Skuldersmerter
-
Strekk i rotatorkappen
-
Supraspinatus syndrom
-
Kapsulitt, frossen skulder
-
Skulder ustabilitet
-
Labrum skade
-
Senebetennelse
-
Supraspinatus forkalkning
-
Slimposebetennelse
<
>
Hva er strekk i rotatorkappen?
Rotatorkappen er en samling av fire muskler som jobber i synergi for å stabilisere skulderleddet. Musklene opperer også som reseptorer og gir beskjed om hvor skulderen beveger seg og hvor den er til en hver tid. Det kan være en eller flere av musklene som er involvert, men ofte ser man kompensasjon blant de andre musklene for å gjøre opp for den nedsatte funksjonen. Hvem som helst kan oppleve strekk (strain) i rotatorkappen, men oftest skjer det hos de med høy belastning til skulderen. Dette gjelder spesielt idrettsutøvere, men også håndverkere. Ved en strekk blir muskelen eller senen strukket lenger enn hva dens fysiologi tillater, som resulterer i mikroskopiske rifter. Videre blir det en liten betennelses reaksjon som ofte reduseres over 10-12 dager.
Årsak
Årsaken er ofte resultatet av en enkel hendelse hvor muskelen har blitt strukket forbi sin fysiologiske kapasitet. Bevegelsen er oftest svært rask, noe som hindrer kroppen i å bruke beskyttende mekanismer ment for å redusere skadeomfanget. Samtidig kan statiske posisjoner/ensidig aktivitet over lenger tid være en medvirkende faktor. Bestemt vev blir belastet over lenger tid uten variasjon eller bevegelse. Dette vevet blir da over lang tid irritert/svekket som resulterer i smerter og ubehag/økt disposisjon for strekk. Over lenger perioder med skulderplager eller gjentakende hendelser med strekk kan det skje en endring i senen kalt «tendinose», det vil si dannelse av arrvev, redusert blodtilførsel og svekkelse i senevevet.
Symptomer
- Akutt smerte i skulderen etter en bestemt hendelse
- Smerten er ofte skarp
- Provoseres med bestemte bevegelser
- Kan stråle utover i armen, hendene og/eller fingrene
- Det er sjeldent visuelle tegn rundt skulderen
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Behandlingsforløpet starter med manuell behandling over en periode for å etablere effekt, i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd. Tidlig i forløpet kan smertestillende eller betennelsesdempende være et alternativ for smertelindrende effekt (1).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er også sjeldent nødvendig da dette responderer ofte godt på manuell behandling i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd.
Rotatorkappen er en samling av fire muskler som jobber i synergi for å stabilisere skulderleddet. Musklene opperer også som reseptorer og gir beskjed om hvor skulderen beveger seg og hvor den er til en hver tid. Det kan være en eller flere av musklene som er involvert, men ofte ser man kompensasjon blant de andre musklene for å gjøre opp for den nedsatte funksjonen. Hvem som helst kan oppleve strekk (strain) i rotatorkappen, men oftest skjer det hos de med høy belastning til skulderen. Dette gjelder spesielt idrettsutøvere, men også håndverkere. Ved en strekk blir muskelen eller senen strukket lenger enn hva dens fysiologi tillater, som resulterer i mikroskopiske rifter. Videre blir det en liten betennelses reaksjon som ofte reduseres over 10-12 dager.
Årsak
Årsaken er ofte resultatet av en enkel hendelse hvor muskelen har blitt strukket forbi sin fysiologiske kapasitet. Bevegelsen er oftest svært rask, noe som hindrer kroppen i å bruke beskyttende mekanismer ment for å redusere skadeomfanget. Samtidig kan statiske posisjoner/ensidig aktivitet over lenger tid være en medvirkende faktor. Bestemt vev blir belastet over lenger tid uten variasjon eller bevegelse. Dette vevet blir da over lang tid irritert/svekket som resulterer i smerter og ubehag/økt disposisjon for strekk. Over lenger perioder med skulderplager eller gjentakende hendelser med strekk kan det skje en endring i senen kalt «tendinose», det vil si dannelse av arrvev, redusert blodtilførsel og svekkelse i senevevet.
Symptomer
- Akutt smerte i skulderen etter en bestemt hendelse
- Smerten er ofte skarp
- Provoseres med bestemte bevegelser
- Kan stråle utover i armen, hendene og/eller fingrene
- Det er sjeldent visuelle tegn rundt skulderen
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Behandlingsforløpet starter med manuell behandling over en periode for å etablere effekt, i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd. Tidlig i forløpet kan smertestillende eller betennelsesdempende være et alternativ for smertelindrende effekt (1).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er også sjeldent nødvendig da dette responderer ofte godt på manuell behandling i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd.
1. Maffulli, N., Oliva, F., Frizziero, A., Nanni, G., Barazzuol, M., Giai Via, A., . . . Del Buono, A. (2013). ISMuLT Guidelines for muscle injuries. Muscles Ligaments Tendons J., 3(4), 241-249.
Hva er supraspinatus syndrom?
Dette er ett syndrom hvor supraspinatus muskelen (en del av rotatorkappen) havner i klem mellom øvre (akromion) og nedre del av skulder bladet (hodet/kulen til humerus). Det er også kjent som supraspinatus impingement.
Årsak
Det er en belastningslidelse som oppstår over tid ved stor bruk av skuldrene, spesielt i arbeid som skjer over hodet. Bestemt vev (supraspinatus senen) blir belastet over lenger tid uten variasjon eller bevegelse. Dette vevet blir da irritert/svekket som resulterer i smerter og ubehag. Lidelsen har med andre ord ett forløp svært lik en vanlig senebetennelse. Over tid vil disse periodiske betennelsene utvikle seg til en «tendinose». Lidelsen er mer vanlig med alder, og med alder er det mer vanlig å se en avrivning eller rift i senen. Dette har sammenheng med at den avaskulære sonen (sonen med lite blodtilførsel) blir større når man eldres.
Symptomer
- Problemer med å løfte armen ut til siden (abduksjon) og over hodet (90 grader)
- Smerter ved abduksjon (løfte armen ut til siden)
- Dette fremprovosere gjerne smerten som kan stråle utover til overarmen.
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling, rehabilitering/øvelser og steroid injeksjon. (6, 7, 16, 8, 5, 4, 10, 9, 3, 14). Bedret rotatorkappe styrke reduserer impingement (trange forhold). Her er det viktig med spesifikke øvelser og behandling tilnærmet pasienten.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
Dette er ett syndrom hvor supraspinatus muskelen (en del av rotatorkappen) havner i klem mellom øvre (akromion) og nedre del av skulder bladet (hodet/kulen til humerus). Det er også kjent som supraspinatus impingement.
Årsak
Det er en belastningslidelse som oppstår over tid ved stor bruk av skuldrene, spesielt i arbeid som skjer over hodet. Bestemt vev (supraspinatus senen) blir belastet over lenger tid uten variasjon eller bevegelse. Dette vevet blir da irritert/svekket som resulterer i smerter og ubehag. Lidelsen har med andre ord ett forløp svært lik en vanlig senebetennelse. Over tid vil disse periodiske betennelsene utvikle seg til en «tendinose». Lidelsen er mer vanlig med alder, og med alder er det mer vanlig å se en avrivning eller rift i senen. Dette har sammenheng med at den avaskulære sonen (sonen med lite blodtilførsel) blir større når man eldres.
Symptomer
- Problemer med å løfte armen ut til siden (abduksjon) og over hodet (90 grader)
- Smerter ved abduksjon (løfte armen ut til siden)
- Dette fremprovosere gjerne smerten som kan stråle utover til overarmen.
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling, rehabilitering/øvelser og steroid injeksjon. (6, 7, 16, 8, 5, 4, 10, 9, 3, 14). Bedret rotatorkappe styrke reduserer impingement (trange forhold). Her er det viktig med spesifikke øvelser og behandling tilnærmet pasienten.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1. Başkurt, Z., Başkurt, F., Gelecek, N., & Özkan, M. H. (2011). The effectiveness of scapular stabilization exercise in the patients with subacromial impingement syndrome. J Back Musculoskelet Rehabil, 24(3), 173-179. doi:10.3233/BMR-2011-0291
2. Bernhardsson, S., Klintberg, I. H., & Wendt, G. K. (2011). Evaluation of an exercise concept focusing on eccentric strength training of the rotator cuff for patients with subacromial impingement syndrome. Clin Rehabil., 25(1), 69-78. doi:10.1177/0269215510376005
3. Cools, A. M., Struyf, F., De Mey, K., Maenhout, A., Castelein, B., & Cagnie, B. (2014). Rehabilitation of scapular dyskinesis: from the office worker to the elite overhead athlete. Br J Sports Med., 48(8), 692-697. doi:10.1136/bjsports-2013-092148
4. Cools, A. M., Declercq, G. A., Cambier, D. C., Mahieu, N. N., & Witvrouw, E. E. (2007). Trapezius activity and intramuscular balance during isokinetic exercise in overhead athletes with impingement symptoms. Scand J Med Sci Sports., 17(1), 25. doi:10.1111/j.1600- 0838.2006.00570.x
5. Cools, A. M., Dewitte, V., Lanszweert, F., Notebaert, D., Roets, A., Soetens, B., . . . Witvrouw, E. E. (2007). Rehabilitation of scapular muscle balance: which exercises to prescribe? Am J Sports Med., 35(10), 1744. doi:10.1177/0363546507303560
6. Dirix, A., & Knuttgen, H. G. (1991). Strength and power. In W. Blackwell (Ed.), The Olympic Book of Sports Medicine (pp. 181). Chicago
7. Ellenbecker, T. S., & Cools, A. (2010). Rehabilitation of shoulder impingement syndrome and rotator cuff injuries: an evidence-based review. Br J Sports Med., 44(5), 319. doi:10.1136/bjsm.2009.058875
8. Holmgren, T., Björnsson Hallgren, H., Öberg, B., Adolfsson, L., & Johansson, K. (2012). Effect of specific exercise strategy on need for surgery in patients with subacromial impingement syndrome: randomised controlled study. BMJ, 344(e), 787. doi:10.1136/bmj.e787
9. Kibler, W. B., Ludewig, P. M., McClure, P. W., Michener, L. A., Bak, K., & Sciascia, A. D. (2013). Clinical implications of scapular dyskinesis in shoulder injury: the 2013 consensus statement from the 'Scapular Summit'. Br J Sports Med., 47(14), 877. doi:10.1136/bjsports-2013-092425
10. Kibler, W. B., & McMullen, J. (2003). Scapular dyskinesis and its relation to shoulder pain. J Am Acad Orthop Surg., 11(2), 142.
11. Levangie, P., & Norkin, C. C. (2001). Joint Structure and Function: A Comprehensive Analysis (3 ed.). Piladelphia: F.A. Davis.
12. McClure, P. W., Bialker, J., Neff, N., Williams, G., & Karduna, A. (2004). Shoulder function and 3- dimensional kinematics in people with shoulder impingement syndrome before and after a 6- week exercise program. Phys Ther., 84(9), 832-848.
13. Neer, C. S. n. (1972). Anterior acromioplasty for the chronic impingement syndrome in the shoulder: a preliminary report. J Bone Joint Surg Am., 54(1), 41.
14. Pluim, B. M., van Cingel, R. E. H., & Kibler, W. B. (2010). Shoulder to shoulder: stablilising instability, re-establishing rhythm, and rescuing the rotators! Br J Sports Med., 44(299).
15. Poppen, N. K., & Walker, P. S. (1978). Forces at the glenohumeral joint in abduction. Clin Orthop Relat Res.(135), 165-170.
16. Reinold, M. M., Escamilla, R. F., & Wilk, K. E. (2009). Current concepts in the scientific and clinical rationale behind exercises for glenohumeral and scapulothoracic musculature. J Orthop Sports Phys Ther., 39(2), 105. doi:10.2519/jospt.2009.2835
2. Bernhardsson, S., Klintberg, I. H., & Wendt, G. K. (2011). Evaluation of an exercise concept focusing on eccentric strength training of the rotator cuff for patients with subacromial impingement syndrome. Clin Rehabil., 25(1), 69-78. doi:10.1177/0269215510376005
3. Cools, A. M., Struyf, F., De Mey, K., Maenhout, A., Castelein, B., & Cagnie, B. (2014). Rehabilitation of scapular dyskinesis: from the office worker to the elite overhead athlete. Br J Sports Med., 48(8), 692-697. doi:10.1136/bjsports-2013-092148
4. Cools, A. M., Declercq, G. A., Cambier, D. C., Mahieu, N. N., & Witvrouw, E. E. (2007). Trapezius activity and intramuscular balance during isokinetic exercise in overhead athletes with impingement symptoms. Scand J Med Sci Sports., 17(1), 25. doi:10.1111/j.1600- 0838.2006.00570.x
5. Cools, A. M., Dewitte, V., Lanszweert, F., Notebaert, D., Roets, A., Soetens, B., . . . Witvrouw, E. E. (2007). Rehabilitation of scapular muscle balance: which exercises to prescribe? Am J Sports Med., 35(10), 1744. doi:10.1177/0363546507303560
6. Dirix, A., & Knuttgen, H. G. (1991). Strength and power. In W. Blackwell (Ed.), The Olympic Book of Sports Medicine (pp. 181). Chicago
7. Ellenbecker, T. S., & Cools, A. (2010). Rehabilitation of shoulder impingement syndrome and rotator cuff injuries: an evidence-based review. Br J Sports Med., 44(5), 319. doi:10.1136/bjsm.2009.058875
8. Holmgren, T., Björnsson Hallgren, H., Öberg, B., Adolfsson, L., & Johansson, K. (2012). Effect of specific exercise strategy on need for surgery in patients with subacromial impingement syndrome: randomised controlled study. BMJ, 344(e), 787. doi:10.1136/bmj.e787
9. Kibler, W. B., Ludewig, P. M., McClure, P. W., Michener, L. A., Bak, K., & Sciascia, A. D. (2013). Clinical implications of scapular dyskinesis in shoulder injury: the 2013 consensus statement from the 'Scapular Summit'. Br J Sports Med., 47(14), 877. doi:10.1136/bjsports-2013-092425
10. Kibler, W. B., & McMullen, J. (2003). Scapular dyskinesis and its relation to shoulder pain. J Am Acad Orthop Surg., 11(2), 142.
11. Levangie, P., & Norkin, C. C. (2001). Joint Structure and Function: A Comprehensive Analysis (3 ed.). Piladelphia: F.A. Davis.
12. McClure, P. W., Bialker, J., Neff, N., Williams, G., & Karduna, A. (2004). Shoulder function and 3- dimensional kinematics in people with shoulder impingement syndrome before and after a 6- week exercise program. Phys Ther., 84(9), 832-848.
13. Neer, C. S. n. (1972). Anterior acromioplasty for the chronic impingement syndrome in the shoulder: a preliminary report. J Bone Joint Surg Am., 54(1), 41.
14. Pluim, B. M., van Cingel, R. E. H., & Kibler, W. B. (2010). Shoulder to shoulder: stablilising instability, re-establishing rhythm, and rescuing the rotators! Br J Sports Med., 44(299).
15. Poppen, N. K., & Walker, P. S. (1978). Forces at the glenohumeral joint in abduction. Clin Orthop Relat Res.(135), 165-170.
16. Reinold, M. M., Escamilla, R. F., & Wilk, K. E. (2009). Current concepts in the scientific and clinical rationale behind exercises for glenohumeral and scapulothoracic musculature. J Orthop Sports Phys Ther., 39(2), 105. doi:10.2519/jospt.2009.2835
Hva er frossen skulder?
Frossen skulder (kapsulitt) er en 3 delt lidelse hvor skulderen mister bevegelsesfunksjon over tid. Det tar 12-18 måneder før pasienten kan forvente å være helt bra. Fysiologisk sett er det en betennelse av leddhinnen i skulderen som over tid fester seg til leddhodet og skaper langvarig plager i form av smerter og nedsatt bevegelse (20, 21).
Årsak
Årsaken til frossen skulder er i de aller fleste tilfeller ukjent. Det oppstår spontant uten at det foreligger noen bakgrunn for at det skulle skje. Dette er kjent som primær kapsulitt. Dersom det er resultatet av en skade kalles det sekundær/traumatisk kapsulitt. Denne varianten bruker ca. halvparten av tiden med å bli helt bra. Det er en link med redusert bevegelse som en potensiell årsak, men ofte har de pasientene som opplever sekundær kapsulitt andre lidelser som også er lenket til sykdommen (hypertyreose (37, 3) / diabetes (17, 19, 40, 18, 23, 16) / høyt kolesterol (33) / parkinson (28) / slag (28) / autoimmun lidelse og retrovirale medisiner (28, 39, 24, 12). Sjeldent kan det også oppstå etter kirurgi (4).
Symptom
Denne lidelsen er delt opp i tre faser.
Første fasen er kjent som smertefasen og oppstår som en betennelse i leddhinnen av som omgir skulderleddet:
- Smerter
- Provosert med bevegelse
- Progressiv reduksjon i bevegelse
- Verre om natten
Andre fase er kjent som den frosne fasen hvor smerten og betennelsen avtar:
- Stor reduksjon i bevegelse
- Mindre smerter
- Kompensasjon i bevegelsesapparatet men bevegelsen blir mer restriktiv sammenlignet med tidligere.
Det blir lagt ned arrvev etter betennelsen fra første fase som ligner mye på reaksjonen som skjer ved senebetennelse. Dette arrvevet gjør at bevegelse blir kraftig redusert.
Tredje fasen er kjent som bedringfasen hvor smertefri bevegelse og generell bevegelse bedres.
- Bedring i bevegelse - større bevegelsesutslag (24).
Behandling
Det viktigste er å oppsøke autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut) for å identifisere hvilken fase pasienten befinner seg i. Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Bildediagnostikk er sjeldent nødvendig, men bruk av MR for suspekt om frossen skulder er fortsatt ett tema under debatt til tross for at forskning og retningslinjer legger det frem som lite nødvendig (30). Diagnostisk ultralyd kan være nyttig, særlig hos eldre, for å utelukke rotatorkappe problemer (1). Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling, rehabilitering/øvelser og steroid injeksjon. Manuell behandling fremstår som ett alternativ med effekt, men ikke like stor når sammenlignet med øvelser/tøyning (8, 10, 22). En kombinasjon av disse gir best effekt sammenlignet med hver for seg (6, 7, 11, 14, 36, 35, 29, 13, 35). Steroidinjeksjon har også god effekt, men er i de aller fleste tilfeller kortvarig. Tidlig injeksjon gir best resultater, men vær varsom med gjentakende injeksjoner da virkestoffene har en degenererende (nedbrytende) effekt på sener ved langvarig bruk (særlig hos eldre). Injeksjon kan være ett nyttig verktøy tidlig i behandlingsforløpet for å redusere smerte, øke bevegelse og potensielt hjelpe den rehabiliterende fasen (10, 5, 26, 27, 38, 32). I de fleste tilfeller tar det som sagt opp mot 12-18 måneder før en er helt kvitt plagene, og i mange tilfeller må sykdommen bare få gå sin gang. Behandling som beskrevet ovenfor kan virke symptom dempende og potensielt fremskynde bedring.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling eller en traume (34, 30, 11, 2).
Frossen skulder (kapsulitt) er en 3 delt lidelse hvor skulderen mister bevegelsesfunksjon over tid. Det tar 12-18 måneder før pasienten kan forvente å være helt bra. Fysiologisk sett er det en betennelse av leddhinnen i skulderen som over tid fester seg til leddhodet og skaper langvarig plager i form av smerter og nedsatt bevegelse (20, 21).
Årsak
Årsaken til frossen skulder er i de aller fleste tilfeller ukjent. Det oppstår spontant uten at det foreligger noen bakgrunn for at det skulle skje. Dette er kjent som primær kapsulitt. Dersom det er resultatet av en skade kalles det sekundær/traumatisk kapsulitt. Denne varianten bruker ca. halvparten av tiden med å bli helt bra. Det er en link med redusert bevegelse som en potensiell årsak, men ofte har de pasientene som opplever sekundær kapsulitt andre lidelser som også er lenket til sykdommen (hypertyreose (37, 3) / diabetes (17, 19, 40, 18, 23, 16) / høyt kolesterol (33) / parkinson (28) / slag (28) / autoimmun lidelse og retrovirale medisiner (28, 39, 24, 12). Sjeldent kan det også oppstå etter kirurgi (4).
Symptom
Denne lidelsen er delt opp i tre faser.
Første fasen er kjent som smertefasen og oppstår som en betennelse i leddhinnen av som omgir skulderleddet:
- Smerter
- Provosert med bevegelse
- Progressiv reduksjon i bevegelse
- Verre om natten
Andre fase er kjent som den frosne fasen hvor smerten og betennelsen avtar:
- Stor reduksjon i bevegelse
- Mindre smerter
- Kompensasjon i bevegelsesapparatet men bevegelsen blir mer restriktiv sammenlignet med tidligere.
Det blir lagt ned arrvev etter betennelsen fra første fase som ligner mye på reaksjonen som skjer ved senebetennelse. Dette arrvevet gjør at bevegelse blir kraftig redusert.
Tredje fasen er kjent som bedringfasen hvor smertefri bevegelse og generell bevegelse bedres.
- Bedring i bevegelse - større bevegelsesutslag (24).
Behandling
Det viktigste er å oppsøke autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut) for å identifisere hvilken fase pasienten befinner seg i. Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Bildediagnostikk er sjeldent nødvendig, men bruk av MR for suspekt om frossen skulder er fortsatt ett tema under debatt til tross for at forskning og retningslinjer legger det frem som lite nødvendig (30). Diagnostisk ultralyd kan være nyttig, særlig hos eldre, for å utelukke rotatorkappe problemer (1). Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling, rehabilitering/øvelser og steroid injeksjon. Manuell behandling fremstår som ett alternativ med effekt, men ikke like stor når sammenlignet med øvelser/tøyning (8, 10, 22). En kombinasjon av disse gir best effekt sammenlignet med hver for seg (6, 7, 11, 14, 36, 35, 29, 13, 35). Steroidinjeksjon har også god effekt, men er i de aller fleste tilfeller kortvarig. Tidlig injeksjon gir best resultater, men vær varsom med gjentakende injeksjoner da virkestoffene har en degenererende (nedbrytende) effekt på sener ved langvarig bruk (særlig hos eldre). Injeksjon kan være ett nyttig verktøy tidlig i behandlingsforløpet for å redusere smerte, øke bevegelse og potensielt hjelpe den rehabiliterende fasen (10, 5, 26, 27, 38, 32). I de fleste tilfeller tar det som sagt opp mot 12-18 måneder før en er helt kvitt plagene, og i mange tilfeller må sykdommen bare få gå sin gang. Behandling som beskrevet ovenfor kan virke symptom dempende og potensielt fremskynde bedring.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling eller en traume (34, 30, 11, 2).
1. Bianchi, S., & Martinoli, C. (2007). Shoulder. In S. Bianchi & C. Martinoli (Eds.), Ultrasound of the musculoskeletal system (pp. 287). Berlin, Heidelberg.'
2. Bois, A. J., & Wirth, M. A. (2012). Revision open capsular shift for atraumatic and multidirectional instability of the shoulder. J Bone Joint Surg Am., 94(8), 748-756. doi:10.2106/JBJS.L00090
3. Bowman, C. A., Jeffcoate, W. J., Pattrick, M., & Doherty, M. (1988). Bilateral adhesive capsulitis, oligoarthritis and proximal myopathy as presentation of hypothyroidism. Br J Rheumatol., 27(1), 62.
4. Bruckner, F. E., & Nye, C. J. (1981). A prospective study of adhesive capsulitis of the shoulder ("frozen shoulder') in a high risk population. Q J Med., 50(198), 191-204.
5. Buchbinder, R., Green, S., & Youd, J. M. (2003). Corticosteroid injections for shoulder pain. Cochrane Database Syst Rev.(1). doi:10.1002/14651858.CD004016
6. Burkhead, W. Z. J., & Rockwood, C. A. J. (1992). Treatment of instability of the shoulder with an exercise program. J Bone Joint Surg Am, 74(6), 890.
7. Carette, S., Moffet, H., Tardif, J., Bessette, L., Morin, F., Frémont, P., . . . Blanchette, C. (2003). Intraarticular corticosteroids, supervised physiotherapy, or a combination of the two in the treatment of adhesive capsulitis of the shoulder: a placebo-controlled trial. Arthritis Rheum, 48(3), 829-838. doi:10.1002/art.10954
8. Diercks, R. L., & Stevens, M. (2004). Gentle thawing of the frozen shoulder: a prospective study of supervised neglect versus intensive physical therapy in seventy-seven patients with frozen shoulder syndrome followed up for two years. J Shoulder Elbow Surg., 13(5), 499-502. doi:10.1016/S1058274604000825
9. Evans, J. P., Guyver, P. M., & Smith, C. D. (2015). Frozen shoulder after simple arthroscopic shoulder procedures: What is the risk? Bone Joint J., 97-B(7), 963-966. doi:10.1302/0301- 620X.97B7.35387.
10. Favejee, M. M., Huisstede, B. M., & Koes, B. W. (2011). Frozen shoulder: the effectiveness of conservative and surgical interventions--systematic review. Br J Sports Med., 45(1), 49-56. doi:10.1136/bjsm.2010.071431.
11. Gaskill, T. R., Taylor, D. C., & Millett, P. J. (2011). Management of multidirectional instability of the shoulder. J Am Acad Orthop Surg., 19(12), 758-767.
12. Grasland, A., Ziza, J. M., Raguin, G., Pouchot, J., & Vinceneux, P. (2000). Adhesive capsulitis of shoulder and treatment with protease inhibitors in patients with human immunodeficiency virus infection: report of 8 cases. J Rheumatol., 27(11), 2642.
13. Guerrero, P., Busconi, B., Deangelis, N., & Powers, G. (2009). Congenital instability of the shoulder joint: assessment and treatment options. J Orthop Sports Phys Ther., 39(2), 124-134. doi:10.2519/jospt.2009.2860
14. Haik, M. N., Alburquerque-Sendín, F., Moreira, R. F., Pires, E. D., & Camargo, P. R. (2016). Effectiveness of physical therapy treatment of clearly defined subacromial pain: a systematic review of randomised controlled trials. Br J Sports Med., 50(18), 1124-1134.
15. Hazleman, B. L. (1972). The painful stiff shoulder. Rheumatol Phys Med., 11(8), 413-421.
16. Huang, Y. P., Fann, C. Y., Chiu, Y. H., Yen, M. F., Chen, L. S., Chen, H. H., & Pan, S. L. (2013). Association of diabetes mellitus with the risk of developing adhesive capsulitis of the shoulder: a longitudinal population-based followup study. Arthritis Care Res (Hoboken). 65(7), 1197-1202. doi:10.1002/acr.21938
17. Juel, N. G., Brox, J. I., Brunborg, C., Holte, K. B., & Berg, T. J. (2017). Very High Prevalence of Frozen Shoulder in Patients With Type 1 Diabetes of≥45 Years' Duration: The Dialong Shoulder Study. Arch Phys Med Rehabil, 98(8), 1551-1559. doi:10.1016/j.apmr.2017.01.020
18. Lequesne, M., Dang, N., Bensasson, M., & Mery, C. (1977). Increased association of diabetes mellitus with capsulitis of the shoulder and shoulder-hand syndrome. Scand J Rheumatol., 6(1), 53-56.
19. Morén-Hybbinette, I., Moritz, U., & Scherstén, B. (1987). The clinical picture of the painful diabetic shoulder--natural history, social consequences and analysis of concomitant hand syndrome. Acta Med Scand., 221(1), 73-82.
20. Neviaser, T. J. (1987). Adhesive capsulitis. Orthop Clin North Am., 18(3), 439-443.
21. Ozaki, J., Nakagawa, Y., Sakurai, G., & Tamai, S. (1989). Recalcitrant chronic adhesive capsulitis of the shoulder. Role of contracture of the coracohumeral ligament and rotator interval in pathogenesis and treatment. J Bone Joint Surg Am., 71(10), 1511-1515.
22. Page, M. J., Green, S., Kramer, S., Johnston, R. V., McBain, B., Chau, M., & Buchbinder, R. (2014). Manual therapy and exercise for adhesive capsulitis (frozen shoulder). Cochrane Database Syst Rev., 26(8). doi:10.1002/14651858.CD011275.
23. Pal, B., Anderson, J., Dick, W. C., & Griffiths, I. D. (1986). Limitation of joint mobility and shoulder capsulitis in insulin- and non-insulin-dependent diabetes mellitus. Br J Rheumatol., 25(2), 147-151.
24. Peyriere, H., Mauboussin, J. M., Rouanet, I., Rouveroux, P., Hillaire-Buys, D., & Balmes, P. (1999). Frozen shoulder in HIV patients treated with indinavir: report of three cases. AIDS, 13(16), 2305-2306.
25. Reeves, B. (1975). The natural history of the frozen shoulder syndrome. Scand J Rheumatol, 4(4), 193- 196.
26. Prestgaard, T., Wormgoor, M. E., Haugen, S., Harstad, H., Mowinckel, P., & Brox, J. I. (2015). Ultrasound-guided intra-articular and rotator interval corticosteroid injections in adhesive capsulitis of the shoulder: a double-blind, sham-controlled randomized study. Pain, 159(9), 1683. doi:10.1097/j.pain.0000000000000209
27. Ranalletta, M., Rossi, L. A., Bongiovanni, S. L., Tanoira, I., Elizondo, C. M., & Maignon, G. D. (2016). Corticosteroid Injections Accelerate Pain Relief and Recovery of Function Compared With Oral NSAIDs in Patients With Adhesive Capsulitis: A Randomized Controlled Trial. Am J Sports Med., 44(2), 474-481. doi:10.1177/0363546515616238.
28. Riley, D., Lang, A. E., Blair, R. D., Birnbaum, A., & Reid, B. (1989). Frozen shoulder and other shoulder disturbances in Parkinson's disease. J Neurol Neurosurg Psychiatry., 52(1), 63-66.
29. Reinold, M. M., & Curtis, A. S. (2013). Microinstability of the shoulder in the overhead athlete. Int J Sports Phys Ther., 8(5), 601-616.
30. Schenk, T. J., & Brems, J. J. (1998). Multidirectional instability of the shoulder: pathophysiology, diagnosis, and management. J Am Acad Orthop Surg., 6(1), 65-72.
31. Suh, C. H., Yun, S. J., Jin, W., Lee, S. H., Park, S. Y., Park, J. S., & Ryu, K. N. (2019). Systematic review and meta-analysis of magnetic resonance imaging features for diagnosis of adhesive capsulitis of the shoulder. Eur Radiol., 29(2), 566-577. doi:10.1007/s00330-018-5604-y
32. Sun, Y., Zhang, P., Liu, S., Li, H., Jiang, J., Chen, S., & Chen, J. (2017). Intra-articular Steroid Injection for Frozen Shoulder: A Systematic Review and Meta-analysis of Randomized Controlled Trials With Trial Sequential Analysis. Am J Sports Med., 45(9), 2171-2179. doi:10.1177/0363546516669944
33. Sung, C. M., Jung, T. S., & Park, H. B. (2014). Are serum lipids involved in primary frozen shoulder? A case-control study. J Bone Joint Surg Am., 96(21), 1828. doi:10.2106/JBJS.M.00936.
34. Van Tongel, A., Karelse, A., Berghs, B., Verdonk, R., & De Wilde, L. (2011). Posterior shoulder instability: current concepts review. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc., 19(9), 1547-1553. doi:10.1007/s00167-010-1293-z
35. Warby, S. A., Ford, J. J., Hahne, A. J., Watson, L., Balster, S., Lenssen, R., & Pizzari, T. (2018). Comparison of 2 Exercise Rehabilitation Programs for Multidirectional Instability of the Glenohumeral Joint: A Randomized Controlled Trial. Am J Sports Med., 46(1), 87-97. doi:10.1177/0363546517734508
36. Watson, L., Balster, S., Lenssen, R., Hoy, G., & Pizzari, T. (2018). The effects of a conservative rehabilitation program for multidirectional instability of the shoulder. J Shoulder Elbow Surg., 27(1), 104-111. doi:10.1016/j.jse.2017.07.002
37. Wohlgethan, J. R. (1987). Frozen shoulder in hyperthyroidism. Arthritis Rheum, 30(8), 936.
38. Xiao, R. C., Walley, K. C., DeAngelis, J. P., & Ramappa, A. J. (2017 ). Corticosteroid Injections for Adhesive Capsulitis: A Review. Clin J Sport Med., 27(3), 308-320. doi:10.1097/JSM.0000000000000358.
39. Zabraniecki, L., Doub, A., Mularczyk, M., Andrieu, V., Marc, V., Ginesty, E., . . . Fournié, B. (1998). Frozen shoulder: a new delayed complication of protease inhibitor therapy? . Rev Rhum Engl Ed., 65(1), 72-74.
40. Zreik, N. H., Malik, R. A., & Charalambous, C. P. (2016). Adhesive capsulitis of the shoulder and diabetes: a meta-analysis of prevalence. Muscles Ligaments Tendons J., 6(1), 26-34. doi:10.11138/mltj/2016.6.1.026
2. Bois, A. J., & Wirth, M. A. (2012). Revision open capsular shift for atraumatic and multidirectional instability of the shoulder. J Bone Joint Surg Am., 94(8), 748-756. doi:10.2106/JBJS.L00090
3. Bowman, C. A., Jeffcoate, W. J., Pattrick, M., & Doherty, M. (1988). Bilateral adhesive capsulitis, oligoarthritis and proximal myopathy as presentation of hypothyroidism. Br J Rheumatol., 27(1), 62.
4. Bruckner, F. E., & Nye, C. J. (1981). A prospective study of adhesive capsulitis of the shoulder ("frozen shoulder') in a high risk population. Q J Med., 50(198), 191-204.
5. Buchbinder, R., Green, S., & Youd, J. M. (2003). Corticosteroid injections for shoulder pain. Cochrane Database Syst Rev.(1). doi:10.1002/14651858.CD004016
6. Burkhead, W. Z. J., & Rockwood, C. A. J. (1992). Treatment of instability of the shoulder with an exercise program. J Bone Joint Surg Am, 74(6), 890.
7. Carette, S., Moffet, H., Tardif, J., Bessette, L., Morin, F., Frémont, P., . . . Blanchette, C. (2003). Intraarticular corticosteroids, supervised physiotherapy, or a combination of the two in the treatment of adhesive capsulitis of the shoulder: a placebo-controlled trial. Arthritis Rheum, 48(3), 829-838. doi:10.1002/art.10954
8. Diercks, R. L., & Stevens, M. (2004). Gentle thawing of the frozen shoulder: a prospective study of supervised neglect versus intensive physical therapy in seventy-seven patients with frozen shoulder syndrome followed up for two years. J Shoulder Elbow Surg., 13(5), 499-502. doi:10.1016/S1058274604000825
9. Evans, J. P., Guyver, P. M., & Smith, C. D. (2015). Frozen shoulder after simple arthroscopic shoulder procedures: What is the risk? Bone Joint J., 97-B(7), 963-966. doi:10.1302/0301- 620X.97B7.35387.
10. Favejee, M. M., Huisstede, B. M., & Koes, B. W. (2011). Frozen shoulder: the effectiveness of conservative and surgical interventions--systematic review. Br J Sports Med., 45(1), 49-56. doi:10.1136/bjsm.2010.071431.
11. Gaskill, T. R., Taylor, D. C., & Millett, P. J. (2011). Management of multidirectional instability of the shoulder. J Am Acad Orthop Surg., 19(12), 758-767.
12. Grasland, A., Ziza, J. M., Raguin, G., Pouchot, J., & Vinceneux, P. (2000). Adhesive capsulitis of shoulder and treatment with protease inhibitors in patients with human immunodeficiency virus infection: report of 8 cases. J Rheumatol., 27(11), 2642.
13. Guerrero, P., Busconi, B., Deangelis, N., & Powers, G. (2009). Congenital instability of the shoulder joint: assessment and treatment options. J Orthop Sports Phys Ther., 39(2), 124-134. doi:10.2519/jospt.2009.2860
14. Haik, M. N., Alburquerque-Sendín, F., Moreira, R. F., Pires, E. D., & Camargo, P. R. (2016). Effectiveness of physical therapy treatment of clearly defined subacromial pain: a systematic review of randomised controlled trials. Br J Sports Med., 50(18), 1124-1134.
15. Hazleman, B. L. (1972). The painful stiff shoulder. Rheumatol Phys Med., 11(8), 413-421.
16. Huang, Y. P., Fann, C. Y., Chiu, Y. H., Yen, M. F., Chen, L. S., Chen, H. H., & Pan, S. L. (2013). Association of diabetes mellitus with the risk of developing adhesive capsulitis of the shoulder: a longitudinal population-based followup study. Arthritis Care Res (Hoboken). 65(7), 1197-1202. doi:10.1002/acr.21938
17. Juel, N. G., Brox, J. I., Brunborg, C., Holte, K. B., & Berg, T. J. (2017). Very High Prevalence of Frozen Shoulder in Patients With Type 1 Diabetes of≥45 Years' Duration: The Dialong Shoulder Study. Arch Phys Med Rehabil, 98(8), 1551-1559. doi:10.1016/j.apmr.2017.01.020
18. Lequesne, M., Dang, N., Bensasson, M., & Mery, C. (1977). Increased association of diabetes mellitus with capsulitis of the shoulder and shoulder-hand syndrome. Scand J Rheumatol., 6(1), 53-56.
19. Morén-Hybbinette, I., Moritz, U., & Scherstén, B. (1987). The clinical picture of the painful diabetic shoulder--natural history, social consequences and analysis of concomitant hand syndrome. Acta Med Scand., 221(1), 73-82.
20. Neviaser, T. J. (1987). Adhesive capsulitis. Orthop Clin North Am., 18(3), 439-443.
21. Ozaki, J., Nakagawa, Y., Sakurai, G., & Tamai, S. (1989). Recalcitrant chronic adhesive capsulitis of the shoulder. Role of contracture of the coracohumeral ligament and rotator interval in pathogenesis and treatment. J Bone Joint Surg Am., 71(10), 1511-1515.
22. Page, M. J., Green, S., Kramer, S., Johnston, R. V., McBain, B., Chau, M., & Buchbinder, R. (2014). Manual therapy and exercise for adhesive capsulitis (frozen shoulder). Cochrane Database Syst Rev., 26(8). doi:10.1002/14651858.CD011275.
23. Pal, B., Anderson, J., Dick, W. C., & Griffiths, I. D. (1986). Limitation of joint mobility and shoulder capsulitis in insulin- and non-insulin-dependent diabetes mellitus. Br J Rheumatol., 25(2), 147-151.
24. Peyriere, H., Mauboussin, J. M., Rouanet, I., Rouveroux, P., Hillaire-Buys, D., & Balmes, P. (1999). Frozen shoulder in HIV patients treated with indinavir: report of three cases. AIDS, 13(16), 2305-2306.
25. Reeves, B. (1975). The natural history of the frozen shoulder syndrome. Scand J Rheumatol, 4(4), 193- 196.
26. Prestgaard, T., Wormgoor, M. E., Haugen, S., Harstad, H., Mowinckel, P., & Brox, J. I. (2015). Ultrasound-guided intra-articular and rotator interval corticosteroid injections in adhesive capsulitis of the shoulder: a double-blind, sham-controlled randomized study. Pain, 159(9), 1683. doi:10.1097/j.pain.0000000000000209
27. Ranalletta, M., Rossi, L. A., Bongiovanni, S. L., Tanoira, I., Elizondo, C. M., & Maignon, G. D. (2016). Corticosteroid Injections Accelerate Pain Relief and Recovery of Function Compared With Oral NSAIDs in Patients With Adhesive Capsulitis: A Randomized Controlled Trial. Am J Sports Med., 44(2), 474-481. doi:10.1177/0363546515616238.
28. Riley, D., Lang, A. E., Blair, R. D., Birnbaum, A., & Reid, B. (1989). Frozen shoulder and other shoulder disturbances in Parkinson's disease. J Neurol Neurosurg Psychiatry., 52(1), 63-66.
29. Reinold, M. M., & Curtis, A. S. (2013). Microinstability of the shoulder in the overhead athlete. Int J Sports Phys Ther., 8(5), 601-616.
30. Schenk, T. J., & Brems, J. J. (1998). Multidirectional instability of the shoulder: pathophysiology, diagnosis, and management. J Am Acad Orthop Surg., 6(1), 65-72.
31. Suh, C. H., Yun, S. J., Jin, W., Lee, S. H., Park, S. Y., Park, J. S., & Ryu, K. N. (2019). Systematic review and meta-analysis of magnetic resonance imaging features for diagnosis of adhesive capsulitis of the shoulder. Eur Radiol., 29(2), 566-577. doi:10.1007/s00330-018-5604-y
32. Sun, Y., Zhang, P., Liu, S., Li, H., Jiang, J., Chen, S., & Chen, J. (2017). Intra-articular Steroid Injection for Frozen Shoulder: A Systematic Review and Meta-analysis of Randomized Controlled Trials With Trial Sequential Analysis. Am J Sports Med., 45(9), 2171-2179. doi:10.1177/0363546516669944
33. Sung, C. M., Jung, T. S., & Park, H. B. (2014). Are serum lipids involved in primary frozen shoulder? A case-control study. J Bone Joint Surg Am., 96(21), 1828. doi:10.2106/JBJS.M.00936.
34. Van Tongel, A., Karelse, A., Berghs, B., Verdonk, R., & De Wilde, L. (2011). Posterior shoulder instability: current concepts review. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc., 19(9), 1547-1553. doi:10.1007/s00167-010-1293-z
35. Warby, S. A., Ford, J. J., Hahne, A. J., Watson, L., Balster, S., Lenssen, R., & Pizzari, T. (2018). Comparison of 2 Exercise Rehabilitation Programs for Multidirectional Instability of the Glenohumeral Joint: A Randomized Controlled Trial. Am J Sports Med., 46(1), 87-97. doi:10.1177/0363546517734508
36. Watson, L., Balster, S., Lenssen, R., Hoy, G., & Pizzari, T. (2018). The effects of a conservative rehabilitation program for multidirectional instability of the shoulder. J Shoulder Elbow Surg., 27(1), 104-111. doi:10.1016/j.jse.2017.07.002
37. Wohlgethan, J. R. (1987). Frozen shoulder in hyperthyroidism. Arthritis Rheum, 30(8), 936.
38. Xiao, R. C., Walley, K. C., DeAngelis, J. P., & Ramappa, A. J. (2017 ). Corticosteroid Injections for Adhesive Capsulitis: A Review. Clin J Sport Med., 27(3), 308-320. doi:10.1097/JSM.0000000000000358.
39. Zabraniecki, L., Doub, A., Mularczyk, M., Andrieu, V., Marc, V., Ginesty, E., . . . Fournié, B. (1998). Frozen shoulder: a new delayed complication of protease inhibitor therapy? . Rev Rhum Engl Ed., 65(1), 72-74.
40. Zreik, N. H., Malik, R. A., & Charalambous, C. P. (2016). Adhesive capsulitis of the shoulder and diabetes: a meta-analysis of prevalence. Muscles Ligaments Tendons J., 6(1), 26-34. doi:10.11138/mltj/2016.6.1.026
Hva er skulder ustabilitet?
Ustabilitet i skulderen betyr økt bevegelse i skulderleddet utover hva som er normalt. Dette er ofte et resultat av nedsatt funksjon i en eller flere av strukturene rundt skulderen. Denne nedsatte funksjonen er grunnet langvarige/gjentakende skader eller en bestemt vevssykdom. Dette medfører en endring i hvordan de aktive og passive strukturene utfører oppgaver og bevegelser som kan medføre økt bevegelighet utover hva som er normalt. Det betyr at enkelte muskler ikke utfører sin stabiliserende oppgave og dermed gir større bevegelses utslag enn normalt. Dette kan presentere seg som funksjonelt eller strukturelt.
Årsak
Dette er et resultat av nedsatt funksjon i en eller flere av strukturene rundt skulderen. Denne nedsatte funksjonen er gjerne grunnet langvarige eller gjentakende skader. Dette medfører en endring i hvordan de aktive og passive strukturene utfører oppgaver og bevegelser som kan medføre økt bevegelighet utover hva som er normalt. Det betyr at enkelte muskler ikke utfører sin stabiliserende oppgave og dermed gir større bevegelsesutslag enn normalt. Dette kan være funksjonelt (nedsatt styrke, redusert aktivering) eller strukturelt (skade på en eller flere muskler i form av rift eller avrivninger).
Symptomer
- Endring i skulderen sitt bevegelsesmønster
- Følelse av at skulderen skal gi etter
- «Knitrende» eller «poppende» lyd fra den involverte skulderen
- Ubehag og smerter med spesifikke bevegelser
- Tidligere historie av skulder ut av ledd
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Hovedsakelig er det manuell behandling og rehabilitering som er gullstandard for denne typen problematikk (2, 11, 8, 6, 1). Veiledet trening spesifikt til de musklene i rotatorkappen som har redusert styrke er hovedmålet med rehabilitering, samt avspenne de områdene som er overaktive. Henvisning er indikert ved traume og høy eksplosiv aktivitet med armene over hodet (forskjellige kasteidrett) (4, 7, 9).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig.
Ustabilitet i skulderen betyr økt bevegelse i skulderleddet utover hva som er normalt. Dette er ofte et resultat av nedsatt funksjon i en eller flere av strukturene rundt skulderen. Denne nedsatte funksjonen er grunnet langvarige/gjentakende skader eller en bestemt vevssykdom. Dette medfører en endring i hvordan de aktive og passive strukturene utfører oppgaver og bevegelser som kan medføre økt bevegelighet utover hva som er normalt. Det betyr at enkelte muskler ikke utfører sin stabiliserende oppgave og dermed gir større bevegelses utslag enn normalt. Dette kan presentere seg som funksjonelt eller strukturelt.
Årsak
Dette er et resultat av nedsatt funksjon i en eller flere av strukturene rundt skulderen. Denne nedsatte funksjonen er gjerne grunnet langvarige eller gjentakende skader. Dette medfører en endring i hvordan de aktive og passive strukturene utfører oppgaver og bevegelser som kan medføre økt bevegelighet utover hva som er normalt. Det betyr at enkelte muskler ikke utfører sin stabiliserende oppgave og dermed gir større bevegelsesutslag enn normalt. Dette kan være funksjonelt (nedsatt styrke, redusert aktivering) eller strukturelt (skade på en eller flere muskler i form av rift eller avrivninger).
Symptomer
- Endring i skulderen sitt bevegelsesmønster
- Følelse av at skulderen skal gi etter
- «Knitrende» eller «poppende» lyd fra den involverte skulderen
- Ubehag og smerter med spesifikke bevegelser
- Tidligere historie av skulder ut av ledd
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Hovedsakelig er det manuell behandling og rehabilitering som er gullstandard for denne typen problematikk (2, 11, 8, 6, 1). Veiledet trening spesifikt til de musklene i rotatorkappen som har redusert styrke er hovedmålet med rehabilitering, samt avspenne de områdene som er overaktive. Henvisning er indikert ved traume og høy eksplosiv aktivitet med armene over hodet (forskjellige kasteidrett) (4, 7, 9).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig.
1. Ameh V, Crane S. Nerve injury following shoulder dislocation: the emergency physician's perspective. Eur J Emerg Med 2006; 13:233.
2. Aparicio G, Calvo E, Bonilla L, et al. Neglected traumatic posterior dislocations of the shoulder: controversies on indications for treatment and new CT scan findings. J Orthop Sci 2000; 5:37.
3. Burton JH, Bock AJ, Strout TD, Marcolini EG. Etomidate and midazolam for reduction of anterior shoulder dislocation: a randomized, controlled trial. Ann Emerg Med 2002; 40:496.
4. Emond M, Le Sage N, Lavoie A, Rochette L. Clinical factors predicting fractures associated with an anterior shoulder dislocation. Acad Emerg Med 2004; 11:853.
5. Gor DM. The trough line sign. Radiology 2002; 224:485.
6. Grate I Jr. Luxatio erecta: a rarely seen, but often missed shoulder dislocation. Am J Emerg Med 2000; 18:317.
7. Hendey GW. Managing Anterior Shoulder Dislocation. Ann Emerg Med 2016; 67:76.
8. Hendey GW. Necessity of radiographs in the emergency department management of shoulder dislocations. Ann Emerg Med 2000; 36:108.
9. Miller SL, Cleeman E, Auerbach J, Flatow EL. Comparison of intra-articular lidocaine and intravenous sedation for reduction of shoulder dislocations: a randomized, prospective study. J Bone Joint Surg Am 2002; 84-A:2135.
10. Saupe N, White LM, Bleakney R, et al. Acute traumatic posterior shoulder dislocation: MR findings. Radiology 2008; 248:185.
11. Yamamoto T, Yoshiya S, Kurosaka M, et al. Luxatio erecta (inferior dislocation of the shoulder): a report of 5 cases and a review of the literature. Am J Orthop (Belle Mead NJ) 2003; 32:601.
12. Yuen CK, Chung TS, Mok KL, et al. Dynamic ultrasonographic sign for posterior shoulder dislocation. Emerg Radiol 2011; 18:47.
2. Aparicio G, Calvo E, Bonilla L, et al. Neglected traumatic posterior dislocations of the shoulder: controversies on indications for treatment and new CT scan findings. J Orthop Sci 2000; 5:37.
3. Burton JH, Bock AJ, Strout TD, Marcolini EG. Etomidate and midazolam for reduction of anterior shoulder dislocation: a randomized, controlled trial. Ann Emerg Med 2002; 40:496.
4. Emond M, Le Sage N, Lavoie A, Rochette L. Clinical factors predicting fractures associated with an anterior shoulder dislocation. Acad Emerg Med 2004; 11:853.
5. Gor DM. The trough line sign. Radiology 2002; 224:485.
6. Grate I Jr. Luxatio erecta: a rarely seen, but often missed shoulder dislocation. Am J Emerg Med 2000; 18:317.
7. Hendey GW. Managing Anterior Shoulder Dislocation. Ann Emerg Med 2016; 67:76.
8. Hendey GW. Necessity of radiographs in the emergency department management of shoulder dislocations. Ann Emerg Med 2000; 36:108.
9. Miller SL, Cleeman E, Auerbach J, Flatow EL. Comparison of intra-articular lidocaine and intravenous sedation for reduction of shoulder dislocations: a randomized, prospective study. J Bone Joint Surg Am 2002; 84-A:2135.
10. Saupe N, White LM, Bleakney R, et al. Acute traumatic posterior shoulder dislocation: MR findings. Radiology 2008; 248:185.
11. Yamamoto T, Yoshiya S, Kurosaka M, et al. Luxatio erecta (inferior dislocation of the shoulder): a report of 5 cases and a review of the literature. Am J Orthop (Belle Mead NJ) 2003; 32:601.
12. Yuen CK, Chung TS, Mok KL, et al. Dynamic ultrasonographic sign for posterior shoulder dislocation. Emerg Radiol 2011; 18:47.
Hva er en labrum skade?
Labrum er en brusk struktur i skulderen som øker leddoverflaten til skulderen. Dette gir skulderleddet stor bevegelsesfrihet. En skade til denne strukturen er gjerne en rift eller avrivning. Den kan presentere seg på mange forskjellige måter, SLAP er mest vanlig. SLAP skade (Superior Labrum Anterior to Posterior) er en skade på brusk strukturen i skulderleddet, bedre kjent som labrum-bicepskomplekset. SLAP skade er lokalisert i fremre, øvre del av labrum. Bankart lesjon er en annen type, her er det det skade på fremre, nedre del av labrum. Oppstår oftest etter delvis eller fullstendig luksasjon av skulder (ut av ledd). Hill Sachs lesjon kan forekomme etter en luksasjon i sammenheng med f.eks. en Bankart lesjon. Dette er et kompresjonsfraktur/skade på baksiden av hodet til humerus (overarmsbenet). Selve mekanismen ligger i at hodet av dette benet slår hardt mot den artikulerende overflaten på skulderbladet ved luksasjon. Det blir ett slags «blåmerke» på benet.
Årsak
Skaden oppstår ofte akutt, men også over tid grunnet ensidig belastning (5). Bestemt vev blir belastet over lenger tid uten variasjon eller bevegelse. Dette vevet blir da irritert/svekket som resulterer i smerter og ubehag. Atleter som utfører kasteidretter hvor armen jobber mye over hodet er primært utsatt, men dette skjer også håndverkere grunnet arbeidsoppgaver, genetisk disposisjon og/eller alder. Det kan også være en sekundær skade grunnet generell kronisk skulderproblematikk.
Symptomer
- Dype smerter i skulderen
- Låsning av skulderen eller «Knitrende» / «poppende» lyd fra den involverte skulderen
- Skulderen føles lite stødig / stabil
- Ved SLAP: Utover rotasjon og abduksjon (løfte armen til siden) gir smerter
Behandling
Prognosen er oftest god, men kan variere og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. MR blir stort sett brukt utelukkende for de under 35 år da labrum skade har større sannsynlighet enn rotatorkappe skade (26). Til tross for at MRA har større diagnostisk sikkerhet i forhold til MR, blir MR oftere brukt da det er kortere ventetid og utviklingen i de senere årene viser at MR kommer nærmere MRA enn tidligere. (34, 35). Hva slags behandling som blir brukt avhenger av det kliniske bildet. Generelt sett er de under 35 år de beste kandidatene for operasjon, da det foreligger signifikant økning i feil ved operasjon hos de over 35 og 40 år. (18, 31). Kirurger er generelt mer varsomme for hvem de operer for SLAP skade (27), og ofte er det ikke ett alternativ med mindre det er gått 6-12 mnd (13), med mindre det er snakk om en akutt skade da disse er bedre kandidater enn de med overbelastende årsak (10). Dette er kun noen pekepinner for hvordan kandidater for operasjon blir valgt, men fra forskning ser vi at ekstremt lave tall har forbedring etter kun operasjon (36). Generelt sett blir operasjonen utført som artroskopisk kirurgi eller «kikkehulls» teknikk (for alle typer labrum skader). Etter operasjon bør man oppsøke en manuell behandler (f.eks. kiropraktor, fysioterapeut eller manuell terapeut) umiddelbart for rehabiliterende øvelser og evt. behandling (22, 1, 13, 23). Dette er viktig for å hindre nedsatt funksjon og styrke i skulderen, samt hindre tilbakefall. I de som ikke blir operert for SLAP skade er rehabilitering første prioritet (22).
For Bankart og Hill Sachs skader følges det en annen protokoll. 25% av disse har brudd (oftest har skulderen gått ut av ledd som utløsende årsak) og dersom det foreligger risikofaktorer (over 40 år, første gangs luksasjon eller traume) anbefales det å ta et røntgen (17, 28). Foreligger det usikkerhet rundt diagnose eller status (særlig med en reduksjon / satt skulderen "på plass") kan diagnostisk ultralyd være effektivt for å sjekke dette (3, 38, 8, 20). Operasjon gjennomføres hvis det foreligger brudd og ustabilitet (særlig med stort fragment (20%) (25, 12, 13, 30). Det er ikke indikert stor effekt med intensive rehabilitering fra start av behandlingsforløpet, heller vente de 3 første ukene med kun aktiv assisterte bevegelser og deretter bygge opp mot mer spesifikke øvelser (15, 11, 4, 29, 21, 9).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
Labrum er en brusk struktur i skulderen som øker leddoverflaten til skulderen. Dette gir skulderleddet stor bevegelsesfrihet. En skade til denne strukturen er gjerne en rift eller avrivning. Den kan presentere seg på mange forskjellige måter, SLAP er mest vanlig. SLAP skade (Superior Labrum Anterior to Posterior) er en skade på brusk strukturen i skulderleddet, bedre kjent som labrum-bicepskomplekset. SLAP skade er lokalisert i fremre, øvre del av labrum. Bankart lesjon er en annen type, her er det det skade på fremre, nedre del av labrum. Oppstår oftest etter delvis eller fullstendig luksasjon av skulder (ut av ledd). Hill Sachs lesjon kan forekomme etter en luksasjon i sammenheng med f.eks. en Bankart lesjon. Dette er et kompresjonsfraktur/skade på baksiden av hodet til humerus (overarmsbenet). Selve mekanismen ligger i at hodet av dette benet slår hardt mot den artikulerende overflaten på skulderbladet ved luksasjon. Det blir ett slags «blåmerke» på benet.
Årsak
Skaden oppstår ofte akutt, men også over tid grunnet ensidig belastning (5). Bestemt vev blir belastet over lenger tid uten variasjon eller bevegelse. Dette vevet blir da irritert/svekket som resulterer i smerter og ubehag. Atleter som utfører kasteidretter hvor armen jobber mye over hodet er primært utsatt, men dette skjer også håndverkere grunnet arbeidsoppgaver, genetisk disposisjon og/eller alder. Det kan også være en sekundær skade grunnet generell kronisk skulderproblematikk.
Symptomer
- Dype smerter i skulderen
- Låsning av skulderen eller «Knitrende» / «poppende» lyd fra den involverte skulderen
- Skulderen føles lite stødig / stabil
- Ved SLAP: Utover rotasjon og abduksjon (løfte armen til siden) gir smerter
Behandling
Prognosen er oftest god, men kan variere og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. MR blir stort sett brukt utelukkende for de under 35 år da labrum skade har større sannsynlighet enn rotatorkappe skade (26). Til tross for at MRA har større diagnostisk sikkerhet i forhold til MR, blir MR oftere brukt da det er kortere ventetid og utviklingen i de senere årene viser at MR kommer nærmere MRA enn tidligere. (34, 35). Hva slags behandling som blir brukt avhenger av det kliniske bildet. Generelt sett er de under 35 år de beste kandidatene for operasjon, da det foreligger signifikant økning i feil ved operasjon hos de over 35 og 40 år. (18, 31). Kirurger er generelt mer varsomme for hvem de operer for SLAP skade (27), og ofte er det ikke ett alternativ med mindre det er gått 6-12 mnd (13), med mindre det er snakk om en akutt skade da disse er bedre kandidater enn de med overbelastende årsak (10). Dette er kun noen pekepinner for hvordan kandidater for operasjon blir valgt, men fra forskning ser vi at ekstremt lave tall har forbedring etter kun operasjon (36). Generelt sett blir operasjonen utført som artroskopisk kirurgi eller «kikkehulls» teknikk (for alle typer labrum skader). Etter operasjon bør man oppsøke en manuell behandler (f.eks. kiropraktor, fysioterapeut eller manuell terapeut) umiddelbart for rehabiliterende øvelser og evt. behandling (22, 1, 13, 23). Dette er viktig for å hindre nedsatt funksjon og styrke i skulderen, samt hindre tilbakefall. I de som ikke blir operert for SLAP skade er rehabilitering første prioritet (22).
For Bankart og Hill Sachs skader følges det en annen protokoll. 25% av disse har brudd (oftest har skulderen gått ut av ledd som utløsende årsak) og dersom det foreligger risikofaktorer (over 40 år, første gangs luksasjon eller traume) anbefales det å ta et røntgen (17, 28). Foreligger det usikkerhet rundt diagnose eller status (særlig med en reduksjon / satt skulderen "på plass") kan diagnostisk ultralyd være effektivt for å sjekke dette (3, 38, 8, 20). Operasjon gjennomføres hvis det foreligger brudd og ustabilitet (særlig med stort fragment (20%) (25, 12, 13, 30). Det er ikke indikert stor effekt med intensive rehabilitering fra start av behandlingsforløpet, heller vente de 3 første ukene med kun aktiv assisterte bevegelser og deretter bygge opp mot mer spesifikke øvelser (15, 11, 4, 29, 21, 9).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1. Abrams, G. D., & Safran, M. R. (2010). Diagnosis and management of superior labrum anterior posterior lesions in overhead athletes. Br J Sports Med., 44(5), 311. doi:10.1136/bjsm.2009.070458.
2. Abbot, A. E., Li, X., & Busconi, B. D. (2009). Arthroscopic treatment of concomitant superior labral anterior posterior (SLAP) lesions and rotator cuff tears in patients over the age of 45 years. Am J Sports Med, 37(7), 1358-1362. doi:10.1177/0363546509331940.
3. Abbasi, S., Molaie, H., Hafezimoghadam, P., Zare, M. A., Abbasi, M., Rezai, M., & Farsi, D. (2013). Diagnostic accuracy of ultrasonographic examination in the management of shoulder dislocation in the emergency department. Ann Emerg Med., 62(2), 170-175. doi:10.1016/j.annemergmed.
4. Aronen, J. G., & Regan, K. (1984). Decreasing the incidence of recurrence of first time anterior shoulder dislocations with rehabilitation. Am J Sports Med, 12(4), 283. doi:10.1177/036354658401200408.
5. Bedi, A., & Allen, A. A. (2008). Superior labral lesions anterior to posterior-evaluation and arthroscopic management. Clin Sport Med., 27(4), 6007-6030. doi:10.1016/j.csm.2008.06.002.
6. Barber, F. A., Ryu, R. K., & Tauro, J. C. (2003). Should first time anterior shoulder dislocations be surgically stabilized? Arthroscopy, 19(3), 305. doi:10.1053/jars.2003.50085.
7. Blake, R., & Hoffman, J. (1999). Emergency department evaluation and treatment of the shoulder and humerus. Emerg Med Clin North Am, 17(4), 859.
8. Blakeley, C. J., Spencer, O., Newman-Saunders, T., & Hashemi, K. (2009). A novel use of portable ultrasound in the management of shoulder dislocation. Emerg Med J, 26(9), 662. doi:10.1136/emj.2008.069666.
9. Bottoni, C. R., Wilckens, J. H., DeBerardino, T. M., D'Alleyrand, J. C., Rooney, R. C., Harpstrite, J. K., & Arciero, R. A. (2002). A prospective, randomized evaluation of arthroscopic stabilization versus nonoperative treatment in patients with acute, traumatic, first-time shoulder dislocations. Am J Sports Med, 30(4), 576. doi: 10.1177/03635465020300041801.
10. Brockmeier, S. F., Voos, J. E., Williams, R. J. r., Altchek, D. W., Cordasco, F. A., & Allen, A. A. (2009). Outcomes after arthroscopic repair of type-II SLAP lesions. J Bone Joint Surg Am, 91(7), 1595- 1603. doi: 10.2106/JBJS.H.00205
11. Burkhead, W. Z. J., & Rockwood, C. A. J. (1992). Treatment of instability of the shoulder with an exercise program. J Bone Joint Surg Am, 74(6), 890.
12. Bushnell, B. D., Creighton, R. A., & Herring, M. M. (2008). Bony instability of the shoulder. Arthroscopy, 24(9), 1061-1073. doi:10.1016/j.arthro.2008.05.015.
13. Cleeman, E., & Flatow, E. L. (2000). Shoulder dislocations in the young patient. Orthop Clin North Am, 31(2), 217.
14. Cools, A. M., Borms, D., Cottens, S., Himpe, M., Meersdom, S., & Cagnie, B. (2014). Rehabilitation Exercises for Athletes With Biceps Disorders and SLAP Lesions: A Continuum of Exercises With Increasing Loads on the Biceps. Am J Sports Med., 42(6), 1315-1322. doi:10.1177/0363546514526692.
15. Davy, A. R., & Drew, S. J. (2002). Management of shoulder dislocation--are we doing enough to reduce the risk of recurrence? Injury, 33(9), 775.
16. Edwards, S. L., Lee, J. A., Bell, J. E., Packer, J. D., Ahmad, C. S., Levine, W. N., . . . Blaine, T. A. (2010). Nonoperative treatment of superior labrum anterior posterior tears: improvements in pain, function, and quality of life. Am J Sports Med., 38(7), 1456-1461. doi:10.1177/0363546510370937.
17. Emond, M., Le Sage, N., Lavoie, A., & Rochette, L. (2004). Clinical factors predicting fractures associated with an anterior shoulder dislocation. Acad Emerg Med., 11(8), 853.
18. Erickson. J, Lavery, K., Monica, J., Gatt, C., & Dhawan, A. (2015). Surgical treatment of symptomatic superior labrum anterior-posterior tears in patients older than 40 years: a systematic review. Am J Sports Med, 43(5), 1274. doi:10.1177/0363546514536874 .
19. Fedoriw, W. W., Ramkumar, P., McCulloch, P. C., & Lintner, D. M. (2014). Return to play after treatment of superior labral tears in professional baseball players. Am J Sports Med, 42(5), 1155. doi: 10.1177/0363546514528096.
20. Gottlieb, M., & Russell, F. (2017). Diagnostic Accuracy of Ultrasound for Identifying Shoulder Dislocations and Reductions: A Systematic Review of the Literature. West J Emerg Med, 18(5), 937. doi:10.5811/westjem.2017.5.34432.
21. Kirkley, A., Werstine, R., Ratjek, A., & Griffin, S. (2005). Prospective randomized clinical trial comparing the effectiveness of immediate arthroscopic stabilization versus immobilization and rehabilitation in first traumatic anterior dislocations of the shoulder: long-term evaluation. Arthroscopy, 21(1), 55. doi:10.1016/j.arthro.2004.09.018.
22. Knesek, M., Skendzel, J. G., Dines, J. S., Altchek, D. W., Allen, A. A., & Bedi, A. (2013). Diagnosis and management of superior labral anterior posterior tears in throwing athletes. Am J Sports Med, 41(2), 444-460. doi:10.1177/0363546512466067.
23. Manske, R., & Prohaska, D. (2010). Superior labrum anterior to posterior (SLAP) rehabilitation in the overhead athlete. Phys Ther Sport, 11(4), 110. doi:10.1016/j.ptsp.2010.06.004.
24. McFarland, E. G., Tanaka, M. J., Garzon-Muvdi, J., Jia, X., & Petersen, S. A. (2009). Clinical and imaging assessment for superior labrum anterior and posterior lesions. Curr Sports Med Rep., 8(5), 234. doi:10.1249/JSR.0b013e3181b7f042.
25. Milano, G., Grasso, A., Russo, A., Magarelli, N., Santagada, D. A., Deriu, L., . . . Fabbriciani, C. (2011). Analysis of risk factors for glenoid bone defect in anterior shoulder instability. Am J Sports Med, 39(9), 1870. doi:10.1177/0363546511411699.
26. Neviaser, R. J., & Neviaser, T. J. (1995). Recurrent instability of the shoulder after age 40. J Shoulder Elbow Surg., 4(6), 416.
27. Patterson, B. M., Creighton, R. A., Spang, J. T., Roberson, J. R., & Kamath, G. V. (2014). Surgical Trends in the Treatment of Superior Labrum Anterior and Posterior Lesions of the Shoulder: Analysis of Data From the American Board of Orthopaedic Surgery Certification Examination Database. Am J Sports Med, 42(8), 1904. doi:10.1177/0363546514534939.
28. Perron, A. D., Ingerski, M. S., Brady, W. J., Erling, B. F., & Ullman, E. A. (2003). Acute complications associated with shoulder dislocation at an academic Emergency Department. J Emerg Med, 24(2), 141.
29. Pollock, R. G., & Bigliani, L. U. (1993). Glenohumeral Instability: Evaluation and Treatment. J Am Acad Orthop Surg, 1(1), 24.
30. Provencher, M. T., Frank, R. M., Leclere, L. E., Metzger, P. D., Ryu, J. J., Bernhardson, A., & Romeo, A. A. (2012). The Hill-Sachs lesion: diagnosis, classification, and management. J Am Acad Orthop Surg, 20(4), 242. doi:10.5435/JAAOS-20-04-242.
31. Provencher, M. T., McCormick, F., Dewing, C., McIntire, S., & Solomon, D. (2013). A prospective analysis of 179 type 2 superior labrum anterior and posterior repairs: outcomes and factors associated with success and failure. Am J Sports Med, 41(4), 880-886. doi:10.1177/0363546513477363
32. Riebel, G. D., & McCabe, J. B. (1991). Anterior shoulder dislocation: a review of reduction techniques. Am J Emerg Med, 9(2), 180.
33. Simoni, P., Scarciolla, L., Kreutz, J., Meunier, B., & Beomonte Zobel, B. (2012). Imaging of superior labral anterior to posterior (SLAP) tears of the shoulder J Sports Med Phys Fitness, 52(6), 622.
34. Smith, T. O., Drew, B. T., & Toms, A. P. (2012). A meta-analysis of the diagnostic test accuracy of MRA and MRI for the detection of glenoid labral injury Arch Orthop Trauma Surg, 132(7), 905. doi:10.1007/s00402-012-1493-8.
35. Symanski, J. S., Subhas, N., Babb, J., Nicholson, J., & Gyftopoulos, S. (2017). Diagnosis of Superior Labrum Anterior-to-Posterior Tears by Using MR Imaging and MR Arthrography: A Systematic Review and Meta-Analysis. Radiology, 285(1), 101. doi:10.1148/radiol.2017162681.
36. Weber, S. C., Martin, D. F., Seiler, J. G. r., & Harrast, J. J. (2012). Superior labrum anterior and posterior lesions of the shoulder: incidence rates, complications, and outcomes as reported by American Board of Orthopedic Surgery. Part II candidates. Am J Sports Med, 40(7), 1538. doi:10.1177/0363546512447785.
37. Wen, D. Y. (1999). Current concepts in the treatment of anterior shoulder dislocations. Am J Emerg Med, 17(4), 401.
38. Yuen, C. K., Mok, K. L., Kan, P. G., & Wong, Y. T. (2009). Bedside ultrasound for verification of shoulder reduction with the lateral and anterior approaches. Am J Emerg Med, 27(4), 503- 504. doi:10.1016/j.ajem.2009.01.037.
2. Abbot, A. E., Li, X., & Busconi, B. D. (2009). Arthroscopic treatment of concomitant superior labral anterior posterior (SLAP) lesions and rotator cuff tears in patients over the age of 45 years. Am J Sports Med, 37(7), 1358-1362. doi:10.1177/0363546509331940.
3. Abbasi, S., Molaie, H., Hafezimoghadam, P., Zare, M. A., Abbasi, M., Rezai, M., & Farsi, D. (2013). Diagnostic accuracy of ultrasonographic examination in the management of shoulder dislocation in the emergency department. Ann Emerg Med., 62(2), 170-175. doi:10.1016/j.annemergmed.
4. Aronen, J. G., & Regan, K. (1984). Decreasing the incidence of recurrence of first time anterior shoulder dislocations with rehabilitation. Am J Sports Med, 12(4), 283. doi:10.1177/036354658401200408.
5. Bedi, A., & Allen, A. A. (2008). Superior labral lesions anterior to posterior-evaluation and arthroscopic management. Clin Sport Med., 27(4), 6007-6030. doi:10.1016/j.csm.2008.06.002.
6. Barber, F. A., Ryu, R. K., & Tauro, J. C. (2003). Should first time anterior shoulder dislocations be surgically stabilized? Arthroscopy, 19(3), 305. doi:10.1053/jars.2003.50085.
7. Blake, R., & Hoffman, J. (1999). Emergency department evaluation and treatment of the shoulder and humerus. Emerg Med Clin North Am, 17(4), 859.
8. Blakeley, C. J., Spencer, O., Newman-Saunders, T., & Hashemi, K. (2009). A novel use of portable ultrasound in the management of shoulder dislocation. Emerg Med J, 26(9), 662. doi:10.1136/emj.2008.069666.
9. Bottoni, C. R., Wilckens, J. H., DeBerardino, T. M., D'Alleyrand, J. C., Rooney, R. C., Harpstrite, J. K., & Arciero, R. A. (2002). A prospective, randomized evaluation of arthroscopic stabilization versus nonoperative treatment in patients with acute, traumatic, first-time shoulder dislocations. Am J Sports Med, 30(4), 576. doi: 10.1177/03635465020300041801.
10. Brockmeier, S. F., Voos, J. E., Williams, R. J. r., Altchek, D. W., Cordasco, F. A., & Allen, A. A. (2009). Outcomes after arthroscopic repair of type-II SLAP lesions. J Bone Joint Surg Am, 91(7), 1595- 1603. doi: 10.2106/JBJS.H.00205
11. Burkhead, W. Z. J., & Rockwood, C. A. J. (1992). Treatment of instability of the shoulder with an exercise program. J Bone Joint Surg Am, 74(6), 890.
12. Bushnell, B. D., Creighton, R. A., & Herring, M. M. (2008). Bony instability of the shoulder. Arthroscopy, 24(9), 1061-1073. doi:10.1016/j.arthro.2008.05.015.
13. Cleeman, E., & Flatow, E. L. (2000). Shoulder dislocations in the young patient. Orthop Clin North Am, 31(2), 217.
14. Cools, A. M., Borms, D., Cottens, S., Himpe, M., Meersdom, S., & Cagnie, B. (2014). Rehabilitation Exercises for Athletes With Biceps Disorders and SLAP Lesions: A Continuum of Exercises With Increasing Loads on the Biceps. Am J Sports Med., 42(6), 1315-1322. doi:10.1177/0363546514526692.
15. Davy, A. R., & Drew, S. J. (2002). Management of shoulder dislocation--are we doing enough to reduce the risk of recurrence? Injury, 33(9), 775.
16. Edwards, S. L., Lee, J. A., Bell, J. E., Packer, J. D., Ahmad, C. S., Levine, W. N., . . . Blaine, T. A. (2010). Nonoperative treatment of superior labrum anterior posterior tears: improvements in pain, function, and quality of life. Am J Sports Med., 38(7), 1456-1461. doi:10.1177/0363546510370937.
17. Emond, M., Le Sage, N., Lavoie, A., & Rochette, L. (2004). Clinical factors predicting fractures associated with an anterior shoulder dislocation. Acad Emerg Med., 11(8), 853.
18. Erickson. J, Lavery, K., Monica, J., Gatt, C., & Dhawan, A. (2015). Surgical treatment of symptomatic superior labrum anterior-posterior tears in patients older than 40 years: a systematic review. Am J Sports Med, 43(5), 1274. doi:10.1177/0363546514536874 .
19. Fedoriw, W. W., Ramkumar, P., McCulloch, P. C., & Lintner, D. M. (2014). Return to play after treatment of superior labral tears in professional baseball players. Am J Sports Med, 42(5), 1155. doi: 10.1177/0363546514528096.
20. Gottlieb, M., & Russell, F. (2017). Diagnostic Accuracy of Ultrasound for Identifying Shoulder Dislocations and Reductions: A Systematic Review of the Literature. West J Emerg Med, 18(5), 937. doi:10.5811/westjem.2017.5.34432.
21. Kirkley, A., Werstine, R., Ratjek, A., & Griffin, S. (2005). Prospective randomized clinical trial comparing the effectiveness of immediate arthroscopic stabilization versus immobilization and rehabilitation in first traumatic anterior dislocations of the shoulder: long-term evaluation. Arthroscopy, 21(1), 55. doi:10.1016/j.arthro.2004.09.018.
22. Knesek, M., Skendzel, J. G., Dines, J. S., Altchek, D. W., Allen, A. A., & Bedi, A. (2013). Diagnosis and management of superior labral anterior posterior tears in throwing athletes. Am J Sports Med, 41(2), 444-460. doi:10.1177/0363546512466067.
23. Manske, R., & Prohaska, D. (2010). Superior labrum anterior to posterior (SLAP) rehabilitation in the overhead athlete. Phys Ther Sport, 11(4), 110. doi:10.1016/j.ptsp.2010.06.004.
24. McFarland, E. G., Tanaka, M. J., Garzon-Muvdi, J., Jia, X., & Petersen, S. A. (2009). Clinical and imaging assessment for superior labrum anterior and posterior lesions. Curr Sports Med Rep., 8(5), 234. doi:10.1249/JSR.0b013e3181b7f042.
25. Milano, G., Grasso, A., Russo, A., Magarelli, N., Santagada, D. A., Deriu, L., . . . Fabbriciani, C. (2011). Analysis of risk factors for glenoid bone defect in anterior shoulder instability. Am J Sports Med, 39(9), 1870. doi:10.1177/0363546511411699.
26. Neviaser, R. J., & Neviaser, T. J. (1995). Recurrent instability of the shoulder after age 40. J Shoulder Elbow Surg., 4(6), 416.
27. Patterson, B. M., Creighton, R. A., Spang, J. T., Roberson, J. R., & Kamath, G. V. (2014). Surgical Trends in the Treatment of Superior Labrum Anterior and Posterior Lesions of the Shoulder: Analysis of Data From the American Board of Orthopaedic Surgery Certification Examination Database. Am J Sports Med, 42(8), 1904. doi:10.1177/0363546514534939.
28. Perron, A. D., Ingerski, M. S., Brady, W. J., Erling, B. F., & Ullman, E. A. (2003). Acute complications associated with shoulder dislocation at an academic Emergency Department. J Emerg Med, 24(2), 141.
29. Pollock, R. G., & Bigliani, L. U. (1993). Glenohumeral Instability: Evaluation and Treatment. J Am Acad Orthop Surg, 1(1), 24.
30. Provencher, M. T., Frank, R. M., Leclere, L. E., Metzger, P. D., Ryu, J. J., Bernhardson, A., & Romeo, A. A. (2012). The Hill-Sachs lesion: diagnosis, classification, and management. J Am Acad Orthop Surg, 20(4), 242. doi:10.5435/JAAOS-20-04-242.
31. Provencher, M. T., McCormick, F., Dewing, C., McIntire, S., & Solomon, D. (2013). A prospective analysis of 179 type 2 superior labrum anterior and posterior repairs: outcomes and factors associated with success and failure. Am J Sports Med, 41(4), 880-886. doi:10.1177/0363546513477363
32. Riebel, G. D., & McCabe, J. B. (1991). Anterior shoulder dislocation: a review of reduction techniques. Am J Emerg Med, 9(2), 180.
33. Simoni, P., Scarciolla, L., Kreutz, J., Meunier, B., & Beomonte Zobel, B. (2012). Imaging of superior labral anterior to posterior (SLAP) tears of the shoulder J Sports Med Phys Fitness, 52(6), 622.
34. Smith, T. O., Drew, B. T., & Toms, A. P. (2012). A meta-analysis of the diagnostic test accuracy of MRA and MRI for the detection of glenoid labral injury Arch Orthop Trauma Surg, 132(7), 905. doi:10.1007/s00402-012-1493-8.
35. Symanski, J. S., Subhas, N., Babb, J., Nicholson, J., & Gyftopoulos, S. (2017). Diagnosis of Superior Labrum Anterior-to-Posterior Tears by Using MR Imaging and MR Arthrography: A Systematic Review and Meta-Analysis. Radiology, 285(1), 101. doi:10.1148/radiol.2017162681.
36. Weber, S. C., Martin, D. F., Seiler, J. G. r., & Harrast, J. J. (2012). Superior labrum anterior and posterior lesions of the shoulder: incidence rates, complications, and outcomes as reported by American Board of Orthopedic Surgery. Part II candidates. Am J Sports Med, 40(7), 1538. doi:10.1177/0363546512447785.
37. Wen, D. Y. (1999). Current concepts in the treatment of anterior shoulder dislocations. Am J Emerg Med, 17(4), 401.
38. Yuen, C. K., Mok, K. L., Kan, P. G., & Wong, Y. T. (2009). Bedside ultrasound for verification of shoulder reduction with the lateral and anterior approaches. Am J Emerg Med, 27(4), 503- 504. doi:10.1016/j.ajem.2009.01.037.
Hva er en senebetennelse?
Dette er en betennelsesreaksjon i strukturen som fester benet og muskelen sammen. Senen i seg selv har lav blodtilførsel og dermed lang tilhelingstid dersom det skulle foreligge irritasjon/skade på vevet. Dette kan oppstå i hvilken som helst av senene rundt skulderen.
Årsak
Senebetennelse fra ett generelt ståsted er oftest grunnet overbelastning. Med overbelastning menes det repetisjon av en bevegelse eller ensidig oppgave hvor spesifikt vev blir belastet. Over en lenger periode skaper denne overbelastningen en endring i vevet som medfører blant annet redusert blodtilførsel. I flere tilfeller er det oppdaget mirkoskopiske rupturer mellom fibrene i senen, disse rupturene skaper denne betennelsesreaksjonen som varer ca. 10-12 dager, alt ettersom hvor flink en er til å gjøre de rette tiltakene (38, 2, 54). Som en del av tilhelingsprosessen blir det dannet arrvev. Denne arrvev dannelsen er årsaken til at nå i nyere tider har navnet blitt endret til «tendinose» for det viser seg nemlig at selv om symptomene har vært der over lang tid betyr ikke det at det er en aktiv betennelse (47, 39, 59, 58). Med en tendinose skjer det ofte en fortykkning av senen (en naturlig prosess grunnet gjentakende betennelser) som kan resultere i problemer med plass og funksjon. Dette er grunnen til at det er blitt kjent som en degeneretive lidelse (nedbrytelse av vanlig vev). Betennelse reaksjonen kan oppstå igjen grunnet ny overbelastning, men følger samme omløp som beskrevet ovenfor (22, 20, 8, 13, 18, 43, 23, 27, 32, 37, 16, 41, 33, 9, 45, 31, 46, 1).
Symptomer
- Smerter provosert med spesifikke bevegelse
- Redusert funksjon i området/redusert funksjon til å gjennomføre daglige gjøremål
- Mild hevelse
- Tykkelse av involvert sene
- Stivhet i området
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Først indikert for behandling er manuell behandling sammen med veiledet rehabilitering/trening. Særlig noe som kalles eksentrisk arbeid sammen med tung vekt og langsomme repitisjoner gir best resultater på tendinopatier ("senebetennelser") (25, 19, 28, 44, 48, 50, 55, 3, 21). Øvelser på denne måten har påvist bedre effekt enn massasje, men kombinert yter bløtvevsbehandling og øvelser best resultat (52, 53). Uttøying har ingen direkte skadeforbyggende effekt for denne problematikk, men kan være ett nyttig verktøy i kombinasjon med det overnevnte. Det anbefales å varme opp før dette gjennomføres mye fordi en av effektene fra uttøying er redusert styrke. Ved gjennomføring holder det med 15-30 sekunders hold, stort lenger gir ikke nødvendigvis økt effekt (56, 36, 35, 49, 42). Anbefales å gjøres 3-5 ganger i uken (enkelt hendelse gir økt mobilitet som varer i 90 min. Ved regelmessig utføring kan effekten vare opp mot flere uker etter stopp) (60). Is har generelt lite effekt sammen med eksentriske øvelser og varme har ofte bedre effekt ved kronisk debut (26, 14). Betennelsesdempende kremer (type ibux/voltarol - NSAID) har noe smertelindrende effekt særlig i starten (mindre bivirkninger enn pilleform) og kan være svært nyttig over en kort periode (5, 7, 10, 29, 30, 11, 4). Det anbefales ikke å bruke steroidinjeksjoner da dette gir økt sjans for ruptur (sjansen øker med alder) i tillegg har det ingen påvist effekt for tendinopati for kne og gir dårligere prognose for tennis albue (21, 49, 4, 51).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling.
Dette er en betennelsesreaksjon i strukturen som fester benet og muskelen sammen. Senen i seg selv har lav blodtilførsel og dermed lang tilhelingstid dersom det skulle foreligge irritasjon/skade på vevet. Dette kan oppstå i hvilken som helst av senene rundt skulderen.
Årsak
Senebetennelse fra ett generelt ståsted er oftest grunnet overbelastning. Med overbelastning menes det repetisjon av en bevegelse eller ensidig oppgave hvor spesifikt vev blir belastet. Over en lenger periode skaper denne overbelastningen en endring i vevet som medfører blant annet redusert blodtilførsel. I flere tilfeller er det oppdaget mirkoskopiske rupturer mellom fibrene i senen, disse rupturene skaper denne betennelsesreaksjonen som varer ca. 10-12 dager, alt ettersom hvor flink en er til å gjøre de rette tiltakene (38, 2, 54). Som en del av tilhelingsprosessen blir det dannet arrvev. Denne arrvev dannelsen er årsaken til at nå i nyere tider har navnet blitt endret til «tendinose» for det viser seg nemlig at selv om symptomene har vært der over lang tid betyr ikke det at det er en aktiv betennelse (47, 39, 59, 58). Med en tendinose skjer det ofte en fortykkning av senen (en naturlig prosess grunnet gjentakende betennelser) som kan resultere i problemer med plass og funksjon. Dette er grunnen til at det er blitt kjent som en degeneretive lidelse (nedbrytelse av vanlig vev). Betennelse reaksjonen kan oppstå igjen grunnet ny overbelastning, men følger samme omløp som beskrevet ovenfor (22, 20, 8, 13, 18, 43, 23, 27, 32, 37, 16, 41, 33, 9, 45, 31, 46, 1).
Symptomer
- Smerter provosert med spesifikke bevegelse
- Redusert funksjon i området/redusert funksjon til å gjennomføre daglige gjøremål
- Mild hevelse
- Tykkelse av involvert sene
- Stivhet i området
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Først indikert for behandling er manuell behandling sammen med veiledet rehabilitering/trening. Særlig noe som kalles eksentrisk arbeid sammen med tung vekt og langsomme repitisjoner gir best resultater på tendinopatier ("senebetennelser") (25, 19, 28, 44, 48, 50, 55, 3, 21). Øvelser på denne måten har påvist bedre effekt enn massasje, men kombinert yter bløtvevsbehandling og øvelser best resultat (52, 53). Uttøying har ingen direkte skadeforbyggende effekt for denne problematikk, men kan være ett nyttig verktøy i kombinasjon med det overnevnte. Det anbefales å varme opp før dette gjennomføres mye fordi en av effektene fra uttøying er redusert styrke. Ved gjennomføring holder det med 15-30 sekunders hold, stort lenger gir ikke nødvendigvis økt effekt (56, 36, 35, 49, 42). Anbefales å gjøres 3-5 ganger i uken (enkelt hendelse gir økt mobilitet som varer i 90 min. Ved regelmessig utføring kan effekten vare opp mot flere uker etter stopp) (60). Is har generelt lite effekt sammen med eksentriske øvelser og varme har ofte bedre effekt ved kronisk debut (26, 14). Betennelsesdempende kremer (type ibux/voltarol - NSAID) har noe smertelindrende effekt særlig i starten (mindre bivirkninger enn pilleform) og kan være svært nyttig over en kort periode (5, 7, 10, 29, 30, 11, 4). Det anbefales ikke å bruke steroidinjeksjoner da dette gir økt sjans for ruptur (sjansen øker med alder) i tillegg har det ingen påvist effekt for tendinopati for kne og gir dårligere prognose for tennis albue (21, 49, 4, 51).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling.
1. Alfredson, H., Lorentzon, M., Bäckman, S., Bäckman, A., & Lerner, U. H. (2003). cDNA-arrays and realtime quantitative PCR techniques in the investigation of chronic Achilles tendinosis. J Orthop Res., 21(6), 970-975. doi:10.1016/S0736-0266(03)00107-4
2. Arner, O., Lindholm, A., & Orell, S. R. (1959). Histologic changes in subcutaneous rupture of the Achilles tendon; a study of 74 cases. Acta Chir Scand., 116(5-6), 484-490.
3. Beyer, R., Kongsgaard, M., Hougs Kjær, B., Øhlenschlæger, T., Kjær, M., & Magnusson, S. P. (2015). Heavy Slow Resistance Versus Eccentric Training as Treatment for Achilles Tendinopathy: A Randomized Controlled Trial. Am J Sports Med., 43(7), 1704-1711. doi:10.1177/0363546515584760
4. Bisset, L., Beller, E., Jull, G., Brooks, P., Darnell, R., & Vicenzino, B. (2006). Mobilisation with movement and exercise, corticosteroid injection, or wait and see for tennis elbow: randomised trial. BMJ, 333(7575), 939. doi:10.1136/bmj.38961.584653.AE
5. Bjordal, J. M., Lopes-Martins, R. A., & Iversen, V. V. (2006). A randomised, placebo controlled trial of low level laser therapy for activated Achilles tendinitis with microdialysis measurement of peritendinous prostaglandin E2 concentrations. Br J Sports Med., 40(1), 76-80. doi:10.1136/bjsm.2005.020842
6. Brosseau, L., Casimiro, L., Milne, S., Robinson, V., Shea, B., Tugwell, P., & Wells, G. (2002). Deep transverse friction massage for treating tendinitis. Cochrane Database Syst Rev.(4). doi:10.1002/14651858.CD003528
7. Burnham, R., Gregg, R., Healy, P., & Steadward, R. (1998). The effectiveness of topical diclofenac for lateral epicondylitis. Clin J Sport Med., 8(2), 78-81.
8. Chard, M. D., Cawston, T. E., Riley, G. P., Gresham, G. A., & Hazleman, B. L. (1994). Rotator cuff degeneration and lateral epicondylitis: a comparative histological study. Ann Rheum Dis., 53(1), 30-34.
9. Clarke, M. T., Lyall, H. A., Grant, J. W., & Matthewson, M. H. (1998). The histopathology of de Quervain's disease. J Hand Surg Br., 23(6), 732-734.
10. Demirtaş, R. N., & Oner, C. (1998). The treatment of lateral epicondylitis by iontophoresis of sodium salicylate and sodium diclofenac. Clin Rehabil., 12(1), 23-29. doi:10.1191/026921598672378032
11. Derry, S., Moore, R. A., Gaskell, H., McIntyre, M., & Wiffen, P. J. (2015). Topical NSAIDs for acute musculoskeletal pain in adults. Cochrane Database Syst Rev.(6). doi:10.1002/14651858.CD007402.pub3.
12. Fu, S. C., Wang, W., Pau, H. M., Wong, Y. P., Chan, K. M., & Rolf, C. G. (2002). Increased expression of transforming growth factor-beta1 in patellar tendinosis. Clin Orthop Relat Res.(400), 174-183.
13. Galliani, I., Burattini, S., Mariani, A. R., Riccio, M., Cassiani, G., & Falcieri, E. (2002). Morphofunctional changes in human tendon tissue. Eur J Histochem., 46(1), 3-12.
14. Giombini, A., Di Cesare, A., Casciello, G., Sorrenti, D., Dragoni, S., & Gabriele, P. (2002). Hyperthermia at 434 MHz in the treatment of overuse sport tendinopathies: a randomised controlled clinical trial. Int J Sports Med., 23(3), 207-211. doi:10.1055/s-2002-23180
15. Holmgren, T., Björnsson Hallgren, H., Öberg, B., Adolfsson, L., & Johansson, K. (2012). Effect of specific exercise strategy on need for surgery in patients with subacromial impingement syndrome: randomised controlled study. BMJ, 344(e), 787. doi:10.1136/bmj.e787
16. Ireland, D., Harrall, R., Curry, V., Holloway, G., Hackney, R., Hazleman, B., & Riley, G. (2001). Multiple changes in gene expression in chronic human Achilles tendinopathy. Matrix Biol., 20(3), 159- 169.
17. Ismail, A. M., Balakrishnan, R., Rajakumar, M. K., & Lumpur, K. (1969). Rupture of patellar ligament after steroid infiltration. Report of a case. J Bone Joint Surg Br., 51(3), 503-505.
18. Järvinen, M., Józsa, L., Kannus, P., Järvinen, T. L., Kvist, M., & Leadbetter, W. (1997). Histopathological findings in chronic tendon disorders. Scand J Med Sci Sports., 7(2), 86-95.
19. Jonsson, P., & Alfredson, H. (2005). Superior results with eccentric compared to concentric quadriceps training in patients with jumper's knee: a prospective randomised study. Br J Sports Med., 39(11), 847-850. doi:10.1136/bjsm.2005.018630
20. Khan, K. M., Bonar, F., Desmond, P. M., Cook, J. L., Young, D. A., Visentini, P. J., . . . Wark, J. D. (1996). Patellar tendinosis (jumper's knee): findings at histopathologic examination, US, and MR imaging. Victorian Institute of Sport Tendon Study Group. Radiology, 200(3), 821-827. doi:10.1148/radiology.200.3.8756939
21. Kongsgaard, M., Kovanen, V., Aagaard, P., Doessing, S., Hansen, P., Laursen, A. H., . . . Magnusson, S. P. (2009). Corticosteroid injections, eccentric decline squat training and heavy slow resistance training in patellar tendinopathy. Scand J Med Sci Sports., 19(6), 790-802. doi:10.1111/j.1600-0838.2009.00949.x
22. Kragsnaes, M. S., Fredberg, U., Stribolt, K., Kjaer, S. G., Bendix, K., & Ellingsen, T. (2014). Stereological quantification of immune-competent cells in baseline biopsy specimens from achilles tendons: results from patients with chronic tendinopathy followed for more than 4 years. Am J Sports Med, 42(10), 2435-2445. doi:10.1177/0363546514542329
23. Kvist, M., Józsa, L., Järvinen, M. J., & Kvist, H. (1987). Chronic Achilles paratenonitis in athletes: a histological and histochemical study. Pathology, 19(1), 1-11.
24. Legerlotz, K., Jones, E. R., Screen, H. R., & Riley, G. P. (2012). Increased expression of IL-6 family members in tendon pathology. Rheumatology (Oxford). 51(7), 1161-1165. doi:10.1093/rheumatology/kes002
25. Mafi, N., Lorentzon, R., & Alfredson, H. (2001). Superior short-term results with eccentric calf muscle training compared to concentric training in a randomized prospective multicenter study on patients with chronic Achilles tendinosis. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc., 9(1), 42-47. doi:10.1007/s001670000148
26. Manias, P., & Stasinopoulos, D. (2006). A controlled clinical pilot trial to study the effectiveness of ice as a supplement to the exercise programme for the management of lateral elbow tendinopathy. Br J Sports Med., 40(1), 81-85. doi:10.1136/bjsm.2005.020909
27. Martens, M., Wouters, P., Burssens, A., & Mulier, J. C. (1982). Patellar tendinitis: pathology and results of treatment. Acta Orthop Scand., 53(3), 445-450.
28. Martínez-Martín, P., Raffaelli, E. J., Titus, F., Despuig, J., Fragoso, Y. D., Díez-Tejedor, E., . . . Group., C.-o. S. (2001). Efficacy and safety of metamizol vs. acetylsalicylic acid in patients with moderate episodic tension-type headache: a randomized, double-blind, placebo- and activecontrolled, multicentre study. Cephalalgia, 21(5), 604-610. doi:10.1046/j.1468- 2982.2001.00216.x
29. Mazières, B., Rouanet, S., Guillon, Y., Scarsi, C., & Reiner, V. (2005). Topical ketoprofen patch in the treatment of tendinitis: a randomized, double blind, placebo controlled study. J Rheumatol., 32(8), 1563-1570.
30. McLauchlan, G. J., & Handoll, H. H. (2001). Interventions for treating acute and chronic Achilles tendinitis. Cochrane Database Syst Rev.(2). doi:10.1002/14651858.CD000232
31. Millar, N. L., Hueber, A. J., Reilly, J. H., Xu, Y., Fazzi, U. G., Murrell, G. A., & McInnes, I. B. (2010). Inflammation is present in early human tendinopathy. Am J Sports Med., 38(10), 2085-2091. doi:10.1177/0363546510372613
32. Mosier, S. M., Pomeroy, G., & Manoli, A. n. (1999). Pathoanatomy and etiology of posterior tibial tendon dysfunction. Clin Orthop Relat Res.(365), 12-22.
33. Movin, T., Gad, A., Reinholt, F. P., & Rolf, C. (1997). Tendon pathology in long-standing achillodynia. Biopsy findings in 40 patients. Acta Orthop Scand., 68(2), 170-175.
34. Munteanu, S. E., & Barton, C. J. (2011). Lower limb biomechanics during running in individuals with achilles tendinopathy: a systematic review. J Foot Ankle Res.(30), 4-15. doi:10.1186/1757- 1146-4-15.
35. Nakano, J., Yamabayashi, C., Scott, A., & Reid, W. D. (2012). The effect of heat applied with stretch to increase range of motion: a systematic review. Phys Ther Sport., 13(3), 180-188. doi:10.1016/j.ptsp.2011.11.003
36. Park, D. Y., & Chou, L. (2006). Stretching for prevention of Achilles tendon injuries: a review of the literature. Foot Ankle Int., 27(12), 1086-1095. doi:10.1177/107110070602701215
37. Popp, J. E., Yu, J. S., & Kaeding, C. C. (1997). Recalcitrant patellar tendinitis. Magnetic resonance imaging, histologic evaluation, and surgical treatment. Am J Sports Med., 25(2), 218-222. doi:10.1177/036354659702500214
38. Premdas, J., Tang, J. B., Warner, J. P., Murray, M. M., & Spector, M. (2001). The presence of smooth muscle actin in fibroblasts in the torn human rotator cuff. J Orthop Res., 19(2), 221-228. doi:10.1016/S0736-0266(00)90011-1
39. Puxkandl, R., Zizak, I., Paris, O., Keckes, J., Tesch, W., Bernstorff, S., . . . Fratzl, P. (2002). Viscoelastic properties of collagen: synchrotron radiation investigations and structural model. Philos Trans R Soc Lond B Biol Sci., 357(1418), 191-197. doi:10.1098/rstb.2001.1033
40. Rees, J. D., Wilson, A. M., & Wolman, R. L. (2006). Current concepts in the management of tendon disorders. Rheumatology (Oxford). 45(5), 508-521. doi:10.1093/rheumatology/kel046
41. Riley, G. P., Harrall, R. L., Constant, C. R., Chard, M. D., Cawston, T. E., & Hazleman, B. L. (1994). Glycosaminoglycans of human rotator cuff tendons: changes with age and in chronic rotator cuff tendinitis. Ann Rheum Dis., 53(6), 367-376.
42. Roberts, J. M., & Wilson, K. (1999). Effect of stretching duration on active and passive range of motion in the lower extremity. Br J Sports Med., 33(4), 259-263.
43. Rolf, C. G., Fu, B. S., Pau, A., Wang, W., & Chan, B. (2001). Increased cell proliferation and associated expression of PDGFRbeta causing hypercellularity in patellar tendinosis. Rheumatology (Oxford). 40(3), 256-261.
44. Roos, E. M., Engström, M., Lagerquist, A., & Söderberg, B. (2004). Clinical improvement after 6 weeks of eccentric exercise in patients with mid-portion Achilles tendinopathy -- a randomized trial with 1-year follow-up. Scand J Med Sci Sports., 14(5), 286-295. doi:10.1111/j.1600- 0838.2004.378.x
45. Sarkar, K., & Uhthoff, H. K. (1980). Ultrastructure of the common extensor tendon in tennis elbow. Virchows Arch A Pathol Anat Histol., 386(3), 317-330.
46. Schubert, T. E., Weidler, C., Lerch, K., Hofstädter, F., & Straub, R. H. (2005). Achilles tendinosis is associated with sprouting of substance P positive nerve fibres. Ann Rheum Dis., 64(7), 1083- 1086. doi:10.1136/ard.2004.029876
47. Scott, A., Backman, L. J., & Speed, C. (2015). Tendinopathy: Update on Pathophysiology. J Orthop Sports Phys Ther., 45(11), 833-841. doi:10.2519/jospt.2015.5884
48. Selvanetti, A., et al. (2003). Med Sport (Vol. 56). Roma.
49. Shrier, I. (2004). Does stretching improve performance? A systematic and critical review of the literature. Clin J Sport Med., 14(5), 267-273.
50. Silbernagel, K. G., Thomeé, R., Thomeé, P., & Karlsson, J. (2001). Eccentric overload training for patients with chronic Achilles tendon pain--a randomised controlled study with reliability testing of the evaluation methods. Scand J Med Sci Sports., 11(4), 197-206.
51. Smidt, N., van der Windt, D. A., Assendelft, W. J., Devillé, W. L., Korthals-de Bos, I. B., & Bouter, L. M. (2002). Corticosteroid injections, physiotherapy, or a wait-and-see policy for lateral epicondylitis: a randomised controlled trial. Lancet, 359(9307), 657-662. doi:10.1016/S0140- 6736(02)07811-X
52. Stasinopoulos, D., & Stasinopoulos, I. (2006). Comparison of effects of Cyriax physiotherapy, a supervised exercise programme and polarized polychromatic non-coherent light (Bioptron light) for the treatment of lateral epicondylitis. Clin Rehabil., 20(1), 12-23. doi:10.1191/0269215506cr921oa
53. Stasinopoulos, D., & Stasinopoulos, I. (2004). Comparison of effects of exercise programme, pulsed ultrasound and transverse friction in the treatment of chronic patellar tendinopathy. Clin Rehabil., 18(4), 347-352. doi:10.1191/0269215504cr757oa
54. Svensson, M., Kartus, J., Christensen, L. R., Movin, T., Papadogiannakis, N., & Karlsson, J. (2005). A long-term serial histological evaluation of the patellar tendon in humans after harvesting its central third. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc., 13(5), 398-404. doi:10.1007/s00167-004- 0590-9
55. Svernlöv, B., & Adolfsson, L. (2001). Non-operative treatment regime including eccentric training for lateral humeral epicondylalgia. Scand J Med Sci Sports., 11(6), 328-334.
56. Thacker, S. B., Gilchrist, J., Stroup, D. F., & Kimsey, C. D. J. (2004). The impact of stretching on sports injury risk: a systematic review of the literature. Med Sci Sports Exerc., 36(3), 371-378.
57. Tittiranonda, P., Rempel, D., Armstrong, T., & Burastero, S. (1999). Effect of four computer keyboards in computer users with upper extremity musculoskeletal disorders. Am J Ind Med., 35(6), 647-661.
58. Wellen, J., Helmer, K. G., Grigg, P., & Sotak, C. H. (2005). Spatial characterization of T1 and T2 relaxation times and the water apparent diffusion coefficient in rabbit Achilles tendon subjected to tensile loading. Magn Reson Med., 53(3), 535-544. doi:10.1002/mrm.20361
59. Wren, T. A., Lindsey, D. P., Beaupré, G. S., & Carter, D. R. (2003). Effects of creep and cyclic loading on the mechanical properties and failure of human Achilles tendons. Ann Biomed Eng., 31(6), 710-717.
60. Zebas, C. J., & Rivera, M. S. (1985). Retention of flexibility in selected joints after cessation of a stretching exercise program. In C. O. Dotson & J. H. Humphrey (Eds.), Exercise Physiology: Current Selected Research (pp. 181). New York: AMS Press.
2. Arner, O., Lindholm, A., & Orell, S. R. (1959). Histologic changes in subcutaneous rupture of the Achilles tendon; a study of 74 cases. Acta Chir Scand., 116(5-6), 484-490.
3. Beyer, R., Kongsgaard, M., Hougs Kjær, B., Øhlenschlæger, T., Kjær, M., & Magnusson, S. P. (2015). Heavy Slow Resistance Versus Eccentric Training as Treatment for Achilles Tendinopathy: A Randomized Controlled Trial. Am J Sports Med., 43(7), 1704-1711. doi:10.1177/0363546515584760
4. Bisset, L., Beller, E., Jull, G., Brooks, P., Darnell, R., & Vicenzino, B. (2006). Mobilisation with movement and exercise, corticosteroid injection, or wait and see for tennis elbow: randomised trial. BMJ, 333(7575), 939. doi:10.1136/bmj.38961.584653.AE
5. Bjordal, J. M., Lopes-Martins, R. A., & Iversen, V. V. (2006). A randomised, placebo controlled trial of low level laser therapy for activated Achilles tendinitis with microdialysis measurement of peritendinous prostaglandin E2 concentrations. Br J Sports Med., 40(1), 76-80. doi:10.1136/bjsm.2005.020842
6. Brosseau, L., Casimiro, L., Milne, S., Robinson, V., Shea, B., Tugwell, P., & Wells, G. (2002). Deep transverse friction massage for treating tendinitis. Cochrane Database Syst Rev.(4). doi:10.1002/14651858.CD003528
7. Burnham, R., Gregg, R., Healy, P., & Steadward, R. (1998). The effectiveness of topical diclofenac for lateral epicondylitis. Clin J Sport Med., 8(2), 78-81.
8. Chard, M. D., Cawston, T. E., Riley, G. P., Gresham, G. A., & Hazleman, B. L. (1994). Rotator cuff degeneration and lateral epicondylitis: a comparative histological study. Ann Rheum Dis., 53(1), 30-34.
9. Clarke, M. T., Lyall, H. A., Grant, J. W., & Matthewson, M. H. (1998). The histopathology of de Quervain's disease. J Hand Surg Br., 23(6), 732-734.
10. Demirtaş, R. N., & Oner, C. (1998). The treatment of lateral epicondylitis by iontophoresis of sodium salicylate and sodium diclofenac. Clin Rehabil., 12(1), 23-29. doi:10.1191/026921598672378032
11. Derry, S., Moore, R. A., Gaskell, H., McIntyre, M., & Wiffen, P. J. (2015). Topical NSAIDs for acute musculoskeletal pain in adults. Cochrane Database Syst Rev.(6). doi:10.1002/14651858.CD007402.pub3.
12. Fu, S. C., Wang, W., Pau, H. M., Wong, Y. P., Chan, K. M., & Rolf, C. G. (2002). Increased expression of transforming growth factor-beta1 in patellar tendinosis. Clin Orthop Relat Res.(400), 174-183.
13. Galliani, I., Burattini, S., Mariani, A. R., Riccio, M., Cassiani, G., & Falcieri, E. (2002). Morphofunctional changes in human tendon tissue. Eur J Histochem., 46(1), 3-12.
14. Giombini, A., Di Cesare, A., Casciello, G., Sorrenti, D., Dragoni, S., & Gabriele, P. (2002). Hyperthermia at 434 MHz in the treatment of overuse sport tendinopathies: a randomised controlled clinical trial. Int J Sports Med., 23(3), 207-211. doi:10.1055/s-2002-23180
15. Holmgren, T., Björnsson Hallgren, H., Öberg, B., Adolfsson, L., & Johansson, K. (2012). Effect of specific exercise strategy on need for surgery in patients with subacromial impingement syndrome: randomised controlled study. BMJ, 344(e), 787. doi:10.1136/bmj.e787
16. Ireland, D., Harrall, R., Curry, V., Holloway, G., Hackney, R., Hazleman, B., & Riley, G. (2001). Multiple changes in gene expression in chronic human Achilles tendinopathy. Matrix Biol., 20(3), 159- 169.
17. Ismail, A. M., Balakrishnan, R., Rajakumar, M. K., & Lumpur, K. (1969). Rupture of patellar ligament after steroid infiltration. Report of a case. J Bone Joint Surg Br., 51(3), 503-505.
18. Järvinen, M., Józsa, L., Kannus, P., Järvinen, T. L., Kvist, M., & Leadbetter, W. (1997). Histopathological findings in chronic tendon disorders. Scand J Med Sci Sports., 7(2), 86-95.
19. Jonsson, P., & Alfredson, H. (2005). Superior results with eccentric compared to concentric quadriceps training in patients with jumper's knee: a prospective randomised study. Br J Sports Med., 39(11), 847-850. doi:10.1136/bjsm.2005.018630
20. Khan, K. M., Bonar, F., Desmond, P. M., Cook, J. L., Young, D. A., Visentini, P. J., . . . Wark, J. D. (1996). Patellar tendinosis (jumper's knee): findings at histopathologic examination, US, and MR imaging. Victorian Institute of Sport Tendon Study Group. Radiology, 200(3), 821-827. doi:10.1148/radiology.200.3.8756939
21. Kongsgaard, M., Kovanen, V., Aagaard, P., Doessing, S., Hansen, P., Laursen, A. H., . . . Magnusson, S. P. (2009). Corticosteroid injections, eccentric decline squat training and heavy slow resistance training in patellar tendinopathy. Scand J Med Sci Sports., 19(6), 790-802. doi:10.1111/j.1600-0838.2009.00949.x
22. Kragsnaes, M. S., Fredberg, U., Stribolt, K., Kjaer, S. G., Bendix, K., & Ellingsen, T. (2014). Stereological quantification of immune-competent cells in baseline biopsy specimens from achilles tendons: results from patients with chronic tendinopathy followed for more than 4 years. Am J Sports Med, 42(10), 2435-2445. doi:10.1177/0363546514542329
23. Kvist, M., Józsa, L., Järvinen, M. J., & Kvist, H. (1987). Chronic Achilles paratenonitis in athletes: a histological and histochemical study. Pathology, 19(1), 1-11.
24. Legerlotz, K., Jones, E. R., Screen, H. R., & Riley, G. P. (2012). Increased expression of IL-6 family members in tendon pathology. Rheumatology (Oxford). 51(7), 1161-1165. doi:10.1093/rheumatology/kes002
25. Mafi, N., Lorentzon, R., & Alfredson, H. (2001). Superior short-term results with eccentric calf muscle training compared to concentric training in a randomized prospective multicenter study on patients with chronic Achilles tendinosis. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc., 9(1), 42-47. doi:10.1007/s001670000148
26. Manias, P., & Stasinopoulos, D. (2006). A controlled clinical pilot trial to study the effectiveness of ice as a supplement to the exercise programme for the management of lateral elbow tendinopathy. Br J Sports Med., 40(1), 81-85. doi:10.1136/bjsm.2005.020909
27. Martens, M., Wouters, P., Burssens, A., & Mulier, J. C. (1982). Patellar tendinitis: pathology and results of treatment. Acta Orthop Scand., 53(3), 445-450.
28. Martínez-Martín, P., Raffaelli, E. J., Titus, F., Despuig, J., Fragoso, Y. D., Díez-Tejedor, E., . . . Group., C.-o. S. (2001). Efficacy and safety of metamizol vs. acetylsalicylic acid in patients with moderate episodic tension-type headache: a randomized, double-blind, placebo- and activecontrolled, multicentre study. Cephalalgia, 21(5), 604-610. doi:10.1046/j.1468- 2982.2001.00216.x
29. Mazières, B., Rouanet, S., Guillon, Y., Scarsi, C., & Reiner, V. (2005). Topical ketoprofen patch in the treatment of tendinitis: a randomized, double blind, placebo controlled study. J Rheumatol., 32(8), 1563-1570.
30. McLauchlan, G. J., & Handoll, H. H. (2001). Interventions for treating acute and chronic Achilles tendinitis. Cochrane Database Syst Rev.(2). doi:10.1002/14651858.CD000232
31. Millar, N. L., Hueber, A. J., Reilly, J. H., Xu, Y., Fazzi, U. G., Murrell, G. A., & McInnes, I. B. (2010). Inflammation is present in early human tendinopathy. Am J Sports Med., 38(10), 2085-2091. doi:10.1177/0363546510372613
32. Mosier, S. M., Pomeroy, G., & Manoli, A. n. (1999). Pathoanatomy and etiology of posterior tibial tendon dysfunction. Clin Orthop Relat Res.(365), 12-22.
33. Movin, T., Gad, A., Reinholt, F. P., & Rolf, C. (1997). Tendon pathology in long-standing achillodynia. Biopsy findings in 40 patients. Acta Orthop Scand., 68(2), 170-175.
34. Munteanu, S. E., & Barton, C. J. (2011). Lower limb biomechanics during running in individuals with achilles tendinopathy: a systematic review. J Foot Ankle Res.(30), 4-15. doi:10.1186/1757- 1146-4-15.
35. Nakano, J., Yamabayashi, C., Scott, A., & Reid, W. D. (2012). The effect of heat applied with stretch to increase range of motion: a systematic review. Phys Ther Sport., 13(3), 180-188. doi:10.1016/j.ptsp.2011.11.003
36. Park, D. Y., & Chou, L. (2006). Stretching for prevention of Achilles tendon injuries: a review of the literature. Foot Ankle Int., 27(12), 1086-1095. doi:10.1177/107110070602701215
37. Popp, J. E., Yu, J. S., & Kaeding, C. C. (1997). Recalcitrant patellar tendinitis. Magnetic resonance imaging, histologic evaluation, and surgical treatment. Am J Sports Med., 25(2), 218-222. doi:10.1177/036354659702500214
38. Premdas, J., Tang, J. B., Warner, J. P., Murray, M. M., & Spector, M. (2001). The presence of smooth muscle actin in fibroblasts in the torn human rotator cuff. J Orthop Res., 19(2), 221-228. doi:10.1016/S0736-0266(00)90011-1
39. Puxkandl, R., Zizak, I., Paris, O., Keckes, J., Tesch, W., Bernstorff, S., . . . Fratzl, P. (2002). Viscoelastic properties of collagen: synchrotron radiation investigations and structural model. Philos Trans R Soc Lond B Biol Sci., 357(1418), 191-197. doi:10.1098/rstb.2001.1033
40. Rees, J. D., Wilson, A. M., & Wolman, R. L. (2006). Current concepts in the management of tendon disorders. Rheumatology (Oxford). 45(5), 508-521. doi:10.1093/rheumatology/kel046
41. Riley, G. P., Harrall, R. L., Constant, C. R., Chard, M. D., Cawston, T. E., & Hazleman, B. L. (1994). Glycosaminoglycans of human rotator cuff tendons: changes with age and in chronic rotator cuff tendinitis. Ann Rheum Dis., 53(6), 367-376.
42. Roberts, J. M., & Wilson, K. (1999). Effect of stretching duration on active and passive range of motion in the lower extremity. Br J Sports Med., 33(4), 259-263.
43. Rolf, C. G., Fu, B. S., Pau, A., Wang, W., & Chan, B. (2001). Increased cell proliferation and associated expression of PDGFRbeta causing hypercellularity in patellar tendinosis. Rheumatology (Oxford). 40(3), 256-261.
44. Roos, E. M., Engström, M., Lagerquist, A., & Söderberg, B. (2004). Clinical improvement after 6 weeks of eccentric exercise in patients with mid-portion Achilles tendinopathy -- a randomized trial with 1-year follow-up. Scand J Med Sci Sports., 14(5), 286-295. doi:10.1111/j.1600- 0838.2004.378.x
45. Sarkar, K., & Uhthoff, H. K. (1980). Ultrastructure of the common extensor tendon in tennis elbow. Virchows Arch A Pathol Anat Histol., 386(3), 317-330.
46. Schubert, T. E., Weidler, C., Lerch, K., Hofstädter, F., & Straub, R. H. (2005). Achilles tendinosis is associated with sprouting of substance P positive nerve fibres. Ann Rheum Dis., 64(7), 1083- 1086. doi:10.1136/ard.2004.029876
47. Scott, A., Backman, L. J., & Speed, C. (2015). Tendinopathy: Update on Pathophysiology. J Orthop Sports Phys Ther., 45(11), 833-841. doi:10.2519/jospt.2015.5884
48. Selvanetti, A., et al. (2003). Med Sport (Vol. 56). Roma.
49. Shrier, I. (2004). Does stretching improve performance? A systematic and critical review of the literature. Clin J Sport Med., 14(5), 267-273.
50. Silbernagel, K. G., Thomeé, R., Thomeé, P., & Karlsson, J. (2001). Eccentric overload training for patients with chronic Achilles tendon pain--a randomised controlled study with reliability testing of the evaluation methods. Scand J Med Sci Sports., 11(4), 197-206.
51. Smidt, N., van der Windt, D. A., Assendelft, W. J., Devillé, W. L., Korthals-de Bos, I. B., & Bouter, L. M. (2002). Corticosteroid injections, physiotherapy, or a wait-and-see policy for lateral epicondylitis: a randomised controlled trial. Lancet, 359(9307), 657-662. doi:10.1016/S0140- 6736(02)07811-X
52. Stasinopoulos, D., & Stasinopoulos, I. (2006). Comparison of effects of Cyriax physiotherapy, a supervised exercise programme and polarized polychromatic non-coherent light (Bioptron light) for the treatment of lateral epicondylitis. Clin Rehabil., 20(1), 12-23. doi:10.1191/0269215506cr921oa
53. Stasinopoulos, D., & Stasinopoulos, I. (2004). Comparison of effects of exercise programme, pulsed ultrasound and transverse friction in the treatment of chronic patellar tendinopathy. Clin Rehabil., 18(4), 347-352. doi:10.1191/0269215504cr757oa
54. Svensson, M., Kartus, J., Christensen, L. R., Movin, T., Papadogiannakis, N., & Karlsson, J. (2005). A long-term serial histological evaluation of the patellar tendon in humans after harvesting its central third. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc., 13(5), 398-404. doi:10.1007/s00167-004- 0590-9
55. Svernlöv, B., & Adolfsson, L. (2001). Non-operative treatment regime including eccentric training for lateral humeral epicondylalgia. Scand J Med Sci Sports., 11(6), 328-334.
56. Thacker, S. B., Gilchrist, J., Stroup, D. F., & Kimsey, C. D. J. (2004). The impact of stretching on sports injury risk: a systematic review of the literature. Med Sci Sports Exerc., 36(3), 371-378.
57. Tittiranonda, P., Rempel, D., Armstrong, T., & Burastero, S. (1999). Effect of four computer keyboards in computer users with upper extremity musculoskeletal disorders. Am J Ind Med., 35(6), 647-661.
58. Wellen, J., Helmer, K. G., Grigg, P., & Sotak, C. H. (2005). Spatial characterization of T1 and T2 relaxation times and the water apparent diffusion coefficient in rabbit Achilles tendon subjected to tensile loading. Magn Reson Med., 53(3), 535-544. doi:10.1002/mrm.20361
59. Wren, T. A., Lindsey, D. P., Beaupré, G. S., & Carter, D. R. (2003). Effects of creep and cyclic loading on the mechanical properties and failure of human Achilles tendons. Ann Biomed Eng., 31(6), 710-717.
60. Zebas, C. J., & Rivera, M. S. (1985). Retention of flexibility in selected joints after cessation of a stretching exercise program. In C. O. Dotson & J. H. Humphrey (Eds.), Exercise Physiology: Current Selected Research (pp. 181). New York: AMS Press.
Hva er supraspinatus forklakning eller "kalkskulder"?
Kalkskulder er hovedsakelig ett resultat av en senebetennelse med kalknedslag og kronisk degenerative forandringer i rotatorkappen. Oftest er det supraspinatus senen som er påvirket.
Årsak
Det er fortsatt begrenset litteratur og kunnskap rundt årsakene til kalsifisert senebetennelse i skulderen. Hovedårsaken er lenket små krystaller av kalsium hydroxyapatit forplanter seg i senen og starter forkalkning prosessen. Trolig ligger dårlig mikrosirkulasjon som en medvirkende årsak som leder til en skade på senen. Videre foreslår samme teori at dette er en respons fra kroppen for å avstive et irritert område for å hindre bevegelse og videre skade.
Symptomer
- Smerter i skulderen.
- Gradvis verre
- Nedsatt bevegelse
- Smerter spesielt om natten
- Verre med aktivitet
- Smerter ved trykk over området
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Konservativ behandling har vist en høy suksess ratio når negative prognostiske faktorer blir erkjent. (13, 4). Med tanke på behandling er det 3 metoder som skiller seg ut. Konservativt (smertestillende, manuell behandling og rehabilitering/øvelser), trykkbølge behandling og aspirasjon (oppsug) av kalk ansamlingen. Den konservative metoden viser opp til 73% suksess ved 3 måneders oppfølgning (13, 4). Trykkbølge med medium-høy dose viser bedring i 70% av pasienter som først har blitt behandlet konservativt uten effekt. Sist er det aspirasjon som viser svært gode resultater og erkjent som det optimale alternativet dersom andre behandlingsmetoder ikke gir effekt (17, 1, 5, 7, 6, 11, 8, 10). Aspirasjon er også en trygg en posedyre med lite bivirkninger (10). Andre alternativer for behandling er steroidinjeksjon, men kun tidlig i forløpet for å gi smertelindrende og betennelsesdempende effekt. Kirurgi er et alternativ for de 10% som ikke responderer på annen behandling (14,15).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Svært sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er også svært sjeldent nødvendig da dette responderer ofte godt på manuell behandling i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd.
Kalkskulder er hovedsakelig ett resultat av en senebetennelse med kalknedslag og kronisk degenerative forandringer i rotatorkappen. Oftest er det supraspinatus senen som er påvirket.
Årsak
Det er fortsatt begrenset litteratur og kunnskap rundt årsakene til kalsifisert senebetennelse i skulderen. Hovedårsaken er lenket små krystaller av kalsium hydroxyapatit forplanter seg i senen og starter forkalkning prosessen. Trolig ligger dårlig mikrosirkulasjon som en medvirkende årsak som leder til en skade på senen. Videre foreslår samme teori at dette er en respons fra kroppen for å avstive et irritert område for å hindre bevegelse og videre skade.
Symptomer
- Smerter i skulderen.
- Gradvis verre
- Nedsatt bevegelse
- Smerter spesielt om natten
- Verre med aktivitet
- Smerter ved trykk over området
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Konservativ behandling har vist en høy suksess ratio når negative prognostiske faktorer blir erkjent. (13, 4). Med tanke på behandling er det 3 metoder som skiller seg ut. Konservativt (smertestillende, manuell behandling og rehabilitering/øvelser), trykkbølge behandling og aspirasjon (oppsug) av kalk ansamlingen. Den konservative metoden viser opp til 73% suksess ved 3 måneders oppfølgning (13, 4). Trykkbølge med medium-høy dose viser bedring i 70% av pasienter som først har blitt behandlet konservativt uten effekt. Sist er det aspirasjon som viser svært gode resultater og erkjent som det optimale alternativet dersom andre behandlingsmetoder ikke gir effekt (17, 1, 5, 7, 6, 11, 8, 10). Aspirasjon er også en trygg en posedyre med lite bivirkninger (10). Andre alternativer for behandling er steroidinjeksjon, men kun tidlig i forløpet for å gi smertelindrende og betennelsesdempende effekt. Kirurgi er et alternativ for de 10% som ikke responderer på annen behandling (14,15).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Svært sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er også svært sjeldent nødvendig da dette responderer ofte godt på manuell behandling i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd.
1. Aina, R., Cardinal, E., Bureau, N. J., Aubin, B., & Brassard, P. (2001). Calcific shoulder tendinitis: treatment with modified US-guided fine-needle technique. Radiology, 221(2), 455-461. doi:10.1148/radiol.2212000830
2. Albert, J. D., Meadeb, J., Guggenbuhl, P., Marin, F., Benkalfate, T., Thomazeau, H., & Chalès, G. (2007). High-energy extracorporeal shock-wave therapy for calcifying tendinitis of the rotator cuff: a randomised trial. J Bone Joint Surg Br., 89(3), 335-341. doi:10.1302/0301- 620X.89B3.18249
3. Bannuru, R. R., Flavin, N. E., Vaysbrot, E., Harvey, W., & McAlindon, T. (2014). High-energy extracorporeal shock-wave therapy for treating chronic calcific tendinitis of the shoulder: a systematic review. Ann Intern Med., 160(8), 542-549. doi:10.7326/M13-1982
4. Cho, N. S., Lee, B. G., & Rhee, Y. G. (2010). Radiologic course of the calcific deposits in calcific tendinitis of the shoulder: does the initial radiologic aspect affect the final results? J Shoulder Elbow Surg., 19(2), 267-272. doi:10.1016/j.jse.2009.07.008
5. De Conti, G., Marchioro, U., Dorigo, A., Boscolo, N., Vio, S., Trevisan, M., . . . Angelini, F. (2010). Percutaneous ultrasound-guided treatment of shoulder tendon calcifications: Clinical and radiological follow-up at 6 months(). J Ultrasound., 13(4), 188-198. doi:10.1016/j.jus.2010.10.012
6. Del Castillo-González, F., Ramos-Álvarez, J. J., Rodríguez-Fabián, G., González-Pérez, J., & CalderónMontero, J. (2014). Treatment of the calcific tendinopathy of the rotator cuff by ultrasoundguided percutaneous needle lavage. Two years prospective study. Muscles Ligaments Tendons J., 4(4), 407-412.
7. del Cura, J. L., Torre, I., Zabala, R., & Legórburu, A. (2007). Sonographically guided percutaneous needle lavage in calcific tendinitis of the shoulder: short- and long-term results. AJR Am J Roentgenol, 189(3), W128-134. doi:10.2214/AJR.07.2254
8. de Witte, P. B., Selten, J. W., Navas, A., Nagels, J., Visser, C. P., Nelissen, R. G., & Reijnierse, M. (2013). Calcific tendinitis of the rotator cuff: a randomized controlled trial of ultrasound-guided needling and lavage versus subacromial corticosteroids. Am J Sports Med., 41(7), 1665-1673. doi:10.1177/0363546513487066
9. Ioppolo, F., Tattoli, M., Di Sante, L., Attanasi, C., Venditto, T., Servidio, M., . . . Santilli, V. (2012). Extracorporeal shock-wave therapy for supraspinatus calcifying tendinitis: a randomized clinical trial comparing two different energy levels. Phys Ther., 92(11), 1376-1385. doi:10.2522/ptj.20110252
10. Lanza, E., Banfi, G., Serafini, G., Lacelli, F., Orlandi, D., Bandirali, M., . . . Sconfienza, L. M. (2015). Ultrasound-guided percutaneous irrigation in rotator cuff calcific tendinopathy: what is the evidence? A systematic review with proposals for future reporting. Eur Radiol., 25(7), 2176- 2183. doi:10.1007/s00330-014-3567-1
11. Lin, J. T., Adler, R. S., Bracilovic, A., Cooper, G., Sofka, C., & Lutz, G. E. (2007). Clinical outcomes of ultrasound-guided aspiration and lavage in calcific tendinosis of the shoulder. HSS J., 3(1), 99- 105. doi:10.1007/s11420-006-9037-9
12. Loew, M., Daecke, W., Kusnierczak, D., Rahmanzadeh, M., & Ewerbeck, V. (1999). Shock-wave therapy is effective for chronic calcifying tendinitis of the shoulder. J Bone Joint Surg Br., 81(5), 863-867.
13. Ogon, P., Suedkamp, N. P., Jaeger, M., Izadpanah, K., Koestler, W., & Maier, D. (2009). Prognostic factors in nonoperative therapy for chronic symptomatic calcific tendinitis of the shoulder. Arthritis Rheum, 60(10), 2978-2984. doi:10.1002/art.24845
14. Schiepers, P., Pauwels, P., Penders, W., Brandelet, B., & Putz, P. (2000). [The role of arthroscopy in subacromial pathology. Retrospective study of a series of arthroscopic acromioplasties]. Acta Orthop Belg., 66(5), 438-448
15. Tillander, B. M., & Norlin, R. O. (1998). Change of calcifications after arthroscopic subacromial decompression. J Shoulder Elbow Surg., 7(3), 213-217.
16. Verstraelen, F. U., In den Kleef, N. J., Jansen, L., & Morrenhof, J. W. (2014). High-energy versus lowenergy extracorporeal shock wave therapy for calcifying tendinitis of the shoulder: which is superior? A meta-analysis. Clin Orthop Relat Res., 472(9), 2816-2825. doi:10.1007/s11999- 014-3680-0
17. Yoo, J. C., Koh, K. H., Park, W. H., Park, J. C., Kim, S. M., & Yoon, Y. C. (2010). The outcome of ultrasound-guided needle decompression and steroid injection in calcific tendinitis. J Shoulder Elbow Surg., 19(4), 596-600. doi:10.1016/j.jse.2009.09.002
2. Albert, J. D., Meadeb, J., Guggenbuhl, P., Marin, F., Benkalfate, T., Thomazeau, H., & Chalès, G. (2007). High-energy extracorporeal shock-wave therapy for calcifying tendinitis of the rotator cuff: a randomised trial. J Bone Joint Surg Br., 89(3), 335-341. doi:10.1302/0301- 620X.89B3.18249
3. Bannuru, R. R., Flavin, N. E., Vaysbrot, E., Harvey, W., & McAlindon, T. (2014). High-energy extracorporeal shock-wave therapy for treating chronic calcific tendinitis of the shoulder: a systematic review. Ann Intern Med., 160(8), 542-549. doi:10.7326/M13-1982
4. Cho, N. S., Lee, B. G., & Rhee, Y. G. (2010). Radiologic course of the calcific deposits in calcific tendinitis of the shoulder: does the initial radiologic aspect affect the final results? J Shoulder Elbow Surg., 19(2), 267-272. doi:10.1016/j.jse.2009.07.008
5. De Conti, G., Marchioro, U., Dorigo, A., Boscolo, N., Vio, S., Trevisan, M., . . . Angelini, F. (2010). Percutaneous ultrasound-guided treatment of shoulder tendon calcifications: Clinical and radiological follow-up at 6 months(). J Ultrasound., 13(4), 188-198. doi:10.1016/j.jus.2010.10.012
6. Del Castillo-González, F., Ramos-Álvarez, J. J., Rodríguez-Fabián, G., González-Pérez, J., & CalderónMontero, J. (2014). Treatment of the calcific tendinopathy of the rotator cuff by ultrasoundguided percutaneous needle lavage. Two years prospective study. Muscles Ligaments Tendons J., 4(4), 407-412.
7. del Cura, J. L., Torre, I., Zabala, R., & Legórburu, A. (2007). Sonographically guided percutaneous needle lavage in calcific tendinitis of the shoulder: short- and long-term results. AJR Am J Roentgenol, 189(3), W128-134. doi:10.2214/AJR.07.2254
8. de Witte, P. B., Selten, J. W., Navas, A., Nagels, J., Visser, C. P., Nelissen, R. G., & Reijnierse, M. (2013). Calcific tendinitis of the rotator cuff: a randomized controlled trial of ultrasound-guided needling and lavage versus subacromial corticosteroids. Am J Sports Med., 41(7), 1665-1673. doi:10.1177/0363546513487066
9. Ioppolo, F., Tattoli, M., Di Sante, L., Attanasi, C., Venditto, T., Servidio, M., . . . Santilli, V. (2012). Extracorporeal shock-wave therapy for supraspinatus calcifying tendinitis: a randomized clinical trial comparing two different energy levels. Phys Ther., 92(11), 1376-1385. doi:10.2522/ptj.20110252
10. Lanza, E., Banfi, G., Serafini, G., Lacelli, F., Orlandi, D., Bandirali, M., . . . Sconfienza, L. M. (2015). Ultrasound-guided percutaneous irrigation in rotator cuff calcific tendinopathy: what is the evidence? A systematic review with proposals for future reporting. Eur Radiol., 25(7), 2176- 2183. doi:10.1007/s00330-014-3567-1
11. Lin, J. T., Adler, R. S., Bracilovic, A., Cooper, G., Sofka, C., & Lutz, G. E. (2007). Clinical outcomes of ultrasound-guided aspiration and lavage in calcific tendinosis of the shoulder. HSS J., 3(1), 99- 105. doi:10.1007/s11420-006-9037-9
12. Loew, M., Daecke, W., Kusnierczak, D., Rahmanzadeh, M., & Ewerbeck, V. (1999). Shock-wave therapy is effective for chronic calcifying tendinitis of the shoulder. J Bone Joint Surg Br., 81(5), 863-867.
13. Ogon, P., Suedkamp, N. P., Jaeger, M., Izadpanah, K., Koestler, W., & Maier, D. (2009). Prognostic factors in nonoperative therapy for chronic symptomatic calcific tendinitis of the shoulder. Arthritis Rheum, 60(10), 2978-2984. doi:10.1002/art.24845
14. Schiepers, P., Pauwels, P., Penders, W., Brandelet, B., & Putz, P. (2000). [The role of arthroscopy in subacromial pathology. Retrospective study of a series of arthroscopic acromioplasties]. Acta Orthop Belg., 66(5), 438-448
15. Tillander, B. M., & Norlin, R. O. (1998). Change of calcifications after arthroscopic subacromial decompression. J Shoulder Elbow Surg., 7(3), 213-217.
16. Verstraelen, F. U., In den Kleef, N. J., Jansen, L., & Morrenhof, J. W. (2014). High-energy versus lowenergy extracorporeal shock wave therapy for calcifying tendinitis of the shoulder: which is superior? A meta-analysis. Clin Orthop Relat Res., 472(9), 2816-2825. doi:10.1007/s11999- 014-3680-0
17. Yoo, J. C., Koh, K. H., Park, W. H., Park, J. C., Kim, S. M., & Yoon, Y. C. (2010). The outcome of ultrasound-guided needle decompression and steroid injection in calcific tendinitis. J Shoulder Elbow Surg., 19(4), 596-600. doi:10.1016/j.jse.2009.09.002
Hva er en slimposebetennelse?
En slimpose er en gelefylt "sekk" som inneholder leddvæske og har som oppgave å hindre friksjon mellom nærliggende strukturer. Det er gjerne en sene på hver side eller benoverflate og sene på den andre siden av slimposen. Slimposen slipper også ut væske som fungerer som «olje» for gjøre det lettere for senen og eventuelt benoverflaten å gli i forhold til hverandre.
Årsak
Årsaken til at en slik slimpose blir betent er ett kraftig støt/slag til området eller gjentakende støt av mindre kraft. I skulderen er det gjerne på grunn av ensidig langvarig belastning hvor slimposen blir irritert fordi senen gnisser mye mot posen. Vanligvis er det en underliggende årsak i bevegelsesapparatet som skaper en kompenserende mekanisme som dermed skaper symptomer. Det kan også være en bakteriell årsak eller fordi det finnes underliggende revmatisk sykdom.
Symptomer
Symptomer avhenger av hvilket området som er påvirket/utsatt. Slimposebetennelse kan oppstå mange steder slik som albuen (olecranon), knærne (prepatellar), skulderen (subacromial), hoften (trochanteric) og foten (calcanus). Noen av disse slimposene ligger nær hudoverflaten (ved supraspinatus ligger den nokså dypt) som gjør at ved en betennelse kan det skje trofiske endringer (farge og temperatur). Dette gjør diagnoseringen lettere, men dersom de som ligger dypt må det gjerne differensieres fra andre potensielle årsaker ved bruk av forskjellige undersøkelser og tester.
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Sjeldent er det behov for bildediagnostikk og diagnosen kan settes utifra anamnese (sykehistorie) og undersøkelse (9, 2). I henhold til behandling finnes det flere alternativer avhengig av det kliniske bildet. Konservativ behandling består av antiinflammatorisk medisin, rehabilitering/øvelser og manuell behandling (7, 8, 3). Dersom dette gir lite effekt er alternativet steroidinjeksjon som også har påvist god effekt sammen med rehabilitering (8). En fare med gjentakende injeksjoner er ruptur av sener og andre muskulære strukturer i området (1). Det anbefales derfor konservativ behandling med fokus på rehabilitering. Dersom dette feiler er alternativet kirurgi som har indikert god effekt når andre behandlingsmetoder feiler (6, 10).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
En slimpose er en gelefylt "sekk" som inneholder leddvæske og har som oppgave å hindre friksjon mellom nærliggende strukturer. Det er gjerne en sene på hver side eller benoverflate og sene på den andre siden av slimposen. Slimposen slipper også ut væske som fungerer som «olje» for gjøre det lettere for senen og eventuelt benoverflaten å gli i forhold til hverandre.
Årsak
Årsaken til at en slik slimpose blir betent er ett kraftig støt/slag til området eller gjentakende støt av mindre kraft. I skulderen er det gjerne på grunn av ensidig langvarig belastning hvor slimposen blir irritert fordi senen gnisser mye mot posen. Vanligvis er det en underliggende årsak i bevegelsesapparatet som skaper en kompenserende mekanisme som dermed skaper symptomer. Det kan også være en bakteriell årsak eller fordi det finnes underliggende revmatisk sykdom.
Symptomer
Symptomer avhenger av hvilket området som er påvirket/utsatt. Slimposebetennelse kan oppstå mange steder slik som albuen (olecranon), knærne (prepatellar), skulderen (subacromial), hoften (trochanteric) og foten (calcanus). Noen av disse slimposene ligger nær hudoverflaten (ved supraspinatus ligger den nokså dypt) som gjør at ved en betennelse kan det skje trofiske endringer (farge og temperatur). Dette gjør diagnoseringen lettere, men dersom de som ligger dypt må det gjerne differensieres fra andre potensielle årsaker ved bruk av forskjellige undersøkelser og tester.
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Sjeldent er det behov for bildediagnostikk og diagnosen kan settes utifra anamnese (sykehistorie) og undersøkelse (9, 2). I henhold til behandling finnes det flere alternativer avhengig av det kliniske bildet. Konservativ behandling består av antiinflammatorisk medisin, rehabilitering/øvelser og manuell behandling (7, 8, 3). Dersom dette gir lite effekt er alternativet steroidinjeksjon som også har påvist god effekt sammen med rehabilitering (8). En fare med gjentakende injeksjoner er ruptur av sener og andre muskulære strukturer i området (1). Det anbefales derfor konservativ behandling med fokus på rehabilitering. Dersom dette feiler er alternativet kirurgi som har indikert god effekt når andre behandlingsmetoder feiler (6, 10).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1. Bhatia, M., Singh, B., Nicolaou, N., & Ravikumar, K. J. (91). Correlation between rotator cuff tears and repeated subacromial steroid injections: a case-controlled study. 5, 414-6. doi:10.1308/003588409X428261
2. Blankenbaker, D. G., Ullrick, S. R., Davis, K. W., De Smet, A. A., Haaland, B., & Fine, J. P. (2008). Correlation of MRI findings with clinical findings of trochanteric pain syndrome. Skeletal Radiol., 37(10), 903-909. doi:10.1007/s00256-008-0514-8
3. Conduah, A. H., Baker, C. L. r., & Baker, C. L. J. (2010). Clinical management of scapulothoracic bursitis and the snapping scapula. Sports Health., 2(2), 147-155. doi:10.1177/1941738109338359
4. Hodler, J., Gilula, L. A., Ditsios, K. T., & Yamaguchi, K. (2003). Fluoroscopically guided scapulothoracic injections. AJR Am J Roentgenol., 181(5), 1232-1234. doi:10.2214/ajr.181.5.1811232
5. Huang, C. C., Ko, S. F., Ng, S. H., Lin, C. C., Huang, H. Y., Yu, P. C., & Lee, T. Y. (2005). Scapulothoracic bursitis of the chest wall: sonographic features with pathologic correlation. J Ultrasound Med, 24(10), 1437-1440.
6. Kerr, D. R., & Carpenter, C. W. (1990). Arthroscopic resection of olecranon and prepatellar bursae. Arthroscopy, 6(2), 86-88.
7. Petri, M., Hufman, S. L., Waser, G., Cui, H., Snabes, M. C., & Verburg, K. M. (2004). Celecoxib effectively treats patients with acute shoulder tendinitis/bursitis. J Rheumatol., 31(8), 1614- 1620.
8. Shah, N., & Lewis, M. (2007). Shoulder adhesive capsulitis: systematic review of randomised trials using multiple corticosteroid injections. Br J Gen Pract., 57(541), 662-667.
9. Silva, F., Adams, T., Feinstein, J., & Arroyo, R. A. (2008). Trochanteric bursitis: refuting the myth of inflammation. J Clin Rheumatol., 14(2), 82-86. doi:10.1097/RHU.0b013e31816b4471
10. Stewart, N. J., Manzanares, J. B., & Morrey, B. F. (1997). Surgical treatment of aseptic olecranon bursitis. J Shoulder Elbow Surg., 6(1), 49-54.
11. Weinstein, P. S., Canoso, J. J., & Wohlgethan, J. R. (1984). Long-term follow-up of corticosteroid injection for traumatic olecranon bursitis. Ann Rheum Dis., 43(1), 44-46.
2. Blankenbaker, D. G., Ullrick, S. R., Davis, K. W., De Smet, A. A., Haaland, B., & Fine, J. P. (2008). Correlation of MRI findings with clinical findings of trochanteric pain syndrome. Skeletal Radiol., 37(10), 903-909. doi:10.1007/s00256-008-0514-8
3. Conduah, A. H., Baker, C. L. r., & Baker, C. L. J. (2010). Clinical management of scapulothoracic bursitis and the snapping scapula. Sports Health., 2(2), 147-155. doi:10.1177/1941738109338359
4. Hodler, J., Gilula, L. A., Ditsios, K. T., & Yamaguchi, K. (2003). Fluoroscopically guided scapulothoracic injections. AJR Am J Roentgenol., 181(5), 1232-1234. doi:10.2214/ajr.181.5.1811232
5. Huang, C. C., Ko, S. F., Ng, S. H., Lin, C. C., Huang, H. Y., Yu, P. C., & Lee, T. Y. (2005). Scapulothoracic bursitis of the chest wall: sonographic features with pathologic correlation. J Ultrasound Med, 24(10), 1437-1440.
6. Kerr, D. R., & Carpenter, C. W. (1990). Arthroscopic resection of olecranon and prepatellar bursae. Arthroscopy, 6(2), 86-88.
7. Petri, M., Hufman, S. L., Waser, G., Cui, H., Snabes, M. C., & Verburg, K. M. (2004). Celecoxib effectively treats patients with acute shoulder tendinitis/bursitis. J Rheumatol., 31(8), 1614- 1620.
8. Shah, N., & Lewis, M. (2007). Shoulder adhesive capsulitis: systematic review of randomised trials using multiple corticosteroid injections. Br J Gen Pract., 57(541), 662-667.
9. Silva, F., Adams, T., Feinstein, J., & Arroyo, R. A. (2008). Trochanteric bursitis: refuting the myth of inflammation. J Clin Rheumatol., 14(2), 82-86. doi:10.1097/RHU.0b013e31816b4471
10. Stewart, N. J., Manzanares, J. B., & Morrey, B. F. (1997). Surgical treatment of aseptic olecranon bursitis. J Shoulder Elbow Surg., 6(1), 49-54.
11. Weinstein, P. S., Canoso, J. J., & Wohlgethan, J. R. (1984). Long-term follow-up of corticosteroid injection for traumatic olecranon bursitis. Ann Rheum Dis., 43(1), 44-46.