Kjeve & ansikts smerter
-
Temporomandibular disorder (TMD)
-
Muskelsmerte syndrom i ansiktet
-
"Closed lock"/Kjevelås
-
Diskursforskyvning
<
>
Hva er TMD?
TMD står for Temporomandublar disorder, som betyr generell kjeveproblematikk. Med TMD er det ofte vanskeligheter med å gape grunnet smerter og stivhet i leddet. Klikking og knepping i leddet er heller ikke uvanlig. Dersom det har vart i lang tid kan denne klikking og knepping bli mer tydelig og plagsom kjevesmerter helt vanlig. I noen tilfeller kan dette være grunnet utstråling fra tannproblematikk hvor man i tilfellet bør oppsøke sin tannlege. Dersom man har smerter enten ved å legge press på tennene, applikasjon av varme, kulde eller direkte kontakt med tennene er det indikasjon for ett direkte tannproblem som bør rådføres med en tannlege. Dersom dette er smertefullt å legge press over selve leddet kan det tyde på et muskel- og skjelettproblem. Leddet finnes rett foran øreflippen, der er det en liten grop og beveger man fingeren litt lenger frem og trykker inn finner man leddet.
Årsak
Årsaken er svært mangfoldig og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag. Stress og anspenthet er notert som den største årsaken til forekomsten av TMD sammen med direkte skader/traumer til kjeveleddet. Det finnes også strukturelle årsaker som dårlig tannstilling eller slitasjeforandringer som kan påvirke kjevefunksjonen. Det er heller ikke unaturlig at kjeveproblematikk påvirker eustachios røre (øretrompeten) - lufterøret mellom nese og ører - som kan fører til økt ubehag ved forkjølelse, flytur eller andre elementer som påvirker trykket vi opplever i hodet.
Symptomer
- Problemer med å gape (redusert åpning)
- Smerter i kjeven/ansiktet
- Stivhet i kjeven
- Tygging er utfordrende (spesielt hard mat)
- Maten må skjæres i mindre biter for å få plass i gapet
- Plagene blir verre med stress
- Øresmerter/følelse av å være tett i ørene / øresus / økt trykk i ørene/hodet
- Hodepine
- Ansiktsmerter
- Bruxisme (gnissing av tenner)*
*Bruxisme
Bruxisme er definert som skjæring av tenner. Dette skjer oftest om natten eller ved anspente situasjoner. Typisk er verst første delen av natten for så og avta. Det er svært varierende hvordan bruxisme presenterer seg og hvor hardt hver enkelt rammes. Noen er kraftig påvirket med mye lyd, mye gnisning hver natt, mens andre kan ha svært lite lyd og gnisning kun noen dager i måneden. Tanngnissing er svært vanlig (1/10 er påvirket), men det er en risikofaktor for å utvikle TMD.
Årsaken til bruxisme er oftest ukjent, men noen årsaker kan være nedsatt funksjon i kjeven, stress eller dårlig tannstilling. Den mest utbredte årsaken er stress og anspenthet, hvor det er tydelig at psykiske faktorer har stor innvirkning. Ikke en årsak i seg selv, men provoserende faktor er stimulant som koffein har dokumentert økende effekt av tanngnissingen.
Symptomer og tegn på bruxisme er som regel:
- Lyden av tannskjæring i våken eller sovende tilstand
- Nedslitte tenner
- Økt mengde "tygd vev" på innsiden av kinnene
- TMD
Behandling
Tannlegen er gjerne den første til å oppdage bruxisme og som regel gjennomfører oppfølgning i form av behandling, veiledning og/eller råd for å bedre/forebygge videre slitasje. Stressmestring er sentralt for å bedre tilstanden sammen med reduksjon av stimulant (koffein / nikotin / alkohol) (3). En spesialtilpasset skinne fra tannlegen kan også være med på å redusere gnisningen og ubehaget dette medfører. Samtidig er skinnen svært effektiv for å redusere slitasje. Andre tilfeller inkluderer korrigering av tannstillingen, som også skjer hos tannlegen (3). Tannlegen står helt sentralt for å behandle/bedre bruxisme. Svært sjeldent bedres dette med manuell behandling som gitt hos kiropraktoren (kiropraktorer behandler ikke bruxisme, men symptomer som manifesterer seg i muskler og ledd pga. bruxisme), men dersom det foreligger TMD vil manuell behandling kunne være svært nyttig for å bedre spenning/stivhet i muskler og ledd. Bruxisme kan i ekstrem tilfeller forårsake følgeplager i nakke, øvre brystrygg, hodepine (migrene i noen tilfeller) og kraftig øresus. Dersom manuell behandling/behandling hos tannlege gir lite effekt kan det være aktuelt med mer invasiv behandling slik som botox injeksjoner.
Behandling
Prognosen varierer, men er oftest god. Det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell. Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Behandling er svært sprikende og kommer an på mange faktorer. Det er 3 metoder som hovedsakelig skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, medikament behandling og kirurgi. Det finnes generelt ett lavt volum av forskning på manuell behandling i kombinasjon med øvelser for TMD, men av det som finnes konkluderes det med at behandlingen er trygg og effektiv (3). Av medikament behandling er det ett stort volum, men lite som konkluderer med enten god/dårlig effekt (3). I henhold til kirurgi gir det gode resultater når det blir tatt hensyn til retningslinjer og indikasjon for denne behandlingsmetoden. Generelt sett gjelder dette traume, skade, intern endring i kjeveleddet eller ikke-identifiserbar årsak til smerter over 3-6 mnd (3). Splint behandling er også en mulighet som ofte blir gjennomført hos tannlege og har god effekt på beskyttelse av tennene, men motstridende resultater for direkte effekt på TMD (3). Dette er allikevel ett godt alternativ da det ikke er invasivt og svært trygt. Kombineres noen/flere av disse med råd og veiledning for å bedre dette selv øker effekten (2, 3). Kombinert konservativ behandling har best effekt på TMD.
Samhandling mellom tannlege og manuell behandler (kiropraktor, fysioterapeut eller manuell terapeut) gir store fordeler for pasienten og absolutt best resultater. Dersom mer invasiv behandling er nødvendig vil tannlegen ofte ha større rekvisisjons mulighet enn manuell behandler på dette område. Hvis det da foreligger ett samarbeid fra starten vil dette potensielt gi raskere hjelp der det er nødvendig. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er aktuelt i noen tilfeller, men avhenger av det kliniske bilde.
TMD står for Temporomandublar disorder, som betyr generell kjeveproblematikk. Med TMD er det ofte vanskeligheter med å gape grunnet smerter og stivhet i leddet. Klikking og knepping i leddet er heller ikke uvanlig. Dersom det har vart i lang tid kan denne klikking og knepping bli mer tydelig og plagsom kjevesmerter helt vanlig. I noen tilfeller kan dette være grunnet utstråling fra tannproblematikk hvor man i tilfellet bør oppsøke sin tannlege. Dersom man har smerter enten ved å legge press på tennene, applikasjon av varme, kulde eller direkte kontakt med tennene er det indikasjon for ett direkte tannproblem som bør rådføres med en tannlege. Dersom dette er smertefullt å legge press over selve leddet kan det tyde på et muskel- og skjelettproblem. Leddet finnes rett foran øreflippen, der er det en liten grop og beveger man fingeren litt lenger frem og trykker inn finner man leddet.
Årsak
Årsaken er svært mangfoldig og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag. Stress og anspenthet er notert som den største årsaken til forekomsten av TMD sammen med direkte skader/traumer til kjeveleddet. Det finnes også strukturelle årsaker som dårlig tannstilling eller slitasjeforandringer som kan påvirke kjevefunksjonen. Det er heller ikke unaturlig at kjeveproblematikk påvirker eustachios røre (øretrompeten) - lufterøret mellom nese og ører - som kan fører til økt ubehag ved forkjølelse, flytur eller andre elementer som påvirker trykket vi opplever i hodet.
Symptomer
- Problemer med å gape (redusert åpning)
- Smerter i kjeven/ansiktet
- Stivhet i kjeven
- Tygging er utfordrende (spesielt hard mat)
- Maten må skjæres i mindre biter for å få plass i gapet
- Plagene blir verre med stress
- Øresmerter/følelse av å være tett i ørene / øresus / økt trykk i ørene/hodet
- Hodepine
- Ansiktsmerter
- Bruxisme (gnissing av tenner)*
*Bruxisme
Bruxisme er definert som skjæring av tenner. Dette skjer oftest om natten eller ved anspente situasjoner. Typisk er verst første delen av natten for så og avta. Det er svært varierende hvordan bruxisme presenterer seg og hvor hardt hver enkelt rammes. Noen er kraftig påvirket med mye lyd, mye gnisning hver natt, mens andre kan ha svært lite lyd og gnisning kun noen dager i måneden. Tanngnissing er svært vanlig (1/10 er påvirket), men det er en risikofaktor for å utvikle TMD.
Årsaken til bruxisme er oftest ukjent, men noen årsaker kan være nedsatt funksjon i kjeven, stress eller dårlig tannstilling. Den mest utbredte årsaken er stress og anspenthet, hvor det er tydelig at psykiske faktorer har stor innvirkning. Ikke en årsak i seg selv, men provoserende faktor er stimulant som koffein har dokumentert økende effekt av tanngnissingen.
Symptomer og tegn på bruxisme er som regel:
- Lyden av tannskjæring i våken eller sovende tilstand
- Nedslitte tenner
- Økt mengde "tygd vev" på innsiden av kinnene
- TMD
Behandling
Tannlegen er gjerne den første til å oppdage bruxisme og som regel gjennomfører oppfølgning i form av behandling, veiledning og/eller råd for å bedre/forebygge videre slitasje. Stressmestring er sentralt for å bedre tilstanden sammen med reduksjon av stimulant (koffein / nikotin / alkohol) (3). En spesialtilpasset skinne fra tannlegen kan også være med på å redusere gnisningen og ubehaget dette medfører. Samtidig er skinnen svært effektiv for å redusere slitasje. Andre tilfeller inkluderer korrigering av tannstillingen, som også skjer hos tannlegen (3). Tannlegen står helt sentralt for å behandle/bedre bruxisme. Svært sjeldent bedres dette med manuell behandling som gitt hos kiropraktoren (kiropraktorer behandler ikke bruxisme, men symptomer som manifesterer seg i muskler og ledd pga. bruxisme), men dersom det foreligger TMD vil manuell behandling kunne være svært nyttig for å bedre spenning/stivhet i muskler og ledd. Bruxisme kan i ekstrem tilfeller forårsake følgeplager i nakke, øvre brystrygg, hodepine (migrene i noen tilfeller) og kraftig øresus. Dersom manuell behandling/behandling hos tannlege gir lite effekt kan det være aktuelt med mer invasiv behandling slik som botox injeksjoner.
Behandling
Prognosen varierer, men er oftest god. Det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell. Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Behandling er svært sprikende og kommer an på mange faktorer. Det er 3 metoder som hovedsakelig skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, medikament behandling og kirurgi. Det finnes generelt ett lavt volum av forskning på manuell behandling i kombinasjon med øvelser for TMD, men av det som finnes konkluderes det med at behandlingen er trygg og effektiv (3). Av medikament behandling er det ett stort volum, men lite som konkluderer med enten god/dårlig effekt (3). I henhold til kirurgi gir det gode resultater når det blir tatt hensyn til retningslinjer og indikasjon for denne behandlingsmetoden. Generelt sett gjelder dette traume, skade, intern endring i kjeveleddet eller ikke-identifiserbar årsak til smerter over 3-6 mnd (3). Splint behandling er også en mulighet som ofte blir gjennomført hos tannlege og har god effekt på beskyttelse av tennene, men motstridende resultater for direkte effekt på TMD (3). Dette er allikevel ett godt alternativ da det ikke er invasivt og svært trygt. Kombineres noen/flere av disse med råd og veiledning for å bedre dette selv øker effekten (2, 3). Kombinert konservativ behandling har best effekt på TMD.
Samhandling mellom tannlege og manuell behandler (kiropraktor, fysioterapeut eller manuell terapeut) gir store fordeler for pasienten og absolutt best resultater. Dersom mer invasiv behandling er nødvendig vil tannlegen ofte ha større rekvisisjons mulighet enn manuell behandler på dette område. Hvis det da foreligger ett samarbeid fra starten vil dette potensielt gi raskere hjelp der det er nødvendig. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er aktuelt i noen tilfeller, men avhenger av det kliniske bilde.
1. Craane, B., Dijkstra, P. U., Stappaerts, K., & De Laat, A. (2012). Randomized controlled trial on physical therapy for TMJ closed lock. J Dent Res., 91(4), 364-369. doi:10.1177/0022034512438275
2. Dworkin, S. F., Huggins, K. H., Wilson, L., Mancl, L., Turner, J., Massoth, D., . . . Truelove, E. (2002). A randomized clinical trial using research diagnostic criteria for temporomandibular disordersaxis II to target clinic cases for a tailored self-care TMD treatment program. J Orofac Pain., 16(1), 48-63.
3. Gauer, R. L., Semidey, M. J. (2015). Systematic Review on Diagnosis and Treatment of Temporomandibular Disorders. Am Fam Physician.,15;91(6):378-386
2. Dworkin, S. F., Huggins, K. H., Wilson, L., Mancl, L., Turner, J., Massoth, D., . . . Truelove, E. (2002). A randomized clinical trial using research diagnostic criteria for temporomandibular disordersaxis II to target clinic cases for a tailored self-care TMD treatment program. J Orofac Pain., 16(1), 48-63.
3. Gauer, R. L., Semidey, M. J. (2015). Systematic Review on Diagnosis and Treatment of Temporomandibular Disorders. Am Fam Physician.,15;91(6):378-386
Hva er muskelsmerte syndrom?
Lokaliserte muskelsmerter er oftest forårsaket av ensidig eller uvant belastning.
Årsak
Årsaken er oftest multifaktoriell og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag.
Lenket til dette er et fenomen som heter sentral sensitivisering som er blitt aktuelt sammen med smerte portteorien (Pain Gate Theory). Ved skade, sykdom eller langvarig negativ stimuli av samspillet beskrevet ovenfor kan smerte reseptorer i nervesystemet oppleve økt sensitivitet. Dette bidrar til sentral sensitivisering som er en tilstand hvor en enkel stimuli gir økt respons, oftest i sammenheng med smerte. Det betyr at over lang tid med ensidig stimulus kan det oppleves økt respons (f.eks. større smerteopplevelse). Solbrenthet er ett typisk eksempel av sentral sensitivisering hvor huden blir oversensitiv for blant annet berøring. I sammenheng med samspillet ovenfor kan også psykiske elementer skape sentral sensitivisering som gir økt fysisk respons (berøring osv.).
Det er vanlig å oppleve hodepine, tretthet, svimmelhet, irritabilitet og konsentrasjonsproblemer. Det er viktig som behandler å erkjenne og bruke den biopsykososiale modellen da psykiske elementer kan gi utslag i noe som heter HPA-aksen (hypotalamus-hypofysen-binyrene) og kan resultere i sykdom, uten at det nødvendigvis finnes fysiske elementer.
Spesifikke årsaker for muskelsmerte syndrom i ansiktet/kjeve:
- Biting av tenner (dag / natt)
- Bruxisme (skjæring av tenner)*
- Redusert bevegelse i kjeven (grunnet kjevesmerter, redusert nakke funksjon, problemer med bitt eller kjeveledd forandringer)
- Stress / anspenthet
*Bruxisme
Bruxisme er definert som skjæring av tenner. Dette skjer oftest om natten eller ved anspente situasjoner. Typisk er verst første delen av natten for så og avta. Det er svært varierende hvordan bruxisme presenterer seg og hvor hardt hver enkelt rammes. Noen er kraftig påvirket med mye lyd, mye gnisning hver natt, mens andre kan ha svært lite lyd og gnisning kun noen dager i måneden. Tanngnissing er svært vanlig (1/10 er påvirket), men det er en risikofaktor for å utvikle TMD.
Årsaken til bruxisme er oftest ukjent, men noen årsaker kan være nedsatt funksjon i kjeven, stress eller dårlig tannstilling. Den mest utbredte årsaken er stress og anspenthet, hvor det er tydelig at psykiske faktorer har stor innvirkning. Ikke en årsak i seg selv, men provoserende faktor, er stimulant som koffein har dokumentert økende effekt av tanngnissingen.
Symptomer og tegn på bruxisme er som regel:
- Lyden av tannskjæring i våken eller sovende tilstand
- Nedslitte tenner
- Økt mengde "tygd vev" på innsiden av kinnene
- TMD
Behandling
Tannlegen er gjerne den første til å oppdage bruxisme og som regel gjennomfører oppfølgning i form av behandling, veiledning og/eller råd for å bedre/forebygge videre slitasje. Stressmestring er sentralt for å bedre tilstanden sammen med reduksjon av stimulant (koffein / nikotin / alkohol). En spesialtilpasset skinne fra tannlegen kan også være med på å redusere gnisningen og ubehaget dette medfører. Samtidig er skinnen svært effektiv for å redusere slitasje. Andre tilfeller inkluderer korrigering av tannstillingen, som også skjer hos tannlegen. Tannlegen står helt sentralt for å behandle/bedre bruxisme. Svært sjeldent bedres dette med manuell behandling som gitt hos kiropraktoren (kiropraktorer behandler ikke bruxisme, men symptomer som manifesterer seg i muskler og ledd pga. bruxisme), men dersom det foreligger TMD vil manuell behandling kunne være svært nyttig for å bedre spenning/stivhet i muskler og ledd. Bruxisme kan i ekstrem tilfeller forårsake følgeplager i nakke, øvre brystrygg, hodepine (migrene i noen tilfeller) og kraftig øresus. Dersom manuell behandling/behandling hos tannlege gir lite effekt kan det være aktuelt med mer invasiv behandling slik som botox injeksjoner.
Symptomer
- Smerter i ansiktet ved kinnet og under kjeveleddet
- Stivhet i kjeveleddet
- Hodepine
- Stråling til forskjellige steder i ansiktet eller hodet
*Det er vanlig å oppleve hodepine, tretthet, svimmelhet, irritabilitet og konsentrasjonsproblemer.
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling, rehabilitering og smertestillende medisiner. Manuell behandling har påvist god effekt på muskelsmerte syndrom og med svært få bivirkninger (1, 2). Rehabilitering blir ofte brukt i kombinasjon med behandling og sammen har disse økt effekt (1). Medisiner kan være effektivt for kort varig smertelindring, men har flere bivirkninger enn de overnevnte alternativene (1).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, tannlege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
Lokaliserte muskelsmerter er oftest forårsaket av ensidig eller uvant belastning.
Årsak
Årsaken er oftest multifaktoriell og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag.
Lenket til dette er et fenomen som heter sentral sensitivisering som er blitt aktuelt sammen med smerte portteorien (Pain Gate Theory). Ved skade, sykdom eller langvarig negativ stimuli av samspillet beskrevet ovenfor kan smerte reseptorer i nervesystemet oppleve økt sensitivitet. Dette bidrar til sentral sensitivisering som er en tilstand hvor en enkel stimuli gir økt respons, oftest i sammenheng med smerte. Det betyr at over lang tid med ensidig stimulus kan det oppleves økt respons (f.eks. større smerteopplevelse). Solbrenthet er ett typisk eksempel av sentral sensitivisering hvor huden blir oversensitiv for blant annet berøring. I sammenheng med samspillet ovenfor kan også psykiske elementer skape sentral sensitivisering som gir økt fysisk respons (berøring osv.).
Det er vanlig å oppleve hodepine, tretthet, svimmelhet, irritabilitet og konsentrasjonsproblemer. Det er viktig som behandler å erkjenne og bruke den biopsykososiale modellen da psykiske elementer kan gi utslag i noe som heter HPA-aksen (hypotalamus-hypofysen-binyrene) og kan resultere i sykdom, uten at det nødvendigvis finnes fysiske elementer.
Spesifikke årsaker for muskelsmerte syndrom i ansiktet/kjeve:
- Biting av tenner (dag / natt)
- Bruxisme (skjæring av tenner)*
- Redusert bevegelse i kjeven (grunnet kjevesmerter, redusert nakke funksjon, problemer med bitt eller kjeveledd forandringer)
- Stress / anspenthet
*Bruxisme
Bruxisme er definert som skjæring av tenner. Dette skjer oftest om natten eller ved anspente situasjoner. Typisk er verst første delen av natten for så og avta. Det er svært varierende hvordan bruxisme presenterer seg og hvor hardt hver enkelt rammes. Noen er kraftig påvirket med mye lyd, mye gnisning hver natt, mens andre kan ha svært lite lyd og gnisning kun noen dager i måneden. Tanngnissing er svært vanlig (1/10 er påvirket), men det er en risikofaktor for å utvikle TMD.
Årsaken til bruxisme er oftest ukjent, men noen årsaker kan være nedsatt funksjon i kjeven, stress eller dårlig tannstilling. Den mest utbredte årsaken er stress og anspenthet, hvor det er tydelig at psykiske faktorer har stor innvirkning. Ikke en årsak i seg selv, men provoserende faktor, er stimulant som koffein har dokumentert økende effekt av tanngnissingen.
Symptomer og tegn på bruxisme er som regel:
- Lyden av tannskjæring i våken eller sovende tilstand
- Nedslitte tenner
- Økt mengde "tygd vev" på innsiden av kinnene
- TMD
Behandling
Tannlegen er gjerne den første til å oppdage bruxisme og som regel gjennomfører oppfølgning i form av behandling, veiledning og/eller råd for å bedre/forebygge videre slitasje. Stressmestring er sentralt for å bedre tilstanden sammen med reduksjon av stimulant (koffein / nikotin / alkohol). En spesialtilpasset skinne fra tannlegen kan også være med på å redusere gnisningen og ubehaget dette medfører. Samtidig er skinnen svært effektiv for å redusere slitasje. Andre tilfeller inkluderer korrigering av tannstillingen, som også skjer hos tannlegen. Tannlegen står helt sentralt for å behandle/bedre bruxisme. Svært sjeldent bedres dette med manuell behandling som gitt hos kiropraktoren (kiropraktorer behandler ikke bruxisme, men symptomer som manifesterer seg i muskler og ledd pga. bruxisme), men dersom det foreligger TMD vil manuell behandling kunne være svært nyttig for å bedre spenning/stivhet i muskler og ledd. Bruxisme kan i ekstrem tilfeller forårsake følgeplager i nakke, øvre brystrygg, hodepine (migrene i noen tilfeller) og kraftig øresus. Dersom manuell behandling/behandling hos tannlege gir lite effekt kan det være aktuelt med mer invasiv behandling slik som botox injeksjoner.
Symptomer
- Smerter i ansiktet ved kinnet og under kjeveleddet
- Stivhet i kjeveleddet
- Hodepine
- Stråling til forskjellige steder i ansiktet eller hodet
*Det er vanlig å oppleve hodepine, tretthet, svimmelhet, irritabilitet og konsentrasjonsproblemer.
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling, rehabilitering og smertestillende medisiner. Manuell behandling har påvist god effekt på muskelsmerte syndrom og med svært få bivirkninger (1, 2). Rehabilitering blir ofte brukt i kombinasjon med behandling og sammen har disse økt effekt (1). Medisiner kan være effektivt for kort varig smertelindring, men har flere bivirkninger enn de overnevnte alternativene (1).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, tannlege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1. Desai, M. J., Saini, V., & Saini, S. (2013). Myofascial Pain Syndrome: A Treatment Review. Pain Ther., 2(1), 21-36. doi:10.1007/s40122-013-0006-y
2. Thompson, P. D., Panza, G., Zaleski, A., & Taylor, B. (2016). Statin-Associated Side Effects. J Am Coll Cardiol., 67(20), 2395-2410. doi:10.1016/j.jacc.2016.02.071
2. Thompson, P. D., Panza, G., Zaleski, A., & Taylor, B. (2016). Statin-Associated Side Effects. J Am Coll Cardiol., 67(20), 2395-2410. doi:10.1016/j.jacc.2016.02.071
Hva er "closed lock"?
Dette er en tilstand hvor kjeveleddet har låst seg og har dermed drastisk redusert bevegelse og funksjon. Det kalles "closed lock" fordi kjeven er låst i en tilnærmet lukket posisjon. Det er ofte kraftige muskel spasmer rundt leddet for å verne om området.
Årsak
Årsaken til en ekte "closed lock" kjeve er disken/puten som ligger inn i kjeveleddet har flyttet seg fremover og hindrer bevegelse av leddet (kraftig Diskusforskyvning). I andre tilfeller kan det være kun muskel spasmene i seg selv som er årsaken, men dette er ikke ett "ekte" tilfelle. Tilfelle oppstår gjerne etter en traume, kraftig slitasje, TMD eller betennelse.
Symptomer
- Kjeve åpning <40mm
- Kan ha smerter - ofte skarpe, intense og bare der med bevegelse
- Tidligere "klikking" i kjeveleddet
- Tidligere kjeveplager
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Det er 3 metoder som hovedsakelig skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, medikament behandling og kirurgi. Det finnes generelt ett lavt volum av forskning på manuell behandling i kombinasjon med øvelser for kjevelås, men av det som finnes konkluderes det med at behandlingen er trygg og effektiv (3). Av medikament behandling er det ett stort volum, men lite som konkluderer med enten god/dårlig effekt (3). I henhold til kirurgi gir det gode resultater når det blir tatt hensyn til retningslinjer og indikasjon for denne behandlingsmetoden. Generelt sett gjelder dette traume, skade, intern endring i kjeveleddet eller ikke-identifiserbar årsak til smerter over 3-6 mnd (3). Kombineres noen/flere av disse med råd og veiledning for å bedre dette selv øker effekten (2, 3). Kombinert konservativ behandling har best effekt på TMD.
Samhandling mellom tannlege og manuell behandler (kiropraktor, fysioterapeut eller manuell terapeut) gir store fordeler for pasienten og absolutt best resultater. Dersom mer invasiv behandling er nødvendig vil tannlegen ofte ha større rekvisisjons mulighet enn manuell behandler på dette området. Hvis det da foreligger ett samarbeid fra starten vil dette potensielt gi raskere hjelp der det er nødvendig. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er aktuelt i noen tilfeller, men avhenger av det kliniske bildet.
Dette er en tilstand hvor kjeveleddet har låst seg og har dermed drastisk redusert bevegelse og funksjon. Det kalles "closed lock" fordi kjeven er låst i en tilnærmet lukket posisjon. Det er ofte kraftige muskel spasmer rundt leddet for å verne om området.
Årsak
Årsaken til en ekte "closed lock" kjeve er disken/puten som ligger inn i kjeveleddet har flyttet seg fremover og hindrer bevegelse av leddet (kraftig Diskusforskyvning). I andre tilfeller kan det være kun muskel spasmene i seg selv som er årsaken, men dette er ikke ett "ekte" tilfelle. Tilfelle oppstår gjerne etter en traume, kraftig slitasje, TMD eller betennelse.
Symptomer
- Kjeve åpning <40mm
- Kan ha smerter - ofte skarpe, intense og bare der med bevegelse
- Tidligere "klikking" i kjeveleddet
- Tidligere kjeveplager
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Det er 3 metoder som hovedsakelig skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, medikament behandling og kirurgi. Det finnes generelt ett lavt volum av forskning på manuell behandling i kombinasjon med øvelser for kjevelås, men av det som finnes konkluderes det med at behandlingen er trygg og effektiv (3). Av medikament behandling er det ett stort volum, men lite som konkluderer med enten god/dårlig effekt (3). I henhold til kirurgi gir det gode resultater når det blir tatt hensyn til retningslinjer og indikasjon for denne behandlingsmetoden. Generelt sett gjelder dette traume, skade, intern endring i kjeveleddet eller ikke-identifiserbar årsak til smerter over 3-6 mnd (3). Kombineres noen/flere av disse med råd og veiledning for å bedre dette selv øker effekten (2, 3). Kombinert konservativ behandling har best effekt på TMD.
Samhandling mellom tannlege og manuell behandler (kiropraktor, fysioterapeut eller manuell terapeut) gir store fordeler for pasienten og absolutt best resultater. Dersom mer invasiv behandling er nødvendig vil tannlegen ofte ha større rekvisisjons mulighet enn manuell behandler på dette området. Hvis det da foreligger ett samarbeid fra starten vil dette potensielt gi raskere hjelp der det er nødvendig. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er aktuelt i noen tilfeller, men avhenger av det kliniske bildet.
1. Craane, B., Dijkstra, P. U., Stappaerts, K., & De Laat, A. (2012). Randomized controlled trial on physical therapy for TMJ closed lock. J Dent Res., 91(4), 364-369. doi:10.1177/0022034512438275
2. Dworkin, S. F., Huggins, K. H., Wilson, L., Mancl, L., Turner, J., Massoth, D., . . . Truelove, E. (2002). A randomized clinical trial using research diagnostic criteria for temporomandibular disordersaxis II to target clinic cases for a tailored self-care TMD treatment program. J Orofac Pain., 16(1), 48-63.
3. Gauer, R. L., Semidey, M. J. (2015). Systematic Review on Diagnosis and Treatment of Temporomandibular Disorders. Am Fam Physician.,15;91(6):378-386
2. Dworkin, S. F., Huggins, K. H., Wilson, L., Mancl, L., Turner, J., Massoth, D., . . . Truelove, E. (2002). A randomized clinical trial using research diagnostic criteria for temporomandibular disordersaxis II to target clinic cases for a tailored self-care TMD treatment program. J Orofac Pain., 16(1), 48-63.
3. Gauer, R. L., Semidey, M. J. (2015). Systematic Review on Diagnosis and Treatment of Temporomandibular Disorders. Am Fam Physician.,15;91(6):378-386
Hva er diskusforskyvning?
Diskusforskyvning er en leddskiveforskyvning av skiven som ligger inne i kjeveleddet. Denne skiven er unik på mange måter og har flere viktige oppgaver. Hovedoppgaven er å skape en økt overflate for hver av de to delene i leddet slik at de kan lettere skli og rotere uten at det potensielt skader flatene. Denne utvidelsen av overflaten gjør også at kreftene blir mer spredt som er kritisk da kjeven er den "ledd-og-muskel" enheten som utgir mest kraft i hele kroppen.
Ved en leddskiveforskyvning har skiven forflyttet seg fremover (ikke like mye som ved "Closed lock") som gir redusert skli og rotasjons mulighet for leddet.
Årsak
Årsaken til at skiven har forflyttet seg er fortsatt usikkert, men flere teorier foreslår involvering av lateral pterigoideus. Dette er en muskel som fester seg på kjeveleddet og disken, og har som oppgave å trekke disken frem ved åpning og lukking av kjeven for å ivareta denne store overflaten gjennom gapebevegelse. Teorien foreslår at lateral pterigoideus har trukket denne skiven for langt frem som resultat av feil funksjon. En stor potensiell medvirkende årsak er stress. Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag.
Symptomer
Grad 1:
- Små "klikking" ved gapebevegelse, gjerne samme punkt i bevegelsen hver gang
- Ubehag
- Haken har en tendens til å stikke utover ved åpning
Grad 2:
- Større "klikking" eller "popping" ved gapebevegelse
- Redusert bevegelse/åpning av kjeven
- Periodisk låsing i kjeven
- Ubehag/smerter
Grad 3:
- Generelt mye "klikking" gjennom hele gapebevegelsen
- Smerter/ubehag
- Redusert gapebevegelse/åpning
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Det er 3 metoder som hovedsakelig skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, medikament behandling og kirurgi. Det finnes generelt ett lavt volum av forskning på manuell behandling i kombinasjon med øvelser for diskusforskyvning, men av det som finnes konkluderes det med at behandlingen er trygg og effektiv (3). Av medikament behandling er det ett stort volum, men lite som konkluderer med enten god/dårlig effekt (3). I henhold til kirurgi gir det gode resultater når det blir tatt hensyn til retningslinjer og indikasjon for denne behandlingsmetoden. Generelt sett gjelder dette traume, skade, intern endring i kjeveleddet eller ikke-identifiserbar årsak til smerter over 3-6 mnd (3). Kombineres noen/flere av disse med råd og veiledning for å bedre dette selv øker effekten (2, 3). Kombinert konservativ behandling har best effekt på TMD.
Samhandling mellom tannlege og manuell behandler (kiropraktor, fysioterapeut eller manuell terapeut) gir store fordeler for pasienten og absolutt best resultater. Dersom mer invasiv behandling er nødvendig vil tannlegen ofte ha større rekvisisjons mulighet enn manuell behandler på dette område. Hvis det da foreligger ett samarbeid fra starten vil dette potensielt gi raskere hjelp der det er nødvendig.
Diskusforskyvning er en leddskiveforskyvning av skiven som ligger inne i kjeveleddet. Denne skiven er unik på mange måter og har flere viktige oppgaver. Hovedoppgaven er å skape en økt overflate for hver av de to delene i leddet slik at de kan lettere skli og rotere uten at det potensielt skader flatene. Denne utvidelsen av overflaten gjør også at kreftene blir mer spredt som er kritisk da kjeven er den "ledd-og-muskel" enheten som utgir mest kraft i hele kroppen.
Ved en leddskiveforskyvning har skiven forflyttet seg fremover (ikke like mye som ved "Closed lock") som gir redusert skli og rotasjons mulighet for leddet.
Årsak
Årsaken til at skiven har forflyttet seg er fortsatt usikkert, men flere teorier foreslår involvering av lateral pterigoideus. Dette er en muskel som fester seg på kjeveleddet og disken, og har som oppgave å trekke disken frem ved åpning og lukking av kjeven for å ivareta denne store overflaten gjennom gapebevegelse. Teorien foreslår at lateral pterigoideus har trukket denne skiven for langt frem som resultat av feil funksjon. En stor potensiell medvirkende årsak er stress. Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag.
Symptomer
Grad 1:
- Små "klikking" ved gapebevegelse, gjerne samme punkt i bevegelsen hver gang
- Ubehag
- Haken har en tendens til å stikke utover ved åpning
Grad 2:
- Større "klikking" eller "popping" ved gapebevegelse
- Redusert bevegelse/åpning av kjeven
- Periodisk låsing i kjeven
- Ubehag/smerter
Grad 3:
- Generelt mye "klikking" gjennom hele gapebevegelsen
- Smerter/ubehag
- Redusert gapebevegelse/åpning
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Det er 3 metoder som hovedsakelig skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, medikament behandling og kirurgi. Det finnes generelt ett lavt volum av forskning på manuell behandling i kombinasjon med øvelser for diskusforskyvning, men av det som finnes konkluderes det med at behandlingen er trygg og effektiv (3). Av medikament behandling er det ett stort volum, men lite som konkluderer med enten god/dårlig effekt (3). I henhold til kirurgi gir det gode resultater når det blir tatt hensyn til retningslinjer og indikasjon for denne behandlingsmetoden. Generelt sett gjelder dette traume, skade, intern endring i kjeveleddet eller ikke-identifiserbar årsak til smerter over 3-6 mnd (3). Kombineres noen/flere av disse med råd og veiledning for å bedre dette selv øker effekten (2, 3). Kombinert konservativ behandling har best effekt på TMD.
Samhandling mellom tannlege og manuell behandler (kiropraktor, fysioterapeut eller manuell terapeut) gir store fordeler for pasienten og absolutt best resultater. Dersom mer invasiv behandling er nødvendig vil tannlegen ofte ha større rekvisisjons mulighet enn manuell behandler på dette område. Hvis det da foreligger ett samarbeid fra starten vil dette potensielt gi raskere hjelp der det er nødvendig.
1. Craane, B., Dijkstra, P. U., Stappaerts, K., & De Laat, A. (2012). Randomized controlled trial on physical therapy for TMJ closed lock. J Dent Res., 91(4), 364-369. doi:10.1177/0022034512438275
2. Dworkin, S. F., Huggins, K. H., Wilson, L., Mancl, L., Turner, J., Massoth, D., . . . Truelove, E. (2002). A randomized clinical trial using research diagnostic criteria for temporomandibular disordersaxis II to target clinic cases for a tailored self-care TMD treatment program. J Orofac Pain., 16(1), 48-63.
3. Gauer, R. L., Semidey, M. J. (2015). Systematic Review on Diagnosis and Treatment of Temporomandibular Disorders. Am Fam Physician.,15;91(6):378-386
2. Dworkin, S. F., Huggins, K. H., Wilson, L., Mancl, L., Turner, J., Massoth, D., . . . Truelove, E. (2002). A randomized clinical trial using research diagnostic criteria for temporomandibular disordersaxis II to target clinic cases for a tailored self-care TMD treatment program. J Orofac Pain., 16(1), 48-63.
3. Gauer, R. L., Semidey, M. J. (2015). Systematic Review on Diagnosis and Treatment of Temporomandibular Disorders. Am Fam Physician.,15;91(6):378-386