Nakkesmerter
Hva er en fasettleddlidelse?
Dette er en lidelse autoriserte behandlere ofte ser og er gjerne ett problem sammensatt av flere strukturer og faktorer. Det vanligste er at fasettleddet i seg selv er involvert, men avhenger av hva undersøkelsen og historien avdekker. Disse leddene operer i grunnprinsipp likt som knoklene i fingrene dine. De har en annen oppbygningstruktur, men hensikten er lik: BEVEGELSE. Dersom det blir en skade eller irritasjon til ett slikt ledd vil kroppen ofte respondere ved å i gang sette muskelsammentrekninger for å verne om området og hindre videre belastning eller potensiell skade. Dette er kjent som en «låsning» eller FSL (Funksjonell Spinal Lesjon) og i seg selv er ikke en diagnose, men ett tegn på redusert funksjon. I denne tilstand har fasettleddet/ene gjerne redusert bevegelse og økt stivhet.
Årsak
Årsaken er oftest multifaktoriell og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag. Til tross for det nevnt ovenfor ligger oftest statisk posisjon i bunn og grunn. Bestemt vev blir belastet over lenger tid uten variasjon eller bevegelse. Dette vevet blir da over lang tid irritert som resulterer i smerter og ubehag.
Symptomer
- Stivhet i nakken
- Redusert bevegelse i nakken
- Smerter/ubehag i nakken
- Hodepine
- Stress
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt samt færrest bivirkning anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9). Råd og veiledning rundt holdning har også positiv effekt som øker ved kombinasjon av andre behandlingsformer.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Svært sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er sjeldent nødvendig da dette responderer ofte godt på manuell behandling i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd.
Dette er en lidelse autoriserte behandlere ofte ser og er gjerne ett problem sammensatt av flere strukturer og faktorer. Det vanligste er at fasettleddet i seg selv er involvert, men avhenger av hva undersøkelsen og historien avdekker. Disse leddene operer i grunnprinsipp likt som knoklene i fingrene dine. De har en annen oppbygningstruktur, men hensikten er lik: BEVEGELSE. Dersom det blir en skade eller irritasjon til ett slikt ledd vil kroppen ofte respondere ved å i gang sette muskelsammentrekninger for å verne om området og hindre videre belastning eller potensiell skade. Dette er kjent som en «låsning» eller FSL (Funksjonell Spinal Lesjon) og i seg selv er ikke en diagnose, men ett tegn på redusert funksjon. I denne tilstand har fasettleddet/ene gjerne redusert bevegelse og økt stivhet.
Årsak
Årsaken er oftest multifaktoriell og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag. Til tross for det nevnt ovenfor ligger oftest statisk posisjon i bunn og grunn. Bestemt vev blir belastet over lenger tid uten variasjon eller bevegelse. Dette vevet blir da over lang tid irritert som resulterer i smerter og ubehag.
Symptomer
- Stivhet i nakken
- Redusert bevegelse i nakken
- Smerter/ubehag i nakken
- Hodepine
- Stress
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt samt færrest bivirkning anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9). Råd og veiledning rundt holdning har også positiv effekt som øker ved kombinasjon av andre behandlingsformer.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Svært sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er sjeldent nødvendig da dette responderer ofte godt på manuell behandling i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd.
1. Aker, P. D., Gross, A. R., Goldsmith, C. H., & Peloso, P. (1996). Conservative management of mechanical neck pain: systematic overview and meta-analysis. BMJ, 313(7068), 1291-1296.
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e
Hva er tortikollis/kink?
Også kjent som en «nakkelåsning» eller FSL (Funksjonell Spinal Lesjon), er kraftig redusert bevegelse både aktivt og passiv med kraftige muskel spasmer og smerter. Hodet og nakken blir låst i en stilling og i mange tilfeller er hodet litt skjevt/lent til en side.
Årsak
Årsaken er en låsning i et av leddene i nakken som fører til en forsvarsmekanisme hos musklene hvor de spenner seg kraftig for å hindre videre bevegelse. Ved å stoppe videre bevegelse er kroppen overbevist om at den hindrer potensiell skade eller videre irritasjon. Dette er ikke tilfellet ved en slik kink. Til tross for at det gjør vondt skaper ikke bevegelse skade. Bakgrunnen for hvordan dette oppstår er gjerne en rask og kraftig bevegelse av nakken til en side eller ligget/sittet med hodet i en rar posisjon. Detaljert mekanikk er fortsatt ikke etablert.
Symptomer
- Kraftig redusert bevegelse, globalt
- Skjev stilling på nakken og hodet
- Smerter med bevegelse
- Muskel spasmer rundt nakken
- Mer sjeldent: Hodepine og svimmelhet
Behandling
Prognosen er meget god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt samt færrest bivirkning anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9). Råd og veiledning rundt holdning har også positiv effekt som øker ved kombinasjon av andre behandlingsformer.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Svært sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er også svært sjeldent nødvendig da dette responderer ofte godt på manuell behandling.
Også kjent som en «nakkelåsning» eller FSL (Funksjonell Spinal Lesjon), er kraftig redusert bevegelse både aktivt og passiv med kraftige muskel spasmer og smerter. Hodet og nakken blir låst i en stilling og i mange tilfeller er hodet litt skjevt/lent til en side.
Årsak
Årsaken er en låsning i et av leddene i nakken som fører til en forsvarsmekanisme hos musklene hvor de spenner seg kraftig for å hindre videre bevegelse. Ved å stoppe videre bevegelse er kroppen overbevist om at den hindrer potensiell skade eller videre irritasjon. Dette er ikke tilfellet ved en slik kink. Til tross for at det gjør vondt skaper ikke bevegelse skade. Bakgrunnen for hvordan dette oppstår er gjerne en rask og kraftig bevegelse av nakken til en side eller ligget/sittet med hodet i en rar posisjon. Detaljert mekanikk er fortsatt ikke etablert.
Symptomer
- Kraftig redusert bevegelse, globalt
- Skjev stilling på nakken og hodet
- Smerter med bevegelse
- Muskel spasmer rundt nakken
- Mer sjeldent: Hodepine og svimmelhet
Behandling
Prognosen er meget god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt samt færrest bivirkning anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9). Råd og veiledning rundt holdning har også positiv effekt som øker ved kombinasjon av andre behandlingsformer.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Svært sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er også svært sjeldent nødvendig da dette responderer ofte godt på manuell behandling.
1. Aker, P. D., Gross, A. R., Goldsmith, C. H., & Peloso, P. (1996). Conservative management of mechanical neck pain: systematic overview and meta-analysis. BMJ, 313(7068), 1291-1296.
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e
Hva er cervikogen hodepine?
Også kjent som nakkehodepine, kan starte som nakkesmerter og videre i form av hodepine eller direkte kun som hodepine. Hodepinen sitter på en side, starter ved basen av hodet, stråler opp over hodet, til pannen og noen tilfeller rundt øyet. Det er ofte smerten over pannen som er mest intens.
Årsak
Årsaken ligger i nedsatt funksjon i øvre midtrygg og/eller nakke som skaper spenninger i muskulatur og ledd. Ved ca. 70% av tilfeller ligger det en tidligere nakkeskade som årsak til den nedsatt funksjonsevnen. I stor likhet med spenningshodepine er årsaken svært multifaktoriell og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag. Som et resultat av denne ubalansen kan det oppstå nedsatt funksjon i nakken og/eller midtrygg som skaper en slik hodepine. Dette er veldig unikt for nakkehodepine, og skiller det fra å være en speningshodepine. En nakkehodepine kan ha debut av andre årsaker enn kun nedsatt funksjon i nakke og midtrygg.
Symptomer
- Smerter på en side av hodet
- Starter oftest ved basen av skallen, stråler til pannen og rundt øyet
- Smerten er oftest mest intens ved pannen
- Smerter/stivhet i nakke/midtrygg
Behandling
Prognosen er oftest god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut). Behandlingsforløpet starter gjerne med manuell behandling over en periode for å etablere effekt, i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd. Dette er ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. For nakkehodepine har medisinering lite effekt og det mest effektive er manuell behandling i kombinasjon med øvelser (1, 2, 3).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
Også kjent som nakkehodepine, kan starte som nakkesmerter og videre i form av hodepine eller direkte kun som hodepine. Hodepinen sitter på en side, starter ved basen av hodet, stråler opp over hodet, til pannen og noen tilfeller rundt øyet. Det er ofte smerten over pannen som er mest intens.
Årsak
Årsaken ligger i nedsatt funksjon i øvre midtrygg og/eller nakke som skaper spenninger i muskulatur og ledd. Ved ca. 70% av tilfeller ligger det en tidligere nakkeskade som årsak til den nedsatt funksjonsevnen. I stor likhet med spenningshodepine er årsaken svært multifaktoriell og innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk/i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og generell ubehag. Som et resultat av denne ubalansen kan det oppstå nedsatt funksjon i nakken og/eller midtrygg som skaper en slik hodepine. Dette er veldig unikt for nakkehodepine, og skiller det fra å være en speningshodepine. En nakkehodepine kan ha debut av andre årsaker enn kun nedsatt funksjon i nakke og midtrygg.
Symptomer
- Smerter på en side av hodet
- Starter oftest ved basen av skallen, stråler til pannen og rundt øyet
- Smerten er oftest mest intens ved pannen
- Smerter/stivhet i nakke/midtrygg
Behandling
Prognosen er oftest god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut). Behandlingsforløpet starter gjerne med manuell behandling over en periode for å etablere effekt, i kombinasjon med hjemmeøvelser, veiledning og råd. Dette er ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. For nakkehodepine har medisinering lite effekt og det mest effektive er manuell behandling i kombinasjon med øvelser (1, 2, 3).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1. Jull, G., Trott, P., Potter, H., Zito, G., Niere, K., Shirley, D., . . . Richardson, C. (2002). A randomized controlled trial of exercise and manipulative therapy for cervicogenic headache. Spine (Phila Pa 1976). 27(17), 1835-1843.
2. Luedtke, K., Allers, A., Schulte, L. H., & May, A. (2016). Efficacy of interventions used by physiotherapists for patients with headache and migraine-systematic review and metaanalysis. Cephalalgia, 36(5), 474-492. doi:10.1177/0333102415597889
3. Racicki, S., Gerwin, S., Diclaudio, S., Reinmann, S., & Donaldson, M. (2013). Conservative physical therapy management for the treatment of cervicogenic headache: a systematic review. J Man Manip Ther., 21(2), 113-124. doi:10.1179/2042618612Y.0000000025
2. Luedtke, K., Allers, A., Schulte, L. H., & May, A. (2016). Efficacy of interventions used by physiotherapists for patients with headache and migraine-systematic review and metaanalysis. Cephalalgia, 36(5), 474-492. doi:10.1177/0333102415597889
3. Racicki, S., Gerwin, S., Diclaudio, S., Reinmann, S., & Donaldson, M. (2013). Conservative physical therapy management for the treatment of cervicogenic headache: a systematic review. J Man Manip Ther., 21(2), 113-124. doi:10.1179/2042618612Y.0000000025
Hva er TOS?
Thoracic Outlet Syndrom er ett nakkeproblem hvor halsmusklene (scalenus) blir veldig stramme og klemmer på utgående nerver og blodårer. Dette er vertikalgående muskler langs begge sider av nakken som fester ved første ribbein, skulderen og nakken. Utgående nerver og blodårer fra nakken forsyner skuldrene, overarmene, underarmene, hendene og fingrene. I noen tilfeller kan også pectoralis minor muskelen presse mot noen av disse utgående strukturene som en slags underkategori av TOS. Denne diagnosen er utifra tall svært sjelden, men i svært mange tilfeller er den nok underdiagnostisert og forekomsten er nok langt mer hyppig enn hva disse tallene indikerer. Kvinner i alderen 20-50 er oftest påvirket.
Årsak
Årsaken er plassreduksjon mellom nakken og skuldrene, og mellom kragebeinet og første ribbein. Scalenus bidrar til å redusere plassen gjennom kraftige spenninger og er den strukturen som fysisk presser mot utgående blodårer og nerver. Tidligere nakkeskade kan føre til TOS som en følgeskade og blir fremprovosert av stress eller statiske bevegelser. Det finnes strukturelle årsaker hvor enkelte personer har medfødt ett ekstra ribbein som er festet til siste nakkevirvel og dette kan medføre økt forekomst av TOS.
Symptomer
- Smerter lokalt i nakken
- Utstråling av smerter til over ekstremitetene (skulder / arm / hender)*
- Nummenhet og/eller prikking til over ekstremitetene*
- Følelse av redusert kraft i involvert arm/side
- Hodepine
- Provoseres ved statiske posisjoner (ofte med hendene over hodet)
*Disse symptomene kan komme fra scalenus som referer smerte typisk til arm og fingre.
Behandling
Prognosen er oftest god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, injeksjon eller kirurgi.
Manuell behandling har effekt og samtidig svært få bivirkninger (2), men samtidig er volumet av forskning på denne behandlingsformen svært lav. Injeksjon viser effekt og flere får bedring av dette (1, 5, 3, 4, 15). Kirurgi viser svært god effekt (90-91%) ved behandling av arteriell og venøs TOS (8, 16, 6, 7, 13, 14,), men for nevrologisk TOS opplever kun 40-80% lindring og flere bivirkninger (9, 12, 11, 10).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk kan være aktuelt i enkelte tilfeller avhengig av det kliniske bildet.
Thoracic Outlet Syndrom er ett nakkeproblem hvor halsmusklene (scalenus) blir veldig stramme og klemmer på utgående nerver og blodårer. Dette er vertikalgående muskler langs begge sider av nakken som fester ved første ribbein, skulderen og nakken. Utgående nerver og blodårer fra nakken forsyner skuldrene, overarmene, underarmene, hendene og fingrene. I noen tilfeller kan også pectoralis minor muskelen presse mot noen av disse utgående strukturene som en slags underkategori av TOS. Denne diagnosen er utifra tall svært sjelden, men i svært mange tilfeller er den nok underdiagnostisert og forekomsten er nok langt mer hyppig enn hva disse tallene indikerer. Kvinner i alderen 20-50 er oftest påvirket.
Årsak
Årsaken er plassreduksjon mellom nakken og skuldrene, og mellom kragebeinet og første ribbein. Scalenus bidrar til å redusere plassen gjennom kraftige spenninger og er den strukturen som fysisk presser mot utgående blodårer og nerver. Tidligere nakkeskade kan føre til TOS som en følgeskade og blir fremprovosert av stress eller statiske bevegelser. Det finnes strukturelle årsaker hvor enkelte personer har medfødt ett ekstra ribbein som er festet til siste nakkevirvel og dette kan medføre økt forekomst av TOS.
Symptomer
- Smerter lokalt i nakken
- Utstråling av smerter til over ekstremitetene (skulder / arm / hender)*
- Nummenhet og/eller prikking til over ekstremitetene*
- Følelse av redusert kraft i involvert arm/side
- Hodepine
- Provoseres ved statiske posisjoner (ofte med hendene over hodet)
*Disse symptomene kan komme fra scalenus som referer smerte typisk til arm og fingre.
Behandling
Prognosen er oftest god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, injeksjon eller kirurgi.
Manuell behandling har effekt og samtidig svært få bivirkninger (2), men samtidig er volumet av forskning på denne behandlingsformen svært lav. Injeksjon viser effekt og flere får bedring av dette (1, 5, 3, 4, 15). Kirurgi viser svært god effekt (90-91%) ved behandling av arteriell og venøs TOS (8, 16, 6, 7, 13, 14,), men for nevrologisk TOS opplever kun 40-80% lindring og flere bivirkninger (9, 12, 11, 10).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk kan være aktuelt i enkelte tilfeller avhengig av det kliniske bildet.
1. Christo, P. J., Christo, D. K., Carinci, A. J., & Freischlag, J. A. (2010). Single CT-guided chemodenervation of the anterior scalene muscle with botulinum toxin for neurogenic thoracic outlet syndrome. Pain Med., 11(4), 504-511. doi:10.1111/j.1526-4637.2010.00814.x
2. Cuetter, A. C., & Bartoszek, D. M. (1989). The thoracic outlet syndrome: controversies, overdiagnosis, overtreatment, and recommendations for management. Muscle Nerve., 12(5), 410-419. doi:10.1002/mus.880120512
3. Danielson, K., & Odderson, I. R. (2008). Botulinum toxin type A improves blood flow in vascular thoracic outlet syndrome. Am J Phys Med Rehabil., 87(11), 956-959. doi:10.1097/PHM.0b013e31818a51c3
4. Foley, J. M., Finlayson, H., & Travlos, A. (2012). A review of thoracic outlet syndrome and the possible role of botulinum toxin in the treatment of this syndrome. Toxins (Basel). 4(11), 1223-1235. doi:10.3390/toxins4111223
5. Jordan, S. E., Ahn, S. S., Freischlag, J. A., Gelabert, H. A., & Machleder, H. I. (2000). Selective botulinum chemodenervation of the scalene muscles for treatment of neurogenic thoracic outlet syndrome. Ann Vasc Surg., 14(4), 365-369.
6. Lee, J. T., Karwowski, J. K., Harris, E. J., Haukoos, J. S., & Olcott, C. t. (2006). Long-term thrombotic recurrence after nonoperative management of Paget-Schroetter syndrome. J Vasc Surg., 43(6), 1236-1243. doi:10.1016/j.jvs.2006.02.005
7. Molina, J. E., Hunter, D. W., & Dietz, C. A. (2007). Paget-Schroetter syndrome treated with thrombolytics and immediate surgery. J Vasc Surg., 45(2), 328-334. doi:10.1016/j.jvs.2006.09.052
8. Peek, J., Vos, C. G., Ünlü, Ç., van de Pavoordt, H. D. W. M., van den Akker, P. J., & de Vries, J. P. M. (2017). Outcome of Surgical Treatment for Thoracic Outlet Syndrome: Systematic Review and Meta-Analysis. Ann Vasc Surg.(40), 303-326. doi:10.1016/j.avsg.2016.07.065
9. Sanders, R. J. (1996). Results of the surgical treatment for thoracic outlet syndrome. Semin Thorac Cardiovasc Surg., 8(2), 221-228
10. Sanders, R. J., & Haug, C. E. (1991). Thoracic Outlet Syndrome: A Common Sequela of Neck Injuries. Philadelphia: Lippincott.
11. Sanders, R. J., & Pearce, W. H. (1989). The treatment of thoracic outlet syndrome: a comparison of different operations. J Vasc Surg., 10(6), 626-634.
12. Sanders, R. J., Monsour, J. W., Gerber, W. F., Adams, W. R., & Thompson, N. (1979). Scalenectomy versus first rib resection for treatment of the thoracic outlet syndrome. Surgery, 85(1), 109- 121.
13. Schneider, M., Haas, M., Glick, R., Stevans, J., & Landsittel, D. (2015). Comparison of spinal manipulation methods and usual medical care for acute and subacute low back pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 40(4), 209-217. doi:10.1097/BRS.0000000000000724
14. Taylor, J. M., Telford, R. J., Kinsella, D. C., Watkinson, A. F., & Thompson, J. F. (2013). Long-term clinical and functional outcome following treatment for Paget-Schroetter syndrome. Br J Surg., 100(11), 1459-1464. doi:10.1002/bjs.9279
15. Torriani, M., Gupta, R., & Donahue, D. M. (2010). Botulinum toxin injection in neurogenic thoracic outlet syndrome: results and experience using a ultrasound-guided approach. Skeletal Radiol., 39(10), 973-980. doi:10.1007/s00256-010-0897-1
16. Urschel, H. C. J., & Razzuk, M. A. (2000). Paget-Schroetter syndrome: what is the best management? Ann Thorac Surg., 69(6), 1663-1668.
2. Cuetter, A. C., & Bartoszek, D. M. (1989). The thoracic outlet syndrome: controversies, overdiagnosis, overtreatment, and recommendations for management. Muscle Nerve., 12(5), 410-419. doi:10.1002/mus.880120512
3. Danielson, K., & Odderson, I. R. (2008). Botulinum toxin type A improves blood flow in vascular thoracic outlet syndrome. Am J Phys Med Rehabil., 87(11), 956-959. doi:10.1097/PHM.0b013e31818a51c3
4. Foley, J. M., Finlayson, H., & Travlos, A. (2012). A review of thoracic outlet syndrome and the possible role of botulinum toxin in the treatment of this syndrome. Toxins (Basel). 4(11), 1223-1235. doi:10.3390/toxins4111223
5. Jordan, S. E., Ahn, S. S., Freischlag, J. A., Gelabert, H. A., & Machleder, H. I. (2000). Selective botulinum chemodenervation of the scalene muscles for treatment of neurogenic thoracic outlet syndrome. Ann Vasc Surg., 14(4), 365-369.
6. Lee, J. T., Karwowski, J. K., Harris, E. J., Haukoos, J. S., & Olcott, C. t. (2006). Long-term thrombotic recurrence after nonoperative management of Paget-Schroetter syndrome. J Vasc Surg., 43(6), 1236-1243. doi:10.1016/j.jvs.2006.02.005
7. Molina, J. E., Hunter, D. W., & Dietz, C. A. (2007). Paget-Schroetter syndrome treated with thrombolytics and immediate surgery. J Vasc Surg., 45(2), 328-334. doi:10.1016/j.jvs.2006.09.052
8. Peek, J., Vos, C. G., Ünlü, Ç., van de Pavoordt, H. D. W. M., van den Akker, P. J., & de Vries, J. P. M. (2017). Outcome of Surgical Treatment for Thoracic Outlet Syndrome: Systematic Review and Meta-Analysis. Ann Vasc Surg.(40), 303-326. doi:10.1016/j.avsg.2016.07.065
9. Sanders, R. J. (1996). Results of the surgical treatment for thoracic outlet syndrome. Semin Thorac Cardiovasc Surg., 8(2), 221-228
10. Sanders, R. J., & Haug, C. E. (1991). Thoracic Outlet Syndrome: A Common Sequela of Neck Injuries. Philadelphia: Lippincott.
11. Sanders, R. J., & Pearce, W. H. (1989). The treatment of thoracic outlet syndrome: a comparison of different operations. J Vasc Surg., 10(6), 626-634.
12. Sanders, R. J., Monsour, J. W., Gerber, W. F., Adams, W. R., & Thompson, N. (1979). Scalenectomy versus first rib resection for treatment of the thoracic outlet syndrome. Surgery, 85(1), 109- 121.
13. Schneider, M., Haas, M., Glick, R., Stevans, J., & Landsittel, D. (2015). Comparison of spinal manipulation methods and usual medical care for acute and subacute low back pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 40(4), 209-217. doi:10.1097/BRS.0000000000000724
14. Taylor, J. M., Telford, R. J., Kinsella, D. C., Watkinson, A. F., & Thompson, J. F. (2013). Long-term clinical and functional outcome following treatment for Paget-Schroetter syndrome. Br J Surg., 100(11), 1459-1464. doi:10.1002/bjs.9279
15. Torriani, M., Gupta, R., & Donahue, D. M. (2010). Botulinum toxin injection in neurogenic thoracic outlet syndrome: results and experience using a ultrasound-guided approach. Skeletal Radiol., 39(10), 973-980. doi:10.1007/s00256-010-0897-1
16. Urschel, H. C. J., & Razzuk, M. A. (2000). Paget-Schroetter syndrome: what is the best management? Ann Thorac Surg., 69(6), 1663-1668.
Hva er et prolaps?
Ryggmargen går fra hjernen og nedover ryggen i den sentrale kanalen eller spinal kanalen. Hver enkelt ryggvirvel har en sentral åpning og når disse er stablet opp på hverandre dannes spinal kanalen. I nakken finnes det 7 nakkevirvler, i midtryggen finnes det 12 brystvirvler / midtryggsvirvler og i korsryggen finnes det 5 lendervirvler. På bunn finner vi korsbeinet (sacrum) som er dannet av 5 sammensveisede sakralvirvler. Ryggmargen strekker seg gjennom hele spinal kanalen hvor det ved vært nivå (mellomrommet av to ryggvirvel og en støtdempende skive) er utspring av nerverøtter som strekker seg til bestemte områder av kroppen (armer, ben, brystkasse osv.). Dette er helt essensielt for nervesystemet som er kroppens viktigste kommunikasjonssystem. Nederst finner vi noe som heter conus hvor ryggmargen ender. Dette er et sted mellom 1 og 3 lendevirvel (L1-L3 - anatomisk variasjon tilsier at den kan stoppe ved L1, men også L3). Ut fra conus spirer de nederste spinalnervene til de parvis spirer ut mellom sine respektive virvler (det vil si nerve L2, L3, L4, L5, S1, S2 og S3). Denne samlingen av nerver ser ut som halen til en hest som forklarer navnet cauda equina (hestehale på latin).
Mellomvirvelskivene består av hard brusk ytterst samt et noe mykere kjernemateriale. En prolaps oppstår når den ytre brusken svekkes slik at skiven buker utover eller at kjernematerialet kommer ut av selve skiven. Smerter i over- eller under ekstremitetene, kan oppstå når en prolaps irriterer eller legger trykk på nerverøtter. I mange tilfeller gir dette en nummen eller prikkende følelse i deler av armen/hånden. Det kan minne om bedøvelsen hos tannlegen.
Symptomer for prolaps i nakken
- Smerter i nakke som stråler ut til over ekstremitetene (skulder / arm / hender)
- Symptomene i over ekstremitetene er ofte prikking / nummenhet / redusert kraft / andre nerve-typ symptomer
- Provosering av symptomene med nakkebevegelser
- Kompenserende posisjoner for å unngå smerter (lener hodet i en bestemt retning)
Årsak
Først og fremst er det viktig å poengtere at over 70% av oss har en prolaps uten at den skaper symptomer. Det er blitt gjort flere studier på bruk av bildediagnostikk (MR / CT / Røntgen) hvor spesialister er blitt gitt bilder uten sykehistorie og undersøkelse, kun utifra bildene skal de vurdere hvem som opplever symptomer og ikke. Resultatene fra slike studier viser at kun ut i fra bildene er det umulig å gi riktig svar på hvem som opplever symptomer og ikke. Derfor er en MR av en person med en asymptotisk nakkeprolaps irrelevant dersom sykehistorie og fysisk undersøkelse ikke samsvarer.
Årsaken til at en nakkeprolaps skaper symptomer er multifaktoriell og ofte oppstår de uten forklaring. Utifra studier kan det uttrykkes at mye av grunnen ligger i ensidig belastning og aktivitet. Spesielt i korsryggen vet vi at bestemte bevegelser repetert over lang tid sammen med gen-disposisjon, kan øke risikoen for å utvikle symptomer. Samtidig kan det ikke legges frem tydelige og helt klare risikofaktorer for hvorfor en prolaps oppstår i nakken. Som veldig mange andre lidelser er det en subjektiv årsak til hvorfor enkelte opplever symptomer og andre ikke. Det vi vet med sikkerhet er at variert aktivitet virker forebyggende. For de som er særlig utsatt kan ett tilpasset treningsprogram / aktivitetsprogram være ideelt.
Diagnose
Diagnosen blir i mange tilfeller stilt uten bildediagnostikk (MR) da en grundig sykehistorie i kombinasjon med en fysisk undersøkelse gir svært gode svar.
Det er ikke ansett som nødvendig å henvise til MR med mindre det er:
- Akutt debut med påvirkning av både over og under ekstremiteter*
- Progresjon av objektive nevrologiske symptomer*
- Mangel på endring/bedring over en periode på 6-12 uker*
*Denne tidsperioden er relativ på samme måte som meningen av ordet "bedring". Det er opp til primærkontakt og behandler å vurdere hva som skal gjøres uavhengig av disse veiledende retningslinjene. "Bedring" i denne sammenhengen er ofte relatert til nevrologiske symptomer og funksjon. Smerte blir også tatt i betraktning, men grunnet smerte sin subjektive bakgrunn er det sjeldent at det ligger som en hovedbegrunnelse.
Behandling
Det er blitt færre og færre tilfeller med årene hvor det blir gjort operativt inngrep fordi det ikke er nødvendig. Symptomatiske prolapser blir ofte bedre av seg selv, men opplevelsen og livskvaliteten kan bedres med manuell behandling. Dersom en ønsker hjelp oppfordres det til å oppsøke autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut) da disse profesjonene bærer ett kvalitetsstempel. Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp for å gjennomføre en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. I henhold til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, injeksjon eller kirurgi. Manuell behandling blir brukt symptom dempende og har i flere tilfeller påvist effekt for smertelindring og funksjon. I kombinasjon med rehabilitering/øvelser øker effekten (7, 6, 9, 8, 1, 11). Injeksjoner har også påvist noe effekt (40-60% opplever opp til 6 mnd. uten symptomer), men studie kvaliteten er generelt av lav kvalitet (3, 12, 2, 13, 5). Hyppigheten i form av kirurgi er blitt gradvis redusert med årene og i dag blir mindre enn 5% av nakkeprolapser operert. Vurdering for kirurgi baseres på visse retningslinjer samt kirurgen som skal gjennomføre inngrepet. Kirurgi har god effekt når disse retningslinjene blir tatt hensyn til (10, 4)
Hos kiropraktoren følges et "Standarisert Prolapsforløp" som er lagt til rette for å oppnå best mulig resultater. Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er blitt mer sjeldent og mindre nødvendig i henhold til ny forskning.
Ryggmargen går fra hjernen og nedover ryggen i den sentrale kanalen eller spinal kanalen. Hver enkelt ryggvirvel har en sentral åpning og når disse er stablet opp på hverandre dannes spinal kanalen. I nakken finnes det 7 nakkevirvler, i midtryggen finnes det 12 brystvirvler / midtryggsvirvler og i korsryggen finnes det 5 lendervirvler. På bunn finner vi korsbeinet (sacrum) som er dannet av 5 sammensveisede sakralvirvler. Ryggmargen strekker seg gjennom hele spinal kanalen hvor det ved vært nivå (mellomrommet av to ryggvirvel og en støtdempende skive) er utspring av nerverøtter som strekker seg til bestemte områder av kroppen (armer, ben, brystkasse osv.). Dette er helt essensielt for nervesystemet som er kroppens viktigste kommunikasjonssystem. Nederst finner vi noe som heter conus hvor ryggmargen ender. Dette er et sted mellom 1 og 3 lendevirvel (L1-L3 - anatomisk variasjon tilsier at den kan stoppe ved L1, men også L3). Ut fra conus spirer de nederste spinalnervene til de parvis spirer ut mellom sine respektive virvler (det vil si nerve L2, L3, L4, L5, S1, S2 og S3). Denne samlingen av nerver ser ut som halen til en hest som forklarer navnet cauda equina (hestehale på latin).
Mellomvirvelskivene består av hard brusk ytterst samt et noe mykere kjernemateriale. En prolaps oppstår når den ytre brusken svekkes slik at skiven buker utover eller at kjernematerialet kommer ut av selve skiven. Smerter i over- eller under ekstremitetene, kan oppstå når en prolaps irriterer eller legger trykk på nerverøtter. I mange tilfeller gir dette en nummen eller prikkende følelse i deler av armen/hånden. Det kan minne om bedøvelsen hos tannlegen.
Symptomer for prolaps i nakken
- Smerter i nakke som stråler ut til over ekstremitetene (skulder / arm / hender)
- Symptomene i over ekstremitetene er ofte prikking / nummenhet / redusert kraft / andre nerve-typ symptomer
- Provosering av symptomene med nakkebevegelser
- Kompenserende posisjoner for å unngå smerter (lener hodet i en bestemt retning)
Årsak
Først og fremst er det viktig å poengtere at over 70% av oss har en prolaps uten at den skaper symptomer. Det er blitt gjort flere studier på bruk av bildediagnostikk (MR / CT / Røntgen) hvor spesialister er blitt gitt bilder uten sykehistorie og undersøkelse, kun utifra bildene skal de vurdere hvem som opplever symptomer og ikke. Resultatene fra slike studier viser at kun ut i fra bildene er det umulig å gi riktig svar på hvem som opplever symptomer og ikke. Derfor er en MR av en person med en asymptotisk nakkeprolaps irrelevant dersom sykehistorie og fysisk undersøkelse ikke samsvarer.
Årsaken til at en nakkeprolaps skaper symptomer er multifaktoriell og ofte oppstår de uten forklaring. Utifra studier kan det uttrykkes at mye av grunnen ligger i ensidig belastning og aktivitet. Spesielt i korsryggen vet vi at bestemte bevegelser repetert over lang tid sammen med gen-disposisjon, kan øke risikoen for å utvikle symptomer. Samtidig kan det ikke legges frem tydelige og helt klare risikofaktorer for hvorfor en prolaps oppstår i nakken. Som veldig mange andre lidelser er det en subjektiv årsak til hvorfor enkelte opplever symptomer og andre ikke. Det vi vet med sikkerhet er at variert aktivitet virker forebyggende. For de som er særlig utsatt kan ett tilpasset treningsprogram / aktivitetsprogram være ideelt.
Diagnose
Diagnosen blir i mange tilfeller stilt uten bildediagnostikk (MR) da en grundig sykehistorie i kombinasjon med en fysisk undersøkelse gir svært gode svar.
Det er ikke ansett som nødvendig å henvise til MR med mindre det er:
- Akutt debut med påvirkning av både over og under ekstremiteter*
- Progresjon av objektive nevrologiske symptomer*
- Mangel på endring/bedring over en periode på 6-12 uker*
*Denne tidsperioden er relativ på samme måte som meningen av ordet "bedring". Det er opp til primærkontakt og behandler å vurdere hva som skal gjøres uavhengig av disse veiledende retningslinjene. "Bedring" i denne sammenhengen er ofte relatert til nevrologiske symptomer og funksjon. Smerte blir også tatt i betraktning, men grunnet smerte sin subjektive bakgrunn er det sjeldent at det ligger som en hovedbegrunnelse.
Behandling
Det er blitt færre og færre tilfeller med årene hvor det blir gjort operativt inngrep fordi det ikke er nødvendig. Symptomatiske prolapser blir ofte bedre av seg selv, men opplevelsen og livskvaliteten kan bedres med manuell behandling. Dersom en ønsker hjelp oppfordres det til å oppsøke autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut) da disse profesjonene bærer ett kvalitetsstempel. Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp for å gjennomføre en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. I henhold til behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, injeksjon eller kirurgi. Manuell behandling blir brukt symptom dempende og har i flere tilfeller påvist effekt for smertelindring og funksjon. I kombinasjon med rehabilitering/øvelser øker effekten (7, 6, 9, 8, 1, 11). Injeksjoner har også påvist noe effekt (40-60% opplever opp til 6 mnd. uten symptomer), men studie kvaliteten er generelt av lav kvalitet (3, 12, 2, 13, 5). Hyppigheten i form av kirurgi er blitt gradvis redusert med årene og i dag blir mindre enn 5% av nakkeprolapser operert. Vurdering for kirurgi baseres på visse retningslinjer samt kirurgen som skal gjennomføre inngrepet. Kirurgi har god effekt når disse retningslinjene blir tatt hensyn til (10, 4)
Hos kiropraktoren følges et "Standarisert Prolapsforløp" som er lagt til rette for å oppnå best mulig resultater. Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut, spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk er blitt mer sjeldent og mindre nødvendig i henhold til ny forskning.
1. Arnasson, O., Carlsson, C. A., & Pellettieri, L. (1987). Surgical and conservative treatment of cervical spondylotic radiculopathy and myelopathy. Acta Neurochir (Wien). 84(2-1), 48-53.
2. Bush, K., & Hillier, S. (1996). Outcome of cervical radiculopathy treated with periradicular/epidural corticosteroid injections: a prospective study with independent clinical review. Eur Spine J., 5(5), 319-325.
3. Cicala, R. S., Thoni, K., & Angel, J. J. (1989). Long-term results of cervical epidural steroid injections. Clin J Pain., 5(2), 143-145.
4. Ellenberg, M. R., Honet, J. C., & Treanor, W. J. (1994). Cervical radiculopathy. Arch Phys Med Rehabil., 75(3), 342-352.
5. Engel, A., King, W., MacVicar, J., & Standards Division of the International Spine Intervention Society. (2014). The effectiveness and risks of fluoroscopically guided cervical transforaminal injections of steroids: a systematic review with comprehensive analysis of the published data. Pain Med., 15(3), 386-402. doi:10.1111/pme.12304
6. Goldie, I., & Landquist, A. (1970). Evaluation of the effects of different forms of physiotherapy in cervical pain. Scand J Rehabil Med., 2(2), 117-121.
7.. Kuijper, B., Tans, J. T., Beelen, A., Nollet, F., & de Visser, M. (2009). Cervical collar or physiotherapy versus wait and see policy for recent onset cervical radiculopathy: randomised trial. BMJ(339), b3883. doi:doi: 10.1136/bmj.b3883
8. Martin, G. M., & Corbin, K. B. (1954). An evaluation of conservative treatment for patients with cervical disk syndrome. Arch Phys Med Rehabil., 35(2), 87-92.
9. Peolsson, A., Söderlund, A., Engquist, M., Lind, B., Löfgren, H., Vavruch, L., . . . Öberg, B. (2013). Physical function outcome in cervical radiculopathy patients after physiotherapy alone compared with anterior surgery followed by physiotherapy: a prospective randomized study with a 2-year follow-up. Spine (Phila Pa 1976). 38(4), 300-307. doi:10.1097/BRS.0b013e31826d2cbb
10. Persson, L. C., Moritz, U., Brandt, L., & Carlsson, C. A. (1997). Cervical radiculopathy: pain, muscle weakness and sensory loss in patients with cervical radiculopathy treated with surgery, physiotherapy or cervical collar. A prospective, controlled study. Eur Spine J., 6(4), 256-266.
11. Saal, J. S., Saal, J. A., & Yurth, E. F. (1996). Nonoperative management of herniated cervical intervertebral disc with radiculopathy. Spine (Phila Pa 1976). 21(16), 1877-1883.
12. Slipman, C. W., Lipetz, J. S., Jackson, H. B., Rogers, D. P., & Vresilovic, E. J. (2000). Therapeutic selective nerve root block in the nonsurgical treatment of atraumatic cervical spondylotic radicular pain: a retrospective analysis with independent clinical review. Arch Phys Med Rehabil., 81(6), 741-746.
13. Vallée, J. N., Feydy, A., Carlier, R. Y., Mutschler, C., Mompoint, D., & Vallée, C. A. (2001). Chronic cervical radiculopathy: lateral-approach periradicular corticosteroid injection. Radiology, 218(3), 886-892. doi:10.1148/radiology.218.3.r01mr17886
2. Bush, K., & Hillier, S. (1996). Outcome of cervical radiculopathy treated with periradicular/epidural corticosteroid injections: a prospective study with independent clinical review. Eur Spine J., 5(5), 319-325.
3. Cicala, R. S., Thoni, K., & Angel, J. J. (1989). Long-term results of cervical epidural steroid injections. Clin J Pain., 5(2), 143-145.
4. Ellenberg, M. R., Honet, J. C., & Treanor, W. J. (1994). Cervical radiculopathy. Arch Phys Med Rehabil., 75(3), 342-352.
5. Engel, A., King, W., MacVicar, J., & Standards Division of the International Spine Intervention Society. (2014). The effectiveness and risks of fluoroscopically guided cervical transforaminal injections of steroids: a systematic review with comprehensive analysis of the published data. Pain Med., 15(3), 386-402. doi:10.1111/pme.12304
6. Goldie, I., & Landquist, A. (1970). Evaluation of the effects of different forms of physiotherapy in cervical pain. Scand J Rehabil Med., 2(2), 117-121.
7.. Kuijper, B., Tans, J. T., Beelen, A., Nollet, F., & de Visser, M. (2009). Cervical collar or physiotherapy versus wait and see policy for recent onset cervical radiculopathy: randomised trial. BMJ(339), b3883. doi:doi: 10.1136/bmj.b3883
8. Martin, G. M., & Corbin, K. B. (1954). An evaluation of conservative treatment for patients with cervical disk syndrome. Arch Phys Med Rehabil., 35(2), 87-92.
9. Peolsson, A., Söderlund, A., Engquist, M., Lind, B., Löfgren, H., Vavruch, L., . . . Öberg, B. (2013). Physical function outcome in cervical radiculopathy patients after physiotherapy alone compared with anterior surgery followed by physiotherapy: a prospective randomized study with a 2-year follow-up. Spine (Phila Pa 1976). 38(4), 300-307. doi:10.1097/BRS.0b013e31826d2cbb
10. Persson, L. C., Moritz, U., Brandt, L., & Carlsson, C. A. (1997). Cervical radiculopathy: pain, muscle weakness and sensory loss in patients with cervical radiculopathy treated with surgery, physiotherapy or cervical collar. A prospective, controlled study. Eur Spine J., 6(4), 256-266.
11. Saal, J. S., Saal, J. A., & Yurth, E. F. (1996). Nonoperative management of herniated cervical intervertebral disc with radiculopathy. Spine (Phila Pa 1976). 21(16), 1877-1883.
12. Slipman, C. W., Lipetz, J. S., Jackson, H. B., Rogers, D. P., & Vresilovic, E. J. (2000). Therapeutic selective nerve root block in the nonsurgical treatment of atraumatic cervical spondylotic radicular pain: a retrospective analysis with independent clinical review. Arch Phys Med Rehabil., 81(6), 741-746.
13. Vallée, J. N., Feydy, A., Carlier, R. Y., Mutschler, C., Mompoint, D., & Vallée, C. A. (2001). Chronic cervical radiculopathy: lateral-approach periradicular corticosteroid injection. Radiology, 218(3), 886-892. doi:10.1148/radiology.218.3.r01mr17886
Hva er nakkesleng/whiplash?
Nakkesleng er en skade til strukturene i nakken og øvre brystrygg. Nakkesleng i seg selv er definert som en kraftig og brå bevegelse hvor hodet blir kastet bakover etterfulgt av ett kast fremover. Tidligere er nakkesleng vært sterkt knyttet til påkjørsel bakfra, men skaden er ikke eksklusiv til disse hendelsene. Dette kan forekomme i mange situasjoner hvor det skjer raske og eksplosive bevegelser, spesielt hvis det er en kontaktsport. Nakkesleng graderes utifra anamnese, symptomer og funn. Oftest brukes Quebec Task Force Classification (QTFC) eller Modified Quebec Task Force Classification (MQTFC) for å gradere omfanget (se Diagnose under). Omfanget av denne skaden viser at kun 10 prosent av de blir som utsatt for en potensiell skademekanisme opplever symptomer. 90 prosent av disse opplever full bedring i løpet av 6 måneder.
Årsak
Årsaken er grovt skrevet ovenfor, og detaljer blir ikke utforsket da dette inkluderer mye fysikk, matematikk og biomekanikk for å få en full verdig forståelse av kreftene i spill. Selve skaden kan bli sett på som en en "piske" bevegelse av hodet og nakken. Hodet blir først kraftig og brått kastet bakover (hyperekstensjon) hvor all de fremre strukturene blir kraftig strukket og tøyd. De bakre strukturene blir presset kraftig sammen som reduserer plassforholdene samt presser leddene til fullstendig "lock up/end range". Denne første fasen vil først og fremst påvirke strukturene foran (halsmusklene, leddbånd og senefester), men vil som sagt også gi utslag på strukturene bak. Videre etterfølges denne bevegelse med ett fremover kast av hodet hvor alle de bakre strukturene blir plutselig strukket og tøyd. Samtidig reduseres plassforholdene foran da haken blir presset ned mot brystet.
Sammenlignet med ett tradisjonelt ankelovertråkk vil vevsskadene ved ett nakkesleng ofte medføre flere og mer langvarige plager da omfanget av strukturer i nakken er langt større enn i ankelen.
Nok en gang er det viktig å poengtere at forekomsten av en slik type skade ikke er avhengig av en trafikkulykke og kan skje i mange forskjellige situasjoner da spesielt ved raske og eksplosive bevegelser.
Symptomer
Symptomene varierer utifra graden det er snakk om. Generelle symptomer er:
- En hendelse som beskrevet ovenfor (rask og brå bevegelse bakover etterfulgt av en bevegelse fremover)
- Nakkesmerter, stivhet og/eller sårhet
- Redusert bevegelse
- Nummenhet/prikking i armene
- Følelse av redusert kraft
- Stress
Diagnose
Det foreligger ingen standard diagnostiske kriterier og den settes utifra anamnese, symptomer og funn. Graden av skaden settes med henhold til klassifikasjonssystemene nedenfor (dette er ikke systemene i sin helhet, men en generell oversikt). I noen tilfeller vil det være aktuelt med bildediagnostikk, mest for en potensiell grad IV.
Nakkesleng er en skade til strukturene i nakken og øvre brystrygg. Nakkesleng i seg selv er definert som en kraftig og brå bevegelse hvor hodet blir kastet bakover etterfulgt av ett kast fremover. Tidligere er nakkesleng vært sterkt knyttet til påkjørsel bakfra, men skaden er ikke eksklusiv til disse hendelsene. Dette kan forekomme i mange situasjoner hvor det skjer raske og eksplosive bevegelser, spesielt hvis det er en kontaktsport. Nakkesleng graderes utifra anamnese, symptomer og funn. Oftest brukes Quebec Task Force Classification (QTFC) eller Modified Quebec Task Force Classification (MQTFC) for å gradere omfanget (se Diagnose under). Omfanget av denne skaden viser at kun 10 prosent av de blir som utsatt for en potensiell skademekanisme opplever symptomer. 90 prosent av disse opplever full bedring i løpet av 6 måneder.
Årsak
Årsaken er grovt skrevet ovenfor, og detaljer blir ikke utforsket da dette inkluderer mye fysikk, matematikk og biomekanikk for å få en full verdig forståelse av kreftene i spill. Selve skaden kan bli sett på som en en "piske" bevegelse av hodet og nakken. Hodet blir først kraftig og brått kastet bakover (hyperekstensjon) hvor all de fremre strukturene blir kraftig strukket og tøyd. De bakre strukturene blir presset kraftig sammen som reduserer plassforholdene samt presser leddene til fullstendig "lock up/end range". Denne første fasen vil først og fremst påvirke strukturene foran (halsmusklene, leddbånd og senefester), men vil som sagt også gi utslag på strukturene bak. Videre etterfølges denne bevegelse med ett fremover kast av hodet hvor alle de bakre strukturene blir plutselig strukket og tøyd. Samtidig reduseres plassforholdene foran da haken blir presset ned mot brystet.
Sammenlignet med ett tradisjonelt ankelovertråkk vil vevsskadene ved ett nakkesleng ofte medføre flere og mer langvarige plager da omfanget av strukturer i nakken er langt større enn i ankelen.
Nok en gang er det viktig å poengtere at forekomsten av en slik type skade ikke er avhengig av en trafikkulykke og kan skje i mange forskjellige situasjoner da spesielt ved raske og eksplosive bevegelser.
Symptomer
Symptomene varierer utifra graden det er snakk om. Generelle symptomer er:
- En hendelse som beskrevet ovenfor (rask og brå bevegelse bakover etterfulgt av en bevegelse fremover)
- Nakkesmerter, stivhet og/eller sårhet
- Redusert bevegelse
- Nummenhet/prikking i armene
- Følelse av redusert kraft
- Stress
Diagnose
Det foreligger ingen standard diagnostiske kriterier og den settes utifra anamnese, symptomer og funn. Graden av skaden settes med henhold til klassifikasjonssystemene nedenfor (dette er ikke systemene i sin helhet, men en generell oversikt). I noen tilfeller vil det være aktuelt med bildediagnostikk, mest for en potensiell grad IV.
Quebec Task Force Classification (QTFC) |
|
Grade 0 |
|
Grad I |
|
Grad II |
|
Grad III |
|
Grad IV |
|
Modified Quebec Task Force Classification (MQTFC) |
|
WAD 0 |
|
WAD I |
|
WAD IIA |
|
WAD IIB |
|
WAD IIC |
|
WAD III |
|
WAD IV |
|
Behandling
Prognosen er oftest god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til type behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt samt færrest bivirkning anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Målet med rehabiliteringen er å optimalisere disse nedsatte bevegelsemønstrene og promotere "korrekt" muskel aktivering. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9).
Det tar ofte lang tid før en blir helt kvitt plagene (opp mot 6 måneder). Det er her behandling kan virke symptomdempende og sammen med rehabilitering optimalisere funksjon tidlig i forløpet.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Svært sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk kan være aktuelt, men avhenger av det kliniske bilde.
Prognosen er oftest god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Når det kommer til type behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt samt færrest bivirkning anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Målet med rehabiliteringen er å optimalisere disse nedsatte bevegelsemønstrene og promotere "korrekt" muskel aktivering. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9).
Det tar ofte lang tid før en blir helt kvitt plagene (opp mot 6 måneder). Det er her behandling kan virke symptomdempende og sammen med rehabilitering optimalisere funksjon tidlig i forløpet.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring. Svært sjeldent er det nødvendig med invasiv behandling og i så fall er dette grunnet mangelfull effekt fra konservativ behandling. Henvisning til spesialist/bildediagnostikk kan være aktuelt, men avhenger av det kliniske bilde.
1. Aker, P. D., Gross, A. R., Goldsmith, C. H., & Peloso, P. (1996). Conservative management of mechanical neck pain: systematic overview and meta-analysis. BMJ, 313(7068), 1291-1296.
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e
Hva er artrose?
Artrose er en naturlig aldringsprosess, også kalt slitasjegikt. Det er en fysiologisk prosess hvor brusk mellom ledd blir redusert og samtidig skjer det forkalkninger, nedleggingen av nytt ben i områdene med brusk reduksjon. Dette blir gjort for avstive leddet og hindre bevegelse da reduksjonen av brusk i leddet blir mindre som kan medføre at overflatene "gniser" mot hverandre og skaper smerte/skade.
Bildediagnostikk
Selv om disse endringene kan bli sett på bilder (MR, Røntgen og CT) er de ofte tilfeldige funn som ikke nødvendigvis gir symptomer eller er årsaken til et problem.
Det er blitt gjort flere studier på bruk av bildediagnostikk (MR / CT / Røntgen) hvor spesialister er blitt gitt bilder uten sykehistorie og undersøkelse, og kun utifra bildene skal vurdere hvem som opplever symptomer og ikke. Resultatene fra slike studier viser, som nevnt ovenfor, at kun ut i fra bildene er det umulig å gi riktig svar på hvem som opplever symptomer og ikke. Dette er også en av grunnene til at helsepersonell med henvisningsrett skal være varsom og spesifikk med bruk av bildediagnostikk da det ofte oppstår funn en ikke har forventet eller er årsak til presenterende problem.
Symptomer
Ved artrose i nakken kan følgende symptomer oppstå:
- Smerter og stivhet lokalt i nakken
- Utstråling av smerter til over ekstremitetene (skulder / arm / hender), og eventuelt under ekstremitetene*
- Prikking / nummenhet / redusert kraft / andre nerve-type symptomer til over ekstremitetene
- Hodepine
- Provoseres ved statiske posisjoner (spesielt hvis en ser opp mot taket)
- I nakken kan det også påvirke gange og balanse, men det er gjerne mer sjeldent
*Dette oppstår sjeldent, men er et viktig tegn da det kan bety mer omfattende nervetrykk.
Behandling
Behandling av symptomatisk artrose starter manuelt og det oppfordres til å oppsøke autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Dersom det er tidlig i prosessen er det store muligheter for at behandling kan være en effektiv måte for å redusere symptomer. Når det kommer til type behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt samt færrest bivirkning anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
Artrose er en naturlig aldringsprosess, også kalt slitasjegikt. Det er en fysiologisk prosess hvor brusk mellom ledd blir redusert og samtidig skjer det forkalkninger, nedleggingen av nytt ben i områdene med brusk reduksjon. Dette blir gjort for avstive leddet og hindre bevegelse da reduksjonen av brusk i leddet blir mindre som kan medføre at overflatene "gniser" mot hverandre og skaper smerte/skade.
Bildediagnostikk
Selv om disse endringene kan bli sett på bilder (MR, Røntgen og CT) er de ofte tilfeldige funn som ikke nødvendigvis gir symptomer eller er årsaken til et problem.
Det er blitt gjort flere studier på bruk av bildediagnostikk (MR / CT / Røntgen) hvor spesialister er blitt gitt bilder uten sykehistorie og undersøkelse, og kun utifra bildene skal vurdere hvem som opplever symptomer og ikke. Resultatene fra slike studier viser, som nevnt ovenfor, at kun ut i fra bildene er det umulig å gi riktig svar på hvem som opplever symptomer og ikke. Dette er også en av grunnene til at helsepersonell med henvisningsrett skal være varsom og spesifikk med bruk av bildediagnostikk da det ofte oppstår funn en ikke har forventet eller er årsak til presenterende problem.
Symptomer
Ved artrose i nakken kan følgende symptomer oppstå:
- Smerter og stivhet lokalt i nakken
- Utstråling av smerter til over ekstremitetene (skulder / arm / hender), og eventuelt under ekstremitetene*
- Prikking / nummenhet / redusert kraft / andre nerve-type symptomer til over ekstremitetene
- Hodepine
- Provoseres ved statiske posisjoner (spesielt hvis en ser opp mot taket)
- I nakken kan det også påvirke gange og balanse, men det er gjerne mer sjeldent
*Dette oppstår sjeldent, men er et viktig tegn da det kan bety mer omfattende nervetrykk.
Behandling
Behandling av symptomatisk artrose starter manuelt og det oppfordres til å oppsøke autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Dersom det er tidlig i prosessen er det store muligheter for at behandling kan være en effektiv måte for å redusere symptomer. Når det kommer til type behandling er det 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt samt færrest bivirkning anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9).
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1. Aker, P. D., Gross, A. R., Goldsmith, C. H., & Peloso, P. (1996). Conservative management of mechanical neck pain: systematic overview and meta-analysis. BMJ, 313(7068), 1291-1296.
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e