Senebetennelse
Hva er en senebetennelse?
Dette er en betennelsesreaksjon i strukturen som fester benet og muskelen sammen. Senen i seg selv har lav blodtilførsel og dermed lang tilhelingstid dersom det skulle foreligge irritasjon/skade på vevet. Dette kan oppstå i hvilken som helst av senene rundt skulderen.
Årsak
Senebetennelse fra ett generelt ståsted er oftest grunnet overbelastning. Med overbelastning menes det repetisjon av en bevegelse eller ensidig oppgave hvor spesifikt vev blir belastet. Over en lenger periode skaper denne overbelastningen en endring i vevet som medfører blant annet redusert blodtilførsel. I flere tilfeller er det oppdaget mirkoskopiske rupturer mellom fibrene i senen, disse rupturene skaper denne betennelsesreaksjonen som varer ca. 10-12 dager, alt ettersom hvor flink en er til å gjøre de rette tiltakene (38, 2, 54). Som en del av tilhelingsprosessen blir det dannet arrvev. Denne arrvev dannelsen er årsaken til at nå i nyere tider har navnet blitt endret til «tendinose» for det viser seg nemlig at selv om symptomene har vært der over lang tid betyr ikke det at det er en aktiv betennelse (47, 39, 59, 58). Med en tendinose skjer det ofte en fortykkning av senen (en naturlig prosess grunnet gjentakende betennelser) som kan resultere i problemer med plass og funksjon. Dette er grunnen til at det er blitt kjent som en degeneretive lidelse (nedbrytelse av vanlig vev). Betennelse reaksjonen kan oppstå igjen grunnet ny overbelastning, men følger samme omløp som beskrevet ovenfor (22, 20, 8, 13, 18, 43, 23, 27, 32, 37, 16, 41, 33, 9, 45, 31, 46, 1).
Symptomer
- Smerter provosert med spesifikke bevegelse
- Redusert funksjon i området/redusert funksjon til å gjennomføre daglige gjøremål
- Mild hevelse
- Tykkelse av involvert sene
- Stivhet i området
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Først indikert for behandling er manuell behandling sammen med veiledet rehabilitering/trening. Særlig noe som kalles eksentrisk arbeid sammen med tung vekt og langsomme repitisjoner gir best resultater på tendinopatier ("senebetennelser") (25, 19, 28, 44, 48, 50, 55, 3, 21). Øvelser på denne måten har påvist bedre effekt enn massasje, men kombinert yter bløtvevsbehandling og øvelser best resultat (52, 53). Uttøying har ingen direkte skadeforbyggende effekt for denne problematikk, men kan være ett nyttig verktøy i kombinasjon med det overnevnte. Det anbefales å varme opp før dette gjennomføres mye fordi en av effektene fra uttøying er redusert styrke. Ved gjennomføring holder det med 15-30 sekunders hold, stort lenger gir ikke nødvendigvis økt effekt (56, 36, 35, 49, 42). Anbefales å gjøres 3-5 ganger i uken (enkelt hendelse gir økt mobilitet som varer i 90 min. Ved regelmessig utføring kan effekten vare opp mot flere uker etter stopp) (60). Is har generelt lite effekt sammen med eksentriske øvelser og varme har ofte bedre effekt ved kronisk debut (26, 14). Betennelsesdempende kremer (type ibux/voltarol - NSAID) har noe smertelindrende effekt særlig i starten (mindre bivirkninger enn pilleform) og kan være svært nyttig over en kort periode (5, 7, 10, 29, 30, 11, 4). Det anbefales ikke å bruke steroidinjeksjoner da dette gir økt sjans for ruptur (sjansen øker med alder) i tillegg har det ingen påvist effekt for tendinopati for kne og gir dårligere prognose for tennis albue (21, 49, 4, 51).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling.
Dette er en betennelsesreaksjon i strukturen som fester benet og muskelen sammen. Senen i seg selv har lav blodtilførsel og dermed lang tilhelingstid dersom det skulle foreligge irritasjon/skade på vevet. Dette kan oppstå i hvilken som helst av senene rundt skulderen.
Årsak
Senebetennelse fra ett generelt ståsted er oftest grunnet overbelastning. Med overbelastning menes det repetisjon av en bevegelse eller ensidig oppgave hvor spesifikt vev blir belastet. Over en lenger periode skaper denne overbelastningen en endring i vevet som medfører blant annet redusert blodtilførsel. I flere tilfeller er det oppdaget mirkoskopiske rupturer mellom fibrene i senen, disse rupturene skaper denne betennelsesreaksjonen som varer ca. 10-12 dager, alt ettersom hvor flink en er til å gjøre de rette tiltakene (38, 2, 54). Som en del av tilhelingsprosessen blir det dannet arrvev. Denne arrvev dannelsen er årsaken til at nå i nyere tider har navnet blitt endret til «tendinose» for det viser seg nemlig at selv om symptomene har vært der over lang tid betyr ikke det at det er en aktiv betennelse (47, 39, 59, 58). Med en tendinose skjer det ofte en fortykkning av senen (en naturlig prosess grunnet gjentakende betennelser) som kan resultere i problemer med plass og funksjon. Dette er grunnen til at det er blitt kjent som en degeneretive lidelse (nedbrytelse av vanlig vev). Betennelse reaksjonen kan oppstå igjen grunnet ny overbelastning, men følger samme omløp som beskrevet ovenfor (22, 20, 8, 13, 18, 43, 23, 27, 32, 37, 16, 41, 33, 9, 45, 31, 46, 1).
Symptomer
- Smerter provosert med spesifikke bevegelse
- Redusert funksjon i området/redusert funksjon til å gjennomføre daglige gjøremål
- Mild hevelse
- Tykkelse av involvert sene
- Stivhet i området
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Først indikert for behandling er manuell behandling sammen med veiledet rehabilitering/trening. Særlig noe som kalles eksentrisk arbeid sammen med tung vekt og langsomme repitisjoner gir best resultater på tendinopatier ("senebetennelser") (25, 19, 28, 44, 48, 50, 55, 3, 21). Øvelser på denne måten har påvist bedre effekt enn massasje, men kombinert yter bløtvevsbehandling og øvelser best resultat (52, 53). Uttøying har ingen direkte skadeforbyggende effekt for denne problematikk, men kan være ett nyttig verktøy i kombinasjon med det overnevnte. Det anbefales å varme opp før dette gjennomføres mye fordi en av effektene fra uttøying er redusert styrke. Ved gjennomføring holder det med 15-30 sekunders hold, stort lenger gir ikke nødvendigvis økt effekt (56, 36, 35, 49, 42). Anbefales å gjøres 3-5 ganger i uken (enkelt hendelse gir økt mobilitet som varer i 90 min. Ved regelmessig utføring kan effekten vare opp mot flere uker etter stopp) (60). Is har generelt lite effekt sammen med eksentriske øvelser og varme har ofte bedre effekt ved kronisk debut (26, 14). Betennelsesdempende kremer (type ibux/voltarol - NSAID) har noe smertelindrende effekt særlig i starten (mindre bivirkninger enn pilleform) og kan være svært nyttig over en kort periode (5, 7, 10, 29, 30, 11, 4). Det anbefales ikke å bruke steroidinjeksjoner da dette gir økt sjans for ruptur (sjansen øker med alder) i tillegg har det ingen påvist effekt for tendinopati for kne og gir dårligere prognose for tennis albue (21, 49, 4, 51).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling.
1. Alfredson, H., Lorentzon, M., Bäckman, S., Bäckman, A., & Lerner, U. H. (2003). cDNA-arrays and realtime quantitative PCR techniques in the investigation of chronic Achilles tendinosis. J Orthop Res., 21(6), 970-975. doi:10.1016/S0736-0266(03)00107-4
2. Arner, O., Lindholm, A., & Orell, S. R. (1959). Histologic changes in subcutaneous rupture of the Achilles tendon; a study of 74 cases. Acta Chir Scand., 116(5-6), 484-490.
3. Beyer, R., Kongsgaard, M., Hougs Kjær, B., Øhlenschlæger, T., Kjær, M., & Magnusson, S. P. (2015). Heavy Slow Resistance Versus Eccentric Training as Treatment for Achilles Tendinopathy: A Randomized Controlled Trial. Am J Sports Med., 43(7), 1704-1711. doi:10.1177/0363546515584760
4. Bisset, L., Beller, E., Jull, G., Brooks, P., Darnell, R., & Vicenzino, B. (2006). Mobilisation with movement and exercise, corticosteroid injection, or wait and see for tennis elbow: randomised trial. BMJ, 333(7575), 939. doi:10.1136/bmj.38961.584653.AE
5. Bjordal, J. M., Lopes-Martins, R. A., & Iversen, V. V. (2006). A randomised, placebo controlled trial of low level laser therapy for activated Achilles tendinitis with microdialysis measurement of peritendinous prostaglandin E2 concentrations. Br J Sports Med., 40(1), 76-80. doi:10.1136/bjsm.2005.020842
6. Brosseau, L., Casimiro, L., Milne, S., Robinson, V., Shea, B., Tugwell, P., & Wells, G. (2002). Deep transverse friction massage for treating tendinitis. Cochrane Database Syst Rev.(4). doi:10.1002/14651858.CD003528
7. Burnham, R., Gregg, R., Healy, P., & Steadward, R. (1998). The effectiveness of topical diclofenac for lateral epicondylitis. Clin J Sport Med., 8(2), 78-81.
8. Chard, M. D., Cawston, T. E., Riley, G. P., Gresham, G. A., & Hazleman, B. L. (1994). Rotator cuff degeneration and lateral epicondylitis: a comparative histological study. Ann Rheum Dis., 53(1), 30-34.
9. Clarke, M. T., Lyall, H. A., Grant, J. W., & Matthewson, M. H. (1998). The histopathology of de Quervain's disease. J Hand Surg Br., 23(6), 732-734.
10. Demirtaş, R. N., & Oner, C. (1998). The treatment of lateral epicondylitis by iontophoresis of sodium salicylate and sodium diclofenac. Clin Rehabil., 12(1), 23-29. doi:10.1191/026921598672378032
11. Derry, S., Moore, R. A., Gaskell, H., McIntyre, M., & Wiffen, P. J. (2015). Topical NSAIDs for acute musculoskeletal pain in adults. Cochrane Database Syst Rev.(6). doi:10.1002/14651858.CD007402.pub3.
12. Fu, S. C., Wang, W., Pau, H. M., Wong, Y. P., Chan, K. M., & Rolf, C. G. (2002). Increased expression of transforming growth factor-beta1 in patellar tendinosis. Clin Orthop Relat Res.(400), 174-183.
13. Galliani, I., Burattini, S., Mariani, A. R., Riccio, M., Cassiani, G., & Falcieri, E. (2002). Morphofunctional changes in human tendon tissue. Eur J Histochem., 46(1), 3-12.
14. Giombini, A., Di Cesare, A., Casciello, G., Sorrenti, D., Dragoni, S., & Gabriele, P. (2002). Hyperthermia at 434 MHz in the treatment of overuse sport tendinopathies: a randomised controlled clinical trial. Int J Sports Med., 23(3), 207-211. doi:10.1055/s-2002-23180
15. Holmgren, T., Björnsson Hallgren, H., Öberg, B., Adolfsson, L., & Johansson, K. (2012). Effect of specific exercise strategy on need for surgery in patients with subacromial impingement syndrome: randomised controlled study. BMJ, 344(e), 787. doi:10.1136/bmj.e787
16. Ireland, D., Harrall, R., Curry, V., Holloway, G., Hackney, R., Hazleman, B., & Riley, G. (2001). Multiple changes in gene expression in chronic human Achilles tendinopathy. Matrix Biol., 20(3), 159- 169.
17. Ismail, A. M., Balakrishnan, R., Rajakumar, M. K., & Lumpur, K. (1969). Rupture of patellar ligament after steroid infiltration. Report of a case. J Bone Joint Surg Br., 51(3), 503-505.
18. Järvinen, M., Józsa, L., Kannus, P., Järvinen, T. L., Kvist, M., & Leadbetter, W. (1997). Histopathological findings in chronic tendon disorders. Scand J Med Sci Sports., 7(2), 86-95.
19. Jonsson, P., & Alfredson, H. (2005). Superior results with eccentric compared to concentric quadriceps training in patients with jumper's knee: a prospective randomised study. Br J Sports Med., 39(11), 847-850. doi:10.1136/bjsm.2005.018630
20. Khan, K. M., Bonar, F., Desmond, P. M., Cook, J. L., Young, D. A., Visentini, P. J., . . . Wark, J. D. (1996). Patellar tendinosis (jumper's knee): findings at histopathologic examination, US, and MR imaging. Victorian Institute of Sport Tendon Study Group. Radiology, 200(3), 821-827. doi:10.1148/radiology.200.3.8756939
21. Kongsgaard, M., Kovanen, V., Aagaard, P., Doessing, S., Hansen, P., Laursen, A. H., . . . Magnusson, S. P. (2009). Corticosteroid injections, eccentric decline squat training and heavy slow resistance training in patellar tendinopathy. Scand J Med Sci Sports., 19(6), 790-802. doi:10.1111/j.1600-0838.2009.00949.x
22. Kragsnaes, M. S., Fredberg, U., Stribolt, K., Kjaer, S. G., Bendix, K., & Ellingsen, T. (2014). Stereological quantification of immune-competent cells in baseline biopsy specimens from achilles tendons: results from patients with chronic tendinopathy followed for more than 4 years. Am J Sports Med, 42(10), 2435-2445. doi:10.1177/0363546514542329
23. Kvist, M., Józsa, L., Järvinen, M. J., & Kvist, H. (1987). Chronic Achilles paratenonitis in athletes: a histological and histochemical study. Pathology, 19(1), 1-11.
24. Legerlotz, K., Jones, E. R., Screen, H. R., & Riley, G. P. (2012). Increased expression of IL-6 family members in tendon pathology. Rheumatology (Oxford). 51(7), 1161-1165. doi:10.1093/rheumatology/kes002
25. Mafi, N., Lorentzon, R., & Alfredson, H. (2001). Superior short-term results with eccentric calf muscle training compared to concentric training in a randomized prospective multicenter study on patients with chronic Achilles tendinosis. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc., 9(1), 42-47. doi:10.1007/s001670000148
26. Manias, P., & Stasinopoulos, D. (2006). A controlled clinical pilot trial to study the effectiveness of ice as a supplement to the exercise programme for the management of lateral elbow tendinopathy. Br J Sports Med., 40(1), 81-85. doi:10.1136/bjsm.2005.020909
27. Martens, M., Wouters, P., Burssens, A., & Mulier, J. C. (1982). Patellar tendinitis: pathology and results of treatment. Acta Orthop Scand., 53(3), 445-450.
28. Martínez-Martín, P., Raffaelli, E. J., Titus, F., Despuig, J., Fragoso, Y. D., Díez-Tejedor, E., . . . Group., C.-o. S. (2001). Efficacy and safety of metamizol vs. acetylsalicylic acid in patients with moderate episodic tension-type headache: a randomized, double-blind, placebo- and activecontrolled, multicentre study. Cephalalgia, 21(5), 604-610. doi:10.1046/j.1468- 2982.2001.00216.x
29. Mazières, B., Rouanet, S., Guillon, Y., Scarsi, C., & Reiner, V. (2005). Topical ketoprofen patch in the treatment of tendinitis: a randomized, double blind, placebo controlled study. J Rheumatol., 32(8), 1563-1570.
30. McLauchlan, G. J., & Handoll, H. H. (2001). Interventions for treating acute and chronic Achilles tendinitis. Cochrane Database Syst Rev.(2). doi:10.1002/14651858.CD000232
31. Millar, N. L., Hueber, A. J., Reilly, J. H., Xu, Y., Fazzi, U. G., Murrell, G. A., & McInnes, I. B. (2010). Inflammation is present in early human tendinopathy. Am J Sports Med., 38(10), 2085-2091. doi:10.1177/0363546510372613
32. Mosier, S. M., Pomeroy, G., & Manoli, A. n. (1999). Pathoanatomy and etiology of posterior tibial tendon dysfunction. Clin Orthop Relat Res.(365), 12-22.
33. Movin, T., Gad, A., Reinholt, F. P., & Rolf, C. (1997). Tendon pathology in long-standing achillodynia. Biopsy findings in 40 patients. Acta Orthop Scand., 68(2), 170-175.
34. Munteanu, S. E., & Barton, C. J. (2011). Lower limb biomechanics during running in individuals with achilles tendinopathy: a systematic review. J Foot Ankle Res.(30), 4-15. doi:10.1186/1757- 1146-4-15.
35. Nakano, J., Yamabayashi, C., Scott, A., & Reid, W. D. (2012). The effect of heat applied with stretch to increase range of motion: a systematic review. Phys Ther Sport., 13(3), 180-188. doi:10.1016/j.ptsp.2011.11.003
36. Park, D. Y., & Chou, L. (2006). Stretching for prevention of Achilles tendon injuries: a review of the literature. Foot Ankle Int., 27(12), 1086-1095. doi:10.1177/107110070602701215
37. Popp, J. E., Yu, J. S., & Kaeding, C. C. (1997). Recalcitrant patellar tendinitis. Magnetic resonance imaging, histologic evaluation, and surgical treatment. Am J Sports Med., 25(2), 218-222. doi:10.1177/036354659702500214
38. Premdas, J., Tang, J. B., Warner, J. P., Murray, M. M., & Spector, M. (2001). The presence of smooth muscle actin in fibroblasts in the torn human rotator cuff. J Orthop Res., 19(2), 221-228. doi:10.1016/S0736-0266(00)90011-1
39. Puxkandl, R., Zizak, I., Paris, O., Keckes, J., Tesch, W., Bernstorff, S., . . . Fratzl, P. (2002). Viscoelastic properties of collagen: synchrotron radiation investigations and structural model. Philos Trans R Soc Lond B Biol Sci., 357(1418), 191-197. doi:10.1098/rstb.2001.1033
40. Rees, J. D., Wilson, A. M., & Wolman, R. L. (2006). Current concepts in the management of tendon disorders. Rheumatology (Oxford). 45(5), 508-521. doi:10.1093/rheumatology/kel046
41. Riley, G. P., Harrall, R. L., Constant, C. R., Chard, M. D., Cawston, T. E., & Hazleman, B. L. (1994). Glycosaminoglycans of human rotator cuff tendons: changes with age and in chronic rotator cuff tendinitis. Ann Rheum Dis., 53(6), 367-376.
42. Roberts, J. M., & Wilson, K. (1999). Effect of stretching duration on active and passive range of motion in the lower extremity. Br J Sports Med., 33(4), 259-263.
43. Rolf, C. G., Fu, B. S., Pau, A., Wang, W., & Chan, B. (2001). Increased cell proliferation and associated expression of PDGFRbeta causing hypercellularity in patellar tendinosis. Rheumatology (Oxford). 40(3), 256-261.
44. Roos, E. M., Engström, M., Lagerquist, A., & Söderberg, B. (2004). Clinical improvement after 6 weeks of eccentric exercise in patients with mid-portion Achilles tendinopathy -- a randomized trial with 1-year follow-up. Scand J Med Sci Sports., 14(5), 286-295. doi:10.1111/j.1600- 0838.2004.378.x
45. Sarkar, K., & Uhthoff, H. K. (1980). Ultrastructure of the common extensor tendon in tennis elbow. Virchows Arch A Pathol Anat Histol., 386(3), 317-330.
46. Schubert, T. E., Weidler, C., Lerch, K., Hofstädter, F., & Straub, R. H. (2005). Achilles tendinosis is associated with sprouting of substance P positive nerve fibres. Ann Rheum Dis., 64(7), 1083- 1086. doi:10.1136/ard.2004.029876
47. Scott, A., Backman, L. J., & Speed, C. (2015). Tendinopathy: Update on Pathophysiology. J Orthop Sports Phys Ther., 45(11), 833-841. doi:10.2519/jospt.2015.5884
48. Selvanetti, A., et al. (2003). Med Sport (Vol. 56). Roma.
49. Shrier, I. (2004). Does stretching improve performance? A systematic and critical review of the literature. Clin J Sport Med., 14(5), 267-273.
50. Silbernagel, K. G., Thomeé, R., Thomeé, P., & Karlsson, J. (2001). Eccentric overload training for patients with chronic Achilles tendon pain--a randomised controlled study with reliability testing of the evaluation methods. Scand J Med Sci Sports., 11(4), 197-206.
51. Smidt, N., van der Windt, D. A., Assendelft, W. J., Devillé, W. L., Korthals-de Bos, I. B., & Bouter, L. M. (2002). Corticosteroid injections, physiotherapy, or a wait-and-see policy for lateral epicondylitis: a randomised controlled trial. Lancet, 359(9307), 657-662. doi:10.1016/S0140- 6736(02)07811-X
52. Stasinopoulos, D., & Stasinopoulos, I. (2006). Comparison of effects of Cyriax physiotherapy, a supervised exercise programme and polarized polychromatic non-coherent light (Bioptron light) for the treatment of lateral epicondylitis. Clin Rehabil., 20(1), 12-23. doi:10.1191/0269215506cr921oa
53. Stasinopoulos, D., & Stasinopoulos, I. (2004). Comparison of effects of exercise programme, pulsed ultrasound and transverse friction in the treatment of chronic patellar tendinopathy. Clin Rehabil., 18(4), 347-352. doi:10.1191/0269215504cr757oa
54. Svensson, M., Kartus, J., Christensen, L. R., Movin, T., Papadogiannakis, N., & Karlsson, J. (2005). A long-term serial histological evaluation of the patellar tendon in humans after harvesting its central third. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc., 13(5), 398-404. doi:10.1007/s00167-004- 0590-9
55. Svernlöv, B., & Adolfsson, L. (2001). Non-operative treatment regime including eccentric training for lateral humeral epicondylalgia. Scand J Med Sci Sports., 11(6), 328-334.
56. Thacker, S. B., Gilchrist, J., Stroup, D. F., & Kimsey, C. D. J. (2004). The impact of stretching on sports injury risk: a systematic review of the literature. Med Sci Sports Exerc., 36(3), 371-378.
57. Tittiranonda, P., Rempel, D., Armstrong, T., & Burastero, S. (1999). Effect of four computer keyboards in computer users with upper extremity musculoskeletal disorders. Am J Ind Med., 35(6), 647-661.
58. Wellen, J., Helmer, K. G., Grigg, P., & Sotak, C. H. (2005). Spatial characterization of T1 and T2 relaxation times and the water apparent diffusion coefficient in rabbit Achilles tendon subjected to tensile loading. Magn Reson Med., 53(3), 535-544. doi:10.1002/mrm.20361
59. Wren, T. A., Lindsey, D. P., Beaupré, G. S., & Carter, D. R. (2003). Effects of creep and cyclic loading on the mechanical properties and failure of human Achilles tendons. Ann Biomed Eng., 31(6), 710-717.
60. Zebas, C. J., & Rivera, M. S. (1985). Retention of flexibility in selected joints after cessation of a stretching exercise program. In C. O. Dotson & J. H. Humphrey (Eds.), Exercise Physiology: Current Selected Research (pp. 181). New York: AMS Press.
2. Arner, O., Lindholm, A., & Orell, S. R. (1959). Histologic changes in subcutaneous rupture of the Achilles tendon; a study of 74 cases. Acta Chir Scand., 116(5-6), 484-490.
3. Beyer, R., Kongsgaard, M., Hougs Kjær, B., Øhlenschlæger, T., Kjær, M., & Magnusson, S. P. (2015). Heavy Slow Resistance Versus Eccentric Training as Treatment for Achilles Tendinopathy: A Randomized Controlled Trial. Am J Sports Med., 43(7), 1704-1711. doi:10.1177/0363546515584760
4. Bisset, L., Beller, E., Jull, G., Brooks, P., Darnell, R., & Vicenzino, B. (2006). Mobilisation with movement and exercise, corticosteroid injection, or wait and see for tennis elbow: randomised trial. BMJ, 333(7575), 939. doi:10.1136/bmj.38961.584653.AE
5. Bjordal, J. M., Lopes-Martins, R. A., & Iversen, V. V. (2006). A randomised, placebo controlled trial of low level laser therapy for activated Achilles tendinitis with microdialysis measurement of peritendinous prostaglandin E2 concentrations. Br J Sports Med., 40(1), 76-80. doi:10.1136/bjsm.2005.020842
6. Brosseau, L., Casimiro, L., Milne, S., Robinson, V., Shea, B., Tugwell, P., & Wells, G. (2002). Deep transverse friction massage for treating tendinitis. Cochrane Database Syst Rev.(4). doi:10.1002/14651858.CD003528
7. Burnham, R., Gregg, R., Healy, P., & Steadward, R. (1998). The effectiveness of topical diclofenac for lateral epicondylitis. Clin J Sport Med., 8(2), 78-81.
8. Chard, M. D., Cawston, T. E., Riley, G. P., Gresham, G. A., & Hazleman, B. L. (1994). Rotator cuff degeneration and lateral epicondylitis: a comparative histological study. Ann Rheum Dis., 53(1), 30-34.
9. Clarke, M. T., Lyall, H. A., Grant, J. W., & Matthewson, M. H. (1998). The histopathology of de Quervain's disease. J Hand Surg Br., 23(6), 732-734.
10. Demirtaş, R. N., & Oner, C. (1998). The treatment of lateral epicondylitis by iontophoresis of sodium salicylate and sodium diclofenac. Clin Rehabil., 12(1), 23-29. doi:10.1191/026921598672378032
11. Derry, S., Moore, R. A., Gaskell, H., McIntyre, M., & Wiffen, P. J. (2015). Topical NSAIDs for acute musculoskeletal pain in adults. Cochrane Database Syst Rev.(6). doi:10.1002/14651858.CD007402.pub3.
12. Fu, S. C., Wang, W., Pau, H. M., Wong, Y. P., Chan, K. M., & Rolf, C. G. (2002). Increased expression of transforming growth factor-beta1 in patellar tendinosis. Clin Orthop Relat Res.(400), 174-183.
13. Galliani, I., Burattini, S., Mariani, A. R., Riccio, M., Cassiani, G., & Falcieri, E. (2002). Morphofunctional changes in human tendon tissue. Eur J Histochem., 46(1), 3-12.
14. Giombini, A., Di Cesare, A., Casciello, G., Sorrenti, D., Dragoni, S., & Gabriele, P. (2002). Hyperthermia at 434 MHz in the treatment of overuse sport tendinopathies: a randomised controlled clinical trial. Int J Sports Med., 23(3), 207-211. doi:10.1055/s-2002-23180
15. Holmgren, T., Björnsson Hallgren, H., Öberg, B., Adolfsson, L., & Johansson, K. (2012). Effect of specific exercise strategy on need for surgery in patients with subacromial impingement syndrome: randomised controlled study. BMJ, 344(e), 787. doi:10.1136/bmj.e787
16. Ireland, D., Harrall, R., Curry, V., Holloway, G., Hackney, R., Hazleman, B., & Riley, G. (2001). Multiple changes in gene expression in chronic human Achilles tendinopathy. Matrix Biol., 20(3), 159- 169.
17. Ismail, A. M., Balakrishnan, R., Rajakumar, M. K., & Lumpur, K. (1969). Rupture of patellar ligament after steroid infiltration. Report of a case. J Bone Joint Surg Br., 51(3), 503-505.
18. Järvinen, M., Józsa, L., Kannus, P., Järvinen, T. L., Kvist, M., & Leadbetter, W. (1997). Histopathological findings in chronic tendon disorders. Scand J Med Sci Sports., 7(2), 86-95.
19. Jonsson, P., & Alfredson, H. (2005). Superior results with eccentric compared to concentric quadriceps training in patients with jumper's knee: a prospective randomised study. Br J Sports Med., 39(11), 847-850. doi:10.1136/bjsm.2005.018630
20. Khan, K. M., Bonar, F., Desmond, P. M., Cook, J. L., Young, D. A., Visentini, P. J., . . . Wark, J. D. (1996). Patellar tendinosis (jumper's knee): findings at histopathologic examination, US, and MR imaging. Victorian Institute of Sport Tendon Study Group. Radiology, 200(3), 821-827. doi:10.1148/radiology.200.3.8756939
21. Kongsgaard, M., Kovanen, V., Aagaard, P., Doessing, S., Hansen, P., Laursen, A. H., . . . Magnusson, S. P. (2009). Corticosteroid injections, eccentric decline squat training and heavy slow resistance training in patellar tendinopathy. Scand J Med Sci Sports., 19(6), 790-802. doi:10.1111/j.1600-0838.2009.00949.x
22. Kragsnaes, M. S., Fredberg, U., Stribolt, K., Kjaer, S. G., Bendix, K., & Ellingsen, T. (2014). Stereological quantification of immune-competent cells in baseline biopsy specimens from achilles tendons: results from patients with chronic tendinopathy followed for more than 4 years. Am J Sports Med, 42(10), 2435-2445. doi:10.1177/0363546514542329
23. Kvist, M., Józsa, L., Järvinen, M. J., & Kvist, H. (1987). Chronic Achilles paratenonitis in athletes: a histological and histochemical study. Pathology, 19(1), 1-11.
24. Legerlotz, K., Jones, E. R., Screen, H. R., & Riley, G. P. (2012). Increased expression of IL-6 family members in tendon pathology. Rheumatology (Oxford). 51(7), 1161-1165. doi:10.1093/rheumatology/kes002
25. Mafi, N., Lorentzon, R., & Alfredson, H. (2001). Superior short-term results with eccentric calf muscle training compared to concentric training in a randomized prospective multicenter study on patients with chronic Achilles tendinosis. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc., 9(1), 42-47. doi:10.1007/s001670000148
26. Manias, P., & Stasinopoulos, D. (2006). A controlled clinical pilot trial to study the effectiveness of ice as a supplement to the exercise programme for the management of lateral elbow tendinopathy. Br J Sports Med., 40(1), 81-85. doi:10.1136/bjsm.2005.020909
27. Martens, M., Wouters, P., Burssens, A., & Mulier, J. C. (1982). Patellar tendinitis: pathology and results of treatment. Acta Orthop Scand., 53(3), 445-450.
28. Martínez-Martín, P., Raffaelli, E. J., Titus, F., Despuig, J., Fragoso, Y. D., Díez-Tejedor, E., . . . Group., C.-o. S. (2001). Efficacy and safety of metamizol vs. acetylsalicylic acid in patients with moderate episodic tension-type headache: a randomized, double-blind, placebo- and activecontrolled, multicentre study. Cephalalgia, 21(5), 604-610. doi:10.1046/j.1468- 2982.2001.00216.x
29. Mazières, B., Rouanet, S., Guillon, Y., Scarsi, C., & Reiner, V. (2005). Topical ketoprofen patch in the treatment of tendinitis: a randomized, double blind, placebo controlled study. J Rheumatol., 32(8), 1563-1570.
30. McLauchlan, G. J., & Handoll, H. H. (2001). Interventions for treating acute and chronic Achilles tendinitis. Cochrane Database Syst Rev.(2). doi:10.1002/14651858.CD000232
31. Millar, N. L., Hueber, A. J., Reilly, J. H., Xu, Y., Fazzi, U. G., Murrell, G. A., & McInnes, I. B. (2010). Inflammation is present in early human tendinopathy. Am J Sports Med., 38(10), 2085-2091. doi:10.1177/0363546510372613
32. Mosier, S. M., Pomeroy, G., & Manoli, A. n. (1999). Pathoanatomy and etiology of posterior tibial tendon dysfunction. Clin Orthop Relat Res.(365), 12-22.
33. Movin, T., Gad, A., Reinholt, F. P., & Rolf, C. (1997). Tendon pathology in long-standing achillodynia. Biopsy findings in 40 patients. Acta Orthop Scand., 68(2), 170-175.
34. Munteanu, S. E., & Barton, C. J. (2011). Lower limb biomechanics during running in individuals with achilles tendinopathy: a systematic review. J Foot Ankle Res.(30), 4-15. doi:10.1186/1757- 1146-4-15.
35. Nakano, J., Yamabayashi, C., Scott, A., & Reid, W. D. (2012). The effect of heat applied with stretch to increase range of motion: a systematic review. Phys Ther Sport., 13(3), 180-188. doi:10.1016/j.ptsp.2011.11.003
36. Park, D. Y., & Chou, L. (2006). Stretching for prevention of Achilles tendon injuries: a review of the literature. Foot Ankle Int., 27(12), 1086-1095. doi:10.1177/107110070602701215
37. Popp, J. E., Yu, J. S., & Kaeding, C. C. (1997). Recalcitrant patellar tendinitis. Magnetic resonance imaging, histologic evaluation, and surgical treatment. Am J Sports Med., 25(2), 218-222. doi:10.1177/036354659702500214
38. Premdas, J., Tang, J. B., Warner, J. P., Murray, M. M., & Spector, M. (2001). The presence of smooth muscle actin in fibroblasts in the torn human rotator cuff. J Orthop Res., 19(2), 221-228. doi:10.1016/S0736-0266(00)90011-1
39. Puxkandl, R., Zizak, I., Paris, O., Keckes, J., Tesch, W., Bernstorff, S., . . . Fratzl, P. (2002). Viscoelastic properties of collagen: synchrotron radiation investigations and structural model. Philos Trans R Soc Lond B Biol Sci., 357(1418), 191-197. doi:10.1098/rstb.2001.1033
40. Rees, J. D., Wilson, A. M., & Wolman, R. L. (2006). Current concepts in the management of tendon disorders. Rheumatology (Oxford). 45(5), 508-521. doi:10.1093/rheumatology/kel046
41. Riley, G. P., Harrall, R. L., Constant, C. R., Chard, M. D., Cawston, T. E., & Hazleman, B. L. (1994). Glycosaminoglycans of human rotator cuff tendons: changes with age and in chronic rotator cuff tendinitis. Ann Rheum Dis., 53(6), 367-376.
42. Roberts, J. M., & Wilson, K. (1999). Effect of stretching duration on active and passive range of motion in the lower extremity. Br J Sports Med., 33(4), 259-263.
43. Rolf, C. G., Fu, B. S., Pau, A., Wang, W., & Chan, B. (2001). Increased cell proliferation and associated expression of PDGFRbeta causing hypercellularity in patellar tendinosis. Rheumatology (Oxford). 40(3), 256-261.
44. Roos, E. M., Engström, M., Lagerquist, A., & Söderberg, B. (2004). Clinical improvement after 6 weeks of eccentric exercise in patients with mid-portion Achilles tendinopathy -- a randomized trial with 1-year follow-up. Scand J Med Sci Sports., 14(5), 286-295. doi:10.1111/j.1600- 0838.2004.378.x
45. Sarkar, K., & Uhthoff, H. K. (1980). Ultrastructure of the common extensor tendon in tennis elbow. Virchows Arch A Pathol Anat Histol., 386(3), 317-330.
46. Schubert, T. E., Weidler, C., Lerch, K., Hofstädter, F., & Straub, R. H. (2005). Achilles tendinosis is associated with sprouting of substance P positive nerve fibres. Ann Rheum Dis., 64(7), 1083- 1086. doi:10.1136/ard.2004.029876
47. Scott, A., Backman, L. J., & Speed, C. (2015). Tendinopathy: Update on Pathophysiology. J Orthop Sports Phys Ther., 45(11), 833-841. doi:10.2519/jospt.2015.5884
48. Selvanetti, A., et al. (2003). Med Sport (Vol. 56). Roma.
49. Shrier, I. (2004). Does stretching improve performance? A systematic and critical review of the literature. Clin J Sport Med., 14(5), 267-273.
50. Silbernagel, K. G., Thomeé, R., Thomeé, P., & Karlsson, J. (2001). Eccentric overload training for patients with chronic Achilles tendon pain--a randomised controlled study with reliability testing of the evaluation methods. Scand J Med Sci Sports., 11(4), 197-206.
51. Smidt, N., van der Windt, D. A., Assendelft, W. J., Devillé, W. L., Korthals-de Bos, I. B., & Bouter, L. M. (2002). Corticosteroid injections, physiotherapy, or a wait-and-see policy for lateral epicondylitis: a randomised controlled trial. Lancet, 359(9307), 657-662. doi:10.1016/S0140- 6736(02)07811-X
52. Stasinopoulos, D., & Stasinopoulos, I. (2006). Comparison of effects of Cyriax physiotherapy, a supervised exercise programme and polarized polychromatic non-coherent light (Bioptron light) for the treatment of lateral epicondylitis. Clin Rehabil., 20(1), 12-23. doi:10.1191/0269215506cr921oa
53. Stasinopoulos, D., & Stasinopoulos, I. (2004). Comparison of effects of exercise programme, pulsed ultrasound and transverse friction in the treatment of chronic patellar tendinopathy. Clin Rehabil., 18(4), 347-352. doi:10.1191/0269215504cr757oa
54. Svensson, M., Kartus, J., Christensen, L. R., Movin, T., Papadogiannakis, N., & Karlsson, J. (2005). A long-term serial histological evaluation of the patellar tendon in humans after harvesting its central third. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc., 13(5), 398-404. doi:10.1007/s00167-004- 0590-9
55. Svernlöv, B., & Adolfsson, L. (2001). Non-operative treatment regime including eccentric training for lateral humeral epicondylalgia. Scand J Med Sci Sports., 11(6), 328-334.
56. Thacker, S. B., Gilchrist, J., Stroup, D. F., & Kimsey, C. D. J. (2004). The impact of stretching on sports injury risk: a systematic review of the literature. Med Sci Sports Exerc., 36(3), 371-378.
57. Tittiranonda, P., Rempel, D., Armstrong, T., & Burastero, S. (1999). Effect of four computer keyboards in computer users with upper extremity musculoskeletal disorders. Am J Ind Med., 35(6), 647-661.
58. Wellen, J., Helmer, K. G., Grigg, P., & Sotak, C. H. (2005). Spatial characterization of T1 and T2 relaxation times and the water apparent diffusion coefficient in rabbit Achilles tendon subjected to tensile loading. Magn Reson Med., 53(3), 535-544. doi:10.1002/mrm.20361
59. Wren, T. A., Lindsey, D. P., Beaupré, G. S., & Carter, D. R. (2003). Effects of creep and cyclic loading on the mechanical properties and failure of human Achilles tendons. Ann Biomed Eng., 31(6), 710-717.
60. Zebas, C. J., & Rivera, M. S. (1985). Retention of flexibility in selected joints after cessation of a stretching exercise program. In C. O. Dotson & J. H. Humphrey (Eds.), Exercise Physiology: Current Selected Research (pp. 181). New York: AMS Press.