Barnebehandling
|
Hva er barnebehandling?
Barnebehandling hos kiropraktor er på sett og vis helt lik all annen manuell behandling. Metodene som brukes er endret og tilpasset grunnet barnet sin størrelse, tåleterskel og fysiologiske alder. På den andre siden tilpasses alle typer behandling (manuell / mediakment / kirurgisk) til pasienten (uansett alder/størrelse) som presenterer med et problem. Anatomisk variasjon er helt sentralt ved valg av behandling for å oppnå best mulig effekt. Dette er en av hovedgrunnen til at det anbefales å oppsøke autorisert helsepersonell da denne gruppen bærer et kvalitetsstempel som tilsier at de har kompetanse til å velge og tilpasse best mulig behandlingsalternativ for pasienten. |
|
Hva er hensikten for denne behandlingsformen?
Denne behandlingsformen brukes med samme hensikt som hos voksne - smertereduksjon og funksjons bedring. En fødsel er en helt naturlig prosess, men innebærer store krefter i sving. Dette kan bli en utfordring for den lille menneskekroppen, spesielt hvis fødselen krever mye assistanse (som ved bruk av forskjellig verktøy/inngrep: tang / sugekopp / keisersnitt). Denne belastning kan i NOEN (ikke alle, det er viktig å poengtere at dette er noen risikofaktorer for at barnet kan utvikle problematikk i bevegelsesapparatet) tilfeller påføre barnet fysiske plager som etablerer seg i muskel- og skjelettapparatet. Dersom barnet opplever smerter kan det være vanskelig å tyde hva/hvordan/hvorfor. Artikulasjon er tross alt ingen sentral egenskap hos et nyfødt barn og heller ikke naturlig før barnet blir eldre, og selv da kan det være vanskelig å sette ord til problemet. Dette gjør sykehistorie, undersøkelse og diagnose utfordrende da barnet selv ikke kan gi direkte verbale tilbakemeldinger på problemet. Smerteopplevelse hos ett barn kan presentere seg som flere symptomer, men disse symptomene/uttrykkene betyr ikke nødvendigvis smerte og det er viktig å "filtrere" ut hva som er av relevans og ikke. Det er derfor viktig å foreta en nøye sykehistorie og undersøkelse for å gi en best mulig vurdering. Det finnes flere manuelle behandlere som ser barn, men det anbefales å oppsøke autorisert helsepersonell da disse bærer et kvalitetsstempel. Kiropraktoren er et eksempel på autorisert helsepersonell med spesialkompetanse på muskel- og skjelettapparatet. Det finnes også flere kiropraktorer som har igjennom ytterligere master forløp spesialisert seg på pediatri. Du kan igjennom Norsk Forening for Barne- og Ungdomskiropraktikk sine sider finne kiropraktorer som har gjennomført dette master forløpet samt spesialisering.
Symptomer på smerte/ubehag
- Urolighet
- Utrøstelig
- Mye gråting
- Usymmetrisk bevegelse
- Ensidig hodeposisjoner/bevegelser
Diagnose
Først og fremst er etablering av problemet, årsaken. For å utelukke andre årsaker enn muskel og skjelett er det ekstremt viktig å foreta en grundig undersøkelse (temperatur, puls, reflekser, vekt, høyde, generell vekst, våte/møkkete bleier, matvaner osv.). Videre gjennomføres mer spesifikke tester og undersøkelser av bevegelsesapparatet og utifra disse testene og resultatene kan det med større sikkerhet gi svar om det kommer fra muskel- og skjelettsystemet eller ikke.
Innenfor kategorien muskel og skjelett for spedbarn ligger det mange underkategorier, men i mange tilfeller finnes det ingen spesifikke sykdomsdiagnoser, men heller symptomdiagnoser. Det betyr diffuse og generelle diagnoser uten ett sammensatt symptombilde.
Det som oftest presenter seg hos spedbarn som en muskel- og skjelettplage er bevegelse/stillings avik i nakken. I disse tilfellene har barnet en tendens til å foretrekke en retning, bevegelse eller stilling fremover alle de andre. Dersom barnet er helt «fastlåst» og ikke fysisk klarer å bevege hodet i den andre retningen kalles det torticollis (kjent som kink, eller tvangsside når det er ett spedbarn). Barnet opplever ofte smerte som reflekteres i symptomene skrevet ovenfor. Konsekvensene er små, men kan være barnets evne til å amme og da særlig på en side. Dette har direkte sammenheng med at barnet ikke klarer å plassere hodet i rett posisjon uten at det oppleves smerter som gjør det svært utfordrende å amme. I de fleste tilfeller rapporterer foreldre at flaske går bedre enn amming og det kan i mange tilfeller ha sammenheng med den nøytrale posisjonen barnet får når det spiser fra flaske. Dersom barnet ikke har tilstrekkelig ekstensjons bevegelse (bevege hodet bakover) enten pga. av smerter eller da en type «tvangsside» kan dette påvirke sugerefleksen. For at et menneske skal kunne svelge må det til noe ekstensjon i nakken for å åpne opp svelget og dersom dette er limitert kan svelging (spising / drikking) bli utfordrende. Derfor kan nakkestillingsavik hos et spedbarn påvirke svelg- og sugerefleksen ved at barnet ikke får posisjonert hodet riktig uten å oppleve smerter. På samme måte kan dette påvirke søvn hvis fleksjon (forover bøying av hodet) er utfordrende og smertefullt. Barnet har da en tendens til å adaptere en mer ekstensjons dominant stilling som gjør det vanskelig å ligge på ryggen da denne posisjonen presser barnet sitt hodet inn i fleksjon. Å kle på barnet (body, lue osv.) kan også være utfordrende fordi barnet blir presset inn i den foroverbøyde stillingen som gir smerter..
Spedbarn kan også oppleve smerter på grunn av problemer andre steder slik som midt- og korsrygg. I disse tilfellene kan det være vanskelig for barnet å ligge på ryggen og særlig passering av avføring kan være vanskelig da det presset de er nødt til å skape gjenskaper disse smertene i korsrygg og/eller midtrygg. I disse tilfellene kan barnet virke forstoppet eller oppblåst, noe som kan være helt reelt da barnet kan ha to problemer på en gang som f.eks. luftsmerter og smerter i bevegelsesapparatet. Om disse påvirker hverandre er vanskelig å si, men i noen tilfeller kan det være en sammenheng.
Et spedbarn har som en voksen et muskel- og skjelettsystem, og på samme måte som en voksen kan et spedbarn oppleve smerter som har utspring fra dette systemet. Dersom barnet opplever noe av det overnevnte kan det være at det stammer fra muskel- og skjelettsystemet, men det kan også være andre årsaker. Det oppfordres til å oppsøke autorisert helsepersonell med rett kompetanse/spesialisering slik som fastlege, pediater (barnelege), helsestasjon/helsesøster, fysioterapeut med spesialisering på spedbarn eller kiropraktor med spesialisering på spedbarn.
Behandling
Dersom en ønsker hjelp, råd og/eller veiledning når det kommer til et urolig barn anbefales det å ta kontakt med autorisert helsepersonell. Disse yrkene bærer dette som et kvalitetstempel som gjør dem trygge å oppsøke. Kiropraktor og manuell terapeut bærer dette stempelet. De har i tillegg rettigheter til å henvise videre til bildediagnostikk (MR / CT / Røntgen / Ultralyd) eller spesialist dersom dette er nødvendig. I tillegg er de primærkontakt og har selvstendig diagnose og behandleransvar. Dersom en oppsøker en av disse faggruppene grunnet problematikk beskrevet ovenfor vil det være mulig å få en vurdering og videre tiltak. Ved bruk av manuell behandling hos spedbarn innebærer det bruk av svært skånsomme metoder tilpasset barnet sin størrelse og alder. Det brukes spesifikk leddbehandling, muskulære teknikker, råd og veiledning for hva som kan gjøres hjemme. Dersom problemet ligger utenfor bevegelsesapparatet vil disse profesjonene vite hvor de skal henvise barnet videre.
Det er viktig å poengtere at det er totalt sett svært lite god forskning som er gjennomført på bruken av manuell behandling hos spedbarn og resultatene fra disse studiene er svært varierende. Det er på den andre siden vært noen studier spesifikt på kiropraktor behandling hvor det er effekt på urolighet og gråting. Den største bivirkningen med behandlingen er økt søvn og redusert gråting. Felles for alle disse studiene er at de erkjenner behandlingen som svært trygt og på ingen måter farlig for barnet sin helse (1, 2, 3, 4, 5, 6, 7).
Denne behandlingsformen brukes med samme hensikt som hos voksne - smertereduksjon og funksjons bedring. En fødsel er en helt naturlig prosess, men innebærer store krefter i sving. Dette kan bli en utfordring for den lille menneskekroppen, spesielt hvis fødselen krever mye assistanse (som ved bruk av forskjellig verktøy/inngrep: tang / sugekopp / keisersnitt). Denne belastning kan i NOEN (ikke alle, det er viktig å poengtere at dette er noen risikofaktorer for at barnet kan utvikle problematikk i bevegelsesapparatet) tilfeller påføre barnet fysiske plager som etablerer seg i muskel- og skjelettapparatet. Dersom barnet opplever smerter kan det være vanskelig å tyde hva/hvordan/hvorfor. Artikulasjon er tross alt ingen sentral egenskap hos et nyfødt barn og heller ikke naturlig før barnet blir eldre, og selv da kan det være vanskelig å sette ord til problemet. Dette gjør sykehistorie, undersøkelse og diagnose utfordrende da barnet selv ikke kan gi direkte verbale tilbakemeldinger på problemet. Smerteopplevelse hos ett barn kan presentere seg som flere symptomer, men disse symptomene/uttrykkene betyr ikke nødvendigvis smerte og det er viktig å "filtrere" ut hva som er av relevans og ikke. Det er derfor viktig å foreta en nøye sykehistorie og undersøkelse for å gi en best mulig vurdering. Det finnes flere manuelle behandlere som ser barn, men det anbefales å oppsøke autorisert helsepersonell da disse bærer et kvalitetsstempel. Kiropraktoren er et eksempel på autorisert helsepersonell med spesialkompetanse på muskel- og skjelettapparatet. Det finnes også flere kiropraktorer som har igjennom ytterligere master forløp spesialisert seg på pediatri. Du kan igjennom Norsk Forening for Barne- og Ungdomskiropraktikk sine sider finne kiropraktorer som har gjennomført dette master forløpet samt spesialisering.
Symptomer på smerte/ubehag
- Urolighet
- Utrøstelig
- Mye gråting
- Usymmetrisk bevegelse
- Ensidig hodeposisjoner/bevegelser
Diagnose
Først og fremst er etablering av problemet, årsaken. For å utelukke andre årsaker enn muskel og skjelett er det ekstremt viktig å foreta en grundig undersøkelse (temperatur, puls, reflekser, vekt, høyde, generell vekst, våte/møkkete bleier, matvaner osv.). Videre gjennomføres mer spesifikke tester og undersøkelser av bevegelsesapparatet og utifra disse testene og resultatene kan det med større sikkerhet gi svar om det kommer fra muskel- og skjelettsystemet eller ikke.
Innenfor kategorien muskel og skjelett for spedbarn ligger det mange underkategorier, men i mange tilfeller finnes det ingen spesifikke sykdomsdiagnoser, men heller symptomdiagnoser. Det betyr diffuse og generelle diagnoser uten ett sammensatt symptombilde.
Det som oftest presenter seg hos spedbarn som en muskel- og skjelettplage er bevegelse/stillings avik i nakken. I disse tilfellene har barnet en tendens til å foretrekke en retning, bevegelse eller stilling fremover alle de andre. Dersom barnet er helt «fastlåst» og ikke fysisk klarer å bevege hodet i den andre retningen kalles det torticollis (kjent som kink, eller tvangsside når det er ett spedbarn). Barnet opplever ofte smerte som reflekteres i symptomene skrevet ovenfor. Konsekvensene er små, men kan være barnets evne til å amme og da særlig på en side. Dette har direkte sammenheng med at barnet ikke klarer å plassere hodet i rett posisjon uten at det oppleves smerter som gjør det svært utfordrende å amme. I de fleste tilfeller rapporterer foreldre at flaske går bedre enn amming og det kan i mange tilfeller ha sammenheng med den nøytrale posisjonen barnet får når det spiser fra flaske. Dersom barnet ikke har tilstrekkelig ekstensjons bevegelse (bevege hodet bakover) enten pga. av smerter eller da en type «tvangsside» kan dette påvirke sugerefleksen. For at et menneske skal kunne svelge må det til noe ekstensjon i nakken for å åpne opp svelget og dersom dette er limitert kan svelging (spising / drikking) bli utfordrende. Derfor kan nakkestillingsavik hos et spedbarn påvirke svelg- og sugerefleksen ved at barnet ikke får posisjonert hodet riktig uten å oppleve smerter. På samme måte kan dette påvirke søvn hvis fleksjon (forover bøying av hodet) er utfordrende og smertefullt. Barnet har da en tendens til å adaptere en mer ekstensjons dominant stilling som gjør det vanskelig å ligge på ryggen da denne posisjonen presser barnet sitt hodet inn i fleksjon. Å kle på barnet (body, lue osv.) kan også være utfordrende fordi barnet blir presset inn i den foroverbøyde stillingen som gir smerter..
Spedbarn kan også oppleve smerter på grunn av problemer andre steder slik som midt- og korsrygg. I disse tilfellene kan det være vanskelig for barnet å ligge på ryggen og særlig passering av avføring kan være vanskelig da det presset de er nødt til å skape gjenskaper disse smertene i korsrygg og/eller midtrygg. I disse tilfellene kan barnet virke forstoppet eller oppblåst, noe som kan være helt reelt da barnet kan ha to problemer på en gang som f.eks. luftsmerter og smerter i bevegelsesapparatet. Om disse påvirker hverandre er vanskelig å si, men i noen tilfeller kan det være en sammenheng.
Et spedbarn har som en voksen et muskel- og skjelettsystem, og på samme måte som en voksen kan et spedbarn oppleve smerter som har utspring fra dette systemet. Dersom barnet opplever noe av det overnevnte kan det være at det stammer fra muskel- og skjelettsystemet, men det kan også være andre årsaker. Det oppfordres til å oppsøke autorisert helsepersonell med rett kompetanse/spesialisering slik som fastlege, pediater (barnelege), helsestasjon/helsesøster, fysioterapeut med spesialisering på spedbarn eller kiropraktor med spesialisering på spedbarn.
Behandling
Dersom en ønsker hjelp, råd og/eller veiledning når det kommer til et urolig barn anbefales det å ta kontakt med autorisert helsepersonell. Disse yrkene bærer dette som et kvalitetstempel som gjør dem trygge å oppsøke. Kiropraktor og manuell terapeut bærer dette stempelet. De har i tillegg rettigheter til å henvise videre til bildediagnostikk (MR / CT / Røntgen / Ultralyd) eller spesialist dersom dette er nødvendig. I tillegg er de primærkontakt og har selvstendig diagnose og behandleransvar. Dersom en oppsøker en av disse faggruppene grunnet problematikk beskrevet ovenfor vil det være mulig å få en vurdering og videre tiltak. Ved bruk av manuell behandling hos spedbarn innebærer det bruk av svært skånsomme metoder tilpasset barnet sin størrelse og alder. Det brukes spesifikk leddbehandling, muskulære teknikker, råd og veiledning for hva som kan gjøres hjemme. Dersom problemet ligger utenfor bevegelsesapparatet vil disse profesjonene vite hvor de skal henvise barnet videre.
Det er viktig å poengtere at det er totalt sett svært lite god forskning som er gjennomført på bruken av manuell behandling hos spedbarn og resultatene fra disse studiene er svært varierende. Det er på den andre siden vært noen studier spesifikt på kiropraktor behandling hvor det er effekt på urolighet og gråting. Den største bivirkningen med behandlingen er økt søvn og redusert gråting. Felles for alle disse studiene er at de erkjenner behandlingen som svært trygt og på ingen måter farlig for barnet sin helse (1, 2, 3, 4, 5, 6, 7).
1. Marchand, A. M., Miller, J. E., & Mitchell, C. (2009). Diagnosis and chiropractic treatment of infant headache based on behavioral presentation and physical findings: a retrospective series of 13 cases. J Manipulative Physiol Ther., 32(8), 682-686. doi:10.1016/j.jmpt.2009.08.026.
2. Miller, J., & Newell, D. (2012). Prognostic significance of subgroup classification for infant patients with crying disorders: A prospective cohort study. J Can Chiropr Assoc., 56(1), 40-48.
3. Miller, J. E., & Benfield, K. (2008). Adverse effects of spinal manipulative therapy in children younger than 3 years: a retrospective study in a chiropractic teaching clinic. J Manipulative Physiol Ther., 31(6), 419-423. doi:10.1016/j.jmpt.2008.06.002.
4. Miller, J. E., Miller, L., Sulesund, A. K., & Yevtushenko, A. (2009). Contribution of chiropractic therapy to resolving suboptimal breastfeeding: a case series of 114 infants. J Manipulative Physiol Ther., 32(8), 670-674. doi:10.1016/j.jmpt.2009.08.023.
5. Miller, J. E., Newell, D., & Bolton, J. E. (2012). Efficacy of chiropractic manual therapy on infant colic: a pragmatic single-blind, randomized controlled trial. J Manipulative Physiol Ther., 35(8), 600- 607. doi:10.1016/j.jmpt.2012.09.010.
6. Miller, J. E., & Phillips, H. L. (2009). Long-term effects of infant colic: a survey comparison of chiropractic treatment and nontreatment groups. J Manipulative Physiol Ther., 32(8), 635- 638. doi:10.1016/j.jmpt.2009.08.017.
7. Vallone, S. A., Miller, J., Larsdotter, A., & Barham-Floreani, J. (2010). Chiropractic approach to the management of children. Chiropr Osteopat., 2(18), 16. doi:10.1186/1746-1340-18-16
2. Miller, J., & Newell, D. (2012). Prognostic significance of subgroup classification for infant patients with crying disorders: A prospective cohort study. J Can Chiropr Assoc., 56(1), 40-48.
3. Miller, J. E., & Benfield, K. (2008). Adverse effects of spinal manipulative therapy in children younger than 3 years: a retrospective study in a chiropractic teaching clinic. J Manipulative Physiol Ther., 31(6), 419-423. doi:10.1016/j.jmpt.2008.06.002.
4. Miller, J. E., Miller, L., Sulesund, A. K., & Yevtushenko, A. (2009). Contribution of chiropractic therapy to resolving suboptimal breastfeeding: a case series of 114 infants. J Manipulative Physiol Ther., 32(8), 670-674. doi:10.1016/j.jmpt.2009.08.023.
5. Miller, J. E., Newell, D., & Bolton, J. E. (2012). Efficacy of chiropractic manual therapy on infant colic: a pragmatic single-blind, randomized controlled trial. J Manipulative Physiol Ther., 35(8), 600- 607. doi:10.1016/j.jmpt.2012.09.010.
6. Miller, J. E., & Phillips, H. L. (2009). Long-term effects of infant colic: a survey comparison of chiropractic treatment and nontreatment groups. J Manipulative Physiol Ther., 32(8), 635- 638. doi:10.1016/j.jmpt.2009.08.017.
7. Vallone, S. A., Miller, J., Larsdotter, A., & Barham-Floreani, J. (2010). Chiropractic approach to the management of children. Chiropr Osteopat., 2(18), 16. doi:10.1186/1746-1340-18-16