Hodepine
-
Hodepine
-
Spenningshodepine
-
Cervikogen hodepine
-
Migrene
-
Krystallsyke/BPPV
-
Cervikogen svimmelhet
<
>
Hodepine er definert som smerter i området mellom basen av skallen og til pannen. Ofte kan smertene stråle rundt eller bake øynene, ansiktet og kjeven.
Hva er spenningshodepine?
Spenningshodepine (også kjent som tensjonshodepine) er den mest vanlige formen for hodepine. Normalt sett debuterer hodepinen som kortvarig og episodevis, men det ekskluderer ikke muligheten for å opptre kronisk. Dersom hodepinen varer forbi 15 dager over en periode på 3 måneder er den kategorisert som kronisk. Spenningshodepine kjennes ofte ut som ett bånd som strekker seg rundt pannen og trykker eller presser rundt hodet. Rundt 1/10 av de som har spenningshodepine har også migrene. Denne kombinasjonen kan være utfordrende å diagnosere og krever en nøye sykehistorie og undersøkelse.
Årsak
Årsaken ligger i navnet, «spenninger» i muskler og ledd oftest lokalisert i midtryggen og nakken, men også kjeven og musklene på siden eller basen av hodet kan skape denne hodepinen. Ofte oppleves dette som kronisk, episodevis eller akutt, og kommer i perioder gjerne relatert til stress. Årsaken er multifaktoriell og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og/eller generelt ubehag. I denne situasjonen dannes det symptomer i form av spenningshodepine.
Symptomer
- Smerte som strekker seg rundt pannen og/eller hodet
- Smerte av trykkende eller pressende karakter
- Debuterer sjeldent ved starten av dagen og blir verre mot kvelden
- Svimmelhet
- Kvalme (men ikke oppkast)*
- Lys-/lyd-skyhet*
*Disse symptomene er mer vanlig ved migrene. Husk at spenningshodepine og migrene kan opptre samtidig.
Behandling
Prognosen er oftest god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Dette er et naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Det er hovedsakelig to typer behandlingsformer for denne lidelsen, medikamenter og manuell behandling i kombinasjon med øvelser. Av medikament behandling finnes det NSAID, paracet, aspirin, aspirin kombinert med koffein og noe som heter triptaner (migrene medisiner). NSAIDs er effektivt, men har visse bivirkninger særlig med langtidsbruk (3, 2, 21, 12, 16, 7, 20, 10). Paracet og aspirin er også effektivt, men bærer potensialet for å skape bivirkninger ved langtidsbruk (18). Hvilke av disse to som er mest effektivt er uvisst og ofte subjektivt (18). Koffein samme med aspirin har vist seg mer effektivt enn paracet alene (9) og dersom det finnes migrene symptomer er triptaner mest effektivt (5, 13). Manuell behandling i form av bløtvevsbehandling, spesifikk leddbehandling og øvelser har vist seg som en effektiv måte å behandle spenningshodepine med svært få bivirkninger (ofte kun litt sårhet/ømhet opp til 48 timer etter behandling) (14, 2, 4, 1, 8, 6, 19, 15, 17).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Bildediagnostikk avhenger av det kliniske bildet.
Spenningshodepine (også kjent som tensjonshodepine) er den mest vanlige formen for hodepine. Normalt sett debuterer hodepinen som kortvarig og episodevis, men det ekskluderer ikke muligheten for å opptre kronisk. Dersom hodepinen varer forbi 15 dager over en periode på 3 måneder er den kategorisert som kronisk. Spenningshodepine kjennes ofte ut som ett bånd som strekker seg rundt pannen og trykker eller presser rundt hodet. Rundt 1/10 av de som har spenningshodepine har også migrene. Denne kombinasjonen kan være utfordrende å diagnosere og krever en nøye sykehistorie og undersøkelse.
Årsak
Årsaken ligger i navnet, «spenninger» i muskler og ledd oftest lokalisert i midtryggen og nakken, men også kjeven og musklene på siden eller basen av hodet kan skape denne hodepinen. Ofte oppleves dette som kronisk, episodevis eller akutt, og kommer i perioder gjerne relatert til stress. Årsaken er multifaktoriell og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og/eller generelt ubehag. I denne situasjonen dannes det symptomer i form av spenningshodepine.
Symptomer
- Smerte som strekker seg rundt pannen og/eller hodet
- Smerte av trykkende eller pressende karakter
- Debuterer sjeldent ved starten av dagen og blir verre mot kvelden
- Svimmelhet
- Kvalme (men ikke oppkast)*
- Lys-/lyd-skyhet*
*Disse symptomene er mer vanlig ved migrene. Husk at spenningshodepine og migrene kan opptre samtidig.
Behandling
Prognosen er oftest god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Dette er et naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Det er hovedsakelig to typer behandlingsformer for denne lidelsen, medikamenter og manuell behandling i kombinasjon med øvelser. Av medikament behandling finnes det NSAID, paracet, aspirin, aspirin kombinert med koffein og noe som heter triptaner (migrene medisiner). NSAIDs er effektivt, men har visse bivirkninger særlig med langtidsbruk (3, 2, 21, 12, 16, 7, 20, 10). Paracet og aspirin er også effektivt, men bærer potensialet for å skape bivirkninger ved langtidsbruk (18). Hvilke av disse to som er mest effektivt er uvisst og ofte subjektivt (18). Koffein samme med aspirin har vist seg mer effektivt enn paracet alene (9) og dersom det finnes migrene symptomer er triptaner mest effektivt (5, 13). Manuell behandling i form av bløtvevsbehandling, spesifikk leddbehandling og øvelser har vist seg som en effektiv måte å behandle spenningshodepine med svært få bivirkninger (ofte kun litt sårhet/ømhet opp til 48 timer etter behandling) (14, 2, 4, 1, 8, 6, 19, 15, 17).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Bildediagnostikk avhenger av det kliniske bildet.
1. Alonso-Blanco, C., de-la-Llave-Rincón, A. I., & Fernández-de-las-Peñas, C. (2012). Muscle trigger point therapy in tension-type headache. Expert Rev Neurother., 12(3), 315-322. doi:10.1586/ern.11.138
2. Bendtsen, L., Evers, S., Linde, M., Mitsikostas, D. D., Sandrini, G., Schoenen, J., & EFNS. (2010). EFNS guideline on the treatment of tension-type headache - report of an EFNS task force. Eur J Neurol., 17(11-25), 1318. doi: 10.1111/j.1468-1331.2010.03070.x
3. Bigal, M. E., Rapoport, A. M., Sheftell, F. D., Tepper, S. J., & Lipton, R. B. (2004). Transformed migraine and medication overuse in a tertiary headache centre--clinical characteristics and treatment outcomes. Cephalalgia, 24(6), 483-490. doi:10.1111/j.1468-2982.2004.00691.x
4. Bronfort, G., Hondras, M. A., Schulz, C. A., Evans, R. L., Long, C. R., & Grimm, R. (2014). Spinal manipulation and home exercise with advice for subacute and chronic back-related leg pain: a trial with adaptive allocation. Ann Intern Med., 161(6), 381-391. doi:10.7326/M14-0006
5. Cady, R. K., Gutterman, D., Saiers, J. A., & Beach, M. E. (1997). Responsiveness of non-IHS migraine and tension-type headache to sumatriptan. Cephalalgia, 17(5), 588-590. doi:10.1046/j.1468- 2982.1997.1705588.x
6. Chaibi, A., & Russell, M. B. (2014). Manual therapies for primary chronic headaches: a systematic review of randomized controlled trials. J Headache Pain., 15(1), 67. doi:10.1186/1129-2377- 15-67
7. Diamond, S. (1983). Ibuprofen versus aspirin and placebo in the treatment of muscle contraction headache. Headache, 23(5), 206-210.
8. France, S., Bown, J., Nowosilskyj, M., Mott, M., Rand, S., & Walters, J. (2014). Evidence for the use of dry needling and physiotherapy in the management of cervicogenic or tension-type headache: a systematic review. Cephalalgia, 34(12), 994-1003. doi:10.1177/0333102414523847
9. Haag, G., Diener, H. C., May, A., Meyer, C., Morck, H., Straube, A., . . . SKG. (2011). Self-medication of migraine and tension-type headache: summary of the evidence-based recommendations of the Deutsche Migräne und Kopfschmerzgesellschaft (DMKG), the Deutsche Gesellschaft für Neurologie (DGN), theÖsterreichische Kopfschmerzgesellschaft (ÖKSG) and the Schweizerische Kopfwehgesellschaft (SKG). J Headache Pain., 12(2), 201-217. doi:10.1007/s10194-010-0266-4
10. Kubitzek, F., Ziegler, G., Gold, M. S., Liu, J. M., & Ionescu, E. (2003). Low-dose diclofenac potassium in the treatment of episodic tension-type headache. Kubitzek F, 11. Ziegler G, Gold MS, Liu JM, Ionescu E, 7(2), 155-162. doi:10.1016/S1090-3801(02)00094-0
12. Lange, R., & Lentz, R. (1995). Comparison ketoprofen, ibuprofen and naproxen sodium in the treatment of tension-type headache. Drugs Exp Clin Res., 21(3), 89-96.
13. Lipton, R. B., Cady, R. K., Stewart, W. F., Wilks, K., & Hall, C. (2000). Diagnostic lessons from the spectrum study. Neurology, 58(9 Suppl 6), S27-31.
14. Luedtke, K., Allers, A., Schulte, L. H., & May, A. (2016). Efficacy of interventions used by physiotherapists for patients with headache and migraine-systematic review and metaanalysis. Cephalalgia, 36(5), 474-492. doi:10.1177/0333102415597889
15. Mesa-Jiménez, J. A., Lozano-López, C., Angulo-Díaz-Parreño, S., Rodríguez-Fernández, Á. L., De-laHoz-Aizpurua, J. L., & Fernández-de-Las-Peñas, C. (2015). Multimodal manual therapy vs. pharmacological care for management of tension type headache: A meta-analysis of randomized trials. Cephalalgia, 35(14), 1323-1332. doi:0.1177/0333102415576226
16. Martínez-Martín, P., Raffaelli, E. J., Titus, F., Despuig, J., Fragoso, Y. D., Díez-Tejedor, E., . . . Group., C.-o. S. (2001). Efficacy and safety of metamizol vs. acetylsalicylic acid in patients with moderate episodic tension-type headache: a randomized, double-blind, placebo- and activecontrolled, multicentre study. Cephalalgia, 21(5), 604-610. doi:10.1046/j.1468- 2982.2001.00216.x
17. Rolle, G., Tremolizzo, L., Somalvico, F., Ferrarese, C., & Bressan, L. C. (2014). Pilot trial of osteopathic manipulative therapy for patients with frequent episodic tension-type headache. J Am Osteopath Assoc., 114(9), 678-685. doi:10.7556/jaoa.2014.136
18. Steiner, T. J., Lange, R., & Voelker, M. (2003). Aspirin in episodic tension-type headache: placebocontrolled dose-ranging comparison with paracetamol. Cephalalgia, 23(1), 59-66. doi:10.1046/j.1468-2982.2003.00470.x
19. van Ettekoven, H., & Lucas, C. (2006). Efficacy of physiotherapy including a craniocervical training programme for tension-type headache; a randomized clinical trial. Cephalalgia, 26(8), 983- 991. doi:10.1111/j.1468-2982.2006.01163.x
20. van Gerven, J. M., Schoemaker, R. C., Jacobs, L. D., Reints, A., Ouwersloot-van der Meij, M. J., Hoedemaker, H. G., & Cohen, A. F. (1996). Self-medication of a single headache episode with ketoprofen, ibuprofen or placebo, home-monitored with an electronic patient diary. Br J Clin Pharmacol., 42(4), 475-481.
21. Verhagen, A. P., Damen, L., Berger, M. Y., Lenssinck, M. L., Passchier, J., & Kroes, B. W. (2010). [Treatment of tension type headache: paracetamol and NSAIDs work: a systematic review]. Ned Tijdschr Geneeskd.(154), 1924.
2. Bendtsen, L., Evers, S., Linde, M., Mitsikostas, D. D., Sandrini, G., Schoenen, J., & EFNS. (2010). EFNS guideline on the treatment of tension-type headache - report of an EFNS task force. Eur J Neurol., 17(11-25), 1318. doi: 10.1111/j.1468-1331.2010.03070.x
3. Bigal, M. E., Rapoport, A. M., Sheftell, F. D., Tepper, S. J., & Lipton, R. B. (2004). Transformed migraine and medication overuse in a tertiary headache centre--clinical characteristics and treatment outcomes. Cephalalgia, 24(6), 483-490. doi:10.1111/j.1468-2982.2004.00691.x
4. Bronfort, G., Hondras, M. A., Schulz, C. A., Evans, R. L., Long, C. R., & Grimm, R. (2014). Spinal manipulation and home exercise with advice for subacute and chronic back-related leg pain: a trial with adaptive allocation. Ann Intern Med., 161(6), 381-391. doi:10.7326/M14-0006
5. Cady, R. K., Gutterman, D., Saiers, J. A., & Beach, M. E. (1997). Responsiveness of non-IHS migraine and tension-type headache to sumatriptan. Cephalalgia, 17(5), 588-590. doi:10.1046/j.1468- 2982.1997.1705588.x
6. Chaibi, A., & Russell, M. B. (2014). Manual therapies for primary chronic headaches: a systematic review of randomized controlled trials. J Headache Pain., 15(1), 67. doi:10.1186/1129-2377- 15-67
7. Diamond, S. (1983). Ibuprofen versus aspirin and placebo in the treatment of muscle contraction headache. Headache, 23(5), 206-210.
8. France, S., Bown, J., Nowosilskyj, M., Mott, M., Rand, S., & Walters, J. (2014). Evidence for the use of dry needling and physiotherapy in the management of cervicogenic or tension-type headache: a systematic review. Cephalalgia, 34(12), 994-1003. doi:10.1177/0333102414523847
9. Haag, G., Diener, H. C., May, A., Meyer, C., Morck, H., Straube, A., . . . SKG. (2011). Self-medication of migraine and tension-type headache: summary of the evidence-based recommendations of the Deutsche Migräne und Kopfschmerzgesellschaft (DMKG), the Deutsche Gesellschaft für Neurologie (DGN), theÖsterreichische Kopfschmerzgesellschaft (ÖKSG) and the Schweizerische Kopfwehgesellschaft (SKG). J Headache Pain., 12(2), 201-217. doi:10.1007/s10194-010-0266-4
10. Kubitzek, F., Ziegler, G., Gold, M. S., Liu, J. M., & Ionescu, E. (2003). Low-dose diclofenac potassium in the treatment of episodic tension-type headache. Kubitzek F, 11. Ziegler G, Gold MS, Liu JM, Ionescu E, 7(2), 155-162. doi:10.1016/S1090-3801(02)00094-0
12. Lange, R., & Lentz, R. (1995). Comparison ketoprofen, ibuprofen and naproxen sodium in the treatment of tension-type headache. Drugs Exp Clin Res., 21(3), 89-96.
13. Lipton, R. B., Cady, R. K., Stewart, W. F., Wilks, K., & Hall, C. (2000). Diagnostic lessons from the spectrum study. Neurology, 58(9 Suppl 6), S27-31.
14. Luedtke, K., Allers, A., Schulte, L. H., & May, A. (2016). Efficacy of interventions used by physiotherapists for patients with headache and migraine-systematic review and metaanalysis. Cephalalgia, 36(5), 474-492. doi:10.1177/0333102415597889
15. Mesa-Jiménez, J. A., Lozano-López, C., Angulo-Díaz-Parreño, S., Rodríguez-Fernández, Á. L., De-laHoz-Aizpurua, J. L., & Fernández-de-Las-Peñas, C. (2015). Multimodal manual therapy vs. pharmacological care for management of tension type headache: A meta-analysis of randomized trials. Cephalalgia, 35(14), 1323-1332. doi:0.1177/0333102415576226
16. Martínez-Martín, P., Raffaelli, E. J., Titus, F., Despuig, J., Fragoso, Y. D., Díez-Tejedor, E., . . . Group., C.-o. S. (2001). Efficacy and safety of metamizol vs. acetylsalicylic acid in patients with moderate episodic tension-type headache: a randomized, double-blind, placebo- and activecontrolled, multicentre study. Cephalalgia, 21(5), 604-610. doi:10.1046/j.1468- 2982.2001.00216.x
17. Rolle, G., Tremolizzo, L., Somalvico, F., Ferrarese, C., & Bressan, L. C. (2014). Pilot trial of osteopathic manipulative therapy for patients with frequent episodic tension-type headache. J Am Osteopath Assoc., 114(9), 678-685. doi:10.7556/jaoa.2014.136
18. Steiner, T. J., Lange, R., & Voelker, M. (2003). Aspirin in episodic tension-type headache: placebocontrolled dose-ranging comparison with paracetamol. Cephalalgia, 23(1), 59-66. doi:10.1046/j.1468-2982.2003.00470.x
19. van Ettekoven, H., & Lucas, C. (2006). Efficacy of physiotherapy including a craniocervical training programme for tension-type headache; a randomized clinical trial. Cephalalgia, 26(8), 983- 991. doi:10.1111/j.1468-2982.2006.01163.x
20. van Gerven, J. M., Schoemaker, R. C., Jacobs, L. D., Reints, A., Ouwersloot-van der Meij, M. J., Hoedemaker, H. G., & Cohen, A. F. (1996). Self-medication of a single headache episode with ketoprofen, ibuprofen or placebo, home-monitored with an electronic patient diary. Br J Clin Pharmacol., 42(4), 475-481.
21. Verhagen, A. P., Damen, L., Berger, M. Y., Lenssinck, M. L., Passchier, J., & Kroes, B. W. (2010). [Treatment of tension type headache: paracetamol and NSAIDs work: a systematic review]. Ned Tijdschr Geneeskd.(154), 1924.
Hva er cervikogen hodepine?
Også kjent som nakkehodepine, kan starte som nakkesmerter og videre i form av hodepine eller direkte kun som hodepine. Hodepinen sitter på en side, starter ved basen av hodet, stråler opp over hodet, til pannen og noen tilfeller rundt øyet. Det er ofte smerten over pannen som er mest intens.
Årsak
Årsaken ligger i nedsatt funksjon i øvre midtrygg og/eller nakke som skaper spenninger i muskulatur og ledd. Ved ca. 70% av tilfeller ligger det en tidligere nakkeskade som årsak til den nedsatt funksjonsevnen. I stor likhet med spenningshodepine er årsaken svært multifaktoriell og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag. Som et resultat av denne ubalansen kan det oppstå nedsatt funksjon i nakken og/eller midtrygg som skaper en slik hodepine. Dette er veldig unikt for nakkehodepine, og skiller det fra å være en speningshodepine. En nakkehodepine kan ha debut av andre årsaker enn kun nedsatt funksjon i nakke og midtrygg.
Symptomer
- Smerter på en side av hodet
- Starter oftest ved basen av skallen, stråler til pannen og rundt øyet
- Smerten er oftest mest intens ved pannen
- Smerter/stivhet i nakke/midtrygg
Behandling
Prognosen er oftest god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Behandlingsforløpet starter gjerne med manuell behandling over en periode for å etablere effekt, i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd. Dette er ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. For nakkehodepine har medisinering lite effekt og det mest effektive er manuell behandling i kombinasjon med øvelser (1, 2, 3).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
Også kjent som nakkehodepine, kan starte som nakkesmerter og videre i form av hodepine eller direkte kun som hodepine. Hodepinen sitter på en side, starter ved basen av hodet, stråler opp over hodet, til pannen og noen tilfeller rundt øyet. Det er ofte smerten over pannen som er mest intens.
Årsak
Årsaken ligger i nedsatt funksjon i øvre midtrygg og/eller nakke som skaper spenninger i muskulatur og ledd. Ved ca. 70% av tilfeller ligger det en tidligere nakkeskade som årsak til den nedsatt funksjonsevnen. I stor likhet med spenningshodepine er årsaken svært multifaktoriell og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag. Som et resultat av denne ubalansen kan det oppstå nedsatt funksjon i nakken og/eller midtrygg som skaper en slik hodepine. Dette er veldig unikt for nakkehodepine, og skiller det fra å være en speningshodepine. En nakkehodepine kan ha debut av andre årsaker enn kun nedsatt funksjon i nakke og midtrygg.
Symptomer
- Smerter på en side av hodet
- Starter oftest ved basen av skallen, stråler til pannen og rundt øyet
- Smerten er oftest mest intens ved pannen
- Smerter/stivhet i nakke/midtrygg
Behandling
Prognosen er oftest god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Behandlingsforløpet starter gjerne med manuell behandling over en periode for å etablere effekt, i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd. Dette er ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. For nakkehodepine har medisinering lite effekt og det mest effektive er manuell behandling i kombinasjon med øvelser (1, 2, 3).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1. Jull, G., Trott, P., Potter, H., Zito, G., Niere, K., Shirley, D., . . . Richardson, C. (2002). A randomized controlled trial of exercise and manipulative therapy for cervicogenic headache. Spine (Phila Pa 1976). 27(17), 1835-1843.
2. Luedtke, K., Allers, A., Schulte, L. H., & May, A. (2016). Efficacy of interventions used by physiotherapists for patients with headache and migraine-systematic review and metaanalysis. Cephalalgia, 36(5), 474-492. doi:10.1177/0333102415597889
3. Racicki, S., Gerwin, S., Diclaudio, S., Reinmann, S., & Donaldson, M. (2013). Conservative physical therapy management for the treatment of cervicogenic headache: a systematic review. J Man Manip Ther., 21(2), 113-124. doi:10.1179/2042618612Y.0000000025
2. Luedtke, K., Allers, A., Schulte, L. H., & May, A. (2016). Efficacy of interventions used by physiotherapists for patients with headache and migraine-systematic review and metaanalysis. Cephalalgia, 36(5), 474-492. doi:10.1177/0333102415597889
3. Racicki, S., Gerwin, S., Diclaudio, S., Reinmann, S., & Donaldson, M. (2013). Conservative physical therapy management for the treatment of cervicogenic headache: a systematic review. J Man Manip Ther., 21(2), 113-124. doi:10.1179/2042618612Y.0000000025
Hva er migrene?
Migrene er definert som ett anfall med en sprengende hodepine på en side av hodet. Migrene er ikke bare en hodepine og innebærer flere faktorer enn kun smerter. Som beskrevet under kan migrene påvirke syn, hørsel, fordøyelse og balanseapparatet. Det finnes hovedsakelig 2 typer migrene: med og uten «aura». Aura er definert som et visuelt lysglimt i synsfeltet, sikksakklinjer eller uklarhet, og medfører dette multifaktorielle symptombildet. Uten aura vil migrene hovedsakelig være preget av denne sprengende og pulserende hodepinen. Forekomsten av migrene øker fra tidlig tenår og frem til rundt 45 år. På nasjonal basis er det ca. 15% kvinner og 7% menn som er rammet av migrene i Norge.
Årsak
Årsaken er ikke helt etablert, men det er trolig relatert til sammentrekninger og utvidelse av blodårer rundt hjernen. Det er også forskning som peker mot direkte relasjon til hjernen, men mest sannsynlig er det en kombinasjon av hjernen og nettverket av blodårer rundt. Denne kombinasjonen kan bli beskrevet som redusert elektrisk aktivitet som starter bak, nederst i skallen (oksipital området), som sprer seg over hjernebarken frem mot pannen (frontal området). Denne bølgen av aktivitet blir deretter etterfulgt av redusert blodtilførsel til hjernen, som kort tid etter følges opp av eksess (økt) sirkulasjon til hjernen. Det er hovedsakelig denne prosessen som skaper den typiske pulserende hodepinen. Hormoner spiller en stor faktor og det er en tydelig link mellom forekomsten av migrene og menstruasjon. Ved starten av tenårene og puberteten øker nemlig forekomsten blant jenter og faller igjen ved opphør av menstruasjon. Denne kan også endre seg ved menstruasjon og graviditet. Ofte kan det oppdages en eller flere «triggere» som utløser ett anfall. Noen av de mest kjente er:
- Ost
- Appelsin
- Sjokkolade
- Rødvin
- Alkohol
- Stress
- Søvnmangel
- Lys
- Lyd
Symptomer
- Hodepineanfall med varighet 4-72 timer
- Hodepinen er halvsidig (altså en side av hodet)
- Kan skifte side fra anfall til anfall
- Pulserende smerte
- Provoseres med aktivitet
- Aura (visuelt lysglimt i synsfeltet) bygger seg opp over 5-20 minutter (varighet ca. 1 time)
- Kvalme, brekninger, lyd- og/eller lysskyhet*
- Svimmelhet*
- Dobbeltsyn*
- Prikking og stikking i hendene*
*Disse symptomene oppstår oftest kun med aura og varer stort sett opp mot 1 time, men kan unntaksvis vare lenger.
Behandling
Behandling oppleves mest effektiv hvis den er multidisiplinær, det vil si tverrfaglig. Migrene er svært subjektivt og behandlingen må i de aller fleste tilfeller utprøves og tilpasses (3). Noen opplever god effekt kun med medisinering, mens andre har bedre effekt med manuell behandling eller en kombinasjon av de to. Det er viktig at man tar ansvar selv ved å unngå kjente «triggere». Mange opplever forebyggende effekt med trening, aktivitet og tilpasset kosthold (7, 8). Ved et anfall er det mange som har god effekt av hvile i et mørkt og stille rom.
Dersom en ønsker hjelp oppfordres det til å oppsøke autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut) da disse profesjonene bærer dette som et kvalitetsstempel. Her kan det gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk.
Behandling er hovedsakelig medisin rettet. Alternativene som blir brukt er som oftest NSAIDs, paracet og triptaner (5, 1, 6, 3, 4). Et annet alternativ er manuell behandling som i økende grad har fått medhold i behandlingen av migrene. Dette består av bløtvevsbehandling, spesifikk leddbehandling og øvelser (2). Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er ofte rutine for å etablere diagnosen dersom den ikke allerede er kjent.
Migrene er definert som ett anfall med en sprengende hodepine på en side av hodet. Migrene er ikke bare en hodepine og innebærer flere faktorer enn kun smerter. Som beskrevet under kan migrene påvirke syn, hørsel, fordøyelse og balanseapparatet. Det finnes hovedsakelig 2 typer migrene: med og uten «aura». Aura er definert som et visuelt lysglimt i synsfeltet, sikksakklinjer eller uklarhet, og medfører dette multifaktorielle symptombildet. Uten aura vil migrene hovedsakelig være preget av denne sprengende og pulserende hodepinen. Forekomsten av migrene øker fra tidlig tenår og frem til rundt 45 år. På nasjonal basis er det ca. 15% kvinner og 7% menn som er rammet av migrene i Norge.
Årsak
Årsaken er ikke helt etablert, men det er trolig relatert til sammentrekninger og utvidelse av blodårer rundt hjernen. Det er også forskning som peker mot direkte relasjon til hjernen, men mest sannsynlig er det en kombinasjon av hjernen og nettverket av blodårer rundt. Denne kombinasjonen kan bli beskrevet som redusert elektrisk aktivitet som starter bak, nederst i skallen (oksipital området), som sprer seg over hjernebarken frem mot pannen (frontal området). Denne bølgen av aktivitet blir deretter etterfulgt av redusert blodtilførsel til hjernen, som kort tid etter følges opp av eksess (økt) sirkulasjon til hjernen. Det er hovedsakelig denne prosessen som skaper den typiske pulserende hodepinen. Hormoner spiller en stor faktor og det er en tydelig link mellom forekomsten av migrene og menstruasjon. Ved starten av tenårene og puberteten øker nemlig forekomsten blant jenter og faller igjen ved opphør av menstruasjon. Denne kan også endre seg ved menstruasjon og graviditet. Ofte kan det oppdages en eller flere «triggere» som utløser ett anfall. Noen av de mest kjente er:
- Ost
- Appelsin
- Sjokkolade
- Rødvin
- Alkohol
- Stress
- Søvnmangel
- Lys
- Lyd
Symptomer
- Hodepineanfall med varighet 4-72 timer
- Hodepinen er halvsidig (altså en side av hodet)
- Kan skifte side fra anfall til anfall
- Pulserende smerte
- Provoseres med aktivitet
- Aura (visuelt lysglimt i synsfeltet) bygger seg opp over 5-20 minutter (varighet ca. 1 time)
- Kvalme, brekninger, lyd- og/eller lysskyhet*
- Svimmelhet*
- Dobbeltsyn*
- Prikking og stikking i hendene*
*Disse symptomene oppstår oftest kun med aura og varer stort sett opp mot 1 time, men kan unntaksvis vare lenger.
Behandling
Behandling oppleves mest effektiv hvis den er multidisiplinær, det vil si tverrfaglig. Migrene er svært subjektivt og behandlingen må i de aller fleste tilfeller utprøves og tilpasses (3). Noen opplever god effekt kun med medisinering, mens andre har bedre effekt med manuell behandling eller en kombinasjon av de to. Det er viktig at man tar ansvar selv ved å unngå kjente «triggere». Mange opplever forebyggende effekt med trening, aktivitet og tilpasset kosthold (7, 8). Ved et anfall er det mange som har god effekt av hvile i et mørkt og stille rom.
Dersom en ønsker hjelp oppfordres det til å oppsøke autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut) da disse profesjonene bærer dette som et kvalitetsstempel. Her kan det gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk.
Behandling er hovedsakelig medisin rettet. Alternativene som blir brukt er som oftest NSAIDs, paracet og triptaner (5, 1, 6, 3, 4). Et annet alternativ er manuell behandling som i økende grad har fått medhold i behandlingen av migrene. Dette består av bløtvevsbehandling, spesifikk leddbehandling og øvelser (2). Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er ofte rutine for å etablere diagnosen dersom den ikke allerede er kjent.
1. Becker, W. J. (2015). Acute Migraine Treatment in Adults. Headache, 55(6), 778-793. doi:10.1111/head.12550
2. Chaibi, A., Tuchin, P. J., & Russell, M. B. (2011). Manual therapies for migraine: a systematic review. J Headache Pain., 12(2), 127-133. doi:10.1007/s10194-011-0296-6
3. Dahlöf, C. G. (2006). Infrequent or non-response to oral sumatriptan does not predict response to other triptans--review of four trials. Cephalalgia, 26(2), 98-106. doi:10.1111/j.1468- 2982.2005.01010.x
4. Law, S., Derry, S., & Moore, R. A. (2016). Sumatriptan plus naproxen for the treatment of acute migraine attacks in adults. Cochrane Database Syst Rev.(4). doi:10.1002/14651858.CD008541.pub3
5. MacGregor, E. A. (2013). In the clinic. Migraine. Ann Intern Med., 159(9). doi:10.7326/0003-4819- 159-9-201311050-01005
6. Pringsheim, T., & Becker, W. J. (2014). Triptans for symptomatic treatment of migraine headache. BMJ(348). doi:10.1136/bmj.g2285
7. Silberstein, S. D. (2000). Practice parameter: evidence-based guidelines for migraine headache (an evidence-based review): report of the Quality Standards Subcommittee of the American Academy of Neurology. Neurology, 55(6), 754-762.
8. Silberstein, S. D., & Rosenberg, J. (2000). Multispecialty consensus on diagnosis and treatment of headache. Neurology, 54(8), 1553.
2. Chaibi, A., Tuchin, P. J., & Russell, M. B. (2011). Manual therapies for migraine: a systematic review. J Headache Pain., 12(2), 127-133. doi:10.1007/s10194-011-0296-6
3. Dahlöf, C. G. (2006). Infrequent or non-response to oral sumatriptan does not predict response to other triptans--review of four trials. Cephalalgia, 26(2), 98-106. doi:10.1111/j.1468- 2982.2005.01010.x
4. Law, S., Derry, S., & Moore, R. A. (2016). Sumatriptan plus naproxen for the treatment of acute migraine attacks in adults. Cochrane Database Syst Rev.(4). doi:10.1002/14651858.CD008541.pub3
5. MacGregor, E. A. (2013). In the clinic. Migraine. Ann Intern Med., 159(9). doi:10.7326/0003-4819- 159-9-201311050-01005
6. Pringsheim, T., & Becker, W. J. (2014). Triptans for symptomatic treatment of migraine headache. BMJ(348). doi:10.1136/bmj.g2285
7. Silberstein, S. D. (2000). Practice parameter: evidence-based guidelines for migraine headache (an evidence-based review): report of the Quality Standards Subcommittee of the American Academy of Neurology. Neurology, 55(6), 754-762.
8. Silberstein, S. D., & Rosenberg, J. (2000). Multispecialty consensus on diagnosis and treatment of headache. Neurology, 54(8), 1553.
Hva er krystallsyke?
Krystallsyke (eller benign paroksysmal posisjonsvertigo/BPPV) har som sitt vanligste symptom svimmelhet og kvalme, grunnet krystaller i det indre øret som løsriver seg. Disse krystallene blir da feilplassert i buegangene i det indre øret som skaper en ubalanse i væske bevegelsen. Dette oppstår spontant av ukjente årsaker.
Årsak
Årsaken ligger i at en krystall i det indre øret (balanseorganet) blir revet løs og beveger seg inn i en av de tre buegangene. Buegangene har som oppgave å fortelle oss hvor vi er i rommet til en hver tid. Det vil si at når en går fremover eller bøyer hodet forteller dette organet hjernen hvor du er/beveger deg slik at hjernen kan sende ut signaler som tar stilling til dette. Denne mekanismen er helt unik for å holde oss balansert og forhindre svimmelhet.
Symptomer
- Anfall med kraftig svimmelhet
- Anfallene påvirkes av bevegelse (typisk ved å snu seg i sengen eller setter seg opp)
- Provoseres med spesifikke bevegelser av hode og nakke
- Varighet 10-30 sekunder etter normalisering av hode og nakke posisjon
- Ved gjentatte anfall reduseres intensiteten
Hva er svimmelhet?
Svimmelhet er oppfattelse av unormal bevegelse som ikke nødvendigvis finner sted. Når en krystall fra det indre øret har flyttet seg inn i en av buegangene forsterker den signalene som gjør at det kan føles som om vi roterer hodet når vi egentlig er i ro. I tilfellet med krystallsyke er det denne krystallen som skaper redusert eller endret væske bevegelse i buegangen som gjør at balanseorganet tolker bevegelsene feil. Dette gjør at øynene og blikket vårt ikke samsvarer med de beskjedene hjernen får fra balanseorganet. Øynene og blikket vårt får korrigerende beskjeder fra hjernen som ikke samsvarer med omgivelsene våre. Dette skaper oftest svimmelhet i form av rotasjon (en følelse av at rommet spinner i forhold til en selv) og kvalme. Disse krystallene er egentlig bare en type kalkstein som kalles otolitter eller «øresteiner» og er normalt festet til en membran som registrer hvilken stilling hodet befinner seg i (1).
Krystallsyke blir mer vanlig ved økt alder og årsaken er oftest ukjent. Hodeskade eller betennelsetilstander i det indre øret kan øke risikoen. Ofte oppleves det tilbakefall, men behandlingen forblir det samme og har gjerne like god effekt andre gang som første.
Vurdering og behandling
Det oppfordres til å oppsøke autorisert helsepersonell da disse profesjonene bærer dette som et kvalitetsstempel. Diagnosen blir stilt utifra en grundig sykehistorie og undersøkelse. Sjeldent er det behov for noen form for bildediagnostikk da spesifikk bevegelses testing ofte er nok til å identifisere årsaken. Prognosen er oftest god og behandling gjennom disse manøvrene med hode og nakke har en suksess ratio på ca. 85% (8, 13, 12, 5, 2, 6, 11). Effekten fra behandlingen er svært raskt og sjeldent er det behov for gjentatte besøk (kun 2% trengte mer enn 3 behandlinger) (8). Uavhengig av hvilken kanal som er påvirket er de tradisjonelle metodene effektive som behandling (2, 3, 10, 7).
Spesifikke øvelser, som en type rehabilitering, kan være aktuelt for noen, men det er sjeldent nødvendig for typisk krystallsyke. Svært sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist er også sjeldent nødvendig da dette responderer svært godt på disse manøvrene som manuell behandling.
Det finnes andre behandlingsalternativer blant annet en rotasjons stol som gjennomfører de samme manøvrene, men grunnet problemer slik som stiv nakke/rygg eller skade, kan det være vanskelig å gjøre dette manuelt. Dette gjør stolen ett effektivt og godt alternativ. Til sist finnes det også operative muligheter som kan redusere anfallene, men pga. potensiale for kraftige bivirkninger (balanse og hørselstap) er dette er kun ett alternativ dersom pasienten opplever betydelige og langvarige plager.
Krystallsyke (eller benign paroksysmal posisjonsvertigo/BPPV) har som sitt vanligste symptom svimmelhet og kvalme, grunnet krystaller i det indre øret som løsriver seg. Disse krystallene blir da feilplassert i buegangene i det indre øret som skaper en ubalanse i væske bevegelsen. Dette oppstår spontant av ukjente årsaker.
Årsak
Årsaken ligger i at en krystall i det indre øret (balanseorganet) blir revet løs og beveger seg inn i en av de tre buegangene. Buegangene har som oppgave å fortelle oss hvor vi er i rommet til en hver tid. Det vil si at når en går fremover eller bøyer hodet forteller dette organet hjernen hvor du er/beveger deg slik at hjernen kan sende ut signaler som tar stilling til dette. Denne mekanismen er helt unik for å holde oss balansert og forhindre svimmelhet.
Symptomer
- Anfall med kraftig svimmelhet
- Anfallene påvirkes av bevegelse (typisk ved å snu seg i sengen eller setter seg opp)
- Provoseres med spesifikke bevegelser av hode og nakke
- Varighet 10-30 sekunder etter normalisering av hode og nakke posisjon
- Ved gjentatte anfall reduseres intensiteten
Hva er svimmelhet?
Svimmelhet er oppfattelse av unormal bevegelse som ikke nødvendigvis finner sted. Når en krystall fra det indre øret har flyttet seg inn i en av buegangene forsterker den signalene som gjør at det kan føles som om vi roterer hodet når vi egentlig er i ro. I tilfellet med krystallsyke er det denne krystallen som skaper redusert eller endret væske bevegelse i buegangen som gjør at balanseorganet tolker bevegelsene feil. Dette gjør at øynene og blikket vårt ikke samsvarer med de beskjedene hjernen får fra balanseorganet. Øynene og blikket vårt får korrigerende beskjeder fra hjernen som ikke samsvarer med omgivelsene våre. Dette skaper oftest svimmelhet i form av rotasjon (en følelse av at rommet spinner i forhold til en selv) og kvalme. Disse krystallene er egentlig bare en type kalkstein som kalles otolitter eller «øresteiner» og er normalt festet til en membran som registrer hvilken stilling hodet befinner seg i (1).
Krystallsyke blir mer vanlig ved økt alder og årsaken er oftest ukjent. Hodeskade eller betennelsetilstander i det indre øret kan øke risikoen. Ofte oppleves det tilbakefall, men behandlingen forblir det samme og har gjerne like god effekt andre gang som første.
Vurdering og behandling
Det oppfordres til å oppsøke autorisert helsepersonell da disse profesjonene bærer dette som et kvalitetsstempel. Diagnosen blir stilt utifra en grundig sykehistorie og undersøkelse. Sjeldent er det behov for noen form for bildediagnostikk da spesifikk bevegelses testing ofte er nok til å identifisere årsaken. Prognosen er oftest god og behandling gjennom disse manøvrene med hode og nakke har en suksess ratio på ca. 85% (8, 13, 12, 5, 2, 6, 11). Effekten fra behandlingen er svært raskt og sjeldent er det behov for gjentatte besøk (kun 2% trengte mer enn 3 behandlinger) (8). Uavhengig av hvilken kanal som er påvirket er de tradisjonelle metodene effektive som behandling (2, 3, 10, 7).
Spesifikke øvelser, som en type rehabilitering, kan være aktuelt for noen, men det er sjeldent nødvendig for typisk krystallsyke. Svært sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist er også sjeldent nødvendig da dette responderer svært godt på disse manøvrene som manuell behandling.
Det finnes andre behandlingsalternativer blant annet en rotasjons stol som gjennomfører de samme manøvrene, men grunnet problemer slik som stiv nakke/rygg eller skade, kan det være vanskelig å gjøre dette manuelt. Dette gjør stolen ett effektivt og godt alternativ. Til sist finnes det også operative muligheter som kan redusere anfallene, men pga. potensiale for kraftige bivirkninger (balanse og hørselstap) er dette er kun ett alternativ dersom pasienten opplever betydelige og langvarige plager.
1. Brandt, T., Steddin, S., & Daroff, R. B. (1994). Therapy for benign paroxysmal positioning vertigo, revisited. Neurology, 44(5), 796-800.
2. Fife, T. D., Iverson, D. J., Lempert, T., Furman, J. M., Baloh, R. W., Tusa, R. J., . . . American Academy of Neurology. (2008). Practice parameter: therapies for benign paroxysmal positional vertigo (an evidence-based review): report of the Quality Standards Subcommittee of the American Academy of Neurology. Neurology, 70(22), 2067-2074. doi:10.1212/01.wnl.0000313378.77444.ac
3. Fife, T. D. (1998). Recognition and management of horizontal canal benign positional vertigo. Am J Otol., 19(3), 345-351.
4. Haynes, D. S., Resser, J. R., Labadie, R. F., Girasole, C. R., Kovach, B. T., Scheker, L. E., & Walker, D. C. (2002). Treatment of benign positional vertigo using the semont maneuver: efficacy in patients presenting without nystagmus. Laryngoscope, 112(5), 796-801. doi:10.1097/00005537-200205000-00006
5. Helminski, J. O., Zee, D. S., Janssen, I., & Hain, T. C. (2010). Effectiveness of particle repositioning maneuvers in the treatment of benign paroxysmal positional vertigo: a systematic review. Phys Ther., 90(5), 663-678. doi:10.2522/ptj.20090071
6. Hilton, M. P., & Pinder, D. K. (2014). The Epley (canalith repositioning) manoeuvre for benign paroxysmal positional vertigo. Cochrane Database Syst Rev.(12). doi:10.1002/14651858.CD003162.pub3.
7. Lee, J. B., Han, D. H., Choi, S. J., Park, K., Park, H. Y., Sohn, I. K., & Choung, Y. H. (2010). Efficacy of the "bow and lean test" for the management of horizontal canal benign paroxysmal positional vertigo. Laryngoscope, 120(11), 2339-2346. doi:10.1002/lary.21117
8. Prokopakis, E., Vlastos, I. M., Tsagournisakis, M., Christodoulou, P., Kawauchi, H., & Velegrakis, G. (2013). Canalith repositioning procedures among 965 patients with benign paroxysmal positional vertigo. Audiol Neurootol., 18(2), 83-88. doi:10.1159/000343579
9. Tirelli, G., D'Orlando, E., Giacomarra, V., & Russolo, M. (2001). Benign positional vertigo without detectable nystagmus. Laryngoscope, 111(6), 1053-1056. doi:10.1097/00005537-200106000- 00022
10. Tusa, R. J. (2001). Vertigo. Neurol Clin., 19(1), 23-55.
11. van Duijn, J. G., Isfordink, L. M., Nij Bijvank, J. A., Stapper, C. W., van Vuren, A. J., Wegner, I., . . . Grolman, W. (2014). Rapid Systematic Review of the Epley Maneuver for Treating Posterior Canal Benign Paroxysmal Positional Vertigo. Otolaryngol Head Neck Surg., 150(6), 925-932. doi:10.1177/0194599814527732
12. White, J., Savvides, P., Cherian, N., & Oas, J. (2005). Canalith repositioning for benign paroxysmal positional vertigo. Otol Neurotol., 26(4), 704-710.
13. Woodworth, B. A., Gillespie, M. B., & Lambert, P. R. (2004). The canalith repositioning procedure for benign positional vertigo: a meta-analysis. Laryngoscope, 114(7), 1143-1146. doi:10.1097/00005537-200407000-00002
2. Fife, T. D., Iverson, D. J., Lempert, T., Furman, J. M., Baloh, R. W., Tusa, R. J., . . . American Academy of Neurology. (2008). Practice parameter: therapies for benign paroxysmal positional vertigo (an evidence-based review): report of the Quality Standards Subcommittee of the American Academy of Neurology. Neurology, 70(22), 2067-2074. doi:10.1212/01.wnl.0000313378.77444.ac
3. Fife, T. D. (1998). Recognition and management of horizontal canal benign positional vertigo. Am J Otol., 19(3), 345-351.
4. Haynes, D. S., Resser, J. R., Labadie, R. F., Girasole, C. R., Kovach, B. T., Scheker, L. E., & Walker, D. C. (2002). Treatment of benign positional vertigo using the semont maneuver: efficacy in patients presenting without nystagmus. Laryngoscope, 112(5), 796-801. doi:10.1097/00005537-200205000-00006
5. Helminski, J. O., Zee, D. S., Janssen, I., & Hain, T. C. (2010). Effectiveness of particle repositioning maneuvers in the treatment of benign paroxysmal positional vertigo: a systematic review. Phys Ther., 90(5), 663-678. doi:10.2522/ptj.20090071
6. Hilton, M. P., & Pinder, D. K. (2014). The Epley (canalith repositioning) manoeuvre for benign paroxysmal positional vertigo. Cochrane Database Syst Rev.(12). doi:10.1002/14651858.CD003162.pub3.
7. Lee, J. B., Han, D. H., Choi, S. J., Park, K., Park, H. Y., Sohn, I. K., & Choung, Y. H. (2010). Efficacy of the "bow and lean test" for the management of horizontal canal benign paroxysmal positional vertigo. Laryngoscope, 120(11), 2339-2346. doi:10.1002/lary.21117
8. Prokopakis, E., Vlastos, I. M., Tsagournisakis, M., Christodoulou, P., Kawauchi, H., & Velegrakis, G. (2013). Canalith repositioning procedures among 965 patients with benign paroxysmal positional vertigo. Audiol Neurootol., 18(2), 83-88. doi:10.1159/000343579
9. Tirelli, G., D'Orlando, E., Giacomarra, V., & Russolo, M. (2001). Benign positional vertigo without detectable nystagmus. Laryngoscope, 111(6), 1053-1056. doi:10.1097/00005537-200106000- 00022
10. Tusa, R. J. (2001). Vertigo. Neurol Clin., 19(1), 23-55.
11. van Duijn, J. G., Isfordink, L. M., Nij Bijvank, J. A., Stapper, C. W., van Vuren, A. J., Wegner, I., . . . Grolman, W. (2014). Rapid Systematic Review of the Epley Maneuver for Treating Posterior Canal Benign Paroxysmal Positional Vertigo. Otolaryngol Head Neck Surg., 150(6), 925-932. doi:10.1177/0194599814527732
12. White, J., Savvides, P., Cherian, N., & Oas, J. (2005). Canalith repositioning for benign paroxysmal positional vertigo. Otol Neurotol., 26(4), 704-710.
13. Woodworth, B. A., Gillespie, M. B., & Lambert, P. R. (2004). The canalith repositioning procedure for benign positional vertigo: a meta-analysis. Laryngoscope, 114(7), 1143-1146. doi:10.1097/00005537-200407000-00002
Hva er cervikogen svimmelhet?
Også kjent som nakkesvimmelhet er svimmelhet som oppstår grunnet spenninger i nakken. Disse spenningene manifesterer seg i muskler og ledd som resulterer i redusert nakkefunksjon. Spenninger betyr i denne sammenhengen stivhet, sårhet og smerter i bevegelsesapparatet. Det er helt vanlig å oppleve smerter/stivhet i nakken, opp mot halvparten av den norske befolkningen opplever dette i løpet av ett år hvor det går over av seg selv. Rundt 1 av 10 opplever dette til en hver tid som betyr at nakkeplager er helt vanlig. Problemet oppstår når slike plager vedvarer og blir kroniske. Det er vanlig å oppleve nye plager som følge av biomekaniske kompensasjoner pga. problemet i nakken. Disse plagene kan f.eks. være cervikogen hodepine, spenningshodepine, økende stivhet/smerter og svimmelhet.
Årsak
Nakkesvimmelhet er ingen diagnose i seg selv, det er en følgeplage/symptom pga. ett problem i nakken. Teorien for hvorfor dette oppstår ligger i 1 av de 3 komponentene i balansesystemet (1. Det indre øret, 2. Syn, 3. Tilbakemeldinger fra muskler/sener/leddbånd). Propriosepsjon (tilbakemeldinger) fra muskler og ledd i nakken står sentralt. Musklene/senene i nakken sammen med øynene og indre øret sender konstante tilbakemeldinger til hjernen om hvor kroppen befinner seg, hjernen tolker disse signalene og danner ett bilde. Videre sender hjernen korrigerende signaler til disse 3 komponentene for å holde alt balansert. Dette skjer kontinuerlig hele tiden bare vi tenker på å gjennomføre en bevegelse. Hovedteorien sier at opparbeidede spenninger i nakken (muskler/sener/leddbånd) kan påvirke tilbakemeldingene (propriosepsjonen) og kan føre til svimmelhet. Whiplash/nakkesleng kan typisk resultere i følgeplager slik som hodepine, økt stivhet/smerter i nakke og svimmelhet. Det stilles også spørsmål om den naturlige aldringsprosessen kan medføre svimmelhet som resultat av slitasje endringer og redusert bevegelse, men dette er fortsatt uvisst.
Symptomer
- Stivhet og redusert funksjon i nakke
- Smerter i nakke
- Hodepine
- Svimmelhet
- Ustøhet
Behandling
Prognosen er oftest god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell. Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Behandling for nakkesvimmelhet blir oftest behandlet med manuell behandling i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd (1).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk avhenger av symptombildet, men i de fleste tilfeller kan diagnosen stilles uten.
Også kjent som nakkesvimmelhet er svimmelhet som oppstår grunnet spenninger i nakken. Disse spenningene manifesterer seg i muskler og ledd som resulterer i redusert nakkefunksjon. Spenninger betyr i denne sammenhengen stivhet, sårhet og smerter i bevegelsesapparatet. Det er helt vanlig å oppleve smerter/stivhet i nakken, opp mot halvparten av den norske befolkningen opplever dette i løpet av ett år hvor det går over av seg selv. Rundt 1 av 10 opplever dette til en hver tid som betyr at nakkeplager er helt vanlig. Problemet oppstår når slike plager vedvarer og blir kroniske. Det er vanlig å oppleve nye plager som følge av biomekaniske kompensasjoner pga. problemet i nakken. Disse plagene kan f.eks. være cervikogen hodepine, spenningshodepine, økende stivhet/smerter og svimmelhet.
Årsak
Nakkesvimmelhet er ingen diagnose i seg selv, det er en følgeplage/symptom pga. ett problem i nakken. Teorien for hvorfor dette oppstår ligger i 1 av de 3 komponentene i balansesystemet (1. Det indre øret, 2. Syn, 3. Tilbakemeldinger fra muskler/sener/leddbånd). Propriosepsjon (tilbakemeldinger) fra muskler og ledd i nakken står sentralt. Musklene/senene i nakken sammen med øynene og indre øret sender konstante tilbakemeldinger til hjernen om hvor kroppen befinner seg, hjernen tolker disse signalene og danner ett bilde. Videre sender hjernen korrigerende signaler til disse 3 komponentene for å holde alt balansert. Dette skjer kontinuerlig hele tiden bare vi tenker på å gjennomføre en bevegelse. Hovedteorien sier at opparbeidede spenninger i nakken (muskler/sener/leddbånd) kan påvirke tilbakemeldingene (propriosepsjonen) og kan føre til svimmelhet. Whiplash/nakkesleng kan typisk resultere i følgeplager slik som hodepine, økt stivhet/smerter i nakke og svimmelhet. Det stilles også spørsmål om den naturlige aldringsprosessen kan medføre svimmelhet som resultat av slitasje endringer og redusert bevegelse, men dette er fortsatt uvisst.
Symptomer
- Stivhet og redusert funksjon i nakke
- Smerter i nakke
- Hodepine
- Svimmelhet
- Ustøhet
Behandling
Prognosen er oftest god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell. Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Behandling for nakkesvimmelhet blir oftest behandlet med manuell behandling i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd (1).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk avhenger av symptombildet, men i de fleste tilfeller kan diagnosen stilles uten.
1. Yaseen, K., Hendrick, P., Ismail, A., Felemban, M., & Abdullah Alshehri, M. (2018). The effectiveness of manual therapy in treating cervicogenic dizziness: a systematic review. J Phys Ther Sci., 30(1), 96-102. doi:10.1589/jpts.30.96