialgi og ett akutt NØDSTILFELLE.
Årsak
Først og fremst er det viktig å poengtere at over 70% av oss har en prolaps uten at den skaper symptomer. Det er blitt gjort flere studier på bruk av bildediagnostikk (MR/CT/Røntgen) hvor spesialister er blitt gitt bilder uten sykehistorie og undersøkelse, kun utifra bildene skal de vurdere hvem som opplever symptomer. Resultatene fra slike studier viser at kun ut i fra bildene er det umulig å si hvem som har symptomer og ikke. Derfor er en MR av en person med en asymptotisk korsrygg prolaps irrelevant dersom sykehistorie og fysisk undersøkelse ikke samsvarer.
Årsaken til at en korsrygg prolaps skaper symptomer er multifaktoriell og ofte oppstår de uten forklaring. Utifra studier kan det uttrykkes at mye av grunnen ligger i ensidig belastning og aktivitet. Spesielt i korsryggen vet vi at bestemte bevegelser repetert over lang tid sammen med økt genetisk disposisjon, kan øke risikoen for å utvikle symptomer. Samtidig kan det ikke legges frem tydelige og helt klare risikofaktorer for hvorfor en prolaps oppstår. Som veldig mange andre lidelser er det en subjektiv årsak til hvorfor enkelte opplever symptomer og andre ikke. Det vi vet med sikkerhet er at variert aktivitet virker forebyggende. For de som er særlig utsatt kan ett tilpasset treningsprogram / aktivitetsprogram være ideelt.
Symptomer
Enkelte symptomer er lik som for prolaps:
- Smerter i rygg som stråler ut til sete, lår, legger og/eller føtter
- Symptomene i ekstremitetene er ofte prikking / nummenhet / redusert kraft / andre nerve-type symptomer
- Provosering av symptomene med korsrygg bevegelser
- Kompenserende posisjoner for å unngå smerter (lener overkroppen i en bestemt retning)
Men så er det andre symptomer som er unikt:
- Redusert førlighet i endetarm og kjønnsorganer (ridebukseområdet)
- Redusert / tapt kontroll over urinblære- og tarmfunksjon
Behandling
Her er det ekstremt viktig å få rett hjelp til rett tid (1). Tidlig behandling gir best prognose. Dette kan være injeksjon, medisiner eller operasjon. Dette skal gjennomføres helst innen 24 timer og senest innenfor 48 timer. Dersom dette presenterer seg til annet autorisert helsepersonell enn lege (kiropraktorer, manuell terapeuter, fysioterapeuter) skal disse være faglig oppdatert på hvordan dette presenterer seg og kunne henvise videre.
Ryggmargen går fra hjernen og nedover ryggen i den sentrale kanalen eller spinal kanalen. Hver enkelt ryggvirvel har en sentral åpning og når disse er stablet opp på hverandre dannes spinal kanalen. I nakken finnes det 7 nakkevirvler, 12 brystvirvler / midtryggsvirvler og 5 lendervirvler. På bunn finner vi korsbeinet (sacrum) som er dannet av 5 sammensveisede sakralvirvler. Ryggmargen strekker seg gjennom hele spinal kanalen hvor det ved vært nivå (mellomrommet av to ryggvirvel og en støtdempende skive) er utspring av nerverøtter som strekker seg til bestemte områder av kroppen (armer, ben, brystkasse osv.). Dette er helt essensielt for nervesystemet som er kroppens viktigste kommunikasjonssystem. Nederst finner vi noe som heter conus hvor ryggmargen ender. Dette er et sted mellom 1 og 3 lendevirvel (L1-L3 - anatomisk variasjon tilsier at den kan stoppe ved L1, men også L3). Ut fra conus spirer de nederste spinalnervene til de parvis spirer ut mellom sine respektive virvler (det vil si nerve L2, L3, L4, L5, S1, S2 og S3). Denne samlingen av nerver ser ut som halen til en hest som forklarer navnet cauda equina (hestehale på latin).
Som nevnt under prolaps kan disse mellomvirvelskivene (dannet av brusk) buke utover eller at kjernematerialet renner ut av selve skiven. Denne utposningen av det myke materiale innerst i skiven kan trykke mot en nerve. Dersom dette skjer nederst i ryggen kan den presse mot cauda equina, some er årsaken til navnet på tilstanden. Dette er en spesiell variant av isjias/isjialgi og ett akutt NØDSTILFELLE.
Årsak
Først og fremst er det viktig å poengtere at over 70% av oss har en prolaps uten at den skaper symptomer. Det er blitt gjort flere studier på bruk av bildediagnostikk (MR/CT/Røntgen) hvor spesialister er blitt gitt bilder uten sykehistorie og undersøkelse, kun utifra bildene skal de vurdere hvem som opplever symptomer. Resultatene fra slike studier viser at kun ut i fra bildene er det umulig å si hvem som har symptomer og ikke. Derfor er en MR av en person med en asymptotisk korsrygg prolaps irrelevant dersom sykehistorie og fysisk undersøkelse ikke samsvarer.
Årsaken til at en korsrygg prolaps skaper symptomer er multifaktoriell og ofte oppstår de uten forklaring. Utifra studier kan det uttrykkes at mye av grunnen ligger i ensidig belastning og aktivitet. Spesielt i korsryggen vet vi at bestemte bevegelser repetert over lang tid sammen med økt genetisk disposisjon, kan øke risikoen for å utvikle symptomer. Samtidig kan det ikke legges frem tydelige og helt klare risikofaktorer for hvorfor en prolaps oppstår. Som veldig mange andre lidelser er det en subjektiv årsak til hvorfor enkelte opplever symptomer og andre ikke. Det vi vet med sikkerhet er at variert aktivitet virker forebyggende. For de som er særlig utsatt kan ett tilpasset treningsprogram / aktivitetsprogram være ideelt.
Symptomer
Enkelte symptomer er lik som for prolaps:
- Smerter i rygg som stråler ut til sete, lår, legger og/eller føtter
- Symptomene i ekstremitetene er ofte prikking / nummenhet / redusert kraft / andre nerve-type symptomer
- Provosering av symptomene med korsrygg bevegelser
- Kompenserende posisjoner for å unngå smerter (lener overkroppen i en bestemt retning)
Men så er det andre symptomer som er unikt:
- Redusert førlighet i endetarm og kjønnsorganer (ridebukseområdet)
- Redusert / tapt kontroll over urinblære- og tarmfunksjon
Behandling
Her er det ekstremt viktig å få rett hjelp til rett tid (1). Tidlig behandling gir best prognose. Dette kan være injeksjon, medisiner eller operasjon. Dette skal gjennomføres helst innen 24 timer og senest innenfor 48 timer. Dersom dette presenterer seg til annet autorisert helsepersonell enn lege (kiropraktorer, manuell terapeuter, fysioterapeuter) skal disse være faglig oppdatert på hvordan dette presenterer seg og kunne henvise videre.
1. Laufer, I., Zuckerman, S. L., Bird, J. E., Bilsky, M. H., Lazáry, Á., Quraishi, N. A., . . . Fisher, C. G. (2016). Predicting Neurologic Recovery after Surgery in Patients with Deficits Secondary to MESCC: Systematic Review. Spine (Phila Pa 1976). 41(Suppl 20), 224-230. doi:10.1097/BRS.0000000000001827