Slimpose betennelse
Hva er en slimposebetennelse?
En slimpose er en gelefylt "sekk" som inneholder leddvæske og har som oppgave å hindre friksjon mellom nærliggende strukturer. Det er gjerne en sene på hver side eller benoverflate og sene på den andre siden av slimposen. Slimposen slipper også ut væske som fungerer som «olje» for gjøre det lettere for senen og eventuelt benoverflaten, å gli i forhold til hverandre.
Årsak
Årsaken til at en slik slimpose blir betent er gjerne ett kraftig støt/slag til området eller gjentakende støt av mindre kraft. Uansett hvor i kroppen dette skjer er det gjerne på grunn av ensidig, langvarig belastning hvor slimposen blir irritert fordi sener gnisser mye mot posen. Vanligvis er det en underliggende årsak i bevegelsesapparatet som skaper en kompenserende mekanisme som dermed skaper symptomer. Det kan også være en bakteriell årsak eller fordi det finnes underliggende revmatisk sykdom.
Symptomer
Symptomer avhenger av hvilket området som er påvirket/utsatt. Slimposebetennelse kan oppstå mange steder slik som albuen (olecranon), knærne (prepatellar), skulderen (subacromial), hoften (trochanteric) og foten (calcanus). Noen av disse slimposene ligger nær hudoverflaten som gjør at ved en betennelse kan det skje trofiske endringer (farge og temperatur). Dette gjør diagnoseringen lettere, men dersom de som ligger dypt må det gjerne differensieres fra andre potensielle årsaker ved bruk av forskjellige undersøkelser og tester.
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Sjeldent er det behov for bildediagnostikk og diagnosen kan settes utifra anamnese (sykehistorie) og undersøkelse (9, 2). I henhold til behandling finnes det flere alternativer avhengig av det kliniske bildet. Konservativ behandling består av antiinflammatorisk medisin, rehabilitering/øvelser og manuell behandling (7, 8, 3). Dersom dette gir lite effekt er alternativet steroidinjeksjon som også har påvist god effekt sammen med rehabilitering (8). En fare med gjentakende injeksjoner er ruptur av sener og andre muskulære strukturer i området (1). Det anbefales derfor konservativ behandling med fokus på rehabilitering. Dersom dette feiler er alternativet kirurgi som har indikert god effekt når andre behandlingsmetoder feiler (6, 10).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
En slimpose er en gelefylt "sekk" som inneholder leddvæske og har som oppgave å hindre friksjon mellom nærliggende strukturer. Det er gjerne en sene på hver side eller benoverflate og sene på den andre siden av slimposen. Slimposen slipper også ut væske som fungerer som «olje» for gjøre det lettere for senen og eventuelt benoverflaten, å gli i forhold til hverandre.
Årsak
Årsaken til at en slik slimpose blir betent er gjerne ett kraftig støt/slag til området eller gjentakende støt av mindre kraft. Uansett hvor i kroppen dette skjer er det gjerne på grunn av ensidig, langvarig belastning hvor slimposen blir irritert fordi sener gnisser mye mot posen. Vanligvis er det en underliggende årsak i bevegelsesapparatet som skaper en kompenserende mekanisme som dermed skaper symptomer. Det kan også være en bakteriell årsak eller fordi det finnes underliggende revmatisk sykdom.
Symptomer
Symptomer avhenger av hvilket området som er påvirket/utsatt. Slimposebetennelse kan oppstå mange steder slik som albuen (olecranon), knærne (prepatellar), skulderen (subacromial), hoften (trochanteric) og foten (calcanus). Noen av disse slimposene ligger nær hudoverflaten som gjør at ved en betennelse kan det skje trofiske endringer (farge og temperatur). Dette gjør diagnoseringen lettere, men dersom de som ligger dypt må det gjerne differensieres fra andre potensielle årsaker ved bruk av forskjellige undersøkelser og tester.
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Sjeldent er det behov for bildediagnostikk og diagnosen kan settes utifra anamnese (sykehistorie) og undersøkelse (9, 2). I henhold til behandling finnes det flere alternativer avhengig av det kliniske bildet. Konservativ behandling består av antiinflammatorisk medisin, rehabilitering/øvelser og manuell behandling (7, 8, 3). Dersom dette gir lite effekt er alternativet steroidinjeksjon som også har påvist god effekt sammen med rehabilitering (8). En fare med gjentakende injeksjoner er ruptur av sener og andre muskulære strukturer i området (1). Det anbefales derfor konservativ behandling med fokus på rehabilitering. Dersom dette feiler er alternativet kirurgi som har indikert god effekt når andre behandlingsmetoder feiler (6, 10).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1. Bhatia, M., Singh, B., Nicolaou, N., & Ravikumar, K. J. (91). Correlation between rotator cuff tears and repeated subacromial steroid injections: a case-controlled study. 5, 414-6. doi:10.1308/003588409X428261
2. Blankenbaker, D. G., Ullrick, S. R., Davis, K. W., De Smet, A. A., Haaland, B., & Fine, J. P. (2008). Correlation of MRI findings with clinical findings of trochanteric pain syndrome. Skeletal Radiol., 37(10), 903-909. doi:10.1007/s00256-008-0514-8
3. Conduah, A. H., Baker, C. L. r., & Baker, C. L. J. (2010). Clinical management of scapulothoracic bursitis and the snapping scapula. Sports Health., 2(2), 147-155. doi:10.1177/1941738109338359
4. Hodler, J., Gilula, L. A., Ditsios, K. T., & Yamaguchi, K. (2003). Fluoroscopically guided scapulothoracic injections. AJR Am J Roentgenol., 181(5), 1232-1234. doi:10.2214/ajr.181.5.1811232
5. Huang, C. C., Ko, S. F., Ng, S. H., Lin, C. C., Huang, H. Y., Yu, P. C., & Lee, T. Y. (2005). Scapulothoracic bursitis of the chest wall: sonographic features with pathologic correlation. J Ultrasound Med, 24(10), 1437-1440.
6. Kerr, D. R., & Carpenter, C. W. (1990). Arthroscopic resection of olecranon and prepatellar bursae. Arthroscopy, 6(2), 86-88.
7. Petri, M., Hufman, S. L., Waser, G., Cui, H., Snabes, M. C., & Verburg, K. M. (2004). Celecoxib effectively treats patients with acute shoulder tendinitis/bursitis. J Rheumatol., 31(8), 1614- 1620.
8. Shah, N., & Lewis, M. (2007). Shoulder adhesive capsulitis: systematic review of randomised trials using multiple corticosteroid injections. Br J Gen Pract., 57(541), 662-667.
9. Silva, F., Adams, T., Feinstein, J., & Arroyo, R. A. (2008). Trochanteric bursitis: refuting the myth of inflammation. J Clin Rheumatol., 14(2), 82-86. doi:10.1097/RHU.0b013e31816b4471
10. Stewart, N. J., Manzanares, J. B., & Morrey, B. F. (1997). Surgical treatment of aseptic olecranon bursitis. J Shoulder Elbow Surg., 6(1), 49-54.
11. Weinstein, P. S., Canoso, J. J., & Wohlgethan, J. R. (1984). Long-term follow-up of corticosteroid injection for traumatic olecranon bursitis. Ann Rheum Dis., 43(1), 44-46.
2. Blankenbaker, D. G., Ullrick, S. R., Davis, K. W., De Smet, A. A., Haaland, B., & Fine, J. P. (2008). Correlation of MRI findings with clinical findings of trochanteric pain syndrome. Skeletal Radiol., 37(10), 903-909. doi:10.1007/s00256-008-0514-8
3. Conduah, A. H., Baker, C. L. r., & Baker, C. L. J. (2010). Clinical management of scapulothoracic bursitis and the snapping scapula. Sports Health., 2(2), 147-155. doi:10.1177/1941738109338359
4. Hodler, J., Gilula, L. A., Ditsios, K. T., & Yamaguchi, K. (2003). Fluoroscopically guided scapulothoracic injections. AJR Am J Roentgenol., 181(5), 1232-1234. doi:10.2214/ajr.181.5.1811232
5. Huang, C. C., Ko, S. F., Ng, S. H., Lin, C. C., Huang, H. Y., Yu, P. C., & Lee, T. Y. (2005). Scapulothoracic bursitis of the chest wall: sonographic features with pathologic correlation. J Ultrasound Med, 24(10), 1437-1440.
6. Kerr, D. R., & Carpenter, C. W. (1990). Arthroscopic resection of olecranon and prepatellar bursae. Arthroscopy, 6(2), 86-88.
7. Petri, M., Hufman, S. L., Waser, G., Cui, H., Snabes, M. C., & Verburg, K. M. (2004). Celecoxib effectively treats patients with acute shoulder tendinitis/bursitis. J Rheumatol., 31(8), 1614- 1620.
8. Shah, N., & Lewis, M. (2007). Shoulder adhesive capsulitis: systematic review of randomised trials using multiple corticosteroid injections. Br J Gen Pract., 57(541), 662-667.
9. Silva, F., Adams, T., Feinstein, J., & Arroyo, R. A. (2008). Trochanteric bursitis: refuting the myth of inflammation. J Clin Rheumatol., 14(2), 82-86. doi:10.1097/RHU.0b013e31816b4471
10. Stewart, N. J., Manzanares, J. B., & Morrey, B. F. (1997). Surgical treatment of aseptic olecranon bursitis. J Shoulder Elbow Surg., 6(1), 49-54.
11. Weinstein, P. S., Canoso, J. J., & Wohlgethan, J. R. (1984). Long-term follow-up of corticosteroid injection for traumatic olecranon bursitis. Ann Rheum Dis., 43(1), 44-46.