Ankyloserende Spondylitt (AS/Bekhterev)
Hva er ankyloserende spondylitt (AS/Bekhterev)?
Dette er en type spondyloartritt som er en fellesbetegnelse på flere revmatiske sykdommer. AS er en spesiel type som vanligvis presenterer seg hos mennesker i alderen 18-40 og gjerne hos de yngste. Typisk for denne sykdommen er at den starter i bekkenet og sprer seg opp korsryggen og midtryggen. Rent fysiologisk skjer det en betennelse i leddene som forårsaker smertene. Spondyloartritt er en autoimmune sykdom som betyr at kroppens immunforsvar reagerer på kroppens egne celler/vev og skaper en immunrespons som leder til betennelse. Etterhvert som denne lidelsen pågår tilstivner bekkenet og korsryggen. Det blir lagt nytt ben som en del av prosessen som gjør at pasienten kan føle progresjon i denne tilstviningen.
Årsak
Årsaken er for så vidt ukjent, men det er funnet tegn til genetisk disposisjon gjennom arvelige faktorer og da spesielt en spesifikk vevstype. HLA-B27 er navnet på denne vevstypen og den er sterkt knyttet til sykdommen til tross for at kun 10% av befolkning med denne vevstypen får AS. På den andre siden er det kun 10% av befolkning som har denne vevstypen som gjør den sjelden og dermed en spesifikk faktor å måle for. Som skrevet ovenfor er det en fysiologisk respons (fra immunforsvaret) som gjør at denne lidelsen utvikler seg. Ovenfor er det skrevet ledd som en fellesbetegnelse, men i detalj er det faktisk der sener, leddkapsler eller leddbånd fester til benet som er utsatt for inflammasjon (betennelse) og videre fører til nedleggingen av ben.
Symptomer
- Smerter og stivhet i bekkenet (nederst/under korsryggen)
- Stram og stiv hamstring muskulatur
- Smerter og stivhet om morgningen som avtar gjennom dagen
- Generell bedring med fysisk aktivitet, verre med hvile
- Smerter og stivhet avbryter nattesøvnen, må opp og bevege på ryggen
- Redusert bevegelse i korsrygg / midtrygg / bekken
*Noen får også betennelse i regnbuehinnen på øyet (iridocyklitt), andre ledd (artritt) eller senefester (Entesitt - oftest i hamstringen/bakre lår).
Diagnose
Diagnosen blir satt i samspill av flere funn. Positiv HLA-B27 er ikke nok alene til å stille diagnosen. Dersom sykehistorien gjenspeiler ett noe likt symptombilde som skrevet ovenfor er neste steg blodprøver og da gjerne av inflammatoriske markører slik som C-reaktiv protein (CRP) og blodsenkning (SR/Sedimentation rate). Utifra resultatene her kan videre prøver bli gjennomført (da også etter HLA-B27) og i dag er det gull standard å gjennomføre MR. MR kan avdekke mye tidligere enn røntgen om det foregår betennelse i bekkenet eller korsrygg. Det er en sammensatt vurdering av alle disse funnene som avgjør om en får stilt diagnosen. I andre tilfeller kan diagnosen bli stilt sekundært til tarmbetennelse type ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom.
Behandling
Det finnes ingen direkte behandling som kurer denne sykdommen, men det eksisterer medisinsk behandling i form av betennelses dempende medisiner slik som NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner), glukokortikoider (steroider), TNF hemmere (immunhemmende midler) eller Methotreksat (Sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler - disease modifying antirheumatic drugs = DMARDs). Dette sammen med fysisk aktivitet, trening og tilpasset kosthold er den best dokumenterte behandlingsmåten (1, 2, 3, 4, 5). Når det kommer til fysisk aktivitet og trening fungerer dette best i samspill med veiledning fra autorisert helsepersonell (kiropraktor, manuell terapeut og fysioterapeut). Dette er derfor ett naturlig stopp da sammen med koordinasjon fra lege, kan det spesialtilpasses fysisk aktivitet, trening og evt. manuell behandling dersom dette skulle være hensiktsmessig. I mange tilfeller kan en oppleve smerter og ubehag hvor den fysiologiske endringen i seg selv ikke er årsaken til smertene, men heller biomekaniske kompensasjoner som gir smerter andre steder. Her kan manuell behandler (kiropraktor, manuell terapeut og fysioterapeut) være til hjelp. Det er viktig å nevne at manuell behandling ikke er rettet mot sykdommen AS, men symptomene som etablerer seg i bevegelsesapparatet.
Dette er en type spondyloartritt som er en fellesbetegnelse på flere revmatiske sykdommer. AS er en spesiel type som vanligvis presenterer seg hos mennesker i alderen 18-40 og gjerne hos de yngste. Typisk for denne sykdommen er at den starter i bekkenet og sprer seg opp korsryggen og midtryggen. Rent fysiologisk skjer det en betennelse i leddene som forårsaker smertene. Spondyloartritt er en autoimmune sykdom som betyr at kroppens immunforsvar reagerer på kroppens egne celler/vev og skaper en immunrespons som leder til betennelse. Etterhvert som denne lidelsen pågår tilstivner bekkenet og korsryggen. Det blir lagt nytt ben som en del av prosessen som gjør at pasienten kan føle progresjon i denne tilstviningen.
Årsak
Årsaken er for så vidt ukjent, men det er funnet tegn til genetisk disposisjon gjennom arvelige faktorer og da spesielt en spesifikk vevstype. HLA-B27 er navnet på denne vevstypen og den er sterkt knyttet til sykdommen til tross for at kun 10% av befolkning med denne vevstypen får AS. På den andre siden er det kun 10% av befolkning som har denne vevstypen som gjør den sjelden og dermed en spesifikk faktor å måle for. Som skrevet ovenfor er det en fysiologisk respons (fra immunforsvaret) som gjør at denne lidelsen utvikler seg. Ovenfor er det skrevet ledd som en fellesbetegnelse, men i detalj er det faktisk der sener, leddkapsler eller leddbånd fester til benet som er utsatt for inflammasjon (betennelse) og videre fører til nedleggingen av ben.
Symptomer
- Smerter og stivhet i bekkenet (nederst/under korsryggen)
- Stram og stiv hamstring muskulatur
- Smerter og stivhet om morgningen som avtar gjennom dagen
- Generell bedring med fysisk aktivitet, verre med hvile
- Smerter og stivhet avbryter nattesøvnen, må opp og bevege på ryggen
- Redusert bevegelse i korsrygg / midtrygg / bekken
*Noen får også betennelse i regnbuehinnen på øyet (iridocyklitt), andre ledd (artritt) eller senefester (Entesitt - oftest i hamstringen/bakre lår).
Diagnose
Diagnosen blir satt i samspill av flere funn. Positiv HLA-B27 er ikke nok alene til å stille diagnosen. Dersom sykehistorien gjenspeiler ett noe likt symptombilde som skrevet ovenfor er neste steg blodprøver og da gjerne av inflammatoriske markører slik som C-reaktiv protein (CRP) og blodsenkning (SR/Sedimentation rate). Utifra resultatene her kan videre prøver bli gjennomført (da også etter HLA-B27) og i dag er det gull standard å gjennomføre MR. MR kan avdekke mye tidligere enn røntgen om det foregår betennelse i bekkenet eller korsrygg. Det er en sammensatt vurdering av alle disse funnene som avgjør om en får stilt diagnosen. I andre tilfeller kan diagnosen bli stilt sekundært til tarmbetennelse type ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom.
Behandling
Det finnes ingen direkte behandling som kurer denne sykdommen, men det eksisterer medisinsk behandling i form av betennelses dempende medisiner slik som NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner), glukokortikoider (steroider), TNF hemmere (immunhemmende midler) eller Methotreksat (Sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler - disease modifying antirheumatic drugs = DMARDs). Dette sammen med fysisk aktivitet, trening og tilpasset kosthold er den best dokumenterte behandlingsmåten (1, 2, 3, 4, 5). Når det kommer til fysisk aktivitet og trening fungerer dette best i samspill med veiledning fra autorisert helsepersonell (kiropraktor, manuell terapeut og fysioterapeut). Dette er derfor ett naturlig stopp da sammen med koordinasjon fra lege, kan det spesialtilpasses fysisk aktivitet, trening og evt. manuell behandling dersom dette skulle være hensiktsmessig. I mange tilfeller kan en oppleve smerter og ubehag hvor den fysiologiske endringen i seg selv ikke er årsaken til smertene, men heller biomekaniske kompensasjoner som gir smerter andre steder. Her kan manuell behandler (kiropraktor, manuell terapeut og fysioterapeut) være til hjelp. Det er viktig å nevne at manuell behandling ikke er rettet mot sykdommen AS, men symptomene som etablerer seg i bevegelsesapparatet.
1. Dagfinrud, H., Kvien, T. K., & Hagen, K. B. (2008). Physiotherapy interventions for ankylosing spondylitis. Cochrane Database Syst Rev., 23(1). doi:10.1002/14651858.CD002822.pub3
2. Dubey, S. G., Leeder, J., & Gaffney, K. (2008). Physical therapy in anti-TNF treated patients with ankylosing spondylitis. Rheumatology (Oxford). 47(7), 1100-1101. doi:10.1093/rheumatology/ken191
3. Lubrano, E., D'Angelo, S., Spadaro, A., Palazzi, C., & Olivieri, I. (2011). Rehabilitation for ankylosing spondylitis in the era of biologics: any room left for this treatment? J Rheumatol., 38(7), 1228-1230. doi:10.3899/jrheum.110362
4. Masiero, S., Bonaldo, L., Pigatto, M., Lo Nigro, A., Ramonda, R., & Punzi, L. (2011). Rehabilitation treatment in patients with ankylosing spondylitis stabilized with tumor necrosis factor inhibitor therapy: a randomized controlled trial. J Rheumatol., 38(7), 1335-1342. doi:10.3899/jrheum.100987
5. Spadaro, A., De Luca, T., Massimiani, M. P., Ceccarelli, F., Riccieri, V., & Valesini, G. (2008). Occupational therapy in ankylosing spondylitis: Short-term prospective study in patients treated with anti-TNF-alpha drugs. Joint Bone Spine., 75(1), 29-33. doi:10.1016/j.jbspin.2007.07.006
2. Dubey, S. G., Leeder, J., & Gaffney, K. (2008). Physical therapy in anti-TNF treated patients with ankylosing spondylitis. Rheumatology (Oxford). 47(7), 1100-1101. doi:10.1093/rheumatology/ken191
3. Lubrano, E., D'Angelo, S., Spadaro, A., Palazzi, C., & Olivieri, I. (2011). Rehabilitation for ankylosing spondylitis in the era of biologics: any room left for this treatment? J Rheumatol., 38(7), 1228-1230. doi:10.3899/jrheum.110362
4. Masiero, S., Bonaldo, L., Pigatto, M., Lo Nigro, A., Ramonda, R., & Punzi, L. (2011). Rehabilitation treatment in patients with ankylosing spondylitis stabilized with tumor necrosis factor inhibitor therapy: a randomized controlled trial. J Rheumatol., 38(7), 1335-1342. doi:10.3899/jrheum.100987
5. Spadaro, A., De Luca, T., Massimiani, M. P., Ceccarelli, F., Riccieri, V., & Valesini, G. (2008). Occupational therapy in ankylosing spondylitis: Short-term prospective study in patients treated with anti-TNF-alpha drugs. Joint Bone Spine., 75(1), 29-33. doi:10.1016/j.jbspin.2007.07.006