Ankel & fot smerter
-
Akilles tendinopati
-
Plantar Fascitt
-
Mortons nevrom
-
Tretthetsbrudd
-
Overtråkk
<
>
Hva er akilles tendinopati?
Akilles tendinopati er en prosess som følger forløpet til en senebetennelse. De fleste akilles tendinopatier er kroniske og presenteres som tendinoser (også kalt slitasjeforandringer). Det har da skjedd en fortykning i senen grunnet oppbygningen av arrvev rundt og i senen. Dette arrvevet kan gjøre det vanskelig for senen å gli normalt noe som reduserer mobiliteten i ankelen og ved ensidig, langvarig aktivitet kan skape irritasjon, betennelse og smerter. For en tendinose oppstår gjerne disse smertene etter aktivitet sammenlignet med en aktiv tendinitt som er smertefull under og etter aktivitet. Det er ganske vanlig å oppleve morgenstivhet som blir bedre med bevegelse.
Årsak
Årsaken til en akilles tendinopati er som skrevet under senebetennelse «repetisjon av en bevegelse eller ensidig oppgave hvor spesifikt vev blir belastet». Mer spesifikt for denne lidelsen er sko, underlag, trenings intensitet og variasjon. Utbrukt fottøy, hardt underlag, plutselig opptrapping av ensidig trening er som regel oppskriften på en belastningsskade. Andre årsaker kan være biomekaniske kompensasjoner hvor det adapteres et bevegelsesmønster som fremprovoserer lidelsen. Dette kan ha sammenheng med redusert funksjon i f.eks. under ekstremiteter eller korsrygg.
Symptomer
- Smerter rundt baksiden av hælen
- Avtar noe ved aktivitet for så å bli verre
- Stivhet i senen vedvarer i timer til dager etter en treningsøkt
- Dersom belastningen ikke endres kan det oppstå hvilesmerter
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Først indikert for behandling er manuell behandling sammen med veiledet rehabilitering/trening. Særlig noe som kalles eksentrisk arbeid sammen med tung vekt og langsomme repitisjoner gir best resultater på tendinopatier ("senebetennelser") (25, 19, 28, 44, 48, 50, 55, 3, 21). Øvelser på denne måten har påvist bedre effekt enn massasje, men kombinert yter bløtvevsbehandling og øvelser best resultat (52, 53). Uttøying har ingen direkte skadeforbyggende effekt for denne problematikk, men kan være ett nyttig verktøy i kombinasjon med det overnevnte. Det anbefales å varme opp før dette gjennomføres mye fordi en av effektene fra uttøying er redusert styrke. Ved gjennomføring holder det med 15-30 sekunders hold, stort lenger gir ikke nødvendigvis økt effekt (56, 36, 35, 49, 42). Anbefales å gjøres 3-5 ganger i uken (enkelt hendelse gir økt mobilitet som varer i 90 min. Ved regelmessig utføring kan effekten vare opp mot flere uker etter stopp) (60). Is har generelt lite effekt sammen med eksentriske øvelser og varme har ofte bedre effekt ved kronisk debut (26, 14). Betennelsesdempende kremer (type ibux/voltarol - NSAID) har noe smertelindrende effekt særlig i starten (mindre bivirkninger enn pilleform) og kan være svært nyttig over en kort periode (5, 7, 10, 29, 30, 11, 4). Det anbefales ikke å bruke steroidinjeksjoner da dette gir økt sjans for ruptur (sjansen øker med alder) i tillegg har det ingen påvist effekt for tendinopati for kne og gir dårligere prognose for tennis albue (21, 49, 4, 51).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling.
Akilles tendinopati er en prosess som følger forløpet til en senebetennelse. De fleste akilles tendinopatier er kroniske og presenteres som tendinoser (også kalt slitasjeforandringer). Det har da skjedd en fortykning i senen grunnet oppbygningen av arrvev rundt og i senen. Dette arrvevet kan gjøre det vanskelig for senen å gli normalt noe som reduserer mobiliteten i ankelen og ved ensidig, langvarig aktivitet kan skape irritasjon, betennelse og smerter. For en tendinose oppstår gjerne disse smertene etter aktivitet sammenlignet med en aktiv tendinitt som er smertefull under og etter aktivitet. Det er ganske vanlig å oppleve morgenstivhet som blir bedre med bevegelse.
Årsak
Årsaken til en akilles tendinopati er som skrevet under senebetennelse «repetisjon av en bevegelse eller ensidig oppgave hvor spesifikt vev blir belastet». Mer spesifikt for denne lidelsen er sko, underlag, trenings intensitet og variasjon. Utbrukt fottøy, hardt underlag, plutselig opptrapping av ensidig trening er som regel oppskriften på en belastningsskade. Andre årsaker kan være biomekaniske kompensasjoner hvor det adapteres et bevegelsesmønster som fremprovoserer lidelsen. Dette kan ha sammenheng med redusert funksjon i f.eks. under ekstremiteter eller korsrygg.
Symptomer
- Smerter rundt baksiden av hælen
- Avtar noe ved aktivitet for så å bli verre
- Stivhet i senen vedvarer i timer til dager etter en treningsøkt
- Dersom belastningen ikke endres kan det oppstå hvilesmerter
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Først indikert for behandling er manuell behandling sammen med veiledet rehabilitering/trening. Særlig noe som kalles eksentrisk arbeid sammen med tung vekt og langsomme repitisjoner gir best resultater på tendinopatier ("senebetennelser") (25, 19, 28, 44, 48, 50, 55, 3, 21). Øvelser på denne måten har påvist bedre effekt enn massasje, men kombinert yter bløtvevsbehandling og øvelser best resultat (52, 53). Uttøying har ingen direkte skadeforbyggende effekt for denne problematikk, men kan være ett nyttig verktøy i kombinasjon med det overnevnte. Det anbefales å varme opp før dette gjennomføres mye fordi en av effektene fra uttøying er redusert styrke. Ved gjennomføring holder det med 15-30 sekunders hold, stort lenger gir ikke nødvendigvis økt effekt (56, 36, 35, 49, 42). Anbefales å gjøres 3-5 ganger i uken (enkelt hendelse gir økt mobilitet som varer i 90 min. Ved regelmessig utføring kan effekten vare opp mot flere uker etter stopp) (60). Is har generelt lite effekt sammen med eksentriske øvelser og varme har ofte bedre effekt ved kronisk debut (26, 14). Betennelsesdempende kremer (type ibux/voltarol - NSAID) har noe smertelindrende effekt særlig i starten (mindre bivirkninger enn pilleform) og kan være svært nyttig over en kort periode (5, 7, 10, 29, 30, 11, 4). Det anbefales ikke å bruke steroidinjeksjoner da dette gir økt sjans for ruptur (sjansen øker med alder) i tillegg har det ingen påvist effekt for tendinopati for kne og gir dårligere prognose for tennis albue (21, 49, 4, 51).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling.
1. Alfredson, H., Lorentzon, M., Bäckman, S., Bäckman, A., & Lerner, U. H. (2003). cDNA-arrays and realtime quantitative PCR techniques in the investigation of chronic Achilles tendinosis. J Orthop Res., 21(6), 970-975. doi:10.1016/S0736-0266(03)00107-4
2. Arner, O., Lindholm, A., & Orell, S. R. (1959). Histologic changes in subcutaneous rupture of the Achilles tendon; a study of 74 cases. Acta Chir Scand., 116(5-6), 484-490.
3. Beyer, R., Kongsgaard, M., Hougs Kjær, B., Øhlenschlæger, T., Kjær, M., & Magnusson, S. P. (2015). Heavy Slow Resistance Versus Eccentric Training as Treatment for Achilles Tendinopathy: A Randomized Controlled Trial. Am J Sports Med., 43(7), 1704-1711. doi:10.1177/0363546515584760
4. Bisset, L., Beller, E., Jull, G., Brooks, P., Darnell, R., & Vicenzino, B. (2006). Mobilisation with movement and exercise, corticosteroid injection, or wait and see for tennis elbow: randomised trial. BMJ, 333(7575), 939. doi:10.1136/bmj.38961.584653.AE
5. Bjordal, J. M., Lopes-Martins, R. A., & Iversen, V. V. (2006). A randomised, placebo controlled trial of low level laser therapy for activated Achilles tendinitis with microdialysis measurement of peritendinous prostaglandin E2 concentrations. Br J Sports Med., 40(1), 76-80. doi:10.1136/bjsm.2005.020842
6. Brosseau, L., Casimiro, L., Milne, S., Robinson, V., Shea, B., Tugwell, P., & Wells, G. (2002). Deep transverse friction massage for treating tendinitis. Cochrane Database Syst Rev.(4). doi:10.1002/14651858.CD003528
7. Burnham, R., Gregg, R., Healy, P., & Steadward, R. (1998). The effectiveness of topical diclofenac for lateral epicondylitis. Clin J Sport Med., 8(2), 78-81.
8. Chard, M. D., Cawston, T. E., Riley, G. P., Gresham, G. A., & Hazleman, B. L. (1994). Rotator cuff degeneration and lateral epicondylitis: a comparative histological study. Ann Rheum Dis., 53(1), 30-34.
9. Clarke, M. T., Lyall, H. A., Grant, J. W., & Matthewson, M. H. (1998). The histopathology of de Quervain's disease. J Hand Surg Br., 23(6), 732-734.
10. Demirtaş, R. N., & Oner, C. (1998). The treatment of lateral epicondylitis by iontophoresis of sodium salicylate and sodium diclofenac. Clin Rehabil., 12(1), 23-29. doi:10.1191/026921598672378032
11. Derry, S., Moore, R. A., Gaskell, H., McIntyre, M., & Wiffen, P. J. (2015). Topical NSAIDs for acute musculoskeletal pain in adults. Cochrane Database Syst Rev.(6). doi:10.1002/14651858.CD007402.pub3.
12. Fu, S. C., Wang, W., Pau, H. M., Wong, Y. P., Chan, K. M., & Rolf, C. G. (2002). Increased expression of transforming growth factor-beta1 in patellar tendinosis. Clin Orthop Relat Res.(400), 174-183.
13. Galliani, I., Burattini, S., Mariani, A. R., Riccio, M., Cassiani, G., & Falcieri, E. (2002). Morphofunctional changes in human tendon tissue. Eur J Histochem., 46(1), 3-12.
14. Giombini, A., Di Cesare, A., Casciello, G., Sorrenti, D., Dragoni, S., & Gabriele, P. (2002). Hyperthermia at 434 MHz in the treatment of overuse sport tendinopathies: a randomised controlled clinical trial. Int J Sports Med., 23(3), 207-211. doi:10.1055/s-2002-23180
15. Holmgren, T., Björnsson Hallgren, H., Öberg, B., Adolfsson, L., & Johansson, K. (2012). Effect of specific exercise strategy on need for surgery in patients with subacromial impingement syndrome: randomised controlled study. BMJ, 344(e), 787. doi:10.1136/bmj.e787
16. Ireland, D., Harrall, R., Curry, V., Holloway, G., Hackney, R., Hazleman, B., & Riley, G. (2001). Multiple changes in gene expression in chronic human Achilles tendinopathy. Matrix Biol., 20(3), 159- 169.
17. Ismail, A. M., Balakrishnan, R., Rajakumar, M. K., & Lumpur, K. (1969). Rupture of patellar ligament after steroid infiltration. Report of a case. J Bone Joint Surg Br., 51(3), 503-505.
18. Järvinen, M., Józsa, L., Kannus, P., Järvinen, T. L., Kvist, M., & Leadbetter, W. (1997). Histopathological findings in chronic tendon disorders. Scand J Med Sci Sports., 7(2), 86-95.
19. Jonsson, P., & Alfredson, H. (2005). Superior results with eccentric compared to concentric quadriceps training in patients with jumper's knee: a prospective randomised study. Br J Sports Med., 39(11), 847-850. doi:10.1136/bjsm.2005.018630
20. Khan, K. M., Bonar, F., Desmond, P. M., Cook, J. L., Young, D. A., Visentini, P. J., . . . Wark, J. D. (1996). Patellar tendinosis (jumper's knee): findings at histopathologic examination, US, and MR imaging. Victorian Institute of Sport Tendon Study Group. Radiology, 200(3), 821-827. doi:10.1148/radiology.200.3.8756939
21. Kongsgaard, M., Kovanen, V., Aagaard, P., Doessing, S., Hansen, P., Laursen, A. H., . . . Magnusson, S. P. (2009). Corticosteroid injections, eccentric decline squat training and heavy slow resistance training in patellar tendinopathy. Scand J Med Sci Sports., 19(6), 790-802. doi:10.1111/j.1600-0838.2009.00949.x
22. Kragsnaes, M. S., Fredberg, U., Stribolt, K., Kjaer, S. G., Bendix, K., & Ellingsen, T. (2014). Stereological quantification of immune-competent cells in baseline biopsy specimens from achilles tendons: results from patients with chronic tendinopathy followed for more than 4 years. Am J Sports Med, 42(10), 2435-2445. doi:10.1177/0363546514542329
23. Kvist, M., Józsa, L., Järvinen, M. J., & Kvist, H. (1987). Chronic Achilles paratenonitis in athletes: a histological and histochemical study. Pathology, 19(1), 1-11.
24. Legerlotz, K., Jones, E. R., Screen, H. R., & Riley, G. P. (2012). Increased expression of IL-6 family members in tendon pathology. Rheumatology (Oxford). 51(7), 1161-1165. doi:10.1093/rheumatology/kes002
25. Mafi, N., Lorentzon, R., & Alfredson, H. (2001). Superior short-term results with eccentric calf muscle training compared to concentric training in a randomized prospective multicenter study on patients with chronic Achilles tendinosis. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc., 9(1), 42-47. doi:10.1007/s001670000148
26. Manias, P., & Stasinopoulos, D. (2006). A controlled clinical pilot trial to study the effectiveness of ice as a supplement to the exercise programme for the management of lateral elbow tendinopathy. Br J Sports Med., 40(1), 81-85. doi:10.1136/bjsm.2005.020909
27. Martens, M., Wouters, P., Burssens, A., & Mulier, J. C. (1982). Patellar tendinitis: pathology and results of treatment. Acta Orthop Scand., 53(3), 445-450.
28. Martínez-Martín, P., Raffaelli, E. J., Titus, F., Despuig, J., Fragoso, Y. D., Díez-Tejedor, E., . . . Group., C.-o. S. (2001). Efficacy and safety of metamizol vs. acetylsalicylic acid in patients with moderate episodic tension-type headache: a randomized, double-blind, placebo- and activecontrolled, multicentre study. Cephalalgia, 21(5), 604-610. doi:10.1046/j.1468- 2982.2001.00216.x
29. Mazières, B., Rouanet, S., Guillon, Y., Scarsi, C., & Reiner, V. (2005). Topical ketoprofen patch in the treatment of tendinitis: a randomized, double blind, placebo controlled study. J Rheumatol., 32(8), 1563-1570.
30. McLauchlan, G. J., & Handoll, H. H. (2001). Interventions for treating acute and chronic Achilles tendinitis. Cochrane Database Syst Rev.(2). doi:10.1002/14651858.CD000232
31. Millar, N. L., Hueber, A. J., Reilly, J. H., Xu, Y., Fazzi, U. G., Murrell, G. A., & McInnes, I. B. (2010). Inflammation is present in early human tendinopathy. Am J Sports Med., 38(10), 2085-2091. doi:10.1177/0363546510372613
32. Mosier, S. M., Pomeroy, G., & Manoli, A. n. (1999). Pathoanatomy and etiology of posterior tibial tendon dysfunction. Clin Orthop Relat Res.(365), 12-22.
33. Movin, T., Gad, A., Reinholt, F. P., & Rolf, C. (1997). Tendon pathology in long-standing achillodynia. Biopsy findings in 40 patients. Acta Orthop Scand., 68(2), 170-175.
34. Munteanu, S. E., & Barton, C. J. (2011). Lower limb biomechanics during running in individuals with achilles tendinopathy: a systematic review. J Foot Ankle Res.(30), 4-15. doi:10.1186/1757- 1146-4-15.
35. Nakano, J., Yamabayashi, C., Scott, A., & Reid, W. D. (2012). The effect of heat applied with stretch to increase range of motion: a systematic review. Phys Ther Sport., 13(3), 180-188. doi:10.1016/j.ptsp.2011.11.003
36. Park, D. Y., & Chou, L. (2006). Stretching for prevention of Achilles tendon injuries: a review of the literature. Foot Ankle Int., 27(12), 1086-1095. doi:10.1177/107110070602701215
37. Popp, J. E., Yu, J. S., & Kaeding, C. C. (1997). Recalcitrant patellar tendinitis. Magnetic resonance imaging, histologic evaluation, and surgical treatment. Am J Sports Med., 25(2), 218-222. doi:10.1177/036354659702500214
38. Premdas, J., Tang, J. B., Warner, J. P., Murray, M. M., & Spector, M. (2001). The presence of smooth muscle actin in fibroblasts in the torn human rotator cuff. J Orthop Res., 19(2), 221-228. doi:10.1016/S0736-0266(00)90011-1
39. Puxkandl, R., Zizak, I., Paris, O., Keckes, J., Tesch, W., Bernstorff, S., . . . Fratzl, P. (2002). Viscoelastic properties of collagen: synchrotron radiation investigations and structural model. Philos Trans R Soc Lond B Biol Sci., 357(1418), 191-197. doi:10.1098/rstb.2001.1033
40. Rees, J. D., Wilson, A. M., & Wolman, R. L. (2006). Current concepts in the management of tendon disorders. Rheumatology (Oxford). 45(5), 508-521. doi:10.1093/rheumatology/kel046
41. Riley, G. P., Harrall, R. L., Constant, C. R., Chard, M. D., Cawston, T. E., & Hazleman, B. L. (1994). Glycosaminoglycans of human rotator cuff tendons: changes with age and in chronic rotator cuff tendinitis. Ann Rheum Dis., 53(6), 367-376.
42. Roberts, J. M., & Wilson, K. (1999). Effect of stretching duration on active and passive range of motion in the lower extremity. Br J Sports Med., 33(4), 259-263.
43. Rolf, C. G., Fu, B. S., Pau, A., Wang, W., & Chan, B. (2001). Increased cell proliferation and associated expression of PDGFRbeta causing hypercellularity in patellar tendinosis. Rheumatology (Oxford). 40(3), 256-261.
44. Roos, E. M., Engström, M., Lagerquist, A., & Söderberg, B. (2004). Clinical improvement after 6 weeks of eccentric exercise in patients with mid-portion Achilles tendinopathy -- a randomized trial with 1-year follow-up. Scand J Med Sci Sports., 14(5), 286-295. doi:10.1111/j.1600- 0838.2004.378.x
45. Sarkar, K., & Uhthoff, H. K. (1980). Ultrastructure of the common extensor tendon in tennis elbow. Virchows Arch A Pathol Anat Histol., 386(3), 317-330.
46. Schubert, T. E., Weidler, C., Lerch, K., Hofstädter, F., & Straub, R. H. (2005). Achilles tendinosis is associated with sprouting of substance P positive nerve fibres. Ann Rheum Dis., 64(7), 1083- 1086. doi:10.1136/ard.2004.029876
47. Scott, A., Backman, L. J., & Speed, C. (2015). Tendinopathy: Update on Pathophysiology. J Orthop Sports Phys Ther., 45(11), 833-841. doi:10.2519/jospt.2015.5884
48. Selvanetti, A., et al. (2003). Med Sport (Vol. 56). Roma.
49. Shrier, I. (2004). Does stretching improve performance? A systematic and critical review of the literature. Clin J Sport Med., 14(5), 267-273.
50. Silbernagel, K. G., Thomeé, R., Thomeé, P., & Karlsson, J. (2001). Eccentric overload training for patients with chronic Achilles tendon pain--a randomised controlled study with reliability testing of the evaluation methods. Scand J Med Sci Sports., 11(4), 197-206.
51. Smidt, N., van der Windt, D. A., Assendelft, W. J., Devillé, W. L., Korthals-de Bos, I. B., & Bouter, L. M. (2002). Corticosteroid injections, physiotherapy, or a wait-and-see policy for lateral epicondylitis: a randomised controlled trial. Lancet, 359(9307), 657-662. doi:10.1016/S0140- 6736(02)07811-X
52. Stasinopoulos, D., & Stasinopoulos, I. (2006). Comparison of effects of Cyriax physiotherapy, a supervised exercise programme and polarized polychromatic non-coherent light (Bioptron light) for the treatment of lateral epicondylitis. Clin Rehabil., 20(1), 12-23. doi:10.1191/0269215506cr921oa
53. Stasinopoulos, D., & Stasinopoulos, I. (2004). Comparison of effects of exercise programme, pulsed ultrasound and transverse friction in the treatment of chronic patellar tendinopathy. Clin Rehabil., 18(4), 347-352. doi:10.1191/0269215504cr757oa
54. Svensson, M., Kartus, J., Christensen, L. R., Movin, T., Papadogiannakis, N., & Karlsson, J. (2005). A long-term serial histological evaluation of the patellar tendon in humans after harvesting its central third. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc., 13(5), 398-404. doi:10.1007/s00167-004- 0590-9
55. Svernlöv, B., & Adolfsson, L. (2001). Non-operative treatment regime including eccentric training for lateral humeral epicondylalgia. Scand J Med Sci Sports., 11(6), 328-334.
56. Thacker, S. B., Gilchrist, J., Stroup, D. F., & Kimsey, C. D. J. (2004). The impact of stretching on sports injury risk: a systematic review of the literature. Med Sci Sports Exerc., 36(3), 371-378.
57. Tittiranonda, P., Rempel, D., Armstrong, T., & Burastero, S. (1999). Effect of four computer keyboards in computer users with upper extremity musculoskeletal disorders. Am J Ind Med., 35(6), 647-661.
58. Wellen, J., Helmer, K. G., Grigg, P., & Sotak, C. H. (2005). Spatial characterization of T1 and T2 relaxation times and the water apparent diffusion coefficient in rabbit Achilles tendon subjected to tensile loading. Magn Reson Med., 53(3), 535-544. doi:10.1002/mrm.20361
59. Wren, T. A., Lindsey, D. P., Beaupré, G. S., & Carter, D. R. (2003). Effects of creep and cyclic loading on the mechanical properties and failure of human Achilles tendons. Ann Biomed Eng., 31(6), 710-717.
60. Zebas, C. J., & Rivera, M. S. (1985). Retention of flexibility in selected joints after cessation of a stretching exercise program. In C. O. Dotson & J. H. Humphrey (Eds.), Exercise Physiology: Current Selected Research (pp. 181). New York: AMS Press.
2. Arner, O., Lindholm, A., & Orell, S. R. (1959). Histologic changes in subcutaneous rupture of the Achilles tendon; a study of 74 cases. Acta Chir Scand., 116(5-6), 484-490.
3. Beyer, R., Kongsgaard, M., Hougs Kjær, B., Øhlenschlæger, T., Kjær, M., & Magnusson, S. P. (2015). Heavy Slow Resistance Versus Eccentric Training as Treatment for Achilles Tendinopathy: A Randomized Controlled Trial. Am J Sports Med., 43(7), 1704-1711. doi:10.1177/0363546515584760
4. Bisset, L., Beller, E., Jull, G., Brooks, P., Darnell, R., & Vicenzino, B. (2006). Mobilisation with movement and exercise, corticosteroid injection, or wait and see for tennis elbow: randomised trial. BMJ, 333(7575), 939. doi:10.1136/bmj.38961.584653.AE
5. Bjordal, J. M., Lopes-Martins, R. A., & Iversen, V. V. (2006). A randomised, placebo controlled trial of low level laser therapy for activated Achilles tendinitis with microdialysis measurement of peritendinous prostaglandin E2 concentrations. Br J Sports Med., 40(1), 76-80. doi:10.1136/bjsm.2005.020842
6. Brosseau, L., Casimiro, L., Milne, S., Robinson, V., Shea, B., Tugwell, P., & Wells, G. (2002). Deep transverse friction massage for treating tendinitis. Cochrane Database Syst Rev.(4). doi:10.1002/14651858.CD003528
7. Burnham, R., Gregg, R., Healy, P., & Steadward, R. (1998). The effectiveness of topical diclofenac for lateral epicondylitis. Clin J Sport Med., 8(2), 78-81.
8. Chard, M. D., Cawston, T. E., Riley, G. P., Gresham, G. A., & Hazleman, B. L. (1994). Rotator cuff degeneration and lateral epicondylitis: a comparative histological study. Ann Rheum Dis., 53(1), 30-34.
9. Clarke, M. T., Lyall, H. A., Grant, J. W., & Matthewson, M. H. (1998). The histopathology of de Quervain's disease. J Hand Surg Br., 23(6), 732-734.
10. Demirtaş, R. N., & Oner, C. (1998). The treatment of lateral epicondylitis by iontophoresis of sodium salicylate and sodium diclofenac. Clin Rehabil., 12(1), 23-29. doi:10.1191/026921598672378032
11. Derry, S., Moore, R. A., Gaskell, H., McIntyre, M., & Wiffen, P. J. (2015). Topical NSAIDs for acute musculoskeletal pain in adults. Cochrane Database Syst Rev.(6). doi:10.1002/14651858.CD007402.pub3.
12. Fu, S. C., Wang, W., Pau, H. M., Wong, Y. P., Chan, K. M., & Rolf, C. G. (2002). Increased expression of transforming growth factor-beta1 in patellar tendinosis. Clin Orthop Relat Res.(400), 174-183.
13. Galliani, I., Burattini, S., Mariani, A. R., Riccio, M., Cassiani, G., & Falcieri, E. (2002). Morphofunctional changes in human tendon tissue. Eur J Histochem., 46(1), 3-12.
14. Giombini, A., Di Cesare, A., Casciello, G., Sorrenti, D., Dragoni, S., & Gabriele, P. (2002). Hyperthermia at 434 MHz in the treatment of overuse sport tendinopathies: a randomised controlled clinical trial. Int J Sports Med., 23(3), 207-211. doi:10.1055/s-2002-23180
15. Holmgren, T., Björnsson Hallgren, H., Öberg, B., Adolfsson, L., & Johansson, K. (2012). Effect of specific exercise strategy on need for surgery in patients with subacromial impingement syndrome: randomised controlled study. BMJ, 344(e), 787. doi:10.1136/bmj.e787
16. Ireland, D., Harrall, R., Curry, V., Holloway, G., Hackney, R., Hazleman, B., & Riley, G. (2001). Multiple changes in gene expression in chronic human Achilles tendinopathy. Matrix Biol., 20(3), 159- 169.
17. Ismail, A. M., Balakrishnan, R., Rajakumar, M. K., & Lumpur, K. (1969). Rupture of patellar ligament after steroid infiltration. Report of a case. J Bone Joint Surg Br., 51(3), 503-505.
18. Järvinen, M., Józsa, L., Kannus, P., Järvinen, T. L., Kvist, M., & Leadbetter, W. (1997). Histopathological findings in chronic tendon disorders. Scand J Med Sci Sports., 7(2), 86-95.
19. Jonsson, P., & Alfredson, H. (2005). Superior results with eccentric compared to concentric quadriceps training in patients with jumper's knee: a prospective randomised study. Br J Sports Med., 39(11), 847-850. doi:10.1136/bjsm.2005.018630
20. Khan, K. M., Bonar, F., Desmond, P. M., Cook, J. L., Young, D. A., Visentini, P. J., . . . Wark, J. D. (1996). Patellar tendinosis (jumper's knee): findings at histopathologic examination, US, and MR imaging. Victorian Institute of Sport Tendon Study Group. Radiology, 200(3), 821-827. doi:10.1148/radiology.200.3.8756939
21. Kongsgaard, M., Kovanen, V., Aagaard, P., Doessing, S., Hansen, P., Laursen, A. H., . . . Magnusson, S. P. (2009). Corticosteroid injections, eccentric decline squat training and heavy slow resistance training in patellar tendinopathy. Scand J Med Sci Sports., 19(6), 790-802. doi:10.1111/j.1600-0838.2009.00949.x
22. Kragsnaes, M. S., Fredberg, U., Stribolt, K., Kjaer, S. G., Bendix, K., & Ellingsen, T. (2014). Stereological quantification of immune-competent cells in baseline biopsy specimens from achilles tendons: results from patients with chronic tendinopathy followed for more than 4 years. Am J Sports Med, 42(10), 2435-2445. doi:10.1177/0363546514542329
23. Kvist, M., Józsa, L., Järvinen, M. J., & Kvist, H. (1987). Chronic Achilles paratenonitis in athletes: a histological and histochemical study. Pathology, 19(1), 1-11.
24. Legerlotz, K., Jones, E. R., Screen, H. R., & Riley, G. P. (2012). Increased expression of IL-6 family members in tendon pathology. Rheumatology (Oxford). 51(7), 1161-1165. doi:10.1093/rheumatology/kes002
25. Mafi, N., Lorentzon, R., & Alfredson, H. (2001). Superior short-term results with eccentric calf muscle training compared to concentric training in a randomized prospective multicenter study on patients with chronic Achilles tendinosis. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc., 9(1), 42-47. doi:10.1007/s001670000148
26. Manias, P., & Stasinopoulos, D. (2006). A controlled clinical pilot trial to study the effectiveness of ice as a supplement to the exercise programme for the management of lateral elbow tendinopathy. Br J Sports Med., 40(1), 81-85. doi:10.1136/bjsm.2005.020909
27. Martens, M., Wouters, P., Burssens, A., & Mulier, J. C. (1982). Patellar tendinitis: pathology and results of treatment. Acta Orthop Scand., 53(3), 445-450.
28. Martínez-Martín, P., Raffaelli, E. J., Titus, F., Despuig, J., Fragoso, Y. D., Díez-Tejedor, E., . . . Group., C.-o. S. (2001). Efficacy and safety of metamizol vs. acetylsalicylic acid in patients with moderate episodic tension-type headache: a randomized, double-blind, placebo- and activecontrolled, multicentre study. Cephalalgia, 21(5), 604-610. doi:10.1046/j.1468- 2982.2001.00216.x
29. Mazières, B., Rouanet, S., Guillon, Y., Scarsi, C., & Reiner, V. (2005). Topical ketoprofen patch in the treatment of tendinitis: a randomized, double blind, placebo controlled study. J Rheumatol., 32(8), 1563-1570.
30. McLauchlan, G. J., & Handoll, H. H. (2001). Interventions for treating acute and chronic Achilles tendinitis. Cochrane Database Syst Rev.(2). doi:10.1002/14651858.CD000232
31. Millar, N. L., Hueber, A. J., Reilly, J. H., Xu, Y., Fazzi, U. G., Murrell, G. A., & McInnes, I. B. (2010). Inflammation is present in early human tendinopathy. Am J Sports Med., 38(10), 2085-2091. doi:10.1177/0363546510372613
32. Mosier, S. M., Pomeroy, G., & Manoli, A. n. (1999). Pathoanatomy and etiology of posterior tibial tendon dysfunction. Clin Orthop Relat Res.(365), 12-22.
33. Movin, T., Gad, A., Reinholt, F. P., & Rolf, C. (1997). Tendon pathology in long-standing achillodynia. Biopsy findings in 40 patients. Acta Orthop Scand., 68(2), 170-175.
34. Munteanu, S. E., & Barton, C. J. (2011). Lower limb biomechanics during running in individuals with achilles tendinopathy: a systematic review. J Foot Ankle Res.(30), 4-15. doi:10.1186/1757- 1146-4-15.
35. Nakano, J., Yamabayashi, C., Scott, A., & Reid, W. D. (2012). The effect of heat applied with stretch to increase range of motion: a systematic review. Phys Ther Sport., 13(3), 180-188. doi:10.1016/j.ptsp.2011.11.003
36. Park, D. Y., & Chou, L. (2006). Stretching for prevention of Achilles tendon injuries: a review of the literature. Foot Ankle Int., 27(12), 1086-1095. doi:10.1177/107110070602701215
37. Popp, J. E., Yu, J. S., & Kaeding, C. C. (1997). Recalcitrant patellar tendinitis. Magnetic resonance imaging, histologic evaluation, and surgical treatment. Am J Sports Med., 25(2), 218-222. doi:10.1177/036354659702500214
38. Premdas, J., Tang, J. B., Warner, J. P., Murray, M. M., & Spector, M. (2001). The presence of smooth muscle actin in fibroblasts in the torn human rotator cuff. J Orthop Res., 19(2), 221-228. doi:10.1016/S0736-0266(00)90011-1
39. Puxkandl, R., Zizak, I., Paris, O., Keckes, J., Tesch, W., Bernstorff, S., . . . Fratzl, P. (2002). Viscoelastic properties of collagen: synchrotron radiation investigations and structural model. Philos Trans R Soc Lond B Biol Sci., 357(1418), 191-197. doi:10.1098/rstb.2001.1033
40. Rees, J. D., Wilson, A. M., & Wolman, R. L. (2006). Current concepts in the management of tendon disorders. Rheumatology (Oxford). 45(5), 508-521. doi:10.1093/rheumatology/kel046
41. Riley, G. P., Harrall, R. L., Constant, C. R., Chard, M. D., Cawston, T. E., & Hazleman, B. L. (1994). Glycosaminoglycans of human rotator cuff tendons: changes with age and in chronic rotator cuff tendinitis. Ann Rheum Dis., 53(6), 367-376.
42. Roberts, J. M., & Wilson, K. (1999). Effect of stretching duration on active and passive range of motion in the lower extremity. Br J Sports Med., 33(4), 259-263.
43. Rolf, C. G., Fu, B. S., Pau, A., Wang, W., & Chan, B. (2001). Increased cell proliferation and associated expression of PDGFRbeta causing hypercellularity in patellar tendinosis. Rheumatology (Oxford). 40(3), 256-261.
44. Roos, E. M., Engström, M., Lagerquist, A., & Söderberg, B. (2004). Clinical improvement after 6 weeks of eccentric exercise in patients with mid-portion Achilles tendinopathy -- a randomized trial with 1-year follow-up. Scand J Med Sci Sports., 14(5), 286-295. doi:10.1111/j.1600- 0838.2004.378.x
45. Sarkar, K., & Uhthoff, H. K. (1980). Ultrastructure of the common extensor tendon in tennis elbow. Virchows Arch A Pathol Anat Histol., 386(3), 317-330.
46. Schubert, T. E., Weidler, C., Lerch, K., Hofstädter, F., & Straub, R. H. (2005). Achilles tendinosis is associated with sprouting of substance P positive nerve fibres. Ann Rheum Dis., 64(7), 1083- 1086. doi:10.1136/ard.2004.029876
47. Scott, A., Backman, L. J., & Speed, C. (2015). Tendinopathy: Update on Pathophysiology. J Orthop Sports Phys Ther., 45(11), 833-841. doi:10.2519/jospt.2015.5884
48. Selvanetti, A., et al. (2003). Med Sport (Vol. 56). Roma.
49. Shrier, I. (2004). Does stretching improve performance? A systematic and critical review of the literature. Clin J Sport Med., 14(5), 267-273.
50. Silbernagel, K. G., Thomeé, R., Thomeé, P., & Karlsson, J. (2001). Eccentric overload training for patients with chronic Achilles tendon pain--a randomised controlled study with reliability testing of the evaluation methods. Scand J Med Sci Sports., 11(4), 197-206.
51. Smidt, N., van der Windt, D. A., Assendelft, W. J., Devillé, W. L., Korthals-de Bos, I. B., & Bouter, L. M. (2002). Corticosteroid injections, physiotherapy, or a wait-and-see policy for lateral epicondylitis: a randomised controlled trial. Lancet, 359(9307), 657-662. doi:10.1016/S0140- 6736(02)07811-X
52. Stasinopoulos, D., & Stasinopoulos, I. (2006). Comparison of effects of Cyriax physiotherapy, a supervised exercise programme and polarized polychromatic non-coherent light (Bioptron light) for the treatment of lateral epicondylitis. Clin Rehabil., 20(1), 12-23. doi:10.1191/0269215506cr921oa
53. Stasinopoulos, D., & Stasinopoulos, I. (2004). Comparison of effects of exercise programme, pulsed ultrasound and transverse friction in the treatment of chronic patellar tendinopathy. Clin Rehabil., 18(4), 347-352. doi:10.1191/0269215504cr757oa
54. Svensson, M., Kartus, J., Christensen, L. R., Movin, T., Papadogiannakis, N., & Karlsson, J. (2005). A long-term serial histological evaluation of the patellar tendon in humans after harvesting its central third. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc., 13(5), 398-404. doi:10.1007/s00167-004- 0590-9
55. Svernlöv, B., & Adolfsson, L. (2001). Non-operative treatment regime including eccentric training for lateral humeral epicondylalgia. Scand J Med Sci Sports., 11(6), 328-334.
56. Thacker, S. B., Gilchrist, J., Stroup, D. F., & Kimsey, C. D. J. (2004). The impact of stretching on sports injury risk: a systematic review of the literature. Med Sci Sports Exerc., 36(3), 371-378.
57. Tittiranonda, P., Rempel, D., Armstrong, T., & Burastero, S. (1999). Effect of four computer keyboards in computer users with upper extremity musculoskeletal disorders. Am J Ind Med., 35(6), 647-661.
58. Wellen, J., Helmer, K. G., Grigg, P., & Sotak, C. H. (2005). Spatial characterization of T1 and T2 relaxation times and the water apparent diffusion coefficient in rabbit Achilles tendon subjected to tensile loading. Magn Reson Med., 53(3), 535-544. doi:10.1002/mrm.20361
59. Wren, T. A., Lindsey, D. P., Beaupré, G. S., & Carter, D. R. (2003). Effects of creep and cyclic loading on the mechanical properties and failure of human Achilles tendons. Ann Biomed Eng., 31(6), 710-717.
60. Zebas, C. J., & Rivera, M. S. (1985). Retention of flexibility in selected joints after cessation of a stretching exercise program. In C. O. Dotson & J. H. Humphrey (Eds.), Exercise Physiology: Current Selected Research (pp. 181). New York: AMS Press.
Hva er plantar fascitt?
Spesifikke hælsmerter som stråler langs seneplaten (plantar fascia) under foten. Dette er en belastningsirritasjon relativt lik en senebetennelse da selve reaksjonen oppstår i seneplaten. Smerten er gjerne spesifikk til akkurat under hælen hvor seneplaten fester på hælbenet (calcanus). Dersom det er gått over til å bli kronisk kan det oppstå tykkelse i senen (tendinose) som kan gi problemer for mobilitet, skape ny irritasjon og smerter. Ved langvarig plage kan det oppstå en utvekst ved senefeste på calcanus, dette er kjent som en hælspore. En hælspore alene er ikke nok til å diagnosere plantar fascitt da svært mange som ikke har symptomer eller plager lik plantar fascitt også har hælspore.
Årsak
Plantar fascitt fra ett generelt ståsted er oftest grunnet overbelastning. Med overbelastning menes det repetisjon av en bevegelse eller ensidig oppgave hvor spesifikt vev blir belastet. I dette tilfellet skjer denne overbelastning til feste av seneplaten på hælbenet (calcanus). En oppgave/bevegelse som kan over lang tid medføre utvikling av denne lidelsen er gange, løping eller generell belastning ved vektlegging av føttene (stå). Idrettsutøvere som har mye løping og hopping er særlig utsatt. Utbrukt fottøy, hardt underlag, plutselig opptrapping av ensidig trening er som regel oppskriften på en belastningsskade (10, 15, 24, 26, 27, 28). Andre årsaker kan være biomekaniske kompensasjoner hvor det adapteres et bevegelsesmønster som fremprovoserer lidelsen. Dette kan ha sammenheng med redusert funksjon i f.eks. under ekstremiteter eller korsrygg.
Symptomer
- Smerter så fort en vektlegger føttene etter å ha våknet
- Smertene forsvinner ofte etter noen skritt / litt generell bevegelse
- Stivner til ved statiske posisjoner slik som sitting (ovennevnte gjentar seg)
- Ved tyngre aktivitet og belastning slik som løping øker smerten og blir verre
- Dersom belastningen ikke endres kan det oppstå hvilesmerter
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk.
I henhold til behandling og oppfølgning er det ingen spesifikk modalitet som skiller seg ut som mest effektiv, det er heller en kombinasjon av flere som leder best mulig effekt. Hvilke som vil være mest effektive for hver enkelt pasient er vanskelig å si (3, 4). Det anbefales å gjennomføre relativ avlastning fra provoserende aktivitet og en ortopedisk såle eller en sko med litt ekstra demping kan hjelpe dette (18, 19, 23, 27). Veiledet rehabiliterende trening anbefales og har påvist effekt (5, 6, 20). En spesiell teip lagt med spesifikk teknikk har også påvist effekt og avlaster foten samt gir støtte (12, 21, 16). Sammen med dette kan det brukes manuell behandling som har påvist tilsvarende effekt som en såle eller ortose (9, 13, 22). Trykkbølge kan være effektivt, men mer forskning er nødvendig for å etablere effekten (1, 7, 25, 17, 14, 8). Dersom bedring uteblir er alternativet kortison injekson (2).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er sjeldent nødvendig, men avhenger av det kliniske bildet.
Spesifikke hælsmerter som stråler langs seneplaten (plantar fascia) under foten. Dette er en belastningsirritasjon relativt lik en senebetennelse da selve reaksjonen oppstår i seneplaten. Smerten er gjerne spesifikk til akkurat under hælen hvor seneplaten fester på hælbenet (calcanus). Dersom det er gått over til å bli kronisk kan det oppstå tykkelse i senen (tendinose) som kan gi problemer for mobilitet, skape ny irritasjon og smerter. Ved langvarig plage kan det oppstå en utvekst ved senefeste på calcanus, dette er kjent som en hælspore. En hælspore alene er ikke nok til å diagnosere plantar fascitt da svært mange som ikke har symptomer eller plager lik plantar fascitt også har hælspore.
Årsak
Plantar fascitt fra ett generelt ståsted er oftest grunnet overbelastning. Med overbelastning menes det repetisjon av en bevegelse eller ensidig oppgave hvor spesifikt vev blir belastet. I dette tilfellet skjer denne overbelastning til feste av seneplaten på hælbenet (calcanus). En oppgave/bevegelse som kan over lang tid medføre utvikling av denne lidelsen er gange, løping eller generell belastning ved vektlegging av føttene (stå). Idrettsutøvere som har mye løping og hopping er særlig utsatt. Utbrukt fottøy, hardt underlag, plutselig opptrapping av ensidig trening er som regel oppskriften på en belastningsskade (10, 15, 24, 26, 27, 28). Andre årsaker kan være biomekaniske kompensasjoner hvor det adapteres et bevegelsesmønster som fremprovoserer lidelsen. Dette kan ha sammenheng med redusert funksjon i f.eks. under ekstremiteter eller korsrygg.
Symptomer
- Smerter så fort en vektlegger føttene etter å ha våknet
- Smertene forsvinner ofte etter noen skritt / litt generell bevegelse
- Stivner til ved statiske posisjoner slik som sitting (ovennevnte gjentar seg)
- Ved tyngre aktivitet og belastning slik som løping øker smerten og blir verre
- Dersom belastningen ikke endres kan det oppstå hvilesmerter
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk.
I henhold til behandling og oppfølgning er det ingen spesifikk modalitet som skiller seg ut som mest effektiv, det er heller en kombinasjon av flere som leder best mulig effekt. Hvilke som vil være mest effektive for hver enkelt pasient er vanskelig å si (3, 4). Det anbefales å gjennomføre relativ avlastning fra provoserende aktivitet og en ortopedisk såle eller en sko med litt ekstra demping kan hjelpe dette (18, 19, 23, 27). Veiledet rehabiliterende trening anbefales og har påvist effekt (5, 6, 20). En spesiell teip lagt med spesifikk teknikk har også påvist effekt og avlaster foten samt gir støtte (12, 21, 16). Sammen med dette kan det brukes manuell behandling som har påvist tilsvarende effekt som en såle eller ortose (9, 13, 22). Trykkbølge kan være effektivt, men mer forskning er nødvendig for å etablere effekten (1, 7, 25, 17, 14, 8). Dersom bedring uteblir er alternativet kortison injekson (2).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er sjeldent nødvendig, men avhenger av det kliniske bildet.
1. Aqil A, Siddiqui MR, Solan M, et al. Extracorporeal shock wave therapy is effective in treating chronic plantar fasciitis: a meta-analysis of RCTs. Clin Orthop Relat Res 2013; 471:3645.
2. Ball EM, McKeeman HM, Patterson C, et al. Steroid injection for inferior heel pain: a randomised controlled trial. Ann Rheum Dis 2013; 72:996.
3. Buchbinder R. Clinical practice. Plantar fasciitis. N Engl J Med 2004; 350:2159.
4. Crawford F, Thomson C. Interventions for treating plantar heel pain. Cochrane Database Syst Rev 2003; :CD000416.D'Ambrosia RD. Conservative management of metatarsal and heel pain in the adult foot. Orthopedics 1987; 10:137.
5. DiGiovanni BF, Nawoczenski DA, Lintal ME, et al. Tissue-specific plantar fascia-stretching exercise enhances outcomes in patients with chronic heel pain. A prospective, randomized study. J Bone Joint Surg Am 2003; 85-A:1270.
6. Digiovanni BF, Nawoczenski DA, Malay DP, et al. Plantar fascia-specific stretching exercise improves outcomes in patients with chronic plantar fasciitis. A prospective clinical trial with two-year follow-up. J Bone Joint Surg Am 2006; 88:1775.
7. Dizon JN, Gonzalez-Suarez C, Zamora MT, Gambito ED. Effectiveness of extracorporeal shock wave therapy in chronic plantar fasciitis: a meta-analysis. Am J Phys Med Rehabil 2013; 92:606.
8. Gollwitzer H, Saxena A, DiDomenico LA, et al. Clinically relevant effectiveness of focused extracorporeal shock wave therapy in the treatment of chronic plantar fasciitis: a randomized, controlled multicenter study. J Bone Joint Surg Am 2015; 97:701.
9. Hawke F, Burns J, Radford JA, du Toit V. Custom-made foot orthoses for the treatment of foot pain. Cochrane Database Syst Rev 2008; :CD006801.
10. Hotta T, Nishiguchi S, Fukutani N, et al. The association between plantar heel pain and running surfaces in competitive long-distance male runners. J Sports Med Phys Fitness 2016; 56:1021.
11. Kamel M, Kotob H. High frequency ultrasonographic findings in plantar fasciitis and assessment of local steroid injection. J Rheumatol 2000; 27:2139.McBryde AM Jr. Plantar fasciitis. Instr Course Lect 1984; 33:278.
12. Landorf KB, Radford JA, Keenan AM, Redmond AC. Effectiveness of low-Dye taping for the short-term management of plantar fasciitis. J Am Podiatr Med Assoc 2005; 95:525.
13. Landorf KB, Keenan AM, Herbert RD. Effectiveness of foot orthoses to treat plantar fasciitis: a randomized trial. Arch Intern Med 2006; 166:1305.
14. Mardani-Kivi M, Karimi Mobarakeh M, Hassanzadeh Z, et al. Treatment Outcomes of Corticosteroid Injection and Extracorporeal Shock Wave Therapy as Two Primary Therapeutic Methods for Acute Plantar Fasciitis: A Prospective Randomized Clinical Trial. J Foot Ankle Surg 2015; 54:1047.
15. Messier SP, Pittala KA. Etiologic factors associated with selected running injuries. Med Sci Sports Exerc 1988; 20:501.
16. Podolsky R, Kalichman L. Taping for plantar fasciitis. J Back Musculoskelet Rehabil 2015; 28:1.
17. Porter MD, Shadbolt B. Intralesional corticosteroid injection versus extracorporeal shock wave therapy for plantar fasciopathy. Clin J Sport Med 2005; 15:119.
18. Powell M, Post WR, Keener J, Wearden S. Effective treatment of chronic plantar fasciitis with dorsiflexion night splints: a crossover prospective randomized outcome study. Foot Ankle Int 1998; 19:10.
19. Probe RA, Baca M, Adams R, Preece C. Night splint treatment for plantar fasciitis. A prospective randomized study. Clin Orthop Relat Res 1999; :190.
20. Radford JA, Landorf KB, Buchbinder R, Cook C. Effectiveness of calf muscle stretching for the short-term treatment of plantar heel pain: a randomised trial. BMC Musculoskelet Disord 2007; 8:36.
21. Radford JA, Landorf KB, Buchbinder R, Cook C. Effectiveness of low-Dye taping for the short-term treatment of plantar heel pain: a randomised trial. BMC Musculoskelet Disord 2006; 7:64.
22. Rasenberg N, Riel H, Rathleff MS, et al. Efficacy of foot orthoses for the treatment of plantar heel pain: a systematic review and meta-analysis. Br J Sports Med 2018; 52:1040.
23. Ryan J. Use of posterior night splints in the treatment of plantar fasciitis. Am Fam Physician 1995; 52:891.
24. Rome K. Anthropometric and biomechanical risk factors in the development of plantar heel pain - a review of the literature. Phys Ther Rev 1997; 2:123
25. Steffens D, Maher CG. RE.: Effectiveness of extracorporeal shock wave therapy in chronic plantar fasciitis. Am J Phys Med Rehabil 2014; 93:458.
26. Waclawski ER, Beach J, Milne A, et al. Systematic review: plantar fasciitis and prolonged weight bearing. Occup Med (Lond) 2015; 65:97.
27. Wapner KL, Sharkey PF. The use of night splints for treatment of recalcitrant plantar fasciitis. Foot Ankle 1991; 12:135.
28. Warren BL. Anatomical factors associated with predicting plantar fasciitis in long-distance runners. Med Sci Sports Exerc 1984; 16:60.
29. Warren BL, Jones CJ. Predicting plantar fasciitis in runners. Med Sci Sports Exerc 1987; 19:71.
2. Ball EM, McKeeman HM, Patterson C, et al. Steroid injection for inferior heel pain: a randomised controlled trial. Ann Rheum Dis 2013; 72:996.
3. Buchbinder R. Clinical practice. Plantar fasciitis. N Engl J Med 2004; 350:2159.
4. Crawford F, Thomson C. Interventions for treating plantar heel pain. Cochrane Database Syst Rev 2003; :CD000416.D'Ambrosia RD. Conservative management of metatarsal and heel pain in the adult foot. Orthopedics 1987; 10:137.
5. DiGiovanni BF, Nawoczenski DA, Lintal ME, et al. Tissue-specific plantar fascia-stretching exercise enhances outcomes in patients with chronic heel pain. A prospective, randomized study. J Bone Joint Surg Am 2003; 85-A:1270.
6. Digiovanni BF, Nawoczenski DA, Malay DP, et al. Plantar fascia-specific stretching exercise improves outcomes in patients with chronic plantar fasciitis. A prospective clinical trial with two-year follow-up. J Bone Joint Surg Am 2006; 88:1775.
7. Dizon JN, Gonzalez-Suarez C, Zamora MT, Gambito ED. Effectiveness of extracorporeal shock wave therapy in chronic plantar fasciitis: a meta-analysis. Am J Phys Med Rehabil 2013; 92:606.
8. Gollwitzer H, Saxena A, DiDomenico LA, et al. Clinically relevant effectiveness of focused extracorporeal shock wave therapy in the treatment of chronic plantar fasciitis: a randomized, controlled multicenter study. J Bone Joint Surg Am 2015; 97:701.
9. Hawke F, Burns J, Radford JA, du Toit V. Custom-made foot orthoses for the treatment of foot pain. Cochrane Database Syst Rev 2008; :CD006801.
10. Hotta T, Nishiguchi S, Fukutani N, et al. The association between plantar heel pain and running surfaces in competitive long-distance male runners. J Sports Med Phys Fitness 2016; 56:1021.
11. Kamel M, Kotob H. High frequency ultrasonographic findings in plantar fasciitis and assessment of local steroid injection. J Rheumatol 2000; 27:2139.McBryde AM Jr. Plantar fasciitis. Instr Course Lect 1984; 33:278.
12. Landorf KB, Radford JA, Keenan AM, Redmond AC. Effectiveness of low-Dye taping for the short-term management of plantar fasciitis. J Am Podiatr Med Assoc 2005; 95:525.
13. Landorf KB, Keenan AM, Herbert RD. Effectiveness of foot orthoses to treat plantar fasciitis: a randomized trial. Arch Intern Med 2006; 166:1305.
14. Mardani-Kivi M, Karimi Mobarakeh M, Hassanzadeh Z, et al. Treatment Outcomes of Corticosteroid Injection and Extracorporeal Shock Wave Therapy as Two Primary Therapeutic Methods for Acute Plantar Fasciitis: A Prospective Randomized Clinical Trial. J Foot Ankle Surg 2015; 54:1047.
15. Messier SP, Pittala KA. Etiologic factors associated with selected running injuries. Med Sci Sports Exerc 1988; 20:501.
16. Podolsky R, Kalichman L. Taping for plantar fasciitis. J Back Musculoskelet Rehabil 2015; 28:1.
17. Porter MD, Shadbolt B. Intralesional corticosteroid injection versus extracorporeal shock wave therapy for plantar fasciopathy. Clin J Sport Med 2005; 15:119.
18. Powell M, Post WR, Keener J, Wearden S. Effective treatment of chronic plantar fasciitis with dorsiflexion night splints: a crossover prospective randomized outcome study. Foot Ankle Int 1998; 19:10.
19. Probe RA, Baca M, Adams R, Preece C. Night splint treatment for plantar fasciitis. A prospective randomized study. Clin Orthop Relat Res 1999; :190.
20. Radford JA, Landorf KB, Buchbinder R, Cook C. Effectiveness of calf muscle stretching for the short-term treatment of plantar heel pain: a randomised trial. BMC Musculoskelet Disord 2007; 8:36.
21. Radford JA, Landorf KB, Buchbinder R, Cook C. Effectiveness of low-Dye taping for the short-term treatment of plantar heel pain: a randomised trial. BMC Musculoskelet Disord 2006; 7:64.
22. Rasenberg N, Riel H, Rathleff MS, et al. Efficacy of foot orthoses for the treatment of plantar heel pain: a systematic review and meta-analysis. Br J Sports Med 2018; 52:1040.
23. Ryan J. Use of posterior night splints in the treatment of plantar fasciitis. Am Fam Physician 1995; 52:891.
24. Rome K. Anthropometric and biomechanical risk factors in the development of plantar heel pain - a review of the literature. Phys Ther Rev 1997; 2:123
25. Steffens D, Maher CG. RE.: Effectiveness of extracorporeal shock wave therapy in chronic plantar fasciitis. Am J Phys Med Rehabil 2014; 93:458.
26. Waclawski ER, Beach J, Milne A, et al. Systematic review: plantar fasciitis and prolonged weight bearing. Occup Med (Lond) 2015; 65:97.
27. Wapner KL, Sharkey PF. The use of night splints for treatment of recalcitrant plantar fasciitis. Foot Ankle 1991; 12:135.
28. Warren BL. Anatomical factors associated with predicting plantar fasciitis in long-distance runners. Med Sci Sports Exerc 1984; 16:60.
29. Warren BL, Jones CJ. Predicting plantar fasciitis in runners. Med Sci Sports Exerc 1987; 19:71.
Hva er mortons nevrom?
Mortons nevrom er en lidelse som oppstår i foten mellom metatarsene / forfotsbenene (benstrukturen som danner tærene) hvor nervene passerer. Disse nervene kan bli utsatt for trykk og klem som er opphavet til smertene og symptomene. Over tid hovner disse nervene opp fordi de blir irriterte og det dannes en betennelsesreaksjon som videre kan danne en nerveknute – nevrom. Dette vil øke klemmingen og trykket som medfører mer ubehag og smerter. Det er vanligst at nerven mellom 3. og 4. tå blir påvirket (1. tå er storetå og 5. er lilletå).
Årsak
Årsaken til mortons nevrom er endret belastning av forfoten som over tid leder til irritasjonen beskrevet ovenfor. Belastning av forfoten kan ha endret seg pga. skotøy (trange- eller høyhæltesko), en skade og/eller de biomekaniske kompensasjoner som adapteres fordi det er skjedd en endring. Dette kan også ha sammenheng med redusert funksjon i f.eks. under ekstremiteter eller korsrygg. Grunnet endringen i forfoten sin naturlig bevegelse kan nervene bli utsatt for trykk og klem som leder til irritasjon.
Symptomer
- Brennende smerter i fotsålen / tåballene
- Til å begynne med: kun til stede ved gange eller bruk av trange sko
- Dersom belastningen ikke endres kan det oppstå strålesmerter oppover leggen
Behandling
Prognosen er oftest god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk.
I henhold til bildediagnostikk er diagnostisk ultralyd ofte et bedre alternativ enn MR på bakgrunn av at MR avgir mange falske positive funn. Samtidig er det ikke nødvendig med bildediagnostikk for sette diagnosen, men dette avhenger av det kliniske bildet (1, 5, 14, 17). Når det er snakk om oppfølgning avgir forskning at mest hensiktsmessig er konservativ oppfølgning da ofte tilpassede såler, bred sko og spesifikke øvelser kan gi bedring (3, 7, 8, 9, 10, 11). Ander alternativer, men mindre forskning er trykkbølge behandling. Dette viser også effekt, men er basert på mindre forskning enn overnevnte. Hovedsakelig dreier dette seg om tilpassning i hverdagen og dersom bedring uteblir kan trykkbølge være et alternativ. Videre er mulighetene for injeksjon (15, 20) eller ultralyd veiledet injeksjon (12). Dersom bedring uteblir er neste alternativ vurdering fra en kirurg. Operasjon er varierende resultater og har større omfang av bivirkninger enn konservativ oppfølgning, men er absolutt nyttig for de rette kandidatene (2, 4, 6, 13, 18, 20).
Mortons nevrom er en lidelse som oppstår i foten mellom metatarsene / forfotsbenene (benstrukturen som danner tærene) hvor nervene passerer. Disse nervene kan bli utsatt for trykk og klem som er opphavet til smertene og symptomene. Over tid hovner disse nervene opp fordi de blir irriterte og det dannes en betennelsesreaksjon som videre kan danne en nerveknute – nevrom. Dette vil øke klemmingen og trykket som medfører mer ubehag og smerter. Det er vanligst at nerven mellom 3. og 4. tå blir påvirket (1. tå er storetå og 5. er lilletå).
Årsak
Årsaken til mortons nevrom er endret belastning av forfoten som over tid leder til irritasjonen beskrevet ovenfor. Belastning av forfoten kan ha endret seg pga. skotøy (trange- eller høyhæltesko), en skade og/eller de biomekaniske kompensasjoner som adapteres fordi det er skjedd en endring. Dette kan også ha sammenheng med redusert funksjon i f.eks. under ekstremiteter eller korsrygg. Grunnet endringen i forfoten sin naturlig bevegelse kan nervene bli utsatt for trykk og klem som leder til irritasjon.
Symptomer
- Brennende smerter i fotsålen / tåballene
- Til å begynne med: kun til stede ved gange eller bruk av trange sko
- Dersom belastningen ikke endres kan det oppstå strålesmerter oppover leggen
Behandling
Prognosen er oftest god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk.
I henhold til bildediagnostikk er diagnostisk ultralyd ofte et bedre alternativ enn MR på bakgrunn av at MR avgir mange falske positive funn. Samtidig er det ikke nødvendig med bildediagnostikk for sette diagnosen, men dette avhenger av det kliniske bildet (1, 5, 14, 17). Når det er snakk om oppfølgning avgir forskning at mest hensiktsmessig er konservativ oppfølgning da ofte tilpassede såler, bred sko og spesifikke øvelser kan gi bedring (3, 7, 8, 9, 10, 11). Ander alternativer, men mindre forskning er trykkbølge behandling. Dette viser også effekt, men er basert på mindre forskning enn overnevnte. Hovedsakelig dreier dette seg om tilpassning i hverdagen og dersom bedring uteblir kan trykkbølge være et alternativ. Videre er mulighetene for injeksjon (15, 20) eller ultralyd veiledet injeksjon (12). Dersom bedring uteblir er neste alternativ vurdering fra en kirurg. Operasjon er varierende resultater og har større omfang av bivirkninger enn konservativ oppfølgning, men er absolutt nyttig for de rette kandidatene (2, 4, 6, 13, 18, 20).
1. Bencardino J, Rosenberg ZS, Beltran J, et al. Morton's neuroma: is it always symptomatic? AJR Am J Roentgenol 2000; 175:649.
2. Bucknall V, Rutherford D, MacDonald D, et al. Outcomes following excision of Morton's interdigital neuroma: a prospective study. Bone Joint J 2016; 98-B:1376.
3. Chang AH, Abu-Faraj ZU, Harris GF, et al. Multistep measurement of plantar pressure alterations using metatarsal pads. Foot Ankle Int 1994; 15:654.
4. Dereymaeker G, Schroven I, Steenwerckx A, Stuer P. Results of excision of the interdigital nerve in the treatment of Morton's metatarsalgia. Acta Orthop Belg 1996; 62:22
5. Fazal MA, Khan I, Thomas C. Ultrasonography and magnetic resonance imaging in the diagnosis of Morton's neuroma. J Am Podiatr Med Assoc 2012; 102:184.
6. Gauthier G. Thomas Morton's disease: a nerve entrapment syndrome. A new surgical technique. Clin Orthop Relat Res 1979; :90
7. Hsi WL, Kang JH, Lee XX. Optimum position of metatarsal pad in metatarsalgia for pressure relief. Am J Phys Med Rehabil 2005; 84:514.
8. Holmes GB Jr, Timmerman L. A quantitative assessment of the effect of metatarsal pads on plantar pressures. Foot Ankle 1990; 11:141.
9. Jackson L, Binning J, Potter J. Plantar pressures in rheumatoid arthritis using prefabricated metatarsal padding. J Am Podiatr Med Assoc 2004; 94:239.
10. Jannink M, van Dijk H, Ijzerman M, et al. Effectiveness of custom-made orthopaedic shoes in the reduction of foot pain and pressure in patients with degenerative disorders of the foot. Foot Ankle Int 2006; 27:974.
11. Kang JH, Chen MD, Chen SC, Hsi WL. Correlations between subjective treatment responses and plantar pressure parameters of metatarsal pad treatment in metatarsalgia patients: a prospective study. BMC Musculoskelet Disord 2006; 7:95.
12. Mahadevan D, Attwal M, Bhatt R, Bhatia M. Corticosteroid injection for Morton's neuroma with or without ultrasound guidance: a randomised controlled trial. Bone Joint J 2016; 98-B:498.
13. Pace A, Scammell B, Dhar S. The outcome of Morton's neurectomy in the treatment of metatarsalgia. Int Orthop 2010; 34:511.
14. Pastides P, El-Sallakh S, Charalambides C. Morton's neuroma: A clinical versus radiological diagnosis. Foot Ankle Surg 2012; 18:22.
15. Rasmussen MR, Kitaoka HB, Patzer GL. Nonoperative treatment of plantar interdigital neuroma with a single corticosteroid injection. Clin Orthop Relat Res 1996; :188.
16. Sharp RJ, Wade CM, Hennessy MS, Saxby TS. The role of MRI and ultrasound imaging in Morton's neuroma and the effect of size of lesion on symptoms. J Bone Joint Surg Br 2003; 85:999.
17. Studler U, Mengiardi B, Bode B, et al. Fibrosis and adventitious bursae in plantar fat pad of forefoot: MR imaging findings in asymptomatic volunteers and MR imaging-histologic comparison. Radiology 2008; 246:863.
18. Thomson CE, Gibson JN, Martin D. Interventions for the treatment of Morton's neuroma. Cochrane Database Syst Rev 2004; :CD003118.
19. Thomson CE, Beggs I, Martin DJ, et al. Methylprednisolone injections for the treatment of Morton neuroma: a patient-blinded randomized trial. J Bone Joint Surg Am 2013; 95:790.
20. Wu KK. Morton's interdigital neuroma: a clinical review of its etiology, treatment, and results. J Foot Ankle Surg 1996; 35:112.
2. Bucknall V, Rutherford D, MacDonald D, et al. Outcomes following excision of Morton's interdigital neuroma: a prospective study. Bone Joint J 2016; 98-B:1376.
3. Chang AH, Abu-Faraj ZU, Harris GF, et al. Multistep measurement of plantar pressure alterations using metatarsal pads. Foot Ankle Int 1994; 15:654.
4. Dereymaeker G, Schroven I, Steenwerckx A, Stuer P. Results of excision of the interdigital nerve in the treatment of Morton's metatarsalgia. Acta Orthop Belg 1996; 62:22
5. Fazal MA, Khan I, Thomas C. Ultrasonography and magnetic resonance imaging in the diagnosis of Morton's neuroma. J Am Podiatr Med Assoc 2012; 102:184.
6. Gauthier G. Thomas Morton's disease: a nerve entrapment syndrome. A new surgical technique. Clin Orthop Relat Res 1979; :90
7. Hsi WL, Kang JH, Lee XX. Optimum position of metatarsal pad in metatarsalgia for pressure relief. Am J Phys Med Rehabil 2005; 84:514.
8. Holmes GB Jr, Timmerman L. A quantitative assessment of the effect of metatarsal pads on plantar pressures. Foot Ankle 1990; 11:141.
9. Jackson L, Binning J, Potter J. Plantar pressures in rheumatoid arthritis using prefabricated metatarsal padding. J Am Podiatr Med Assoc 2004; 94:239.
10. Jannink M, van Dijk H, Ijzerman M, et al. Effectiveness of custom-made orthopaedic shoes in the reduction of foot pain and pressure in patients with degenerative disorders of the foot. Foot Ankle Int 2006; 27:974.
11. Kang JH, Chen MD, Chen SC, Hsi WL. Correlations between subjective treatment responses and plantar pressure parameters of metatarsal pad treatment in metatarsalgia patients: a prospective study. BMC Musculoskelet Disord 2006; 7:95.
12. Mahadevan D, Attwal M, Bhatt R, Bhatia M. Corticosteroid injection for Morton's neuroma with or without ultrasound guidance: a randomised controlled trial. Bone Joint J 2016; 98-B:498.
13. Pace A, Scammell B, Dhar S. The outcome of Morton's neurectomy in the treatment of metatarsalgia. Int Orthop 2010; 34:511.
14. Pastides P, El-Sallakh S, Charalambides C. Morton's neuroma: A clinical versus radiological diagnosis. Foot Ankle Surg 2012; 18:22.
15. Rasmussen MR, Kitaoka HB, Patzer GL. Nonoperative treatment of plantar interdigital neuroma with a single corticosteroid injection. Clin Orthop Relat Res 1996; :188.
16. Sharp RJ, Wade CM, Hennessy MS, Saxby TS. The role of MRI and ultrasound imaging in Morton's neuroma and the effect of size of lesion on symptoms. J Bone Joint Surg Br 2003; 85:999.
17. Studler U, Mengiardi B, Bode B, et al. Fibrosis and adventitious bursae in plantar fat pad of forefoot: MR imaging findings in asymptomatic volunteers and MR imaging-histologic comparison. Radiology 2008; 246:863.
18. Thomson CE, Gibson JN, Martin D. Interventions for the treatment of Morton's neuroma. Cochrane Database Syst Rev 2004; :CD003118.
19. Thomson CE, Beggs I, Martin DJ, et al. Methylprednisolone injections for the treatment of Morton neuroma: a patient-blinded randomized trial. J Bone Joint Surg Am 2013; 95:790.
20. Wu KK. Morton's interdigital neuroma: a clinical review of its etiology, treatment, and results. J Foot Ankle Surg 1996; 35:112.
Hva er tretthetsbrudd?
Tretthetsbrudd er ikke en akutt skade, men oppstår etter overbelastning. Vanligst påvirkede områdene er foten eller leggen. Dette er ikke ett direkte brudd i en benstruktur, men heller ett spesifikt punkt som blir svekket etter å ha blitt utsatt for gjentakende støt eller spesifikke, ensidige krefter som overskrider kroppen sin egen evne til å reparere benstrukturen. Det blir da ett slags «sår» i benet som resultat av overbelastningen med betennelse og irritasjon.
Årsak
Årsaken til tretthetsbrudd er langvarig belastning på hardt underlag, utbrukte sko med dårlig demping eller for rask økning i trenings intensitet. Det er derfor viktig å ha en gradvis økning i trenings intensiteten og ikke starte for hardt. Andre årsaker kan være biomekaniske kompensasjoner hvor det adapteres et bevegelsesmønster som fremprovoserer lidelsen. Dette kan ha sammenheng med redusert funksjon i f.eks. under ekstremiteter eller korsrygg.
Symptomer
- Smerter i et avgrenset område
- Provoseres med vektlegging av påvirket fot
- Hvert steg utløser tydelig smerte (da spesielt i den akutte fasen)
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk.
Tretthetsbrudd trenger relativ avlastning som første punkt i gjerne 6-8 uker (1). Spesialtilpasset såle kan virke avlastende til området påvirket, men det er relativt lite forskning og evidens på sålebruk (4, 8). Hvordan avlastningen skal gjennomføres kommer helt an på skaden og det er nettopp derfor en bør oppsøke hjelp for veiledning. I mange tilfeller blir det brukt en ortose/splint for å gi mer direkte avlastning de første 6 ukene (7, 2, 1). Rehabiliterende trening alene/i kombinasjon med manuelle behandling kan være ett effektivt verktøy ved siden av avlastning for å hindre biomekaniske kompensasjoner og debut av andre plager.
Som idrettsutøver vil det være helt essensielt å gjennomføre alternativ trening for å ivareta kondisjon og styrke.
Svært sjeldent er det nødvendig med kirurgi og det er ofte kun indikert ved komplekse skader som ikke responderer til konservativ behandling (4). Bildediagnostikk kan være til hjelp, men tretthetsbrudd kan være vanskelig å identifisere i den akutte fasen. Etter først 1-2 uker vil det være mer tydelig. Diagnostisk ultralyd har påvist god effekt for identifisere overfladiske tretthetsbrudd (gjerne før 1-2 uker har gått også) (3, 5). Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
Tretthetsbrudd er ikke en akutt skade, men oppstår etter overbelastning. Vanligst påvirkede områdene er foten eller leggen. Dette er ikke ett direkte brudd i en benstruktur, men heller ett spesifikt punkt som blir svekket etter å ha blitt utsatt for gjentakende støt eller spesifikke, ensidige krefter som overskrider kroppen sin egen evne til å reparere benstrukturen. Det blir da ett slags «sår» i benet som resultat av overbelastningen med betennelse og irritasjon.
Årsak
Årsaken til tretthetsbrudd er langvarig belastning på hardt underlag, utbrukte sko med dårlig demping eller for rask økning i trenings intensitet. Det er derfor viktig å ha en gradvis økning i trenings intensiteten og ikke starte for hardt. Andre årsaker kan være biomekaniske kompensasjoner hvor det adapteres et bevegelsesmønster som fremprovoserer lidelsen. Dette kan ha sammenheng med redusert funksjon i f.eks. under ekstremiteter eller korsrygg.
Symptomer
- Smerter i et avgrenset område
- Provoseres med vektlegging av påvirket fot
- Hvert steg utløser tydelig smerte (da spesielt i den akutte fasen)
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk.
Tretthetsbrudd trenger relativ avlastning som første punkt i gjerne 6-8 uker (1). Spesialtilpasset såle kan virke avlastende til området påvirket, men det er relativt lite forskning og evidens på sålebruk (4, 8). Hvordan avlastningen skal gjennomføres kommer helt an på skaden og det er nettopp derfor en bør oppsøke hjelp for veiledning. I mange tilfeller blir det brukt en ortose/splint for å gi mer direkte avlastning de første 6 ukene (7, 2, 1). Rehabiliterende trening alene/i kombinasjon med manuelle behandling kan være ett effektivt verktøy ved siden av avlastning for å hindre biomekaniske kompensasjoner og debut av andre plager.
Som idrettsutøver vil det være helt essensielt å gjennomføre alternativ trening for å ivareta kondisjon og styrke.
Svært sjeldent er det nødvendig med kirurgi og det er ofte kun indikert ved komplekse skader som ikke responderer til konservativ behandling (4). Bildediagnostikk kan være til hjelp, men tretthetsbrudd kan være vanskelig å identifisere i den akutte fasen. Etter først 1-2 uker vil det være mer tydelig. Diagnostisk ultralyd har påvist god effekt for identifisere overfladiske tretthetsbrudd (gjerne før 1-2 uker har gått også) (3, 5). Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1. Brukner, P., & Khan, K. (2001). Clinical Sports Medicine, (2 ed.). New York: McGraw-Hill.
2. Dickson, T. B. J., & Kichline, P. D. (1987). Functional management of stress fractures in female athletes using a pneumatic leg brace. Am J Sports Med., 15(1), 86-89. doi:10.1177/036354658701500113
3. Drakonaki, E Garbi, A 2010, ‘Metatarsal Stress Fracture Diagnosed with High-resolution Sonography’, Journal of Ultrasound medicine, Vol. 29, pp. 473-476
4. Mallee, W. H., Weel, H., van Dijk, C. N., van Tulder, M. W., Kerkhoffs, G. M., & Lin, C. W. (2014). Surgical versus conservative treatment for high-risk stress fractures of the lower leg (anterior tibial cortex, navicular and fifth metatarsal base): a systematic review. Br J Sports Med., 49(6), 370-376. doi:10.1136/bjsports-2013-093246
5. Moran, D Evans, R Hadad, E 2008, ‘Imaging of Lower extremity stress fracture Injuries’, Sports Medicine, Vol. 38, No. 4, pp. 345-356.
6. O'Connor, F. G., Wilder, R., & Nirschl, R. (2001). Textbook of Running Injuries. New York: McGraw Hill.
7. Rome, K., Handoll, H. H., & Ashford, R. (2005). Interventions for preventing and treating stress fractures and stress reactions of bone of the lower limbs in young adults. Cochrane Database Syst Rev., 18(2). doi:10.1002/14651858.CD000450.pub2
8. Simons, S. M. (2001). Foot injuries in the runner. In F. G. O'Connor & R. P. Wilder (Eds.), Textbook of Running Medicine (pp. 213). New York: McGraw-Hill.
2. Dickson, T. B. J., & Kichline, P. D. (1987). Functional management of stress fractures in female athletes using a pneumatic leg brace. Am J Sports Med., 15(1), 86-89. doi:10.1177/036354658701500113
3. Drakonaki, E Garbi, A 2010, ‘Metatarsal Stress Fracture Diagnosed with High-resolution Sonography’, Journal of Ultrasound medicine, Vol. 29, pp. 473-476
4. Mallee, W. H., Weel, H., van Dijk, C. N., van Tulder, M. W., Kerkhoffs, G. M., & Lin, C. W. (2014). Surgical versus conservative treatment for high-risk stress fractures of the lower leg (anterior tibial cortex, navicular and fifth metatarsal base): a systematic review. Br J Sports Med., 49(6), 370-376. doi:10.1136/bjsports-2013-093246
5. Moran, D Evans, R Hadad, E 2008, ‘Imaging of Lower extremity stress fracture Injuries’, Sports Medicine, Vol. 38, No. 4, pp. 345-356.
6. O'Connor, F. G., Wilder, R., & Nirschl, R. (2001). Textbook of Running Injuries. New York: McGraw Hill.
7. Rome, K., Handoll, H. H., & Ashford, R. (2005). Interventions for preventing and treating stress fractures and stress reactions of bone of the lower limbs in young adults. Cochrane Database Syst Rev., 18(2). doi:10.1002/14651858.CD000450.pub2
8. Simons, S. M. (2001). Foot injuries in the runner. In F. G. O'Connor & R. P. Wilder (Eds.), Textbook of Running Medicine (pp. 213). New York: McGraw-Hill.
Hva er overtråkk?
Overtråkk av ankelen er den vanligste skaden og skjer tilnærmet like ofte hos den vanlige befolkningen som idrettsutøvere. Ca. 20% av alle idrettskader er overtråkk, og idretter som fotball, basketball, volleyball og håndball er ekstra utsatt. Dette er relatert til idretten sin eksplosive natur med mye variasjon i løpestil spesielt fart og retningsskifte. Den vanligste typen overtråkk er innover vridning av ankelen hvor fotbladet peker mot motsatt bein. Alle strukturer på utsiden av foten blir dermed kraftig strukket som medfører irritasjon, hevelse og smerte. I tilfeller hvor det er mye krefter i spill kan det skje rupturer og avrivninger av leddbånd/sener. Ofte blir skaden gradert relatert til funksjonsevne og symptomer.
Årsaker
Årsaken er som beskrevet ovenfor: innover vridning av ankelen. Årsaken til at dette skjer kan være mange, men som vi ser er idretter med særlig eksplosiv natur mer utsatt. Felles for alle disse idrettene er kraftig muskelarbeid og de som da er særlig utsatt er de med redusert restitusjons tid, mangel på oppvarming og/eller eksplosive bevegelser med utmattet muskulatur og vev. Dette gjør at muskler og annet kontraktivt vev oppfører seg «klønete» da de ikke lenger har nok ressurser til å finjustere hver eneste bevegelse personen foretar seg. Mye av energiresursene blir sendt til de store musklene da disse gjennomfører de store bevegelsene som resulterer i høyere disposisjon for skader til områder som krever finmotorikk. I kombinasjon med ujevnt terreng er man særlig utsatt. Dette er en teori rettet mot idrettsutøvere, for den vanlige befolkningen er årsaken ofte en rask og uforventet bevegelse som resulterer i en innover vridning. Skotøy som er for trange eller med høy hæl kan også gi større disposisjon for en slik skade da disse typer sko hemmer foten sitt proprioseptive system (foten sitt sansesystem).
Overtråkk av ankelen er den vanligste skaden og skjer tilnærmet like ofte hos den vanlige befolkningen som idrettsutøvere. Ca. 20% av alle idrettskader er overtråkk, og idretter som fotball, basketball, volleyball og håndball er ekstra utsatt. Dette er relatert til idretten sin eksplosive natur med mye variasjon i løpestil spesielt fart og retningsskifte. Den vanligste typen overtråkk er innover vridning av ankelen hvor fotbladet peker mot motsatt bein. Alle strukturer på utsiden av foten blir dermed kraftig strukket som medfører irritasjon, hevelse og smerte. I tilfeller hvor det er mye krefter i spill kan det skje rupturer og avrivninger av leddbånd/sener. Ofte blir skaden gradert relatert til funksjonsevne og symptomer.
Årsaker
Årsaken er som beskrevet ovenfor: innover vridning av ankelen. Årsaken til at dette skjer kan være mange, men som vi ser er idretter med særlig eksplosiv natur mer utsatt. Felles for alle disse idrettene er kraftig muskelarbeid og de som da er særlig utsatt er de med redusert restitusjons tid, mangel på oppvarming og/eller eksplosive bevegelser med utmattet muskulatur og vev. Dette gjør at muskler og annet kontraktivt vev oppfører seg «klønete» da de ikke lenger har nok ressurser til å finjustere hver eneste bevegelse personen foretar seg. Mye av energiresursene blir sendt til de store musklene da disse gjennomfører de store bevegelsene som resulterer i høyere disposisjon for skader til områder som krever finmotorikk. I kombinasjon med ujevnt terreng er man særlig utsatt. Dette er en teori rettet mot idrettsutøvere, for den vanlige befolkningen er årsaken ofte en rask og uforventet bevegelse som resulterer i en innover vridning. Skotøy som er for trange eller med høy hæl kan også gi større disposisjon for en slik skade da disse typer sko hemmer foten sitt proprioseptive system (foten sitt sansesystem).
Symptomer |
|
Grad 1: |
|
Grad 2: |
|
Grad 3: |
|
Behandling
I første del av behandlingen er det lurt å bruke POLICE prinsippet.
P - Protect - beskytt.
O - Optimally - optimal.
L - Load - belastning, tidlig belastning er viktig, men dette skal gjennomføres på rett vis.
I – Ice – is, for å kjøle ned ankelen, redusere hevelse og smerte.
C – Compression – kompresjon med bandasje.
E – Elevate – hev ankelen.
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk.
I akutt fase oppfordres det til POLICE prinsippet og som en tilleggsbehandling kan det benyttes betennelsesdempende medisiner (type ibux/voltarol - NSAID) (8, 10, 6, 11). Optimal belastning er essensielt og bedre enn immobilisering med ortose eller teip for returnering til idrett og aktivitet (9, 5, 4). Det er derfor viktig å starte belastning tidlig. Dette henger direkte sammen med rehabiliterings prinsippet. Veiledet rehabilitering og trening er essensielt for å hindre kroniske plager (slik som ustabilitet) (2, 1, 13). Rehabiliteringen baserer seg hovedsakelig på proprioseptiv og balanse trening (15, 14, 12, 7). Nødvendighet for bildediagnostikk avhenger av det kliniske bildet. Foretrukket for utredningen er enten MR eller diagnostisk ultralyd. MR har i det fleste tider lenger ventetid og det finnes mange private aktører som gjennomføre diagnostisk ultralyd med korte ventelister. Valget avhenger derfor av mange faktorer.
Kirurgi er sjeldent nødvendig, men ved en ruptur vil det i noen tilfeller kreve kirurgi for å gjenopprette leddbåndet for å hindre kronisk ustabilitet.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Svært sjeldent er det nødvendig med kirurgi og i så fall er dette grunnet en fullstendig ruptur eller mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er sjeldent nødvendig da slike skader/irritasjoner responderer svært godt på manuell behandling i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd.
Dersom kirurgisk inngrep blir gjennomført kreves det rundt 6-8 måneder med veiledet rehabiliterende trening.
I første del av behandlingen er det lurt å bruke POLICE prinsippet.
P - Protect - beskytt.
O - Optimally - optimal.
L - Load - belastning, tidlig belastning er viktig, men dette skal gjennomføres på rett vis.
I – Ice – is, for å kjøle ned ankelen, redusere hevelse og smerte.
C – Compression – kompresjon med bandasje.
E – Elevate – hev ankelen.
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk.
I akutt fase oppfordres det til POLICE prinsippet og som en tilleggsbehandling kan det benyttes betennelsesdempende medisiner (type ibux/voltarol - NSAID) (8, 10, 6, 11). Optimal belastning er essensielt og bedre enn immobilisering med ortose eller teip for returnering til idrett og aktivitet (9, 5, 4). Det er derfor viktig å starte belastning tidlig. Dette henger direkte sammen med rehabiliterings prinsippet. Veiledet rehabilitering og trening er essensielt for å hindre kroniske plager (slik som ustabilitet) (2, 1, 13). Rehabiliteringen baserer seg hovedsakelig på proprioseptiv og balanse trening (15, 14, 12, 7). Nødvendighet for bildediagnostikk avhenger av det kliniske bildet. Foretrukket for utredningen er enten MR eller diagnostisk ultralyd. MR har i det fleste tider lenger ventetid og det finnes mange private aktører som gjennomføre diagnostisk ultralyd med korte ventelister. Valget avhenger derfor av mange faktorer.
Kirurgi er sjeldent nødvendig, men ved en ruptur vil det i noen tilfeller kreve kirurgi for å gjenopprette leddbåndet for å hindre kronisk ustabilitet.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Svært sjeldent er det nødvendig med kirurgi og i så fall er dette grunnet en fullstendig ruptur eller mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er sjeldent nødvendig da slike skader/irritasjoner responderer svært godt på manuell behandling i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd.
Dersom kirurgisk inngrep blir gjennomført kreves det rundt 6-8 måneder med veiledet rehabiliterende trening.
1. Bleakley CM, O'Connor SR, Tully MA, et al. Effect of accelerated rehabilitation on function after ankle sprain: randomised controlled trial. BMJ 2010; 340:c1964.
2. Doherty C, Bleakley C, Delahunt E, Holden S. Treatment and prevention of acute and recurrent ankle sprain: an overview of systematic reviews with meta-analysis. Br J Sports Med 2017; 51:113.
3. Janssen KW, van Mechelen W, Verhagen EA. Bracing superior to neuromuscular training for the prevention of self-reported recurrent ankle sprains: a three-arm randomised controlled trial. Br J Sports Med 2014; 48:1235.
4. Jones MH, Amendola AS. Acute treatment of inversion ankle sprains: immobilization versus functional treatment. Clin Orthop Relat Res 2007; 455:169.
5. Kerkhoffs GM, Rowe BH, Assendelft WJ, et al. Immobilisation and functional treatment for acute lateral ankle ligament injuries in adults. Cochrane Database Syst Rev 2002; :CD003762.
6. Massey T, Derry S, Moore RA, McQuay HJ. Topical NSAIDs for acute pain in adults. Cochrane Database Syst Rev 2010; :CD007402.
7. McGuine TA, Keene JS. The effect of a balance training program on the risk of ankle sprains in high school athletes. Am J Sports Med 2006; 34:1103.
8. Morán M. Double-blind comparison of diclofenac potassium, ibuprofen and placebo in the treatment of ankle sprains. J Int Med Res 1991; 19:121.
9. Seah R, Mani-Babu S. Managing ankle sprains in primary care: what is best practice? A systematic review of the last 10 years of evidence. Br Med Bull 2011; 97:105.
10. Slatyer MA, Hensley MJ, Lopert R. A randomized controlled trial of piroxicam in the management of acute ankle sprain in Australian Regular Army recruits. The Kapooka Ankle Sprain Study. Am J Sports Med 1997; 25:544.
11. van den Bekerom MP, Sjer A, Somford MP, et al. Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) for treating acute ankle sprains in adults: benefits outweigh adverse events. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc 2015; 23:2390.
12. Verhagen E, van der Beek A, Twisk J, et al. The effect of a proprioceptive balance board training program for the prevention of ankle sprains: a prospective controlled trial. Am J Sports Med 2004; 32:1385.
13. Weinstein ML. An ankle protocol for second-degree ankle sprains. Mil Med 1993; 158:771.
14. Wester JU, Jespersen SM, Nielsen KD, Neumann L. Wobble board training after partial sprains of the lateral ligaments of the ankle: a prospective randomized study. J Orthop Sports Phys Ther 1996; 23:332.
15. Wolfe MW, Uhl TL, Mattacola CG, McCluskey LC. Management of ankle sprains. Am Fam Physician 2001; 63:93.
2. Doherty C, Bleakley C, Delahunt E, Holden S. Treatment and prevention of acute and recurrent ankle sprain: an overview of systematic reviews with meta-analysis. Br J Sports Med 2017; 51:113.
3. Janssen KW, van Mechelen W, Verhagen EA. Bracing superior to neuromuscular training for the prevention of self-reported recurrent ankle sprains: a three-arm randomised controlled trial. Br J Sports Med 2014; 48:1235.
4. Jones MH, Amendola AS. Acute treatment of inversion ankle sprains: immobilization versus functional treatment. Clin Orthop Relat Res 2007; 455:169.
5. Kerkhoffs GM, Rowe BH, Assendelft WJ, et al. Immobilisation and functional treatment for acute lateral ankle ligament injuries in adults. Cochrane Database Syst Rev 2002; :CD003762.
6. Massey T, Derry S, Moore RA, McQuay HJ. Topical NSAIDs for acute pain in adults. Cochrane Database Syst Rev 2010; :CD007402.
7. McGuine TA, Keene JS. The effect of a balance training program on the risk of ankle sprains in high school athletes. Am J Sports Med 2006; 34:1103.
8. Morán M. Double-blind comparison of diclofenac potassium, ibuprofen and placebo in the treatment of ankle sprains. J Int Med Res 1991; 19:121.
9. Seah R, Mani-Babu S. Managing ankle sprains in primary care: what is best practice? A systematic review of the last 10 years of evidence. Br Med Bull 2011; 97:105.
10. Slatyer MA, Hensley MJ, Lopert R. A randomized controlled trial of piroxicam in the management of acute ankle sprain in Australian Regular Army recruits. The Kapooka Ankle Sprain Study. Am J Sports Med 1997; 25:544.
11. van den Bekerom MP, Sjer A, Somford MP, et al. Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) for treating acute ankle sprains in adults: benefits outweigh adverse events. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc 2015; 23:2390.
12. Verhagen E, van der Beek A, Twisk J, et al. The effect of a proprioceptive balance board training program for the prevention of ankle sprains: a prospective controlled trial. Am J Sports Med 2004; 32:1385.
13. Weinstein ML. An ankle protocol for second-degree ankle sprains. Mil Med 1993; 158:771.
14. Wester JU, Jespersen SM, Nielsen KD, Neumann L. Wobble board training after partial sprains of the lateral ligaments of the ankle: a prospective randomized study. J Orthop Sports Phys Ther 1996; 23:332.
15. Wolfe MW, Uhl TL, Mattacola CG, McCluskey LC. Management of ankle sprains. Am Fam Physician 2001; 63:93.