Midtrygg smerter
-
Scheuermann's sykdom
-
Låsning i ribbeleddet
-
Helvetesild
-
Fasettledds lidelse
-
Skoliose
-
Muskelsmerte syndrom
<
>
Hva er Scheuermann's sykdom?
Dette er en sykdom som skaper en økt krumning i midtryggen over tid som gjerne starter i ungdomsårene (opptil 8%) og oftest er det gutter som blir påvirket. Den selve strukturelle endringen har ingenting å si på symptombildet i form av smerter eller ubehaget.
Årsak
Dette er grunnet vekstforstyrrelser i ryggvirvlene hvor de blir «wedge» formet. Virvlene vokser mer bak enn de gjør i foran, som gjør at den laveste delen er rettet fremover. Årsaken til denne strukturelle endringen (hemningen i vekst) er trodd å være redusert blodtilførsel til fremre del av ryggvirvelen. Det er vanlig å oppleve noe smerter og ubehag i midtryggen, men dette er veldig subjektivt og varierer stort. Årsaken er ukjent og det finnes ingen kur. Denne sykdommen er ikke farlig og bærer ikke nødvendigvis økt risiko for ubehag/smerter i midtryggen.
Symptomer
- Stivt i midtryggen
- Smerter med aktivitet som involverer mye rotasjon og bakover lening (f.eks. gymnastikk)
- Muskel spasmer/kramper i midtryggen
- Limitert fleksibilitet
- Stram hamstring muskulatur
- Økt krumning i midtryggen
Behandling
Prognosen er stabil, noen opplever forverring iløpet av tenårene hvor kroppen er i mest vekst, men etter dette vil utviklingen bremse opp. Dersom en ønsker hjelp anbefales det å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 2 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling og rehabilitering. Ofte er egne tiltak i koordinasjon med veiledning og råd fra autorisert helsepersonell svært effektivt for å holde symptomer i sjakk, men i perioder med økt smerte og stivhet kan manuell behandling være et alternativ (1, 2).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt. Svømming er et generelt råd for de fleste med denne sykdommen da det har påvist god effekt på ubehag og smerter. Svært sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er ofte veldig nyttig for å etablere diagnosen, ellers responderer symptomene fra sykdommen ofte godt på manuell behandling i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd.
Dette er en sykdom som skaper en økt krumning i midtryggen over tid som gjerne starter i ungdomsårene (opptil 8%) og oftest er det gutter som blir påvirket. Den selve strukturelle endringen har ingenting å si på symptombildet i form av smerter eller ubehaget.
Årsak
Dette er grunnet vekstforstyrrelser i ryggvirvlene hvor de blir «wedge» formet. Virvlene vokser mer bak enn de gjør i foran, som gjør at den laveste delen er rettet fremover. Årsaken til denne strukturelle endringen (hemningen i vekst) er trodd å være redusert blodtilførsel til fremre del av ryggvirvelen. Det er vanlig å oppleve noe smerter og ubehag i midtryggen, men dette er veldig subjektivt og varierer stort. Årsaken er ukjent og det finnes ingen kur. Denne sykdommen er ikke farlig og bærer ikke nødvendigvis økt risiko for ubehag/smerter i midtryggen.
Symptomer
- Stivt i midtryggen
- Smerter med aktivitet som involverer mye rotasjon og bakover lening (f.eks. gymnastikk)
- Muskel spasmer/kramper i midtryggen
- Limitert fleksibilitet
- Stram hamstring muskulatur
- Økt krumning i midtryggen
Behandling
Prognosen er stabil, noen opplever forverring iløpet av tenårene hvor kroppen er i mest vekst, men etter dette vil utviklingen bremse opp. Dersom en ønsker hjelp anbefales det å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 2 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling og rehabilitering. Ofte er egne tiltak i koordinasjon med veiledning og råd fra autorisert helsepersonell svært effektivt for å holde symptomer i sjakk, men i perioder med økt smerte og stivhet kan manuell behandling være et alternativ (1, 2).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt. Svømming er et generelt råd for de fleste med denne sykdommen da det har påvist god effekt på ubehag og smerter. Svært sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er ofte veldig nyttig for å etablere diagnosen, ellers responderer symptomene fra sykdommen ofte godt på manuell behandling i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd.
1. Lowe, T. G. (1999). Scheuermann's disease. Orthop Clin North Am., 30(3), 475-487.
2. Lowe, T. G., & Line, B. G. (2007). Evidence based medicine: analysis of Scheuermann kyphosis. Spine (Phila Pa 1976). 32(19 Suppl), 115-119. doi:10.1097/BRS.0b013e3181354501
2. Lowe, T. G., & Line, B. G. (2007). Evidence based medicine: analysis of Scheuermann kyphosis. Spine (Phila Pa 1976). 32(19 Suppl), 115-119. doi:10.1097/BRS.0b013e3181354501
Hva er en ribbeledds låsning?
En «ribbelåsning» eller FSL (Funksjonell Spinal Lesjon) oppstår oftest når man gjør/får en akutt vridning/traume. Disse leddene operer i grunnprinsipp likt som knoklene i fingrene dine. De har en annen oppbygningstruktur, men hensikten er lik: BEVEGELSE. Dersom det blir en skade eller irritasjon til ett slikt ledd vil kroppen ofte respondere med å i gang sette muskelsammentrekninger for å verne om området og hindre videre belastning eller potensielt skade. «Ribbelåsning» eller FSL er ingen diagnose i seg selv, men ett tegn på redusert funksjon.
Årsak
Årsaken er oftest multifaktoriell og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag. Til tross for det nevnt ovenfor ligger oftest statisk posisjon i bunn og grunn. Bestemt vev blir belastet over lenger tid uten variasjon eller bevegelse. Dette vevet blir da over lang tid irritert som resulterer i smerter og ubehag. Potensielt blir vevet belastet forbi toleransen gjentatte ganger hvor en rask vridning resulterer i en «ribbelåsning». Detaljert mekanikk er fortsatt ikke helt etablert.
Symptomer
Låsning i ett ribbeledd kan presentere seg på mange forskjellige måter, men det vanligste er:
- Smerter i midtryggen som stråler rundt brystkassen
- Smerten provoseres med generell bevegelse, løfte armene over hodet og på inn pust (særlig dype åndedrag)
- Kan stråle ut til armene
Behandling
Prognosen er oftest god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt samt færrest bivirkning anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9). Råd og veiledning rundt holdning har også positiv effekt som øker ved kombinasjon av andre behandlingsformer.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Svært sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er sjeldent nødvendig da dette responderer ofte godt på manuell behandling i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd.
En «ribbelåsning» eller FSL (Funksjonell Spinal Lesjon) oppstår oftest når man gjør/får en akutt vridning/traume. Disse leddene operer i grunnprinsipp likt som knoklene i fingrene dine. De har en annen oppbygningstruktur, men hensikten er lik: BEVEGELSE. Dersom det blir en skade eller irritasjon til ett slikt ledd vil kroppen ofte respondere med å i gang sette muskelsammentrekninger for å verne om området og hindre videre belastning eller potensielt skade. «Ribbelåsning» eller FSL er ingen diagnose i seg selv, men ett tegn på redusert funksjon.
Årsak
Årsaken er oftest multifaktoriell og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag. Til tross for det nevnt ovenfor ligger oftest statisk posisjon i bunn og grunn. Bestemt vev blir belastet over lenger tid uten variasjon eller bevegelse. Dette vevet blir da over lang tid irritert som resulterer i smerter og ubehag. Potensielt blir vevet belastet forbi toleransen gjentatte ganger hvor en rask vridning resulterer i en «ribbelåsning». Detaljert mekanikk er fortsatt ikke helt etablert.
Symptomer
Låsning i ett ribbeledd kan presentere seg på mange forskjellige måter, men det vanligste er:
- Smerter i midtryggen som stråler rundt brystkassen
- Smerten provoseres med generell bevegelse, løfte armene over hodet og på inn pust (særlig dype åndedrag)
- Kan stråle ut til armene
Behandling
Prognosen er oftest god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt samt færrest bivirkning anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9). Råd og veiledning rundt holdning har også positiv effekt som øker ved kombinasjon av andre behandlingsformer.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Svært sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er sjeldent nødvendig da dette responderer ofte godt på manuell behandling i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd.
1. Aker, P. D., Gross, A. R., Goldsmith, C. H., & Peloso, P. (1996). Conservative management of mechanical neck pain: systematic overview and meta-analysis. BMJ, 313(7068), 1291-1296.
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e
Hva er helvetesild?
Også kalt Herpes Zoster, oppstår oftest ved midtryggen og er et smertefullt utslett forårsaket av samme virus som gir vannkopper – Varicella-zoster virus (VZV). Det er et smertefullt utslett oftest ved brystkassen, ansiktet/øyet og mer sjeldent ved halsen, armer eller ben.
Årsak
Årsaken er Varicella-zoster viruset (VZV) som ligger i dvale i en av nerveknutene langs ryggmargen. Her skaper ikke dette viruset symptomer eller problemer. Plutselig kan viruset «våkne» og formere seg på nerven som skaper betennelse i området. Denne betennelsen sprer seg ut til huden og forårsaker utslettet, men kun i området nerven forsyner.
Symptomer
- Varsel-symptomer før utslettet starter: hodepine, generell sykdomsfølelse og lysskyhet
- Smerter oppstår gjerne før utslett - varer gjerne i en uke*
- Området er ekstrem berørings ømt
- Kløe, prikking og svie*
- Starter som ett avgrenset område og sprer seg videre
*Kan vare i ukesvis og hvis det varer i 3 måneder er det kjent som postherpetisk nevralgi.
Behandling
Prognosen er god og det anbefalte å ta kontakt med autorisert helsepersonell dersom en ønsker hjelp. Lege er det mest naturlige stoppet for en slik lidelse, men da det kan presentere seg som veldig muskulært kan det skje at dette presenterer seg hos kiropraktoren (eller annen behandler, slik som fysioterapeut eller manuell terapeut). Disse profesjonene er autorisert helsepersonell, men behandler ikke helvetesild, samtidig er de informert om hvordan dette presenterer seg og kan henvise til rett sted på rett tid. Det anbefales at man oppsøker lege innen 72 timer fra utslettet oppstår. Gjøres dette innenfor tidsrommet vil medisiner fortsatt kunne ha noe effekt. I mange tilfeller opplever pasienten under og etter sykdomsforløpet, smerter i midtryggen grunnet kompensasjon i bevegelsesmønsteret. Dette er ofte ikke relatert til sykdommen, men heller bevegelsesapparatet. Her kan manuell behandling være til hjelp for å redusere ubehag og smerter.
Også kalt Herpes Zoster, oppstår oftest ved midtryggen og er et smertefullt utslett forårsaket av samme virus som gir vannkopper – Varicella-zoster virus (VZV). Det er et smertefullt utslett oftest ved brystkassen, ansiktet/øyet og mer sjeldent ved halsen, armer eller ben.
Årsak
Årsaken er Varicella-zoster viruset (VZV) som ligger i dvale i en av nerveknutene langs ryggmargen. Her skaper ikke dette viruset symptomer eller problemer. Plutselig kan viruset «våkne» og formere seg på nerven som skaper betennelse i området. Denne betennelsen sprer seg ut til huden og forårsaker utslettet, men kun i området nerven forsyner.
Symptomer
- Varsel-symptomer før utslettet starter: hodepine, generell sykdomsfølelse og lysskyhet
- Smerter oppstår gjerne før utslett - varer gjerne i en uke*
- Området er ekstrem berørings ømt
- Kløe, prikking og svie*
- Starter som ett avgrenset område og sprer seg videre
*Kan vare i ukesvis og hvis det varer i 3 måneder er det kjent som postherpetisk nevralgi.
Behandling
Prognosen er god og det anbefalte å ta kontakt med autorisert helsepersonell dersom en ønsker hjelp. Lege er det mest naturlige stoppet for en slik lidelse, men da det kan presentere seg som veldig muskulært kan det skje at dette presenterer seg hos kiropraktoren (eller annen behandler, slik som fysioterapeut eller manuell terapeut). Disse profesjonene er autorisert helsepersonell, men behandler ikke helvetesild, samtidig er de informert om hvordan dette presenterer seg og kan henvise til rett sted på rett tid. Det anbefales at man oppsøker lege innen 72 timer fra utslettet oppstår. Gjøres dette innenfor tidsrommet vil medisiner fortsatt kunne ha noe effekt. I mange tilfeller opplever pasienten under og etter sykdomsforløpet, smerter i midtryggen grunnet kompensasjon i bevegelsesmønsteret. Dette er ofte ikke relatert til sykdommen, men heller bevegelsesapparatet. Her kan manuell behandling være til hjelp for å redusere ubehag og smerter.
Hva er en fasettleddlidelse?
Dette er en lidelse autoriserte behandlere ofte ser og er gjerne ett problem sammensatt av flere potensielle strukturer og faktorer. Det vanligste er at fasettleddet i seg selv er involvert, hvilket nivå/nivåer avhenger av hva undersøkelsen og historien avdekker. Disse leddene operer i grunnprinsipp likt som knoklene i fingrene dine. De har en annen oppbygningstruktur, men hensikten er lik: BEVEGELSE. Dersom det blir en skade eller irritasjon til ett slikt ledd vil kroppen ofte respondere med å i gang sette muskelsammentrekninger for å verne om området og hindre videre belastning eller potensiell skade. Dette er kjent som en «låsning» eller FSL (Funksjonell Spinal Lesjon) og i seg er ikke en diagnose, men ett tegn på redusert funksjon. I denne tilstand har fasettleddet/ene gjerne redusert bevegelse og økt stivhet.
Årsak
Årsaken er oftest multifaktoriell og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag. Til tross for det nevnt ovenfor ligger oftest statisk posisjon i bunn og grunn. Bestemt vev blir belastet over lenger tid uten variasjon eller bevegelse. Dette vevet blir da over lang tid irritert som resulterer i smerter og ubehag.
Symptomer
- Stivhet i midtryggen
- Redusert bevegelse i midtryggen
- Smerter/ubehag i midtryggen
- Hodepine
- Stress
Behandling
Prognosen er oftest god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt samt færrest bivirkning anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9). Råd og veiledning rundt holdning har også positiv effekt som øker ved kombinasjon av andre behandlingsformer.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Svært sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er sjeldent nødvendig da dette responderer ofte godt på manuell behandling i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd.
Dette er en lidelse autoriserte behandlere ofte ser og er gjerne ett problem sammensatt av flere potensielle strukturer og faktorer. Det vanligste er at fasettleddet i seg selv er involvert, hvilket nivå/nivåer avhenger av hva undersøkelsen og historien avdekker. Disse leddene operer i grunnprinsipp likt som knoklene i fingrene dine. De har en annen oppbygningstruktur, men hensikten er lik: BEVEGELSE. Dersom det blir en skade eller irritasjon til ett slikt ledd vil kroppen ofte respondere med å i gang sette muskelsammentrekninger for å verne om området og hindre videre belastning eller potensiell skade. Dette er kjent som en «låsning» eller FSL (Funksjonell Spinal Lesjon) og i seg er ikke en diagnose, men ett tegn på redusert funksjon. I denne tilstand har fasettleddet/ene gjerne redusert bevegelse og økt stivhet.
Årsak
Årsaken er oftest multifaktoriell og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag. Til tross for det nevnt ovenfor ligger oftest statisk posisjon i bunn og grunn. Bestemt vev blir belastet over lenger tid uten variasjon eller bevegelse. Dette vevet blir da over lang tid irritert som resulterer i smerter og ubehag.
Symptomer
- Stivhet i midtryggen
- Redusert bevegelse i midtryggen
- Smerter/ubehag i midtryggen
- Hodepine
- Stress
Behandling
Prognosen er oftest god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt samt færrest bivirkning anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9). Råd og veiledning rundt holdning har også positiv effekt som øker ved kombinasjon av andre behandlingsformer.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Svært sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er sjeldent nødvendig da dette responderer ofte godt på manuell behandling i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd.
1. Aker, P. D., Gross, A. R., Goldsmith, C. H., & Peloso, P. (1996). Conservative management of mechanical neck pain: systematic overview and meta-analysis. BMJ, 313(7068), 1291-1296.
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e
Hva er skoliose?
Skoliose er også kjent som S-formet ryggrad hvor det er skjevheter store nok til at det potensielt skape problemer. Skoliose i seg selv er ikke en kjent risikofaktor for å utvikle ryggsmerter senere i livet. Det er en sammenheng med ryggsmerter dersom kurven er under vekst. Det er viktig å huske at små skjevheter i ryggsøylen er helt normalt og en skoliose i seg selv er ofte smertefri. Det er kun tilfellene hvor kurven er under vekst og skaper symptomer/problemer at det vurderes direkte behandling i form av operativt inngrep. Autorisert helsepersonell som kiropraktorer, manuell terapeut og leger kan måle kurven ved bruk av røntgenbilder. Er pasienten under vekst vil det ofte gjøres en rutinesjekk med nye bilder for å se om det er noen endring. Hvor hyppig dette gjøres kommer an på symptombildet, størrelsen på kurven og vekst/endring.
Årsak
Årsaken kommer an på opphavet til skoliosen, strukturell eller ikke-strukturell. Strukturell kan videre deles inn i underkategoriene primær og sekundær. Primær har ingen kjent årsak og blir kalt idiopatisk skoliose. Sekundær skoliose er gjerne grunnet sykdommer, skader eller andre problemer som gjør at denne kurven utvikler seg (cerebral parese er et eksempel). Ikke-strukturell skoliose eller funksjonell skoliose er skjevheter som kun oppstår ved spesifikke bevegelser/posisjoner. I disse tilfellene vil øvelser og rehabilitering være effektivt.
Det er ingen kjent årsak til hvorfor enkelte utvikler denne tilstanden, men noe forskning retter dette mot genetisk disposisjon (arvelig).
Symptomer
Det er ingen bestemte symptomer på skoliose annet enn denne S eller C formede ryggraden. 9/10 har så moderat kurve at det finnes ikke noe behov for å sette i gang tiltak. Allikevel er det lurt å få dette sjekket og eventuelt rutinekontroll i fremtiden for å fastslå om det er en vekst eller endring i kurven. Dersom en har problemer med pust, smerter i abdominal (mage) området eller stråling til ben/brystkasse bør man oppsøke helsepersonell med engang.
Behandling
Dersom en ønsker hjelp anbefales det å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Korsettbehandling, operativt inngrep og rehabilitering. Det er ikke ett stort volum av forskning fokusert på bruk av øvelser som forebyggende behandling for skoliose, men det er i mange tilfeller ett aktuelt alternativ sammen med korsett behandling (5, 9). Før det i gangsettes korsett behandling blir det gjennomført rutine oppfølgning for å vurdere om det er nødvendig. Videre kan disse bli brukt i en periode eller resten av livet (7, 8, 1, 2, 3, 4, 6). I de tilfellene hvor dette ikke er tilstrekkelig eller hvor symptomene er for kraftige vil kirurgi være aktuelt (7, 3, 4, 6). Manuell behandling vil altså ikke være rettet mot skoliosen i seg selv, det er ingen forskning som tilsier at denne behandlingsformen kan redusere kurven eller hindre vekst.
Det er ikke uvanlig å utvikle ryggsmerter ikke forårsaket av selve skoliosen og disse smertene/ubehaget kan manuell behandling hjelpe med. Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt.
Skoliose er også kjent som S-formet ryggrad hvor det er skjevheter store nok til at det potensielt skape problemer. Skoliose i seg selv er ikke en kjent risikofaktor for å utvikle ryggsmerter senere i livet. Det er en sammenheng med ryggsmerter dersom kurven er under vekst. Det er viktig å huske at små skjevheter i ryggsøylen er helt normalt og en skoliose i seg selv er ofte smertefri. Det er kun tilfellene hvor kurven er under vekst og skaper symptomer/problemer at det vurderes direkte behandling i form av operativt inngrep. Autorisert helsepersonell som kiropraktorer, manuell terapeut og leger kan måle kurven ved bruk av røntgenbilder. Er pasienten under vekst vil det ofte gjøres en rutinesjekk med nye bilder for å se om det er noen endring. Hvor hyppig dette gjøres kommer an på symptombildet, størrelsen på kurven og vekst/endring.
Årsak
Årsaken kommer an på opphavet til skoliosen, strukturell eller ikke-strukturell. Strukturell kan videre deles inn i underkategoriene primær og sekundær. Primær har ingen kjent årsak og blir kalt idiopatisk skoliose. Sekundær skoliose er gjerne grunnet sykdommer, skader eller andre problemer som gjør at denne kurven utvikler seg (cerebral parese er et eksempel). Ikke-strukturell skoliose eller funksjonell skoliose er skjevheter som kun oppstår ved spesifikke bevegelser/posisjoner. I disse tilfellene vil øvelser og rehabilitering være effektivt.
Det er ingen kjent årsak til hvorfor enkelte utvikler denne tilstanden, men noe forskning retter dette mot genetisk disposisjon (arvelig).
Symptomer
Det er ingen bestemte symptomer på skoliose annet enn denne S eller C formede ryggraden. 9/10 har så moderat kurve at det finnes ikke noe behov for å sette i gang tiltak. Allikevel er det lurt å få dette sjekket og eventuelt rutinekontroll i fremtiden for å fastslå om det er en vekst eller endring i kurven. Dersom en har problemer med pust, smerter i abdominal (mage) området eller stråling til ben/brystkasse bør man oppsøke helsepersonell med engang.
Behandling
Dersom en ønsker hjelp anbefales det å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Korsettbehandling, operativt inngrep og rehabilitering. Det er ikke ett stort volum av forskning fokusert på bruk av øvelser som forebyggende behandling for skoliose, men det er i mange tilfeller ett aktuelt alternativ sammen med korsett behandling (5, 9). Før det i gangsettes korsett behandling blir det gjennomført rutine oppfølgning for å vurdere om det er nødvendig. Videre kan disse bli brukt i en periode eller resten av livet (7, 8, 1, 2, 3, 4, 6). I de tilfellene hvor dette ikke er tilstrekkelig eller hvor symptomene er for kraftige vil kirurgi være aktuelt (7, 3, 4, 6). Manuell behandling vil altså ikke være rettet mot skoliosen i seg selv, det er ingen forskning som tilsier at denne behandlingsformen kan redusere kurven eller hindre vekst.
Det er ikke uvanlig å utvikle ryggsmerter ikke forårsaket av selve skoliosen og disse smertene/ubehaget kan manuell behandling hjelpe med. Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt.
1. Carr, W. A., Moe, J. H., Winter, R. B., & Lonstein, J. E. (1980). Treatment of idiopathic scoliosis in the Milwaukee brace. J Bone Joint Surg Am., 62(4), 599-612.
2. Mellencamp, D. D., Blount, W. P., & Anderson, A. J. (1977). Milwaukee brace treatment of idiopathic scoliosis: late results. Clin Orthop Relat Res.(126), 47-57.
3. Peterson, L. E., & Nachemson, A. L. (1995). Prediction of progression of the curve in girls who have adolescent idiopathic scoliosis of moderate severity. Logistic regression analysis based on data from The Brace Study of the Scoliosis Research Society. J Bone Joint Surg Am., 77(6), 823-827.
4. Reamy, B. V., & Slakey, J. B. (2001). Adolescent idiopathic scoliosis: review and current concepts. Am Fam Physician., 64(1), 111-116.
5. Romano, M., Minozzi, S., Bettany-Saltikov, J., Zaina, F., Chockalingam, N., Kotwicki, T., . . . Negrini, S. (2012). Exercises for adolescent idiopathic scoliosis.
6. Skaggs, D. L., & Bassett, G. S. (1996). Adolescent idiopathic scoliosis: an update. Am Fam Physician., 53(7), 2327-2335. Cochrane Database Syst Rev., 15(8). doi:10.1002/14651858.CD007837.pub2
7. Weinstein, S. L., Dolan, L. A., Wright, J. G., & Dobbs, M. B. (2013). Effects of bracing in adolescents with idiopathic scoliosis. N Engl J Med., 369(16-21), 1512. doi:10.1056/NEJMoa1307337
8. Willers, U., Normelli, H., Aaro, S., Svensson, O., & Hedlund, R. (1993). Long-term results of Boston brace treatment on vertebral rotation in idiopathic scoliosis. Spine (Phila Pa 1976). 18(4), 432-435.
9. Wong, M. S., Mak, A. F., Luk, K. D., Evans, J. H., & Brown, B. (2001). Effectiveness of audiobiofeedback in postural training for adolescent idiopathic scoliosis patients. Prosthet Orthot Int., 25(1), 60-70. doi:10.1080/03093640108726570
2. Mellencamp, D. D., Blount, W. P., & Anderson, A. J. (1977). Milwaukee brace treatment of idiopathic scoliosis: late results. Clin Orthop Relat Res.(126), 47-57.
3. Peterson, L. E., & Nachemson, A. L. (1995). Prediction of progression of the curve in girls who have adolescent idiopathic scoliosis of moderate severity. Logistic regression analysis based on data from The Brace Study of the Scoliosis Research Society. J Bone Joint Surg Am., 77(6), 823-827.
4. Reamy, B. V., & Slakey, J. B. (2001). Adolescent idiopathic scoliosis: review and current concepts. Am Fam Physician., 64(1), 111-116.
5. Romano, M., Minozzi, S., Bettany-Saltikov, J., Zaina, F., Chockalingam, N., Kotwicki, T., . . . Negrini, S. (2012). Exercises for adolescent idiopathic scoliosis.
6. Skaggs, D. L., & Bassett, G. S. (1996). Adolescent idiopathic scoliosis: an update. Am Fam Physician., 53(7), 2327-2335. Cochrane Database Syst Rev., 15(8). doi:10.1002/14651858.CD007837.pub2
7. Weinstein, S. L., Dolan, L. A., Wright, J. G., & Dobbs, M. B. (2013). Effects of bracing in adolescents with idiopathic scoliosis. N Engl J Med., 369(16-21), 1512. doi:10.1056/NEJMoa1307337
8. Willers, U., Normelli, H., Aaro, S., Svensson, O., & Hedlund, R. (1993). Long-term results of Boston brace treatment on vertebral rotation in idiopathic scoliosis. Spine (Phila Pa 1976). 18(4), 432-435.
9. Wong, M. S., Mak, A. F., Luk, K. D., Evans, J. H., & Brown, B. (2001). Effectiveness of audiobiofeedback in postural training for adolescent idiopathic scoliosis patients. Prosthet Orthot Int., 25(1), 60-70. doi:10.1080/03093640108726570
Hva er muskelsmerte syndrom?
Lokaliserte muskelsmerter er oftest forårsaket av ensidig eller uvant belastning.
Årsak
Årsaken er oftest multifaktoriell og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag.
Lenket til dette er et fenomen som heter sentral sensitivisering som er blitt aktuelt sammen med smerte portteorien (Pain Gate Theory). Ved skade, sykdom eller langvarig negativ stimuli av samspillet beskrevet ovenfor kan smerte reseptorer i nervesystemet oppleve økt sensitivitet. Dette bidrar til sentral sensitivisering som er en tilstand hvor en enkel stimuli gir økt respons, oftest i sammenheng med smerte. Det betyr at over lang tid med ensidig stimulus kan det oppleves økt respons (f.eks. større smerteopplevelse). Solbrenthet er ett typisk eksempel av sentral sensitivisering hvor huden blir oversensitiv for blant annet berøring. I sammenheng med samspillet ovenfor kan også psykiske elementer skape sentral sensitivisering som gir økt fysisk respons (berøring osv.).
Det er vanlig å oppleve hodepine, tretthet, svimmelhet, irritabilitet og konsenstrasjonsproblemer. Det er viktig som kiropraktor å erkjenne og bruke den biopsykososiale modellen da psykiske elementer kan gi utslag i noe som heter HPA-aksen (hypotalamus-hypofysen-binyrene) og resultere i sykdom, uten at det nødvendigvis finnes fysiske elementer.
Symptomer
- Smerter i midtryggen
- Stivhet i midtryggen
- Hodepine
- Stråling til forskjellige steder langs ryggsøylen
*Det er også vanlig å oppleve hodepine, tretthet, svimmelhet, irritabilitet og konsentrasjonsproblemer.
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling, rehabilitering og smertestillende medisiner. Manuell behandling har påvist god effekt på muskelsmerte syndrom og med svært få bivirkninger (1, 2). Rehabilitering blir ofte brukt i kombinasjon med behandling og sammen har disse økt effekt (1). Medisiner kan være effektivt for kort varig smertelindring, men har flere bivirkninger enn de overnevnte alternativene (1).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
Lokaliserte muskelsmerter er oftest forårsaket av ensidig eller uvant belastning.
Årsak
Årsaken er oftest multifaktoriell og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag.
Lenket til dette er et fenomen som heter sentral sensitivisering som er blitt aktuelt sammen med smerte portteorien (Pain Gate Theory). Ved skade, sykdom eller langvarig negativ stimuli av samspillet beskrevet ovenfor kan smerte reseptorer i nervesystemet oppleve økt sensitivitet. Dette bidrar til sentral sensitivisering som er en tilstand hvor en enkel stimuli gir økt respons, oftest i sammenheng med smerte. Det betyr at over lang tid med ensidig stimulus kan det oppleves økt respons (f.eks. større smerteopplevelse). Solbrenthet er ett typisk eksempel av sentral sensitivisering hvor huden blir oversensitiv for blant annet berøring. I sammenheng med samspillet ovenfor kan også psykiske elementer skape sentral sensitivisering som gir økt fysisk respons (berøring osv.).
Det er vanlig å oppleve hodepine, tretthet, svimmelhet, irritabilitet og konsenstrasjonsproblemer. Det er viktig som kiropraktor å erkjenne og bruke den biopsykososiale modellen da psykiske elementer kan gi utslag i noe som heter HPA-aksen (hypotalamus-hypofysen-binyrene) og resultere i sykdom, uten at det nødvendigvis finnes fysiske elementer.
Symptomer
- Smerter i midtryggen
- Stivhet i midtryggen
- Hodepine
- Stråling til forskjellige steder langs ryggsøylen
*Det er også vanlig å oppleve hodepine, tretthet, svimmelhet, irritabilitet og konsentrasjonsproblemer.
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling, rehabilitering og smertestillende medisiner. Manuell behandling har påvist god effekt på muskelsmerte syndrom og med svært få bivirkninger (1, 2). Rehabilitering blir ofte brukt i kombinasjon med behandling og sammen har disse økt effekt (1). Medisiner kan være effektivt for kort varig smertelindring, men har flere bivirkninger enn de overnevnte alternativene (1).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1. Desai, M. J., Saini, V., & Saini, S. (2013). Myofascial Pain Syndrome: A Treatment Review. Pain Ther., 2(1), 21-36. doi:10.1007/s40122-013-0006-y
2. Thompson, P. D., Panza, G., Zaleski, A., & Taylor, B. (2016). Statin-Associated Side Effects. J Am Coll Cardiol., 67(20), 2395-2410. doi:10.1016/j.jacc.2016.02.071
2. Thompson, P. D., Panza, G., Zaleski, A., & Taylor, B. (2016). Statin-Associated Side Effects. J Am Coll Cardiol., 67(20), 2395-2410. doi:10.1016/j.jacc.2016.02.071