Artrosje/slitasje
Hva er artrose/slitasje?
Artrose er en naturlig aldringsprosess, også kalt slitasjegikt. Det er en fysiologisk prosess hvor brusk mellom ledd blir redusert og samtidig skjer det forkalkninger, nedleggingen av nytt ben i områdene med brusk reduksjon. Dette blir gjort for avstive leddet og hindre bevegelse da reduksjonen av brusk i leddet blir mindre som kan medføre at overflatene "gniser" mot hverandre og skaper smerte/skade.
Bildediagnostikk
Selv om disse endringene kan bli sett på bilder (MR, Røntgen og CT) er de ofte tilfeldige funn som ikke nødvendigvis gir symptomer eller er årsaken til et problem.
Det er blitt gjort flere studier på bruk av bildediagnostikk (MR / CT / Røntgen) hvor spesialister er blitt gitt bilder uten sykehistorie og undersøkelse, og kun utifra bildene skal vurdere hvem som opplever symptomer og ikke. Resultatene fra slike studier viser, som nevnt ovenfor, at kun ut i fra bildene er det umulig å gi riktig svar på hvem som opplever symptomer og ikke. Dette er også en av grunnene til at helsepersonell med henvisningsrett skal være varsom og spesifikk med bruk av bildediagnostikk da det ofte oppstår funn en ikke har forventet eller er årsak til presenterende problem.
Årsak
Genetisk disposisjon er ofte en medivirkende faktor til hvorfor enkelte blir rammet mer enn andre. Andre årsaker er generell bruk av kroppen, det vil si belastning gjennom bevegelsesmønstre som utføres daglig og stresser spesifikke strukturer. Disse strukturene kan være særlig utsatt for artrose. Idrettsutøvere er ett godt eksempel. De presser kroppen til det maksimale nesten hver eneste dag og kan derfor oppleve tidlig artrose/slitasje endringer. Det er da viktig å understreke poenget ovenfor: strukturelle endringer funnet på bilder bestemmer ikke hvor utbredt symptombildet er og heller ikke hvor utbredt symptombildet kommer til å bli.
Symptomer
Symptombildet er ofte meget subjektivt og avhenger av hvilket området som er påvirket (nakke, skulder, albue, hender, midtrygg, korsrygg, hofte, knær, fot). Artrose er sjeldent symmetrisk og ofte er det spesifikke områder på en side av kroppen som er påvirket.
- Smerter, verre med bevegelse
- Stivhet, verst om morningen
- Hevelse rundt påvirkede ledd
- Muskelspenninger rundt påvirkede ledd
Behandling
Behandling av symptomatisk artrose starter manuelt og det oppfordres til å oppsøke autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Dersom det er tidlig i prosessen er det store muligheter for at behandling kan være en effektiv måte for å redusere symptomer. Når det kommer til type behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt samt færrest bivirkning anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
Artrose er en naturlig aldringsprosess, også kalt slitasjegikt. Det er en fysiologisk prosess hvor brusk mellom ledd blir redusert og samtidig skjer det forkalkninger, nedleggingen av nytt ben i områdene med brusk reduksjon. Dette blir gjort for avstive leddet og hindre bevegelse da reduksjonen av brusk i leddet blir mindre som kan medføre at overflatene "gniser" mot hverandre og skaper smerte/skade.
Bildediagnostikk
Selv om disse endringene kan bli sett på bilder (MR, Røntgen og CT) er de ofte tilfeldige funn som ikke nødvendigvis gir symptomer eller er årsaken til et problem.
Det er blitt gjort flere studier på bruk av bildediagnostikk (MR / CT / Røntgen) hvor spesialister er blitt gitt bilder uten sykehistorie og undersøkelse, og kun utifra bildene skal vurdere hvem som opplever symptomer og ikke. Resultatene fra slike studier viser, som nevnt ovenfor, at kun ut i fra bildene er det umulig å gi riktig svar på hvem som opplever symptomer og ikke. Dette er også en av grunnene til at helsepersonell med henvisningsrett skal være varsom og spesifikk med bruk av bildediagnostikk da det ofte oppstår funn en ikke har forventet eller er årsak til presenterende problem.
Årsak
Genetisk disposisjon er ofte en medivirkende faktor til hvorfor enkelte blir rammet mer enn andre. Andre årsaker er generell bruk av kroppen, det vil si belastning gjennom bevegelsesmønstre som utføres daglig og stresser spesifikke strukturer. Disse strukturene kan være særlig utsatt for artrose. Idrettsutøvere er ett godt eksempel. De presser kroppen til det maksimale nesten hver eneste dag og kan derfor oppleve tidlig artrose/slitasje endringer. Det er da viktig å understreke poenget ovenfor: strukturelle endringer funnet på bilder bestemmer ikke hvor utbredt symptombildet er og heller ikke hvor utbredt symptombildet kommer til å bli.
Symptomer
Symptombildet er ofte meget subjektivt og avhenger av hvilket området som er påvirket (nakke, skulder, albue, hender, midtrygg, korsrygg, hofte, knær, fot). Artrose er sjeldent symmetrisk og ofte er det spesifikke områder på en side av kroppen som er påvirket.
- Smerter, verre med bevegelse
- Stivhet, verst om morningen
- Hevelse rundt påvirkede ledd
- Muskelspenninger rundt påvirkede ledd
Behandling
Behandling av symptomatisk artrose starter manuelt og det oppfordres til å oppsøke autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Dersom det er tidlig i prosessen er det store muligheter for at behandling kan være en effektiv måte for å redusere symptomer. Når det kommer til type behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt samt færrest bivirkning anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1. Aker, P. D., Gross, A. R., Goldsmith, C. H., & Peloso, P. (1996). Conservative management of mechanical neck pain: systematic overview and meta-analysis. BMJ, 313(7068), 1291-1296.
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e