Håndleddsmerter
-
Karpaltunnelsyndrom
-
Deq quervain's tenosynovitis
-
Game keeper's thumb
-
Ganglion cyste
-
Senebetennelse
-
Tunnel of guyon syndrom
<
>
Hva er karpaltunnelsyndrom?
Dette er en mekanisk nevropati hvor medianus nerven som passerer gjennom karpaltunnelen havner i klem på grunn av plass problemer.
Årsak
Det er to ulike grunner til at det blir for trangt i karpaltunnelen, enten at en/flere strukturer i tunnelen blir for store (betente/hovne) eller at en/flere strukturer rundt tunnelen blir for stramme/store slik at det blir for trangt. Ved periodisk langvarig belastning av håndleddene, slik som ved kontorarbeid, kan individer ha større disposisjon for denne lidelsen, samtidig er årsaken svært multifaktoriell og dette i seg selv vil ikke utelukkende forårsake karpaltunnelsyndrom. Under graviditet forekommer dette hyppigere fordi det skjer væskedannelse i håndledd og ankler som reduserer plassen til flere strukturer og da særlig medianus nerven. Diabetikkere og de med lavt stoffskifte er også mer utsatt grunnet de systemiske effeketene sykdommene/tilstandene har.
Symptomer
- Symptomene består av prikking / nummenhet / smerter / utstråling til 1 og 2 finger (tommel og pekefinger)
- Verre om natten - kan vekke en fra søvnen hvor hånden føles nummen (føles bedøvet)
- Mange opplever at de må riste hånden og at dette hjelper
- De som har kontorjobb opplever ofte at problemet blir fremprovosert av jobb da det klemmer rundt tunnelen ved å legge vekt direkte på håndleddene
- Redusert muskelmasse på samme side av hånden som tommelen
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Konservativt (manuell behandling/avlastende skinner/øvelser), steroid injeksjon og operasjon. I første omgang består behandling kun av konservative metoder (1, 2, 6, 3, 12, 7, 4, 10, 11, 8). Betennelsesdempende medisiner (type ibux/voltarol - NSAIDs) blir også brukt som en del av behandlingen, men forskning indikerer lite effekt med denne type medisiner (9). Steroid injeksjon (5) blir brukt i andre omgang dersom det ikke foreligger bedring med konservativ behandling og til sist er spørsmålet om operasjon. Om det kommer til dette blir pasienten henvist videre til spesialist vurdering.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Bruk av bildediagnostikk er sjeldent nødvendig, men avhenger av det kliniske bildet.
Dette er en mekanisk nevropati hvor medianus nerven som passerer gjennom karpaltunnelen havner i klem på grunn av plass problemer.
Årsak
Det er to ulike grunner til at det blir for trangt i karpaltunnelen, enten at en/flere strukturer i tunnelen blir for store (betente/hovne) eller at en/flere strukturer rundt tunnelen blir for stramme/store slik at det blir for trangt. Ved periodisk langvarig belastning av håndleddene, slik som ved kontorarbeid, kan individer ha større disposisjon for denne lidelsen, samtidig er årsaken svært multifaktoriell og dette i seg selv vil ikke utelukkende forårsake karpaltunnelsyndrom. Under graviditet forekommer dette hyppigere fordi det skjer væskedannelse i håndledd og ankler som reduserer plassen til flere strukturer og da særlig medianus nerven. Diabetikkere og de med lavt stoffskifte er også mer utsatt grunnet de systemiske effeketene sykdommene/tilstandene har.
Symptomer
- Symptomene består av prikking / nummenhet / smerter / utstråling til 1 og 2 finger (tommel og pekefinger)
- Verre om natten - kan vekke en fra søvnen hvor hånden føles nummen (føles bedøvet)
- Mange opplever at de må riste hånden og at dette hjelper
- De som har kontorjobb opplever ofte at problemet blir fremprovosert av jobb da det klemmer rundt tunnelen ved å legge vekt direkte på håndleddene
- Redusert muskelmasse på samme side av hånden som tommelen
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Konservativt (manuell behandling/avlastende skinner/øvelser), steroid injeksjon og operasjon. I første omgang består behandling kun av konservative metoder (1, 2, 6, 3, 12, 7, 4, 10, 11, 8). Betennelsesdempende medisiner (type ibux/voltarol - NSAIDs) blir også brukt som en del av behandlingen, men forskning indikerer lite effekt med denne type medisiner (9). Steroid injeksjon (5) blir brukt i andre omgang dersom det ikke foreligger bedring med konservativ behandling og til sist er spørsmålet om operasjon. Om det kommer til dette blir pasienten henvist videre til spesialist vurdering.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Bruk av bildediagnostikk er sjeldent nødvendig, men avhenger av det kliniske bildet.
1. Akalin, E., El, O., Peker, O., Senocak, O., Tamci, S., Gülbahar, S., . . . Oncel, S. (2002). Treatment of carpal tunnel syndrome with nerve and tendon gliding exercises. Am J Phys Med Rehabil., 81(2), 108-113.
2. Gerritsen, A. A., de Vet, H. C., Scholten, R. J., Bertelsmann, F. W., de Krom, M. C., & Bouter, L. M. (2002). Splinting vs surgery in the treatment of carpal tunnel syndrome: a randomized controlled trial. JAMA, 288(10), 1245-1251.
3. Kaplan, S. J., Glickel, S. Z., & Eaton, R. G. (1990). Predictive factors in the non-surgical treatment of carpal tunnel syndrome. J Hand Surg Br., 15(1), 106-108.
4. Manente, G., Torrieri, F., Di Blasio, F., Staniscia, T., Romano, F., & Uncini, A. (2001). An innovative hand brace for carpal tunnel syndrome: a randomized controlled trial. Muscle Nerve., 24(8), 1020-1025.
5. Marshall, S., Tardif, G., & Ashworth, N. (2007). Local corticosteroid injection for carpal tunnel syndrome. Cochrane Database Syst Rev., 18(2). doi:10.1002/14651858.CD001554.pub2
6. McClure, P. (2003). Evidence-based practice: an example related to the use of splinting in a patient with carpal tunnel syndrome. J Hand Ther., 16(3), 256-263.
7. Muller, M., Tsui, D., Schnurr, R., Biddulph-Deisroth, L., Hard, J., & MacDermid, J. C. (2004). Effectiveness of hand therapy interventions in primary management of carpal tunnel syndrome: a systematic review. J Hand Ther., 17(2), 210-228. doi:10.1197/j.jht.2004.02.009
8. Page, M. J., O'Connor, D., Pitt, V., & Massy-Westropp, N. (2012). Exercise and mobilisation interventions for carpal tunnel syndrome. Cochrane Database Syst Rev., 13(6). doi:10.1002/14651858.CD009899
9. O'Connor, D., Marshall, S., & Massy-Westropp, N. (2003). Non-surgical treatment (other than steroid injection) for carpal tunnel syndrome. Cochrane Database Syst Rev.(1). doi:10.1002/14651858.CD003219
10. Sevim, S., Dogu, O., Camdeviren, H., Kaleagasi, H., Aral, M., Arslan, E., & Milcan, A. (2004). Long-term effectiveness of steroid injections and splinting in mild and moderate carpal tunnel syndrome. Neurol Sci., 25(2), 48-52. doi:10.1007/s10072-004-0229-0
11. Tal-Akabi, A., & Rushton, A. (2000). An investigation to compare the effectiveness of carpal bone mobilisation and neurodynamic mobilisation as methods of treatment for carpal tunnel syndrome. Man Ther., 5(4), 214-222. doi:10.1054/math.2000.0355
12. Walker, W. C., Metzler, M., Cifu, D. X., & Swartz, Z. (2000). Neutral wrist splinting in carpal tunnel syndrome: a comparison of night-only versus full-time wear instructions. Arch Phys Med Rehabil., 81(4), 424-429. doi:10.1053/mr.2000.3856
2. Gerritsen, A. A., de Vet, H. C., Scholten, R. J., Bertelsmann, F. W., de Krom, M. C., & Bouter, L. M. (2002). Splinting vs surgery in the treatment of carpal tunnel syndrome: a randomized controlled trial. JAMA, 288(10), 1245-1251.
3. Kaplan, S. J., Glickel, S. Z., & Eaton, R. G. (1990). Predictive factors in the non-surgical treatment of carpal tunnel syndrome. J Hand Surg Br., 15(1), 106-108.
4. Manente, G., Torrieri, F., Di Blasio, F., Staniscia, T., Romano, F., & Uncini, A. (2001). An innovative hand brace for carpal tunnel syndrome: a randomized controlled trial. Muscle Nerve., 24(8), 1020-1025.
5. Marshall, S., Tardif, G., & Ashworth, N. (2007). Local corticosteroid injection for carpal tunnel syndrome. Cochrane Database Syst Rev., 18(2). doi:10.1002/14651858.CD001554.pub2
6. McClure, P. (2003). Evidence-based practice: an example related to the use of splinting in a patient with carpal tunnel syndrome. J Hand Ther., 16(3), 256-263.
7. Muller, M., Tsui, D., Schnurr, R., Biddulph-Deisroth, L., Hard, J., & MacDermid, J. C. (2004). Effectiveness of hand therapy interventions in primary management of carpal tunnel syndrome: a systematic review. J Hand Ther., 17(2), 210-228. doi:10.1197/j.jht.2004.02.009
8. Page, M. J., O'Connor, D., Pitt, V., & Massy-Westropp, N. (2012). Exercise and mobilisation interventions for carpal tunnel syndrome. Cochrane Database Syst Rev., 13(6). doi:10.1002/14651858.CD009899
9. O'Connor, D., Marshall, S., & Massy-Westropp, N. (2003). Non-surgical treatment (other than steroid injection) for carpal tunnel syndrome. Cochrane Database Syst Rev.(1). doi:10.1002/14651858.CD003219
10. Sevim, S., Dogu, O., Camdeviren, H., Kaleagasi, H., Aral, M., Arslan, E., & Milcan, A. (2004). Long-term effectiveness of steroid injections and splinting in mild and moderate carpal tunnel syndrome. Neurol Sci., 25(2), 48-52. doi:10.1007/s10072-004-0229-0
11. Tal-Akabi, A., & Rushton, A. (2000). An investigation to compare the effectiveness of carpal bone mobilisation and neurodynamic mobilisation as methods of treatment for carpal tunnel syndrome. Man Ther., 5(4), 214-222. doi:10.1054/math.2000.0355
12. Walker, W. C., Metzler, M., Cifu, D. X., & Swartz, Z. (2000). Neutral wrist splinting in carpal tunnel syndrome: a comparison of night-only versus full-time wear instructions. Arch Phys Med Rehabil., 81(4), 424-429. doi:10.1053/mr.2000.3856
Hva er deq quervain's tenosynovitis?
Dette er en seneskjedebetennelse i strekk senen til tommelen.
Årsak
Årsaken er ofte det samme som en vanlig senebetennelse. Det blir trange plassforhold fordi det er en hevelse på senen som gjør at senen glir med dårligere mekanikk enn tidligere. Dette forårsaker mer smerte og irritasjon.
Symptomer
- Smerter på baksiden av tommelen som stråler ut til baksiden av håndleddet og rundt tommelen
- Smerten blir provosert av generell bevegelse med tommelen og spesielt hvis tommelen brettes inn mot håndflaten og lillefingeren
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Behandlingen er konservativ og sammensatt av flere komponenter slik som manuell behandling, avlastning og spesifikke øvelser (1, 2, 3). Avlastning blir ofte gjennomført med en splint/ortose og det anbefales å oppsøke autorisert helsepersonell når det kommer til anbefaling/tilpasning av slikt utstyr. På mange måter oppfører dette seg i likhet som en tendinose, men har også unike elementer som gjør at tiltak må tilpasses. Fremgangsmåten baserer seg mye på forskning gjort på senebetennelse da den fysiologiske mekanismen har mange likheter.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Svært sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er også svært sjeldent nødvendig da dette responderer ofte godt på manuell behandling i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd.
Dette er en seneskjedebetennelse i strekk senen til tommelen.
Årsak
Årsaken er ofte det samme som en vanlig senebetennelse. Det blir trange plassforhold fordi det er en hevelse på senen som gjør at senen glir med dårligere mekanikk enn tidligere. Dette forårsaker mer smerte og irritasjon.
Symptomer
- Smerter på baksiden av tommelen som stråler ut til baksiden av håndleddet og rundt tommelen
- Smerten blir provosert av generell bevegelse med tommelen og spesielt hvis tommelen brettes inn mot håndflaten og lillefingeren
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Behandlingen er konservativ og sammensatt av flere komponenter slik som manuell behandling, avlastning og spesifikke øvelser (1, 2, 3). Avlastning blir ofte gjennomført med en splint/ortose og det anbefales å oppsøke autorisert helsepersonell når det kommer til anbefaling/tilpasning av slikt utstyr. På mange måter oppfører dette seg i likhet som en tendinose, men har også unike elementer som gjør at tiltak må tilpasses. Fremgangsmåten baserer seg mye på forskning gjort på senebetennelse da den fysiologiske mekanismen har mange likheter.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Svært sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er også svært sjeldent nødvendig da dette responderer ofte godt på manuell behandling i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd.
1. Lane, L. B., Boretz, R. S., & Stuchin, S. A. (2001). Treatment of de Quervain's disease:role of conservative management. J Hand Surg Br., 26(3), 258-260. doi:10.1054/jhsb.2001.0568
2. Ring, D., & Schnellen, A. (2009). Patient-centered care of de Quervain's disease. J Hand Microsurg., 1(2), 68-71. doi:10.1007/s12593-009-0018-3
3. Weiss, A. P., Akelman, E., & Tabatabai, M. (1994). Treatment of de Quervain's disease. J Hand Surg Am., 19(4), 595-598. doi:10.1016/0363-5023(94)90262-3
2. Ring, D., & Schnellen, A. (2009). Patient-centered care of de Quervain's disease. J Hand Microsurg., 1(2), 68-71. doi:10.1007/s12593-009-0018-3
3. Weiss, A. P., Akelman, E., & Tabatabai, M. (1994). Treatment of de Quervain's disease. J Hand Surg Am., 19(4), 595-598. doi:10.1016/0363-5023(94)90262-3
Hva er game keeper's thumb?
Også kjent som "skitommel", er en skade til det ulna kollateralle leddbåndet som fester på innsiden av tommelen.
Årsak
Oppstår oftest som en skistav skade hvor man lander og får staven presset inn mellom tommel og pekefinger.
Symptomer
- Smerter oppstår gjerne umiddelbart
- Provosert med bevegelse av tommelen
- Rødt og hevelse i området
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Behandlingen er konservativ og sammensatt av flere komponenter slik som manuell behandling, avlastning og spesifikke øvelser (1, 2, 3). Avlastning blir ofte gjennomført med en splint/ortose og det anbefales å oppsøke autorisert helsepersonell når det kommer til anbefaling/tilpasning av slikt utstyr. På mange måter oppfører dette seg i likhet som en tendinose, men har også unike elementer som gjør at tiltak må tilpasses. Fremgangsmåten baserer seg mye på forskning gjort på senebetennelse da den fysiologiske mekanismen har mange likheter.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
Også kjent som "skitommel", er en skade til det ulna kollateralle leddbåndet som fester på innsiden av tommelen.
Årsak
Oppstår oftest som en skistav skade hvor man lander og får staven presset inn mellom tommel og pekefinger.
Symptomer
- Smerter oppstår gjerne umiddelbart
- Provosert med bevegelse av tommelen
- Rødt og hevelse i området
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Behandlingen er konservativ og sammensatt av flere komponenter slik som manuell behandling, avlastning og spesifikke øvelser (1, 2, 3). Avlastning blir ofte gjennomført med en splint/ortose og det anbefales å oppsøke autorisert helsepersonell når det kommer til anbefaling/tilpasning av slikt utstyr. På mange måter oppfører dette seg i likhet som en tendinose, men har også unike elementer som gjør at tiltak må tilpasses. Fremgangsmåten baserer seg mye på forskning gjort på senebetennelse da den fysiologiske mekanismen har mange likheter.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1. Lane, L. B., Boretz, R. S., & Stuchin, S. A. (2001). Treatment of de Quervain's disease:role of conservative management. J Hand Surg Br., 26(3), 258-260. doi:10.1054/jhsb.2001.0568
2. Ring, D., & Schnellen, A. (2009). Patient-centered care of de Quervain's disease. J Hand Microsurg., 1(2), 68-71. doi:10.1007/s12593-009-0018-3
3. Weiss, A. P., Akelman, E., & Tabatabai, M. (1994). Treatment of de Quervain's disease. J Hand Surg Am., 19(4), 595-598. doi:10.1016/0363-5023(94)90262-3
2. Ring, D., & Schnellen, A. (2009). Patient-centered care of de Quervain's disease. J Hand Microsurg., 1(2), 68-71. doi:10.1007/s12593-009-0018-3
3. Weiss, A. P., Akelman, E., & Tabatabai, M. (1994). Treatment of de Quervain's disease. J Hand Surg Am., 19(4), 595-598. doi:10.1016/0363-5023(94)90262-3
Hva er en ganglion?
Dette er en væskefylt lomme som oppstår først og fremst på baksiden av hånden eller håndleddet. Oftest er det ingen assosierte smerter med disse cystene og mange opplever at de kommer og går flere ganger i løpet av livet.
Årsak
Årsaken er ukjent og de oppstår gjerne spontant. Det er en teori om at det skjer utposing fra leddkapselen i fingrene eller de små leddene i hånden som fyller seg med den gele-aktige leddvæsken.
Symptomer
Svært få og dersom det er ubehag/smerter ved denne "lommen" anbefales det å oppsøke autorisert helsepersonell for å få det undersøkt.
Behandling
Behandling er ofte unødvendig da de forsvinner på eget vis. De blir observert og fulgt opp om nødvendig (1, 3). Dersom det gis ubehag kan det gjøres behandling som ofte består av å punktere og tappe cysten, kirurgisk fjerne den eller en injeksjon (3, 4, 2). I noen tilfeller kommer de tilbake, men ved nytt inngrep forblir de gjerne borte.
Dette er en væskefylt lomme som oppstår først og fremst på baksiden av hånden eller håndleddet. Oftest er det ingen assosierte smerter med disse cystene og mange opplever at de kommer og går flere ganger i løpet av livet.
Årsak
Årsaken er ukjent og de oppstår gjerne spontant. Det er en teori om at det skjer utposing fra leddkapselen i fingrene eller de små leddene i hånden som fyller seg med den gele-aktige leddvæsken.
Symptomer
Svært få og dersom det er ubehag/smerter ved denne "lommen" anbefales det å oppsøke autorisert helsepersonell for å få det undersøkt.
Behandling
Behandling er ofte unødvendig da de forsvinner på eget vis. De blir observert og fulgt opp om nødvendig (1, 3). Dersom det gis ubehag kan det gjøres behandling som ofte består av å punktere og tappe cysten, kirurgisk fjerne den eller en injeksjon (3, 4, 2). I noen tilfeller kommer de tilbake, men ved nytt inngrep forblir de gjerne borte.
1. Dias, J. J., Dhukaram, V., & Kumar, P. (2007). The natural history of untreated dorsal wrist ganglia and patient reported outcome 6 years after intervention. J Hand Surg Eur Vol., 32(5), 502-508. doi:10.1016/J.JHSE.2007.05.007
2. Kang, L., Akelman, E., & Weiss, A. P. (2008). Arthroscopic versus open dorsal ganglion excision: a prospective, randomized comparison of rates of recurrence and of residual pain. J Hand Surg Am., 33(4), 471-475. doi:10.1016/j.jhsa.2008.01.009
3. Suen, M., Fung, B., & Lung, C. P. (2013). Treatment of ganglion cysts. ISRN Orthop.(28). doi: 10.1155/2013/940615
4. Zubowicz, V. N., & Ishii, C. H. (1987). Management of ganglion cysts of the hand by simple aspiration. J Hand Surg Am., 12(4), 618-620.
2. Kang, L., Akelman, E., & Weiss, A. P. (2008). Arthroscopic versus open dorsal ganglion excision: a prospective, randomized comparison of rates of recurrence and of residual pain. J Hand Surg Am., 33(4), 471-475. doi:10.1016/j.jhsa.2008.01.009
3. Suen, M., Fung, B., & Lung, C. P. (2013). Treatment of ganglion cysts. ISRN Orthop.(28). doi: 10.1155/2013/940615
4. Zubowicz, V. N., & Ishii, C. H. (1987). Management of ganglion cysts of the hand by simple aspiration. J Hand Surg Am., 12(4), 618-620.
Hva er en senebetennelse?
Dette er en betennelsesreaksjon i strukturen som fester benet og muskelen sammen. Senen i seg selv har lav blodtilførsel og dermed lang tilhelingstid dersom det skulle foreligge irritasjon/skade på vevet. Dette kan oppstå i hvilken som helst av senene rundt håndleddet.
Årsak
Senebetennelse fra ett generelt ståsted er oftest grunnet overbelastning. Med overbelastning menes det repetisjon av en bevegelse eller ensidig oppgave hvor spesifikt vev blir belastet. Over en lenger periode skaper denne overbelastningen en endring i vevet som medfører blant annet redusert blodtilførsel. I flere tilfeller er det oppdaget mirkoskopiske rupturer mellom fibrene i senen, disse rupturene skaper denne betennelsesreaksjonen som varer ca. 10-12 dager, alt ettersom hvor flink en er til å gjøre de rette tiltakene (38, 2, 54). Som en del av tilhelingsprosessen blir det dannet arrvev. Denne arrvev dannelsen er årsaken til at nå i nyere tider har navnet blitt endret til «tendinose» for det viser seg nemlig at selv om symptomene har vært der over lang tid betyr ikke det at det er en aktiv betennelse (47, 39, 59, 58). Med en tendinose skjer det ofte en fortykkning av senen (en naturlig prosess grunnet gjentakende betennelser) som kan resultere i problemer med plass og funksjon. Dette er grunnen til at det er blitt kjent som en degeneretive lidelse (nedbrytelse av vanlig vev). Betennelse reaksjonen kan oppstå igjen grunnet ny overbelastning, men følger samme omløp som beskrevet ovenfor (22, 20, 8, 13, 18, 43, 23, 27, 32, 37, 16, 41, 33, 9, 45, 31, 46, 1).
Symptomer
- Smerter provosert med spesifikke bevegelse
- Redusert funksjon i området/redusert funksjon til å gjennomføre daglige gjøremål
- Mild hevelse
- Tykkelse av involvert sene
- Stivhet i området
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Først indikert for behandling er manuell behandling sammen med veiledet rehabilitering/trening. Særlig noe som kalles eksentrisk arbeid sammen med tung vekt og langsomme repitisjoner gir best resultater på tendinopatier ("senebetennelser") (25, 19, 28, 44, 48, 50, 55, 3, 21). Øvelser på denne måten har påvist bedre effekt enn massasje, men kombinert yter bløtvevsbehandling og øvelser best resultat (52, 53). Uttøying har ingen direkte skadeforbyggende effekt for denne problematikk, men kan være ett nyttig verktøy i kombinasjon med det overnevnte. Det anbefales å varme opp før dette gjennomføres mye fordi en av effektene fra uttøying er redusert styrke. Ved gjennomføring holder det med 15-30 sekunders hold, stort lenger gir ikke nødvendigvis økt effekt (56, 36, 35, 49, 42). Anbefales å gjøres 3-5 ganger i uken (enkelt hendelse gir økt mobilitet som varer i 90 min. Ved regelmessig utføring kan effekten vare opp mot flere uker etter stopp) (60). Is har generelt lite effekt sammen med eksentriske øvelser og varme har ofte bedre effekt ved kronisk debut (26, 14). Betennelsesdempende kremer (type ibux/voltarol - NSAID) har noe smertelindrende effekt særlig i starten (mindre bivirkninger enn pilleform) og kan være svært nyttig over en kort periode (5, 7, 10, 29, 30, 11, 4). Det anbefales ikke å bruke steroidinjeksjoner da dette gir økt sjans for ruptur (sjansen øker med alder) i tillegg har det ingen påvist effekt for tendinopati for kne og gir dårligere prognose for tennis albue (21, 49, 4, 51).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling.
Dette er en betennelsesreaksjon i strukturen som fester benet og muskelen sammen. Senen i seg selv har lav blodtilførsel og dermed lang tilhelingstid dersom det skulle foreligge irritasjon/skade på vevet. Dette kan oppstå i hvilken som helst av senene rundt håndleddet.
Årsak
Senebetennelse fra ett generelt ståsted er oftest grunnet overbelastning. Med overbelastning menes det repetisjon av en bevegelse eller ensidig oppgave hvor spesifikt vev blir belastet. Over en lenger periode skaper denne overbelastningen en endring i vevet som medfører blant annet redusert blodtilførsel. I flere tilfeller er det oppdaget mirkoskopiske rupturer mellom fibrene i senen, disse rupturene skaper denne betennelsesreaksjonen som varer ca. 10-12 dager, alt ettersom hvor flink en er til å gjøre de rette tiltakene (38, 2, 54). Som en del av tilhelingsprosessen blir det dannet arrvev. Denne arrvev dannelsen er årsaken til at nå i nyere tider har navnet blitt endret til «tendinose» for det viser seg nemlig at selv om symptomene har vært der over lang tid betyr ikke det at det er en aktiv betennelse (47, 39, 59, 58). Med en tendinose skjer det ofte en fortykkning av senen (en naturlig prosess grunnet gjentakende betennelser) som kan resultere i problemer med plass og funksjon. Dette er grunnen til at det er blitt kjent som en degeneretive lidelse (nedbrytelse av vanlig vev). Betennelse reaksjonen kan oppstå igjen grunnet ny overbelastning, men følger samme omløp som beskrevet ovenfor (22, 20, 8, 13, 18, 43, 23, 27, 32, 37, 16, 41, 33, 9, 45, 31, 46, 1).
Symptomer
- Smerter provosert med spesifikke bevegelse
- Redusert funksjon i området/redusert funksjon til å gjennomføre daglige gjøremål
- Mild hevelse
- Tykkelse av involvert sene
- Stivhet i området
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Først indikert for behandling er manuell behandling sammen med veiledet rehabilitering/trening. Særlig noe som kalles eksentrisk arbeid sammen med tung vekt og langsomme repitisjoner gir best resultater på tendinopatier ("senebetennelser") (25, 19, 28, 44, 48, 50, 55, 3, 21). Øvelser på denne måten har påvist bedre effekt enn massasje, men kombinert yter bløtvevsbehandling og øvelser best resultat (52, 53). Uttøying har ingen direkte skadeforbyggende effekt for denne problematikk, men kan være ett nyttig verktøy i kombinasjon med det overnevnte. Det anbefales å varme opp før dette gjennomføres mye fordi en av effektene fra uttøying er redusert styrke. Ved gjennomføring holder det med 15-30 sekunders hold, stort lenger gir ikke nødvendigvis økt effekt (56, 36, 35, 49, 42). Anbefales å gjøres 3-5 ganger i uken (enkelt hendelse gir økt mobilitet som varer i 90 min. Ved regelmessig utføring kan effekten vare opp mot flere uker etter stopp) (60). Is har generelt lite effekt sammen med eksentriske øvelser og varme har ofte bedre effekt ved kronisk debut (26, 14). Betennelsesdempende kremer (type ibux/voltarol - NSAID) har noe smertelindrende effekt særlig i starten (mindre bivirkninger enn pilleform) og kan være svært nyttig over en kort periode (5, 7, 10, 29, 30, 11, 4). Det anbefales ikke å bruke steroidinjeksjoner da dette gir økt sjans for ruptur (sjansen øker med alder) i tillegg har det ingen påvist effekt for tendinopati for kne og gir dårligere prognose for tennis albue (21, 49, 4, 51).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling.
1. Alfredson, H., Lorentzon, M., Bäckman, S., Bäckman, A., & Lerner, U. H. (2003). cDNA-arrays and realtime quantitative PCR techniques in the investigation of chronic Achilles tendinosis. J Orthop Res., 21(6), 970-975. doi:10.1016/S0736-0266(03)00107-4
2. Arner, O., Lindholm, A., & Orell, S. R. (1959). Histologic changes in subcutaneous rupture of the Achilles tendon; a study of 74 cases. Acta Chir Scand., 116(5-6), 484-490.
3. Beyer, R., Kongsgaard, M., Hougs Kjær, B., Øhlenschlæger, T., Kjær, M., & Magnusson, S. P. (2015). Heavy Slow Resistance Versus Eccentric Training as Treatment for Achilles Tendinopathy: A Randomized Controlled Trial. Am J Sports Med., 43(7), 1704-1711. doi:10.1177/0363546515584760
4. Bisset, L., Beller, E., Jull, G., Brooks, P., Darnell, R., & Vicenzino, B. (2006). Mobilisation with movement and exercise, corticosteroid injection, or wait and see for tennis elbow: randomised trial. BMJ, 333(7575), 939. doi:10.1136/bmj.38961.584653.AE
5. Bjordal, J. M., Lopes-Martins, R. A., & Iversen, V. V. (2006). A randomised, placebo controlled trial of low level laser therapy for activated Achilles tendinitis with microdialysis measurement of peritendinous prostaglandin E2 concentrations. Br J Sports Med., 40(1), 76-80. doi:10.1136/bjsm.2005.020842
6. Brosseau, L., Casimiro, L., Milne, S., Robinson, V., Shea, B., Tugwell, P., & Wells, G. (2002). Deep transverse friction massage for treating tendinitis. Cochrane Database Syst Rev.(4). doi:10.1002/14651858.CD003528
7. Burnham, R., Gregg, R., Healy, P., & Steadward, R. (1998). The effectiveness of topical diclofenac for lateral epicondylitis. Clin J Sport Med., 8(2), 78-81.
8. Chard, M. D., Cawston, T. E., Riley, G. P., Gresham, G. A., & Hazleman, B. L. (1994). Rotator cuff degeneration and lateral epicondylitis: a comparative histological study. Ann Rheum Dis., 53(1), 30-34.
9. Clarke, M. T., Lyall, H. A., Grant, J. W., & Matthewson, M. H. (1998). The histopathology of de Quervain's disease. J Hand Surg Br., 23(6), 732-734.
10. Demirtaş, R. N., & Oner, C. (1998). The treatment of lateral epicondylitis by iontophoresis of sodium salicylate and sodium diclofenac. Clin Rehabil., 12(1), 23-29. doi:10.1191/026921598672378032
11. Derry, S., Moore, R. A., Gaskell, H., McIntyre, M., & Wiffen, P. J. (2015). Topical NSAIDs for acute musculoskeletal pain in adults. Cochrane Database Syst Rev.(6). doi:10.1002/14651858.CD007402.pub3.
12. Fu, S. C., Wang, W., Pau, H. M., Wong, Y. P., Chan, K. M., & Rolf, C. G. (2002). Increased expression of transforming growth factor-beta1 in patellar tendinosis. Clin Orthop Relat Res.(400), 174-183.
13. Galliani, I., Burattini, S., Mariani, A. R., Riccio, M., Cassiani, G., & Falcieri, E. (2002). Morphofunctional changes in human tendon tissue. Eur J Histochem., 46(1), 3-12.
14. Giombini, A., Di Cesare, A., Casciello, G., Sorrenti, D., Dragoni, S., & Gabriele, P. (2002). Hyperthermia at 434 MHz in the treatment of overuse sport tendinopathies: a randomised controlled clinical trial. Int J Sports Med., 23(3), 207-211. doi:10.1055/s-2002-23180
15. Holmgren, T., Björnsson Hallgren, H., Öberg, B., Adolfsson, L., & Johansson, K. (2012). Effect of specific exercise strategy on need for surgery in patients with subacromial impingement syndrome: randomised controlled study. BMJ, 344(e), 787. doi:10.1136/bmj.e787
16. Ireland, D., Harrall, R., Curry, V., Holloway, G., Hackney, R., Hazleman, B., & Riley, G. (2001). Multiple changes in gene expression in chronic human Achilles tendinopathy. Matrix Biol., 20(3), 159- 169.
17. Ismail, A. M., Balakrishnan, R., Rajakumar, M. K., & Lumpur, K. (1969). Rupture of patellar ligament after steroid infiltration. Report of a case. J Bone Joint Surg Br., 51(3), 503-505.
18. Järvinen, M., Józsa, L., Kannus, P., Järvinen, T. L., Kvist, M., & Leadbetter, W. (1997). Histopathological findings in chronic tendon disorders. Scand J Med Sci Sports., 7(2), 86-95.
19. Jonsson, P., & Alfredson, H. (2005). Superior results with eccentric compared to concentric quadriceps training in patients with jumper's knee: a prospective randomised study. Br J Sports Med., 39(11), 847-850. doi:10.1136/bjsm.2005.018630
20. Khan, K. M., Bonar, F., Desmond, P. M., Cook, J. L., Young, D. A., Visentini, P. J., . . . Wark, J. D. (1996). Patellar tendinosis (jumper's knee): findings at histopathologic examination, US, and MR imaging. Victorian Institute of Sport Tendon Study Group. Radiology, 200(3), 821-827. doi:10.1148/radiology.200.3.8756939
21. Kongsgaard, M., Kovanen, V., Aagaard, P., Doessing, S., Hansen, P., Laursen, A. H., . . . Magnusson, S. P. (2009). Corticosteroid injections, eccentric decline squat training and heavy slow resistance training in patellar tendinopathy. Scand J Med Sci Sports., 19(6), 790-802. doi:10.1111/j.1600-0838.2009.00949.x
22. Kragsnaes, M. S., Fredberg, U., Stribolt, K., Kjaer, S. G., Bendix, K., & Ellingsen, T. (2014). Stereological quantification of immune-competent cells in baseline biopsy specimens from achilles tendons: results from patients with chronic tendinopathy followed for more than 4 years. Am J Sports Med, 42(10), 2435-2445. doi:10.1177/0363546514542329
23. Kvist, M., Józsa, L., Järvinen, M. J., & Kvist, H. (1987). Chronic Achilles paratenonitis in athletes: a histological and histochemical study. Pathology, 19(1), 1-11.
24. Legerlotz, K., Jones, E. R., Screen, H. R., & Riley, G. P. (2012). Increased expression of IL-6 family members in tendon pathology. Rheumatology (Oxford). 51(7), 1161-1165. doi:10.1093/rheumatology/kes002
25. Mafi, N., Lorentzon, R., & Alfredson, H. (2001). Superior short-term results with eccentric calf muscle training compared to concentric training in a randomized prospective multicenter study on patients with chronic Achilles tendinosis. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc., 9(1), 42-47. doi:10.1007/s001670000148
26. Manias, P., & Stasinopoulos, D. (2006). A controlled clinical pilot trial to study the effectiveness of ice as a supplement to the exercise programme for the management of lateral elbow tendinopathy. Br J Sports Med., 40(1), 81-85. doi:10.1136/bjsm.2005.020909
27. Martens, M., Wouters, P., Burssens, A., & Mulier, J. C. (1982). Patellar tendinitis: pathology and results of treatment. Acta Orthop Scand., 53(3), 445-450.
28. Martínez-Martín, P., Raffaelli, E. J., Titus, F., Despuig, J., Fragoso, Y. D., Díez-Tejedor, E., . . . Group., C.-o. S. (2001). Efficacy and safety of metamizol vs. acetylsalicylic acid in patients with moderate episodic tension-type headache: a randomized, double-blind, placebo- and activecontrolled, multicentre study. Cephalalgia, 21(5), 604-610. doi:10.1046/j.1468- 2982.2001.00216.x
29. Mazières, B., Rouanet, S., Guillon, Y., Scarsi, C., & Reiner, V. (2005). Topical ketoprofen patch in the treatment of tendinitis: a randomized, double blind, placebo controlled study. J Rheumatol., 32(8), 1563-1570.
30. McLauchlan, G. J., & Handoll, H. H. (2001). Interventions for treating acute and chronic Achilles tendinitis. Cochrane Database Syst Rev.(2). doi:10.1002/14651858.CD000232
31. Millar, N. L., Hueber, A. J., Reilly, J. H., Xu, Y., Fazzi, U. G., Murrell, G. A., & McInnes, I. B. (2010). Inflammation is present in early human tendinopathy. Am J Sports Med., 38(10), 2085-2091. doi:10.1177/0363546510372613
32. Mosier, S. M., Pomeroy, G., & Manoli, A. n. (1999). Pathoanatomy and etiology of posterior tibial tendon dysfunction. Clin Orthop Relat Res.(365), 12-22.
33. Movin, T., Gad, A., Reinholt, F. P., & Rolf, C. (1997). Tendon pathology in long-standing achillodynia. Biopsy findings in 40 patients. Acta Orthop Scand., 68(2), 170-175.
34. Munteanu, S. E., & Barton, C. J. (2011). Lower limb biomechanics during running in individuals with achilles tendinopathy: a systematic review. J Foot Ankle Res.(30), 4-15. doi:10.1186/1757- 1146-4-15.
35. Nakano, J., Yamabayashi, C., Scott, A., & Reid, W. D. (2012). The effect of heat applied with stretch to increase range of motion: a systematic review. Phys Ther Sport., 13(3), 180-188. doi:10.1016/j.ptsp.2011.11.003
36. Park, D. Y., & Chou, L. (2006). Stretching for prevention of Achilles tendon injuries: a review of the literature. Foot Ankle Int., 27(12), 1086-1095. doi:10.1177/107110070602701215
37. Popp, J. E., Yu, J. S., & Kaeding, C. C. (1997). Recalcitrant patellar tendinitis. Magnetic resonance imaging, histologic evaluation, and surgical treatment. Am J Sports Med., 25(2), 218-222. doi:10.1177/036354659702500214
38. Premdas, J., Tang, J. B., Warner, J. P., Murray, M. M., & Spector, M. (2001). The presence of smooth muscle actin in fibroblasts in the torn human rotator cuff. J Orthop Res., 19(2), 221-228. doi:10.1016/S0736-0266(00)90011-1
39. Puxkandl, R., Zizak, I., Paris, O., Keckes, J., Tesch, W., Bernstorff, S., . . . Fratzl, P. (2002). Viscoelastic properties of collagen: synchrotron radiation investigations and structural model. Philos Trans R Soc Lond B Biol Sci., 357(1418), 191-197. doi:10.1098/rstb.2001.1033
40. Rees, J. D., Wilson, A. M., & Wolman, R. L. (2006). Current concepts in the management of tendon disorders. Rheumatology (Oxford). 45(5), 508-521. doi:10.1093/rheumatology/kel046
41. Riley, G. P., Harrall, R. L., Constant, C. R., Chard, M. D., Cawston, T. E., & Hazleman, B. L. (1994). Glycosaminoglycans of human rotator cuff tendons: changes with age and in chronic rotator cuff tendinitis. Ann Rheum Dis., 53(6), 367-376.
42. Roberts, J. M., & Wilson, K. (1999). Effect of stretching duration on active and passive range of motion in the lower extremity. Br J Sports Med., 33(4), 259-263.
43. Rolf, C. G., Fu, B. S., Pau, A., Wang, W., & Chan, B. (2001). Increased cell proliferation and associated expression of PDGFRbeta causing hypercellularity in patellar tendinosis. Rheumatology (Oxford). 40(3), 256-261.
44. Roos, E. M., Engström, M., Lagerquist, A., & Söderberg, B. (2004). Clinical improvement after 6 weeks of eccentric exercise in patients with mid-portion Achilles tendinopathy -- a randomized trial with 1-year follow-up. Scand J Med Sci Sports., 14(5), 286-295. doi:10.1111/j.1600- 0838.2004.378.x
45. Sarkar, K., & Uhthoff, H. K. (1980). Ultrastructure of the common extensor tendon in tennis elbow. Virchows Arch A Pathol Anat Histol., 386(3), 317-330.
46. Schubert, T. E., Weidler, C., Lerch, K., Hofstädter, F., & Straub, R. H. (2005). Achilles tendinosis is associated with sprouting of substance P positive nerve fibres. Ann Rheum Dis., 64(7), 1083- 1086. doi:10.1136/ard.2004.029876
47. Scott, A., Backman, L. J., & Speed, C. (2015). Tendinopathy: Update on Pathophysiology. J Orthop Sports Phys Ther., 45(11), 833-841. doi:10.2519/jospt.2015.5884
48. Selvanetti, A., et al. (2003). Med Sport (Vol. 56). Roma.
49. Shrier, I. (2004). Does stretching improve performance? A systematic and critical review of the literature. Clin J Sport Med., 14(5), 267-273.
50. Silbernagel, K. G., Thomeé, R., Thomeé, P., & Karlsson, J. (2001). Eccentric overload training for patients with chronic Achilles tendon pain--a randomised controlled study with reliability testing of the evaluation methods. Scand J Med Sci Sports., 11(4), 197-206.
51. Smidt, N., van der Windt, D. A., Assendelft, W. J., Devillé, W. L., Korthals-de Bos, I. B., & Bouter, L. M. (2002). Corticosteroid injections, physiotherapy, or a wait-and-see policy for lateral epicondylitis: a randomised controlled trial. Lancet, 359(9307), 657-662. doi:10.1016/S0140- 6736(02)07811-X
52. Stasinopoulos, D., & Stasinopoulos, I. (2006). Comparison of effects of Cyriax physiotherapy, a supervised exercise programme and polarized polychromatic non-coherent light (Bioptron light) for the treatment of lateral epicondylitis. Clin Rehabil., 20(1), 12-23. doi:10.1191/0269215506cr921oa
53. Stasinopoulos, D., & Stasinopoulos, I. (2004). Comparison of effects of exercise programme, pulsed ultrasound and transverse friction in the treatment of chronic patellar tendinopathy. Clin Rehabil., 18(4), 347-352. doi:10.1191/0269215504cr757oa
54. Svensson, M., Kartus, J., Christensen, L. R., Movin, T., Papadogiannakis, N., & Karlsson, J. (2005). A long-term serial histological evaluation of the patellar tendon in humans after harvesting its central third. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc., 13(5), 398-404. doi:10.1007/s00167-004- 0590-9
55. Svernlöv, B., & Adolfsson, L. (2001). Non-operative treatment regime including eccentric training for lateral humeral epicondylalgia. Scand J Med Sci Sports., 11(6), 328-334.
56. Thacker, S. B., Gilchrist, J., Stroup, D. F., & Kimsey, C. D. J. (2004). The impact of stretching on sports injury risk: a systematic review of the literature. Med Sci Sports Exerc., 36(3), 371-378.
57. Tittiranonda, P., Rempel, D., Armstrong, T., & Burastero, S. (1999). Effect of four computer keyboards in computer users with upper extremity musculoskeletal disorders. Am J Ind Med., 35(6), 647-661.
58. Wellen, J., Helmer, K. G., Grigg, P., & Sotak, C. H. (2005). Spatial characterization of T1 and T2 relaxation times and the water apparent diffusion coefficient in rabbit Achilles tendon subjected to tensile loading. Magn Reson Med., 53(3), 535-544. doi:10.1002/mrm.20361
59. Wren, T. A., Lindsey, D. P., Beaupré, G. S., & Carter, D. R. (2003). Effects of creep and cyclic loading on the mechanical properties and failure of human Achilles tendons. Ann Biomed Eng., 31(6), 710-717.
60. Zebas, C. J., & Rivera, M. S. (1985). Retention of flexibility in selected joints after cessation of a stretching exercise program. In C. O. Dotson & J. H. Humphrey (Eds.), Exercise Physiology: Current Selected Research (pp. 181). New York: AMS Press.
2. Arner, O., Lindholm, A., & Orell, S. R. (1959). Histologic changes in subcutaneous rupture of the Achilles tendon; a study of 74 cases. Acta Chir Scand., 116(5-6), 484-490.
3. Beyer, R., Kongsgaard, M., Hougs Kjær, B., Øhlenschlæger, T., Kjær, M., & Magnusson, S. P. (2015). Heavy Slow Resistance Versus Eccentric Training as Treatment for Achilles Tendinopathy: A Randomized Controlled Trial. Am J Sports Med., 43(7), 1704-1711. doi:10.1177/0363546515584760
4. Bisset, L., Beller, E., Jull, G., Brooks, P., Darnell, R., & Vicenzino, B. (2006). Mobilisation with movement and exercise, corticosteroid injection, or wait and see for tennis elbow: randomised trial. BMJ, 333(7575), 939. doi:10.1136/bmj.38961.584653.AE
5. Bjordal, J. M., Lopes-Martins, R. A., & Iversen, V. V. (2006). A randomised, placebo controlled trial of low level laser therapy for activated Achilles tendinitis with microdialysis measurement of peritendinous prostaglandin E2 concentrations. Br J Sports Med., 40(1), 76-80. doi:10.1136/bjsm.2005.020842
6. Brosseau, L., Casimiro, L., Milne, S., Robinson, V., Shea, B., Tugwell, P., & Wells, G. (2002). Deep transverse friction massage for treating tendinitis. Cochrane Database Syst Rev.(4). doi:10.1002/14651858.CD003528
7. Burnham, R., Gregg, R., Healy, P., & Steadward, R. (1998). The effectiveness of topical diclofenac for lateral epicondylitis. Clin J Sport Med., 8(2), 78-81.
8. Chard, M. D., Cawston, T. E., Riley, G. P., Gresham, G. A., & Hazleman, B. L. (1994). Rotator cuff degeneration and lateral epicondylitis: a comparative histological study. Ann Rheum Dis., 53(1), 30-34.
9. Clarke, M. T., Lyall, H. A., Grant, J. W., & Matthewson, M. H. (1998). The histopathology of de Quervain's disease. J Hand Surg Br., 23(6), 732-734.
10. Demirtaş, R. N., & Oner, C. (1998). The treatment of lateral epicondylitis by iontophoresis of sodium salicylate and sodium diclofenac. Clin Rehabil., 12(1), 23-29. doi:10.1191/026921598672378032
11. Derry, S., Moore, R. A., Gaskell, H., McIntyre, M., & Wiffen, P. J. (2015). Topical NSAIDs for acute musculoskeletal pain in adults. Cochrane Database Syst Rev.(6). doi:10.1002/14651858.CD007402.pub3.
12. Fu, S. C., Wang, W., Pau, H. M., Wong, Y. P., Chan, K. M., & Rolf, C. G. (2002). Increased expression of transforming growth factor-beta1 in patellar tendinosis. Clin Orthop Relat Res.(400), 174-183.
13. Galliani, I., Burattini, S., Mariani, A. R., Riccio, M., Cassiani, G., & Falcieri, E. (2002). Morphofunctional changes in human tendon tissue. Eur J Histochem., 46(1), 3-12.
14. Giombini, A., Di Cesare, A., Casciello, G., Sorrenti, D., Dragoni, S., & Gabriele, P. (2002). Hyperthermia at 434 MHz in the treatment of overuse sport tendinopathies: a randomised controlled clinical trial. Int J Sports Med., 23(3), 207-211. doi:10.1055/s-2002-23180
15. Holmgren, T., Björnsson Hallgren, H., Öberg, B., Adolfsson, L., & Johansson, K. (2012). Effect of specific exercise strategy on need for surgery in patients with subacromial impingement syndrome: randomised controlled study. BMJ, 344(e), 787. doi:10.1136/bmj.e787
16. Ireland, D., Harrall, R., Curry, V., Holloway, G., Hackney, R., Hazleman, B., & Riley, G. (2001). Multiple changes in gene expression in chronic human Achilles tendinopathy. Matrix Biol., 20(3), 159- 169.
17. Ismail, A. M., Balakrishnan, R., Rajakumar, M. K., & Lumpur, K. (1969). Rupture of patellar ligament after steroid infiltration. Report of a case. J Bone Joint Surg Br., 51(3), 503-505.
18. Järvinen, M., Józsa, L., Kannus, P., Järvinen, T. L., Kvist, M., & Leadbetter, W. (1997). Histopathological findings in chronic tendon disorders. Scand J Med Sci Sports., 7(2), 86-95.
19. Jonsson, P., & Alfredson, H. (2005). Superior results with eccentric compared to concentric quadriceps training in patients with jumper's knee: a prospective randomised study. Br J Sports Med., 39(11), 847-850. doi:10.1136/bjsm.2005.018630
20. Khan, K. M., Bonar, F., Desmond, P. M., Cook, J. L., Young, D. A., Visentini, P. J., . . . Wark, J. D. (1996). Patellar tendinosis (jumper's knee): findings at histopathologic examination, US, and MR imaging. Victorian Institute of Sport Tendon Study Group. Radiology, 200(3), 821-827. doi:10.1148/radiology.200.3.8756939
21. Kongsgaard, M., Kovanen, V., Aagaard, P., Doessing, S., Hansen, P., Laursen, A. H., . . . Magnusson, S. P. (2009). Corticosteroid injections, eccentric decline squat training and heavy slow resistance training in patellar tendinopathy. Scand J Med Sci Sports., 19(6), 790-802. doi:10.1111/j.1600-0838.2009.00949.x
22. Kragsnaes, M. S., Fredberg, U., Stribolt, K., Kjaer, S. G., Bendix, K., & Ellingsen, T. (2014). Stereological quantification of immune-competent cells in baseline biopsy specimens from achilles tendons: results from patients with chronic tendinopathy followed for more than 4 years. Am J Sports Med, 42(10), 2435-2445. doi:10.1177/0363546514542329
23. Kvist, M., Józsa, L., Järvinen, M. J., & Kvist, H. (1987). Chronic Achilles paratenonitis in athletes: a histological and histochemical study. Pathology, 19(1), 1-11.
24. Legerlotz, K., Jones, E. R., Screen, H. R., & Riley, G. P. (2012). Increased expression of IL-6 family members in tendon pathology. Rheumatology (Oxford). 51(7), 1161-1165. doi:10.1093/rheumatology/kes002
25. Mafi, N., Lorentzon, R., & Alfredson, H. (2001). Superior short-term results with eccentric calf muscle training compared to concentric training in a randomized prospective multicenter study on patients with chronic Achilles tendinosis. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc., 9(1), 42-47. doi:10.1007/s001670000148
26. Manias, P., & Stasinopoulos, D. (2006). A controlled clinical pilot trial to study the effectiveness of ice as a supplement to the exercise programme for the management of lateral elbow tendinopathy. Br J Sports Med., 40(1), 81-85. doi:10.1136/bjsm.2005.020909
27. Martens, M., Wouters, P., Burssens, A., & Mulier, J. C. (1982). Patellar tendinitis: pathology and results of treatment. Acta Orthop Scand., 53(3), 445-450.
28. Martínez-Martín, P., Raffaelli, E. J., Titus, F., Despuig, J., Fragoso, Y. D., Díez-Tejedor, E., . . . Group., C.-o. S. (2001). Efficacy and safety of metamizol vs. acetylsalicylic acid in patients with moderate episodic tension-type headache: a randomized, double-blind, placebo- and activecontrolled, multicentre study. Cephalalgia, 21(5), 604-610. doi:10.1046/j.1468- 2982.2001.00216.x
29. Mazières, B., Rouanet, S., Guillon, Y., Scarsi, C., & Reiner, V. (2005). Topical ketoprofen patch in the treatment of tendinitis: a randomized, double blind, placebo controlled study. J Rheumatol., 32(8), 1563-1570.
30. McLauchlan, G. J., & Handoll, H. H. (2001). Interventions for treating acute and chronic Achilles tendinitis. Cochrane Database Syst Rev.(2). doi:10.1002/14651858.CD000232
31. Millar, N. L., Hueber, A. J., Reilly, J. H., Xu, Y., Fazzi, U. G., Murrell, G. A., & McInnes, I. B. (2010). Inflammation is present in early human tendinopathy. Am J Sports Med., 38(10), 2085-2091. doi:10.1177/0363546510372613
32. Mosier, S. M., Pomeroy, G., & Manoli, A. n. (1999). Pathoanatomy and etiology of posterior tibial tendon dysfunction. Clin Orthop Relat Res.(365), 12-22.
33. Movin, T., Gad, A., Reinholt, F. P., & Rolf, C. (1997). Tendon pathology in long-standing achillodynia. Biopsy findings in 40 patients. Acta Orthop Scand., 68(2), 170-175.
34. Munteanu, S. E., & Barton, C. J. (2011). Lower limb biomechanics during running in individuals with achilles tendinopathy: a systematic review. J Foot Ankle Res.(30), 4-15. doi:10.1186/1757- 1146-4-15.
35. Nakano, J., Yamabayashi, C., Scott, A., & Reid, W. D. (2012). The effect of heat applied with stretch to increase range of motion: a systematic review. Phys Ther Sport., 13(3), 180-188. doi:10.1016/j.ptsp.2011.11.003
36. Park, D. Y., & Chou, L. (2006). Stretching for prevention of Achilles tendon injuries: a review of the literature. Foot Ankle Int., 27(12), 1086-1095. doi:10.1177/107110070602701215
37. Popp, J. E., Yu, J. S., & Kaeding, C. C. (1997). Recalcitrant patellar tendinitis. Magnetic resonance imaging, histologic evaluation, and surgical treatment. Am J Sports Med., 25(2), 218-222. doi:10.1177/036354659702500214
38. Premdas, J., Tang, J. B., Warner, J. P., Murray, M. M., & Spector, M. (2001). The presence of smooth muscle actin in fibroblasts in the torn human rotator cuff. J Orthop Res., 19(2), 221-228. doi:10.1016/S0736-0266(00)90011-1
39. Puxkandl, R., Zizak, I., Paris, O., Keckes, J., Tesch, W., Bernstorff, S., . . . Fratzl, P. (2002). Viscoelastic properties of collagen: synchrotron radiation investigations and structural model. Philos Trans R Soc Lond B Biol Sci., 357(1418), 191-197. doi:10.1098/rstb.2001.1033
40. Rees, J. D., Wilson, A. M., & Wolman, R. L. (2006). Current concepts in the management of tendon disorders. Rheumatology (Oxford). 45(5), 508-521. doi:10.1093/rheumatology/kel046
41. Riley, G. P., Harrall, R. L., Constant, C. R., Chard, M. D., Cawston, T. E., & Hazleman, B. L. (1994). Glycosaminoglycans of human rotator cuff tendons: changes with age and in chronic rotator cuff tendinitis. Ann Rheum Dis., 53(6), 367-376.
42. Roberts, J. M., & Wilson, K. (1999). Effect of stretching duration on active and passive range of motion in the lower extremity. Br J Sports Med., 33(4), 259-263.
43. Rolf, C. G., Fu, B. S., Pau, A., Wang, W., & Chan, B. (2001). Increased cell proliferation and associated expression of PDGFRbeta causing hypercellularity in patellar tendinosis. Rheumatology (Oxford). 40(3), 256-261.
44. Roos, E. M., Engström, M., Lagerquist, A., & Söderberg, B. (2004). Clinical improvement after 6 weeks of eccentric exercise in patients with mid-portion Achilles tendinopathy -- a randomized trial with 1-year follow-up. Scand J Med Sci Sports., 14(5), 286-295. doi:10.1111/j.1600- 0838.2004.378.x
45. Sarkar, K., & Uhthoff, H. K. (1980). Ultrastructure of the common extensor tendon in tennis elbow. Virchows Arch A Pathol Anat Histol., 386(3), 317-330.
46. Schubert, T. E., Weidler, C., Lerch, K., Hofstädter, F., & Straub, R. H. (2005). Achilles tendinosis is associated with sprouting of substance P positive nerve fibres. Ann Rheum Dis., 64(7), 1083- 1086. doi:10.1136/ard.2004.029876
47. Scott, A., Backman, L. J., & Speed, C. (2015). Tendinopathy: Update on Pathophysiology. J Orthop Sports Phys Ther., 45(11), 833-841. doi:10.2519/jospt.2015.5884
48. Selvanetti, A., et al. (2003). Med Sport (Vol. 56). Roma.
49. Shrier, I. (2004). Does stretching improve performance? A systematic and critical review of the literature. Clin J Sport Med., 14(5), 267-273.
50. Silbernagel, K. G., Thomeé, R., Thomeé, P., & Karlsson, J. (2001). Eccentric overload training for patients with chronic Achilles tendon pain--a randomised controlled study with reliability testing of the evaluation methods. Scand J Med Sci Sports., 11(4), 197-206.
51. Smidt, N., van der Windt, D. A., Assendelft, W. J., Devillé, W. L., Korthals-de Bos, I. B., & Bouter, L. M. (2002). Corticosteroid injections, physiotherapy, or a wait-and-see policy for lateral epicondylitis: a randomised controlled trial. Lancet, 359(9307), 657-662. doi:10.1016/S0140- 6736(02)07811-X
52. Stasinopoulos, D., & Stasinopoulos, I. (2006). Comparison of effects of Cyriax physiotherapy, a supervised exercise programme and polarized polychromatic non-coherent light (Bioptron light) for the treatment of lateral epicondylitis. Clin Rehabil., 20(1), 12-23. doi:10.1191/0269215506cr921oa
53. Stasinopoulos, D., & Stasinopoulos, I. (2004). Comparison of effects of exercise programme, pulsed ultrasound and transverse friction in the treatment of chronic patellar tendinopathy. Clin Rehabil., 18(4), 347-352. doi:10.1191/0269215504cr757oa
54. Svensson, M., Kartus, J., Christensen, L. R., Movin, T., Papadogiannakis, N., & Karlsson, J. (2005). A long-term serial histological evaluation of the patellar tendon in humans after harvesting its central third. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc., 13(5), 398-404. doi:10.1007/s00167-004- 0590-9
55. Svernlöv, B., & Adolfsson, L. (2001). Non-operative treatment regime including eccentric training for lateral humeral epicondylalgia. Scand J Med Sci Sports., 11(6), 328-334.
56. Thacker, S. B., Gilchrist, J., Stroup, D. F., & Kimsey, C. D. J. (2004). The impact of stretching on sports injury risk: a systematic review of the literature. Med Sci Sports Exerc., 36(3), 371-378.
57. Tittiranonda, P., Rempel, D., Armstrong, T., & Burastero, S. (1999). Effect of four computer keyboards in computer users with upper extremity musculoskeletal disorders. Am J Ind Med., 35(6), 647-661.
58. Wellen, J., Helmer, K. G., Grigg, P., & Sotak, C. H. (2005). Spatial characterization of T1 and T2 relaxation times and the water apparent diffusion coefficient in rabbit Achilles tendon subjected to tensile loading. Magn Reson Med., 53(3), 535-544. doi:10.1002/mrm.20361
59. Wren, T. A., Lindsey, D. P., Beaupré, G. S., & Carter, D. R. (2003). Effects of creep and cyclic loading on the mechanical properties and failure of human Achilles tendons. Ann Biomed Eng., 31(6), 710-717.
60. Zebas, C. J., & Rivera, M. S. (1985). Retention of flexibility in selected joints after cessation of a stretching exercise program. In C. O. Dotson & J. H. Humphrey (Eds.), Exercise Physiology: Current Selected Research (pp. 181). New York: AMS Press.
Hva er tunnel of guyon syndrom?
Dette er en mekanisk nevropati hvor ulnaris nerven som passerer mellom tre strukturer havner i klem på grunn av plass problemer. Disse strukturene er 1 ben som heter os pisiforme (ertbenet), 1 tverrbånd som heter retinaculum flexorum, og ett lettbånd som heter ligamentum carpi palmare.
Årsak
Årsaken til dette problemet er oftest væskedannelse fordi en eller flere strukturer blir betent av en overbelastning. De som er mest utsatt er de som har arbeid eller aktivitet som involverer å lene seg på denne strukturen over lenger tid. Som et typisk eksempel har vi syklister, de tilbringer mange timer med hendene på styret for å holde overkroppen oppe som kan lede til irritasjon i denne tunnelen. Generelt press på denne "tunnelen" over lenger tid er oftest årsaken.
Symptomer
- Symptomene består av prikking / nummenhet / smerter / utstråling til 4 og 5 finger (ringfinger og lillefinger)
- Verst ved belastning eller ved utstrakt posisjon
- Mange opplever at de må riste hånden og at dette hjelper
- Redusert muskelmasse på samme side av hånden som lillefinger
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. For behandling av dette problemet er kirurgi den retningen som har mest forskning bak seg og best effekt, men selv om manuell behandling og øvelser har limitert bevis er det en trygg metode med svært få bivirkninger. I mange tilfeller anbefales spesifikke manuelle teknikker i kombinasjon med øvelser før det evt. gjøres inngrep (1, 2, 3, 4).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
Dette er en mekanisk nevropati hvor ulnaris nerven som passerer mellom tre strukturer havner i klem på grunn av plass problemer. Disse strukturene er 1 ben som heter os pisiforme (ertbenet), 1 tverrbånd som heter retinaculum flexorum, og ett lettbånd som heter ligamentum carpi palmare.
Årsak
Årsaken til dette problemet er oftest væskedannelse fordi en eller flere strukturer blir betent av en overbelastning. De som er mest utsatt er de som har arbeid eller aktivitet som involverer å lene seg på denne strukturen over lenger tid. Som et typisk eksempel har vi syklister, de tilbringer mange timer med hendene på styret for å holde overkroppen oppe som kan lede til irritasjon i denne tunnelen. Generelt press på denne "tunnelen" over lenger tid er oftest årsaken.
Symptomer
- Symptomene består av prikking / nummenhet / smerter / utstråling til 4 og 5 finger (ringfinger og lillefinger)
- Verst ved belastning eller ved utstrakt posisjon
- Mange opplever at de må riste hånden og at dette hjelper
- Redusert muskelmasse på samme side av hånden som lillefinger
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. For behandling av dette problemet er kirurgi den retningen som har mest forskning bak seg og best effekt, men selv om manuell behandling og øvelser har limitert bevis er det en trygg metode med svært få bivirkninger. I mange tilfeller anbefales spesifikke manuelle teknikker i kombinasjon med øvelser før det evt. gjøres inngrep (1, 2, 3, 4).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1. Bachoura, A., & Jacoby, S. M. (2012). Ulnar tunnel syndrome. Orthop Clin North Am., 43(4), 467-474. doi:10.1016/j.ocl.2012.07.016
2. Bartels, R. H., Verhagen, W. I., van der Wilt, G. J., Meulstee, J., van Rossum, L. G., & Grotenhuis, J. A. (2005). Prospective randomized controlled study comparing simple decompression versus anterior subcutaneous transposition for idiopathic neuropathy of the ulnar nerve at the elbow: Part 1. Neurosurgery, 56(3), 522-530.
3. Biggs, M., & Curtis, J. A. (2006). Randomized, prospective study comparing ulnar neurolysis in situ with submuscular transposition. Neurosurgery, 58(3), 296-304. doi:10.1227/01.NEU.0000194847.04143.A1
4. Macadam, S. A., Gandhi, R., Bezuhly, M., & Lefaivre, K. A. (2008). Simple decompression versus anterior subcutaneous and submuscular transposition of the ulnar nerve for cubital tunnel syndrome: a meta-analysis. J Hand Surg Am., 33(8), 1314. doi:10.1016/j.jhsa.2008.03.006
2. Bartels, R. H., Verhagen, W. I., van der Wilt, G. J., Meulstee, J., van Rossum, L. G., & Grotenhuis, J. A. (2005). Prospective randomized controlled study comparing simple decompression versus anterior subcutaneous transposition for idiopathic neuropathy of the ulnar nerve at the elbow: Part 1. Neurosurgery, 56(3), 522-530.
3. Biggs, M., & Curtis, J. A. (2006). Randomized, prospective study comparing ulnar neurolysis in situ with submuscular transposition. Neurosurgery, 58(3), 296-304. doi:10.1227/01.NEU.0000194847.04143.A1
4. Macadam, S. A., Gandhi, R., Bezuhly, M., & Lefaivre, K. A. (2008). Simple decompression versus anterior subcutaneous and submuscular transposition of the ulnar nerve for cubital tunnel syndrome: a meta-analysis. J Hand Surg Am., 33(8), 1314. doi:10.1016/j.jhsa.2008.03.006