Gravide
-
Bekkenløsning
-
Bekkenlåsning
-
Symfysesmerter
-
Generelle smerter
<
>
Hva er bekkenløsning?
Bekkenløsning er en tilstand som kan være svært lik bekkenlåsning og vanskelig å differensiere. Det er først senere i svangerskapet at kroppen begynner å skille ut hormoner som gjør ledd og leddbånd mer elastiske for at det skal bli plass for fosteret til å gro. Når dette skjer kan det oppstå smerter og ubehag, gjerne i samme området som en bekkenlåsning. Det som skiller løsning fra låsning er hovedsakelig symfyse plager med utstråling til sete og ben. Det er utrolig viktig å poengtere at bekkenløsning er en helt normal fysiologisk prosess og alle gravide får dette. På den andre siden er det stor variasjon hvordan hver enkelte opplever bekkenløsning. Noen er svært plaget med mye ubehag og smerter, mens andre legger nesten ikke merke til det.
Årsak
Årsaken er som beskrevet ovenfor: «en fysiologisk prosess hvor kroppen skiller ut hormoner som gjør ledd og leddbånd mer elastiske for at det skal bli plass for fosteret til å gro». Dette gjør at alle strukturer rundt bekkenet har lettere for å bli tøyd og strukket mens fosteret vokser. Bekkenet og symfysen, samt muskler som ankrer rundt disse strukturene blir da utsatt for nye krefter og påkjenninger som kan skape ubehag og andre symptomer. Det er tross alt kun 3 ledd å distribuere all den nye vekten og påkjenningen.
Symptomer
- Smerter nederst i korsryggen / bekkenet
- Kan stråle til symfysen, sete og ben
- Verre med bevegelse og bedre med hvile
Behandling
Prognosen er god og etter endt graviditet opplever de aller fleste at symptomene avtar over en 6 ukers periode. Dersom en ønsker behandlingsalternativer for å lindre smerter og ubehag anbefales det å ta kontakt med autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut).
Behandlingsforløpet er tre delt og består av manuell behandling, hjemmeøvelser/veiledet trening og råd. Tørrnål behandling har vist positiv effekt på generelle plager inkludert kompenserende strukturer (muskulære spenninger) i forbindelse med bekkenløsning (4, 5, 9, 8, 2, 3, 12). Et bekkenbelte for flere være en god løsning for å lindre ubehag og det anbefales å finne ett belte som sitter komfortabelt med følelsen av god støtte (8). Best resultat oppnås ved å kombinere dette med rehabiliterende trening i kombinasjon for å styrke elementer som er blitt svekket som et resultat av svangerskapet (6, 11, 10). Det anbefales å redusere aktivitet og belastning ved bruk av hyppige pauser. Det betyr en reduksjon i volumet av daglige gjøremål og gjennomføre bevegelser på en skånsom og rolig måte.
Bekkenløsning er en tilstand som kan være svært lik bekkenlåsning og vanskelig å differensiere. Det er først senere i svangerskapet at kroppen begynner å skille ut hormoner som gjør ledd og leddbånd mer elastiske for at det skal bli plass for fosteret til å gro. Når dette skjer kan det oppstå smerter og ubehag, gjerne i samme området som en bekkenlåsning. Det som skiller løsning fra låsning er hovedsakelig symfyse plager med utstråling til sete og ben. Det er utrolig viktig å poengtere at bekkenløsning er en helt normal fysiologisk prosess og alle gravide får dette. På den andre siden er det stor variasjon hvordan hver enkelte opplever bekkenløsning. Noen er svært plaget med mye ubehag og smerter, mens andre legger nesten ikke merke til det.
Årsak
Årsaken er som beskrevet ovenfor: «en fysiologisk prosess hvor kroppen skiller ut hormoner som gjør ledd og leddbånd mer elastiske for at det skal bli plass for fosteret til å gro». Dette gjør at alle strukturer rundt bekkenet har lettere for å bli tøyd og strukket mens fosteret vokser. Bekkenet og symfysen, samt muskler som ankrer rundt disse strukturene blir da utsatt for nye krefter og påkjenninger som kan skape ubehag og andre symptomer. Det er tross alt kun 3 ledd å distribuere all den nye vekten og påkjenningen.
Symptomer
- Smerter nederst i korsryggen / bekkenet
- Kan stråle til symfysen, sete og ben
- Verre med bevegelse og bedre med hvile
Behandling
Prognosen er god og etter endt graviditet opplever de aller fleste at symptomene avtar over en 6 ukers periode. Dersom en ønsker behandlingsalternativer for å lindre smerter og ubehag anbefales det å ta kontakt med autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut).
Behandlingsforløpet er tre delt og består av manuell behandling, hjemmeøvelser/veiledet trening og råd. Tørrnål behandling har vist positiv effekt på generelle plager inkludert kompenserende strukturer (muskulære spenninger) i forbindelse med bekkenløsning (4, 5, 9, 8, 2, 3, 12). Et bekkenbelte for flere være en god løsning for å lindre ubehag og det anbefales å finne ett belte som sitter komfortabelt med følelsen av god støtte (8). Best resultat oppnås ved å kombinere dette med rehabiliterende trening i kombinasjon for å styrke elementer som er blitt svekket som et resultat av svangerskapet (6, 11, 10). Det anbefales å redusere aktivitet og belastning ved bruk av hyppige pauser. Det betyr en reduksjon i volumet av daglige gjøremål og gjennomføre bevegelser på en skånsom og rolig måte.
1. Dumas, G. A., & Reid, J. G. (1997). Laxity of knee cruciate ligaments during pregnancy. J Orthop Sports Phys Ther., 26(1), 2-6. doi:10.2519/jospt.1997.26.1.2
2. Elden, H., Hagberg, H., Olsen, M. F., Ladfors, L., & Ostgaard, H. C. (2008). Regression of pelvic girdle pain after delivery: follow-up of a randomised single blind controlled trial with different treatment modalities. Acta Obstet Gynecol Scand., 87(2), 201-208. doi:10.1080/00016340701823959
3. Elden, H., Ladfors, L., Olsen, M. F., Ostgaard, H. C., & Hagberg, H. (2005). Effects of acupuncture and stabilising exercises as adjunct to standard treatment in pregnant women with pelvic girdle pain: randomised single blind controlled trial. BMJ, 330(7494), 761. doi:10.1136/bmj.38397.507014.E0
4. FitzGerald, M. P., & Kotarinos, R. (2003a). Rehabilitation of the short pelvic floor. I: Background and patient evaluation. Int Urogynecol J Pelvic Floor Dysfunct., 14(4), 261-268. doi:10.1007/s00192-003-1049-0
5. FitzGerald, M. P., & Kotarinos, R. (2003b). Rehabilitation of the short pelvic floor. II: Treatment of the patient with the short pelvic floor. Int Urogynecol J Pelvic Floor Dysfunct., 14(4), 269-275. doi:10.1007/s00192-003-1050-7
6. Liddle, S. D., & Pennick, V. (2015). Interventions for preventing and treating low-back and pelvic pain during pregnancy. Cochrane Database Syst Rev., 30(9). doi:10.1002/14651858.CD001139.pub4.
7. Meems, M., Truijens, S., Spek, V., Visser, L. H., & Pop, V. (2015). Prevalence, course and determinants of carpal tunnel syndrome symptoms during pregnancy: a prospective study. BJOG, 122(8), 1112-1118. doi:10.1111/1471-0528.13360
8. Ostgaard, H. C., Zetherström, G., Roos-Hansson, E., & Svanberg, B. (1994). Reduction of back and posterior pelvic pain in pregnancy. Spine (Phila Pa 1976). 19(8), 894-900.
9 Richards, E., van Kessel, G., Virgara, R., & Harris, P. (2012). Does antenatal physical therapy for pregnant women with low back pain or pelvic pain improve functional outcomes? A systematic review. Acta Obstet Gynecol Scand., 91(9), 1038-1045. doi:10.1111/j.1600- 0412.2012.01462.x
10. Shiri, R., Coggon, D., & Falah-Hassani, K. (2018). Exercise for the prevention of low back and pelvic girdle pain in pregnancy: A meta-analysis of randomized controlled trials. Eur J Pain., 22(1), 19-27. doi:10.1002/ejp.1096
11. Stuge, B., Laerum, E., Kirkesola, G., & Vøllestad, N. (2004). The efficacy of a treatment program focusing on specific stabilizing exercises for pelvic girdle pain after pregnancy: a randomized controlled trial. Spine (Phila Pa 1976). 29(4), 351-359.
12. Wang, S. M., Dezinno, P., Lin, E. C., Lin, H., Yue, J. J., Berman, M. R., . . . Kain, Z. N. (2009). Auricular acupuncture as a treatment for pregnant women who have low back and posterior pelvic pain: a pilot study. Am J Obstet Gynecol., 201(3), 271-279. doi:10.1016/j.ajog.2009.04.028
13. Weiss, J. M. (2001). Pelvic floor myofascial trigger points: manual therapy for interstitial cystitis and the urgency-frequency syndrome. J Urol., 166(6), 2226-2231.
2. Elden, H., Hagberg, H., Olsen, M. F., Ladfors, L., & Ostgaard, H. C. (2008). Regression of pelvic girdle pain after delivery: follow-up of a randomised single blind controlled trial with different treatment modalities. Acta Obstet Gynecol Scand., 87(2), 201-208. doi:10.1080/00016340701823959
3. Elden, H., Ladfors, L., Olsen, M. F., Ostgaard, H. C., & Hagberg, H. (2005). Effects of acupuncture and stabilising exercises as adjunct to standard treatment in pregnant women with pelvic girdle pain: randomised single blind controlled trial. BMJ, 330(7494), 761. doi:10.1136/bmj.38397.507014.E0
4. FitzGerald, M. P., & Kotarinos, R. (2003a). Rehabilitation of the short pelvic floor. I: Background and patient evaluation. Int Urogynecol J Pelvic Floor Dysfunct., 14(4), 261-268. doi:10.1007/s00192-003-1049-0
5. FitzGerald, M. P., & Kotarinos, R. (2003b). Rehabilitation of the short pelvic floor. II: Treatment of the patient with the short pelvic floor. Int Urogynecol J Pelvic Floor Dysfunct., 14(4), 269-275. doi:10.1007/s00192-003-1050-7
6. Liddle, S. D., & Pennick, V. (2015). Interventions for preventing and treating low-back and pelvic pain during pregnancy. Cochrane Database Syst Rev., 30(9). doi:10.1002/14651858.CD001139.pub4.
7. Meems, M., Truijens, S., Spek, V., Visser, L. H., & Pop, V. (2015). Prevalence, course and determinants of carpal tunnel syndrome symptoms during pregnancy: a prospective study. BJOG, 122(8), 1112-1118. doi:10.1111/1471-0528.13360
8. Ostgaard, H. C., Zetherström, G., Roos-Hansson, E., & Svanberg, B. (1994). Reduction of back and posterior pelvic pain in pregnancy. Spine (Phila Pa 1976). 19(8), 894-900.
9 Richards, E., van Kessel, G., Virgara, R., & Harris, P. (2012). Does antenatal physical therapy for pregnant women with low back pain or pelvic pain improve functional outcomes? A systematic review. Acta Obstet Gynecol Scand., 91(9), 1038-1045. doi:10.1111/j.1600- 0412.2012.01462.x
10. Shiri, R., Coggon, D., & Falah-Hassani, K. (2018). Exercise for the prevention of low back and pelvic girdle pain in pregnancy: A meta-analysis of randomized controlled trials. Eur J Pain., 22(1), 19-27. doi:10.1002/ejp.1096
11. Stuge, B., Laerum, E., Kirkesola, G., & Vøllestad, N. (2004). The efficacy of a treatment program focusing on specific stabilizing exercises for pelvic girdle pain after pregnancy: a randomized controlled trial. Spine (Phila Pa 1976). 29(4), 351-359.
12. Wang, S. M., Dezinno, P., Lin, E. C., Lin, H., Yue, J. J., Berman, M. R., . . . Kain, Z. N. (2009). Auricular acupuncture as a treatment for pregnant women who have low back and posterior pelvic pain: a pilot study. Am J Obstet Gynecol., 201(3), 271-279. doi:10.1016/j.ajog.2009.04.028
13. Weiss, J. M. (2001). Pelvic floor myofascial trigger points: manual therapy for interstitial cystitis and the urgency-frequency syndrome. J Urol., 166(6), 2226-2231.
Hva er bekkenlåsning?
Bekkenlåsning er en tilstand hvor bekkenleddet beveger seg mindre enn hva det funksjonelt skulle ha gjort. Bekkenet operer i grunnprinsipp likt som knoklene i fingrene dine. De har en annen oppbygningstruktur, men hensikten er lik: BEVEGELSE. Dersom det blir en skade eller irritasjon til ett slikt ledd vil kroppen ofte respondere med å i gang sette muskelsammentrekninger for å verne om området og hindre videre belastning eller potensielt skade. Dette er kjent som en «låsning» eller FSL (Funksjonell Spinal Lesjon) og i seg selv er ikke en diagnose, men ett tegn på redusert funksjon.
Årsak
Gravide er ofte mer utsatt grunnet endringene som skjer, men det betyr ikke at det er limitert til gravide. Både menn og kvinner får bekkenplager og årsaken er ofte multifaktoriell. Dette innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk / i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og/eller generell ubehag. Til tross for det nevnt ovenfor ligger oftest statisk posisjon i bunn og grunn. Bestemt vev blir belastet over lenger tid uten variasjon eller bevegelse. Dette vevet blir da irritert som resulterer i smerter og ubehag. Kroppen setter i gang denne forsvarsmekanismen og «låser» leddet fra å bevege seg for å hindre skade eller ytterligere irritasjon.
Symptomer
- Smerter i nedre del av korsryggen
- Problematisk å reise / sette seg ned pga. smerter og stivhet
- Stråling ved halebeinet, sete og bakside av lår
- Smerter i halebein / lysken / symfysen
- Stråling oppover ryggraden
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Det er 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt samt færrest bivirkning anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9). Råd og veiledning rundt holdning har også positiv effekt som øker ved kombinasjon av andre behandlingsformer. I de fleste tilfellene er det snakk om veiledet rehabiliterende øvelser, spesifikt til de musklene i som opplever redusert styrke/aktivasjon/kontroll.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
Bekkenlåsning er en tilstand hvor bekkenleddet beveger seg mindre enn hva det funksjonelt skulle ha gjort. Bekkenet operer i grunnprinsipp likt som knoklene i fingrene dine. De har en annen oppbygningstruktur, men hensikten er lik: BEVEGELSE. Dersom det blir en skade eller irritasjon til ett slikt ledd vil kroppen ofte respondere med å i gang sette muskelsammentrekninger for å verne om området og hindre videre belastning eller potensielt skade. Dette er kjent som en «låsning» eller FSL (Funksjonell Spinal Lesjon) og i seg selv er ikke en diagnose, men ett tegn på redusert funksjon.
Årsak
Gravide er ofte mer utsatt grunnet endringene som skjer, men det betyr ikke at det er limitert til gravide. Både menn og kvinner får bekkenplager og årsaken er ofte multifaktoriell. Dette innebærer ett samspill av ensidig/uvant belastning, stress, livsbelastning (genetisk, fysisk, psykisk og sosialt) og sykdom (angst, depresjon). Stress er en samlet betegnelse på hvordan en som menneske responderer fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt til virkelige eller imaginære hendelser som virker hindrende mot ens egne mål. Ved negativ påvirkning av dette samspillet kan de psykiske og fysiske elementene påvirke hverandre slik at det dannes symptomer psykisk / i bevegelsesapparatet i form av smerter, tilstivning og/eller generell ubehag. Til tross for det nevnt ovenfor ligger oftest statisk posisjon i bunn og grunn. Bestemt vev blir belastet over lenger tid uten variasjon eller bevegelse. Dette vevet blir da irritert som resulterer i smerter og ubehag. Kroppen setter i gang denne forsvarsmekanismen og «låser» leddet fra å bevege seg for å hindre skade eller ytterligere irritasjon.
Symptomer
- Smerter i nedre del av korsryggen
- Problematisk å reise / sette seg ned pga. smerter og stivhet
- Stråling ved halebeinet, sete og bakside av lår
- Smerter i halebein / lysken / symfysen
- Stråling oppover ryggraden
Behandling
Prognosen er god og det anbefales å ta kontakt med autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut). Som autorisert helsepersonell er kiropraktoren ett naturlig stopp da det kan gjennomføres en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i form av behandling, stabiliserende og styrkende øvelser, samt råd, veiledning og evt. videre henvisning til spesialist/bildediagnostikk. Det er 3 metoder som skiller seg ut: Manuell behandling i kombinasjon med øvelser, lav-frekvens laser behandling og smertestillende/betennelsesdempende medisin (1, 5, 9). Grunnet effekt samt færrest bivirkning anbefales manuell behandling i kombinasjon med øvelser (8, 10, 6, 3, 11) eller evt. lav-frekvens laser behandling (7, 4). Disse kan også brukes i kombinasjon til tross for ukjent effekt da det er ansett som trygge behandlingsmetoder med svært få bivirkninger. Injeksjons behandling i triggerpunkter har limitert effekt sammenlignet med det overnevnte (5, 9). Råd og veiledning rundt holdning har også positiv effekt som øker ved kombinasjon av andre behandlingsformer. I de fleste tilfellene er det snakk om veiledet rehabiliterende øvelser, spesifikt til de musklene i som opplever redusert styrke/aktivasjon/kontroll.
Dersom det er mulig er et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell (som lege, fysioterapeut, manuell terapeut eller spesialist) alltid en fordel for pasienten da det kan gjennomføres en mer helhetlig vurdering for hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig får pasienten et behandlingsforløp kombinert av flere modaliteter som gir potensielt økt effekt og raskere bedring.
1. Aker, P. D., Gross, A. R., Goldsmith, C. H., & Peloso, P. (1996). Conservative management of mechanical neck pain: systematic overview and meta-analysis. BMJ, 313(7068), 1291-1296.
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e
2. Brit. med. J. (1966). Pain in the neck and arm: a multicentre trial of the effects of physiotherapy, arranged by the British Association of Physical Medicine. Br Med J., 1(5482), 253-258.
3. Bronfort, G., Evans, R., Anderson, A. V., Svendsen, K. H., Bracha, Y., & Grimm, R. H. (2012). Spinal manipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain: a randomized trial. Ann Intern Med., 156(1Pt 1), 1-10. doi:10.7326/0003-4819-156-1- 201201030-00002
4. Chow, R. T., Johnson, M. I., Lopes-Martins, R. A., & Bjordal, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374(9705), 1897-1908. doi:10.1016/S0140-6736(09)61522-1
5. Deyo, R. A. (1996). Drug therapy for back pain. Which drugs help which patients? Spine (Phila Pa 1976). 21(24), 2840-2849.
6. Gross, A., Langevin, P., Burnie, S. J., Bédard-Brochu, M. S., Empey, B., Dugas, E., . . . LeBlanc, F. (2015). Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database Syst Rev., 23(9). doi:10.1002/14651858.CD004249.pub4.
7. Guzman, J. (2009). Neck pain and low-level laser: does it work and how? Lancet, 374(9705), 1875- 1876. doi:10.1016/S0140-6736(09)61837-7
8. Harris, G. R., & Susman, J. L. (2002). Managing musculoskeletal complaints with rehabilitation therapy: summary of the Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on musculoskeletal rehabilitation interventions. J Fam Pract., 51(12), 1042-1046.
9. Peloso, P., Gross, A., Haines, T., Trinh, K., Goldsmith, C. H., Burnie, S., & Group., C. O. (2007). Medicinal and injection therapies for mechanical neck disorders. Cochrane Database Syst Rev.(3). doi:10.1002/14651858.CD000319.pub4
10. Philadelphia Panel. (2001). Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation interventions for neck pain. Phys Ther., 81(10), 1701-1717.
11. Walker, M. J., Boyles, R. E., Young, B. A., Strunce, J. B., Garber, M. B., Whitman, J. M., . . . Wainner, R. S. (2008). The effectiveness of manual physical therapy and exercise for mechanical neck pain: a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976). 33(22), 2371-2378. doi:10.1097/BRS.0b013e318183391e
Hva er symfysesmerter (spesielt med hensyn til den gravide)?
Dette er smerter som kan kjennes foran under magen og har ofte ett opphav fra bekkenløsning. I mange tilfeller kan en kjenne smertene som strålende fra bekkenet rundt magen og frem til symfyseleddet.
Årsak
Årsaken er som oftest av samme opphav som bekkenløsning: «en fysiologisk prosess hvor kroppen skiller ut hormoner som gjør ledd og leddbånd mer elastiske for at det skal bli plass for fosteret til å gro». Dette gjør at alle strukturer rundt bekkenet har lettere for å bli tøyd og strukket mens fosteret vokser. Bekkenet og symfysen, samt muskler som ankrer rundt disse strukturene blir da utsatt for nye krefter og påkjenninger som kan skape ubehag og andre symptomer. Det er tross alt kun 3 ledd å distribuere all den nye vekten og påkjenningen. Symfysen vil i dette tilfellet være særlig utsatt og påvirket
Symptomer
- Smerter nederst i korsryggen / bekkenet
- Kan stråle til symfysen, sete og ben
- Verre med bevegelse og bedre med hvile
Behandling
Prognosen er god og etter endt graviditet opplever de aller fleste at symptomene avtar over en 6 ukers periode. Dersom en ønsker behandlingsalternativer for å lindre smerter og ubehag anbefales det å ta kontakt med autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut).
Behandlingsforløpet er tre delt og består av manuell behandling, hjemmeøvelser/veiledet trening og råd. Som beskrevet ovenfor er det en link mellom bekkenløsning og symfysesmerter. Det er derfor vanskelig å sidestille de to i forhold til hverandre og behandlingsformen blir relativt likt. Tørrnål behandling har vist positiv effekt på generelle plager inkludert kompenserende strukturer (muskulære spenninger) i forbindelse med bekkenløsning (4, 5, 9, 8, 2, 3, 12). Et bekkenbelte kan for flere være en god løsning for å lindre ubehag og det anbefales å finne ett belte som sitter komfortabelt med følelsen av god støtte (8). Best resultat oppnås ved å kombinere dette med rehabiliterende trening i kombinasjon for å styrke elementer som er blitt svekket som et resultat av svangerskapet (6, 11, 10). Det anbefales å redusere aktivitet og belastning ved bruk av hyppige pauser. Det betyr en reduksjon i volumet av daglige gjøremål og gjennomføre bevegelser på en skånsom og rolig måte. Styrkende trening vil i de aller fleste tilfeller gi bedre effekt enn kun manuell behandling når det foreligger primært symfysesmerter.
Dette er smerter som kan kjennes foran under magen og har ofte ett opphav fra bekkenløsning. I mange tilfeller kan en kjenne smertene som strålende fra bekkenet rundt magen og frem til symfyseleddet.
Årsak
Årsaken er som oftest av samme opphav som bekkenløsning: «en fysiologisk prosess hvor kroppen skiller ut hormoner som gjør ledd og leddbånd mer elastiske for at det skal bli plass for fosteret til å gro». Dette gjør at alle strukturer rundt bekkenet har lettere for å bli tøyd og strukket mens fosteret vokser. Bekkenet og symfysen, samt muskler som ankrer rundt disse strukturene blir da utsatt for nye krefter og påkjenninger som kan skape ubehag og andre symptomer. Det er tross alt kun 3 ledd å distribuere all den nye vekten og påkjenningen. Symfysen vil i dette tilfellet være særlig utsatt og påvirket
Symptomer
- Smerter nederst i korsryggen / bekkenet
- Kan stråle til symfysen, sete og ben
- Verre med bevegelse og bedre med hvile
Behandling
Prognosen er god og etter endt graviditet opplever de aller fleste at symptomene avtar over en 6 ukers periode. Dersom en ønsker behandlingsalternativer for å lindre smerter og ubehag anbefales det å ta kontakt med autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut).
Behandlingsforløpet er tre delt og består av manuell behandling, hjemmeøvelser/veiledet trening og råd. Som beskrevet ovenfor er det en link mellom bekkenløsning og symfysesmerter. Det er derfor vanskelig å sidestille de to i forhold til hverandre og behandlingsformen blir relativt likt. Tørrnål behandling har vist positiv effekt på generelle plager inkludert kompenserende strukturer (muskulære spenninger) i forbindelse med bekkenløsning (4, 5, 9, 8, 2, 3, 12). Et bekkenbelte kan for flere være en god løsning for å lindre ubehag og det anbefales å finne ett belte som sitter komfortabelt med følelsen av god støtte (8). Best resultat oppnås ved å kombinere dette med rehabiliterende trening i kombinasjon for å styrke elementer som er blitt svekket som et resultat av svangerskapet (6, 11, 10). Det anbefales å redusere aktivitet og belastning ved bruk av hyppige pauser. Det betyr en reduksjon i volumet av daglige gjøremål og gjennomføre bevegelser på en skånsom og rolig måte. Styrkende trening vil i de aller fleste tilfeller gi bedre effekt enn kun manuell behandling når det foreligger primært symfysesmerter.
1. Dumas, G. A., & Reid, J. G. (1997). Laxity of knee cruciate ligaments during pregnancy. J Orthop Sports Phys Ther., 26(1), 2-6. doi:10.2519/jospt.1997.26.1.2
2. Elden, H., Hagberg, H., Olsen, M. F., Ladfors, L., & Ostgaard, H. C. (2008). Regression of pelvic girdle pain after delivery: follow-up of a randomised single blind controlled trial with different treatment modalities. Acta Obstet Gynecol Scand., 87(2), 201-208. doi:10.1080/00016340701823959
3. Elden, H., Ladfors, L., Olsen, M. F., Ostgaard, H. C., & Hagberg, H. (2005). Effects of acupuncture and stabilising exercises as adjunct to standard treatment in pregnant women with pelvic girdle pain: randomised single blind controlled trial. BMJ, 330(7494), 761. doi:10.1136/bmj.38397.507014.E0
4. FitzGerald, M. P., & Kotarinos, R. (2003a). Rehabilitation of the short pelvic floor. I: Background and patient evaluation. Int Urogynecol J Pelvic Floor Dysfunct., 14(4), 261-268. doi:10.1007/s00192-003-1049-0
5. FitzGerald, M. P., & Kotarinos, R. (2003b). Rehabilitation of the short pelvic floor. II: Treatment of the patient with the short pelvic floor. Int Urogynecol J Pelvic Floor Dysfunct., 14(4), 269-275. doi:10.1007/s00192-003-1050-7
6. Liddle, S. D., & Pennick, V. (2015). Interventions for preventing and treating low-back and pelvic pain during pregnancy. Cochrane Database Syst Rev., 30(9). doi:10.1002/14651858.CD001139.pub4.
7. Meems, M., Truijens, S., Spek, V., Visser, L. H., & Pop, V. (2015). Prevalence, course and determinants of carpal tunnel syndrome symptoms during pregnancy: a prospective study. BJOG, 122(8), 1112-1118. doi:10.1111/1471-0528.13360
8. Ostgaard, H. C., Zetherström, G., Roos-Hansson, E., & Svanberg, B. (1994). Reduction of back and posterior pelvic pain in pregnancy. Spine (Phila Pa 1976). 19(8), 894-900.
9 Richards, E., van Kessel, G., Virgara, R., & Harris, P. (2012). Does antenatal physical therapy for pregnant women with low back pain or pelvic pain improve functional outcomes? A systematic review. Acta Obstet Gynecol Scand., 91(9), 1038-1045. doi:10.1111/j.1600- 0412.2012.01462.x
10. Shiri, R., Coggon, D., & Falah-Hassani, K. (2018). Exercise for the prevention of low back and pelvic girdle pain in pregnancy: A meta-analysis of randomized controlled trials. Eur J Pain., 22(1), 19-27. doi:10.1002/ejp.1096
11. Stuge, B., Laerum, E., Kirkesola, G., & Vøllestad, N. (2004). The efficacy of a treatment program focusing on specific stabilizing exercises for pelvic girdle pain after pregnancy: a randomized controlled trial. Spine (Phila Pa 1976). 29(4), 351-359.
12. Wang, S. M., Dezinno, P., Lin, E. C., Lin, H., Yue, J. J., Berman, M. R., . . . Kain, Z. N. (2009). Auricular acupuncture as a treatment for pregnant women who have low back and posterior pelvic pain: a pilot study. Am J Obstet Gynecol., 201(3), 271-279. doi:10.1016/j.ajog.2009.04.028
13. Weiss, J. M. (2001). Pelvic floor myofascial trigger points: manual therapy for interstitial cystitis and the urgency-frequency syndrome. J Urol., 166(6), 2226-2231.
2. Elden, H., Hagberg, H., Olsen, M. F., Ladfors, L., & Ostgaard, H. C. (2008). Regression of pelvic girdle pain after delivery: follow-up of a randomised single blind controlled trial with different treatment modalities. Acta Obstet Gynecol Scand., 87(2), 201-208. doi:10.1080/00016340701823959
3. Elden, H., Ladfors, L., Olsen, M. F., Ostgaard, H. C., & Hagberg, H. (2005). Effects of acupuncture and stabilising exercises as adjunct to standard treatment in pregnant women with pelvic girdle pain: randomised single blind controlled trial. BMJ, 330(7494), 761. doi:10.1136/bmj.38397.507014.E0
4. FitzGerald, M. P., & Kotarinos, R. (2003a). Rehabilitation of the short pelvic floor. I: Background and patient evaluation. Int Urogynecol J Pelvic Floor Dysfunct., 14(4), 261-268. doi:10.1007/s00192-003-1049-0
5. FitzGerald, M. P., & Kotarinos, R. (2003b). Rehabilitation of the short pelvic floor. II: Treatment of the patient with the short pelvic floor. Int Urogynecol J Pelvic Floor Dysfunct., 14(4), 269-275. doi:10.1007/s00192-003-1050-7
6. Liddle, S. D., & Pennick, V. (2015). Interventions for preventing and treating low-back and pelvic pain during pregnancy. Cochrane Database Syst Rev., 30(9). doi:10.1002/14651858.CD001139.pub4.
7. Meems, M., Truijens, S., Spek, V., Visser, L. H., & Pop, V. (2015). Prevalence, course and determinants of carpal tunnel syndrome symptoms during pregnancy: a prospective study. BJOG, 122(8), 1112-1118. doi:10.1111/1471-0528.13360
8. Ostgaard, H. C., Zetherström, G., Roos-Hansson, E., & Svanberg, B. (1994). Reduction of back and posterior pelvic pain in pregnancy. Spine (Phila Pa 1976). 19(8), 894-900.
9 Richards, E., van Kessel, G., Virgara, R., & Harris, P. (2012). Does antenatal physical therapy for pregnant women with low back pain or pelvic pain improve functional outcomes? A systematic review. Acta Obstet Gynecol Scand., 91(9), 1038-1045. doi:10.1111/j.1600- 0412.2012.01462.x
10. Shiri, R., Coggon, D., & Falah-Hassani, K. (2018). Exercise for the prevention of low back and pelvic girdle pain in pregnancy: A meta-analysis of randomized controlled trials. Eur J Pain., 22(1), 19-27. doi:10.1002/ejp.1096
11. Stuge, B., Laerum, E., Kirkesola, G., & Vøllestad, N. (2004). The efficacy of a treatment program focusing on specific stabilizing exercises for pelvic girdle pain after pregnancy: a randomized controlled trial. Spine (Phila Pa 1976). 29(4), 351-359.
12. Wang, S. M., Dezinno, P., Lin, E. C., Lin, H., Yue, J. J., Berman, M. R., . . . Kain, Z. N. (2009). Auricular acupuncture as a treatment for pregnant women who have low back and posterior pelvic pain: a pilot study. Am J Obstet Gynecol., 201(3), 271-279. doi:10.1016/j.ajog.2009.04.028
13. Weiss, J. M. (2001). Pelvic floor myofascial trigger points: manual therapy for interstitial cystitis and the urgency-frequency syndrome. J Urol., 166(6), 2226-2231.
Hva menes med generelle smerter?
Som beskrevet under de andre fanene er ofte svangerskap relaterte plager og ubehag og smerter relatert til en endring i fysiologi, belastning og generell funksjon. Med generelle smerter menes alt av ubehag som kan oppstå under graviditeten, og da gjerne spesifikt til muskel- og skjelettsystemet.
Skulder- og nakkesmerter
Det er helt vanlig å oppleve hyppigere eller ny debut av skulder- og nakkesmerter under graviditet. Belastning og bevegelse er under konstant endring mens fosteret vokser og kroppen må hele tiden tilpasse seg disse endringene. Som et eksempel kan de store ryggmusklene trekkes frem, de strekker seg fra bekkenet og langt opp til midtryggen og skulderpartiet. Disse musklene jobber ikke ene og alene, men sammen med muskler både foran og på siden av kroppen for oppnå ønskede oppgaver. Da muskulaturen rundt bekkenet og korsryggen utfører biomekaniske kompensasjoner kan det også medføre kompensasjoner høyere opp og da blant annet rundt skuldre og nakke. En funksjon å trekke frem som et eksempel er gange. For å skape bevegelsesmoment fremover må motsatt hofte og skulder jobbe sammen i balanse. Ved graviditet vil gange og generell mekanikk over tid endres og kroppen er nødt til å tilpasse seg dette. Dette kan medføre plager/smerter i involverte områder.
På den andre siden er det også fysiologiske endringer som har systemisk effekt, det vil si på hele kroppen. Under bekkenløsning fanen blir det nevnt at kroppen slipper ut hormoner som påvirker elastisiteten til ledd og leddbånd. De påvirker potensielt alle ledd i hele kroppen og kan være med på å skape smerter og ubehag andre steder i kroppen (slik som skuldre og nakke). Det må nevnes at dette hormonet er ikke den eneste endringen i fysiologien til en dame når hun blir gravid og at det er svært mange system og faktorer som spiller inn.
Hodepine og migrene
Som beskrevet ovenfor er det store endringer og mekaniske kompensasjoner som skjer sammen med graviditeten. Som kjent fra tidligere er det ikke unormalt å oppleve hodepine og migrene sammen med nakkeplager. Det er viktig å nevne at de hormonelle endringene kan også være årsaken til at en opplever ny eller mer hyppig debut av hodepine og migrene. Det anbefales å bli undersøkt ved ny debut av hodepine eller migrene da hodepine kan være tegn på flere ting. Dersom det er hodepine relatert til bevegelsesapparatet kan manuell behandling være ett effektiv verktøy for å lindre disse plagene uten bruk av medikament behandling.
Hånd-, albue-, hofte-, kne, fot- og ankelplager/smerter
Det oppstår som skrevet tidligere, store endringer og mekaniske kompensasjoner under graviditeten. Dette kan føre til generelle smerter og plager i andre områder enn kun rygg og nakke. Særlig under ekstremitetene er mer utsatt da de er under større belastning og kan dermed hyppigere utløse ubehag (hofte, kne, ankel og/eller fot). Spesifikt for disse områdene er blant annet væske dannelse, oftest i føtter/ankler og hender. Dette skaper reduksjon i plassforholdene som kan påvirke strukturer ved at de havner i klem og blir irriterte. Karpal tunnel syndrom er et typisk resultat av dette hvor en nerve i håndleddet havner i klem på grunn av reduksjon i plassforholdene (7). Til tross for at dette kan komme av hormonelle endringer, kan det allikevel være nyttig å få slik problematikk undersøkt da manuell behandling kan være ett effektiv verktøy for å lindre slike plager uten å måtte bruke medikament behandling.
Behandling
Prognosen for slike plager er god, og etter endt graviditet opplever de aller fleste at symptomene avtar over en 6 ukers periode. Dersom en ønsker behandlingsalternativer for å lindre smerter og ubehag anbefales det å ta kontakt med autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut).
Behandlingsforløpet er tre delt og består av manuell behandling, hjemmeøvelser/veiledet trening og råd. Det er blitt indikert at rundt 10 behandlinger sammen med veiledet trening over 10 uker gir bedring (4, 5, 6, 10, 1). Tørrnål behandling er et skånsomt og effektivt alternativ for behandling av muskulære strukturer som er overspent og kan i kombinasjon med andre tiltak redusere symptomer som smerte (5, 9, 2, 3, 12). Ved bruk av rehabiliterende trening som supplement til dette øker bedringen samt reduserer generelle ubehag og forebygger nye plager. Forskning i nyere tid viser at trening før og under svangerskapet har svært god effekt for bedret helse hos mor. Med helse defineres generelle plager som beskrevet ovenfor, men også utvikling av alvorlig sykdom (både for barnet og mor). Det oppfordres derfor å oppsøke autorisert helsepersonell tidlig for veiledning rundt trening og iverksette dette tiltaket tidlig i, om ikke før, svangerskapet.
Som beskrevet under de andre fanene er ofte svangerskap relaterte plager og ubehag og smerter relatert til en endring i fysiologi, belastning og generell funksjon. Med generelle smerter menes alt av ubehag som kan oppstå under graviditeten, og da gjerne spesifikt til muskel- og skjelettsystemet.
Skulder- og nakkesmerter
Det er helt vanlig å oppleve hyppigere eller ny debut av skulder- og nakkesmerter under graviditet. Belastning og bevegelse er under konstant endring mens fosteret vokser og kroppen må hele tiden tilpasse seg disse endringene. Som et eksempel kan de store ryggmusklene trekkes frem, de strekker seg fra bekkenet og langt opp til midtryggen og skulderpartiet. Disse musklene jobber ikke ene og alene, men sammen med muskler både foran og på siden av kroppen for oppnå ønskede oppgaver. Da muskulaturen rundt bekkenet og korsryggen utfører biomekaniske kompensasjoner kan det også medføre kompensasjoner høyere opp og da blant annet rundt skuldre og nakke. En funksjon å trekke frem som et eksempel er gange. For å skape bevegelsesmoment fremover må motsatt hofte og skulder jobbe sammen i balanse. Ved graviditet vil gange og generell mekanikk over tid endres og kroppen er nødt til å tilpasse seg dette. Dette kan medføre plager/smerter i involverte områder.
På den andre siden er det også fysiologiske endringer som har systemisk effekt, det vil si på hele kroppen. Under bekkenløsning fanen blir det nevnt at kroppen slipper ut hormoner som påvirker elastisiteten til ledd og leddbånd. De påvirker potensielt alle ledd i hele kroppen og kan være med på å skape smerter og ubehag andre steder i kroppen (slik som skuldre og nakke). Det må nevnes at dette hormonet er ikke den eneste endringen i fysiologien til en dame når hun blir gravid og at det er svært mange system og faktorer som spiller inn.
Hodepine og migrene
Som beskrevet ovenfor er det store endringer og mekaniske kompensasjoner som skjer sammen med graviditeten. Som kjent fra tidligere er det ikke unormalt å oppleve hodepine og migrene sammen med nakkeplager. Det er viktig å nevne at de hormonelle endringene kan også være årsaken til at en opplever ny eller mer hyppig debut av hodepine og migrene. Det anbefales å bli undersøkt ved ny debut av hodepine eller migrene da hodepine kan være tegn på flere ting. Dersom det er hodepine relatert til bevegelsesapparatet kan manuell behandling være ett effektiv verktøy for å lindre disse plagene uten bruk av medikament behandling.
Hånd-, albue-, hofte-, kne, fot- og ankelplager/smerter
Det oppstår som skrevet tidligere, store endringer og mekaniske kompensasjoner under graviditeten. Dette kan føre til generelle smerter og plager i andre områder enn kun rygg og nakke. Særlig under ekstremitetene er mer utsatt da de er under større belastning og kan dermed hyppigere utløse ubehag (hofte, kne, ankel og/eller fot). Spesifikt for disse områdene er blant annet væske dannelse, oftest i føtter/ankler og hender. Dette skaper reduksjon i plassforholdene som kan påvirke strukturer ved at de havner i klem og blir irriterte. Karpal tunnel syndrom er et typisk resultat av dette hvor en nerve i håndleddet havner i klem på grunn av reduksjon i plassforholdene (7). Til tross for at dette kan komme av hormonelle endringer, kan det allikevel være nyttig å få slik problematikk undersøkt da manuell behandling kan være ett effektiv verktøy for å lindre slike plager uten å måtte bruke medikament behandling.
Behandling
Prognosen for slike plager er god, og etter endt graviditet opplever de aller fleste at symptomene avtar over en 6 ukers periode. Dersom en ønsker behandlingsalternativer for å lindre smerter og ubehag anbefales det å ta kontakt med autorisert helsepersonell (kiropraktor, lege, fysioterapeut, manuell terapeut).
Behandlingsforløpet er tre delt og består av manuell behandling, hjemmeøvelser/veiledet trening og råd. Det er blitt indikert at rundt 10 behandlinger sammen med veiledet trening over 10 uker gir bedring (4, 5, 6, 10, 1). Tørrnål behandling er et skånsomt og effektivt alternativ for behandling av muskulære strukturer som er overspent og kan i kombinasjon med andre tiltak redusere symptomer som smerte (5, 9, 2, 3, 12). Ved bruk av rehabiliterende trening som supplement til dette øker bedringen samt reduserer generelle ubehag og forebygger nye plager. Forskning i nyere tid viser at trening før og under svangerskapet har svært god effekt for bedret helse hos mor. Med helse defineres generelle plager som beskrevet ovenfor, men også utvikling av alvorlig sykdom (både for barnet og mor). Det oppfordres derfor å oppsøke autorisert helsepersonell tidlig for veiledning rundt trening og iverksette dette tiltaket tidlig i, om ikke før, svangerskapet.
1. Dumas, G. A., & Reid, J. G. (1997). Laxity of knee cruciate ligaments during pregnancy. J Orthop Sports Phys Ther., 26(1), 2-6. doi:10.2519/jospt.1997.26.1.2
2. Elden, H., Hagberg, H., Olsen, M. F., Ladfors, L., & Ostgaard, H. C. (2008). Regression of pelvic girdle pain after delivery: follow-up of a randomised single blind controlled trial with different treatment modalities. Acta Obstet Gynecol Scand., 87(2), 201-208. doi:10.1080/00016340701823959
3. Elden, H., Ladfors, L., Olsen, M. F., Ostgaard, H. C., & Hagberg, H. (2005). Effects of acupuncture and stabilising exercises as adjunct to standard treatment in pregnant women with pelvic girdle pain: randomised single blind controlled trial. BMJ, 330(7494), 761. doi:10.1136/bmj.38397.507014.E0
4. FitzGerald, M. P., & Kotarinos, R. (2003a). Rehabilitation of the short pelvic floor. I: Background and patient evaluation. Int Urogynecol J Pelvic Floor Dysfunct., 14(4), 261-268. doi:10.1007/s00192-003-1049-0
5. FitzGerald, M. P., & Kotarinos, R. (2003b). Rehabilitation of the short pelvic floor. II: Treatment of the patient with the short pelvic floor. Int Urogynecol J Pelvic Floor Dysfunct., 14(4), 269-275. doi:10.1007/s00192-003-1050-7
6. Liddle, S. D., & Pennick, V. (2015). Interventions for preventing and treating low-back and pelvic pain during pregnancy. Cochrane Database Syst Rev., 30(9). doi:10.1002/14651858.CD001139.pub4.
7. Meems, M., Truijens, S., Spek, V., Visser, L. H., & Pop, V. (2015). Prevalence, course and determinants of carpal tunnel syndrome symptoms during pregnancy: a prospective study. BJOG, 122(8), 1112-1118. doi:10.1111/1471-0528.13360
8. Ostgaard, H. C., Zetherström, G., Roos-Hansson, E., & Svanberg, B. (1994). Reduction of back and posterior pelvic pain in pregnancy. Spine (Phila Pa 1976). 19(8), 894-900.
9 Richards, E., van Kessel, G., Virgara, R., & Harris, P. (2012). Does antenatal physical therapy for pregnant women with low back pain or pelvic pain improve functional outcomes? A systematic review. Acta Obstet Gynecol Scand., 91(9), 1038-1045. doi:10.1111/j.1600- 0412.2012.01462.x
10. Shiri, R., Coggon, D., & Falah-Hassani, K. (2018). Exercise for the prevention of low back and pelvic girdle pain in pregnancy: A meta-analysis of randomized controlled trials. Eur J Pain., 22(1), 19-27. doi:10.1002/ejp.1096
11. Stuge, B., Laerum, E., Kirkesola, G., & Vøllestad, N. (2004). The efficacy of a treatment program focusing on specific stabilizing exercises for pelvic girdle pain after pregnancy: a randomized controlled trial. Spine (Phila Pa 1976). 29(4), 351-359.
12. Wang, S. M., Dezinno, P., Lin, E. C., Lin, H., Yue, J. J., Berman, M. R., . . . Kain, Z. N. (2009). Auricular acupuncture as a treatment for pregnant women who have low back and posterior pelvic pain: a pilot study. Am J Obstet Gynecol., 201(3), 271-279. doi:10.1016/j.ajog.2009.04.028
13. Weiss, J. M. (2001). Pelvic floor myofascial trigger points: manual therapy for interstitial cystitis and the urgency-frequency syndrome. J Urol., 166(6), 2226-2231.
2. Elden, H., Hagberg, H., Olsen, M. F., Ladfors, L., & Ostgaard, H. C. (2008). Regression of pelvic girdle pain after delivery: follow-up of a randomised single blind controlled trial with different treatment modalities. Acta Obstet Gynecol Scand., 87(2), 201-208. doi:10.1080/00016340701823959
3. Elden, H., Ladfors, L., Olsen, M. F., Ostgaard, H. C., & Hagberg, H. (2005). Effects of acupuncture and stabilising exercises as adjunct to standard treatment in pregnant women with pelvic girdle pain: randomised single blind controlled trial. BMJ, 330(7494), 761. doi:10.1136/bmj.38397.507014.E0
4. FitzGerald, M. P., & Kotarinos, R. (2003a). Rehabilitation of the short pelvic floor. I: Background and patient evaluation. Int Urogynecol J Pelvic Floor Dysfunct., 14(4), 261-268. doi:10.1007/s00192-003-1049-0
5. FitzGerald, M. P., & Kotarinos, R. (2003b). Rehabilitation of the short pelvic floor. II: Treatment of the patient with the short pelvic floor. Int Urogynecol J Pelvic Floor Dysfunct., 14(4), 269-275. doi:10.1007/s00192-003-1050-7
6. Liddle, S. D., & Pennick, V. (2015). Interventions for preventing and treating low-back and pelvic pain during pregnancy. Cochrane Database Syst Rev., 30(9). doi:10.1002/14651858.CD001139.pub4.
7. Meems, M., Truijens, S., Spek, V., Visser, L. H., & Pop, V. (2015). Prevalence, course and determinants of carpal tunnel syndrome symptoms during pregnancy: a prospective study. BJOG, 122(8), 1112-1118. doi:10.1111/1471-0528.13360
8. Ostgaard, H. C., Zetherström, G., Roos-Hansson, E., & Svanberg, B. (1994). Reduction of back and posterior pelvic pain in pregnancy. Spine (Phila Pa 1976). 19(8), 894-900.
9 Richards, E., van Kessel, G., Virgara, R., & Harris, P. (2012). Does antenatal physical therapy for pregnant women with low back pain or pelvic pain improve functional outcomes? A systematic review. Acta Obstet Gynecol Scand., 91(9), 1038-1045. doi:10.1111/j.1600- 0412.2012.01462.x
10. Shiri, R., Coggon, D., & Falah-Hassani, K. (2018). Exercise for the prevention of low back and pelvic girdle pain in pregnancy: A meta-analysis of randomized controlled trials. Eur J Pain., 22(1), 19-27. doi:10.1002/ejp.1096
11. Stuge, B., Laerum, E., Kirkesola, G., & Vøllestad, N. (2004). The efficacy of a treatment program focusing on specific stabilizing exercises for pelvic girdle pain after pregnancy: a randomized controlled trial. Spine (Phila Pa 1976). 29(4), 351-359.
12. Wang, S. M., Dezinno, P., Lin, E. C., Lin, H., Yue, J. J., Berman, M. R., . . . Kain, Z. N. (2009). Auricular acupuncture as a treatment for pregnant women who have low back and posterior pelvic pain: a pilot study. Am J Obstet Gynecol., 201(3), 271-279. doi:10.1016/j.ajog.2009.04.028
13. Weiss, J. M. (2001). Pelvic floor myofascial trigger points: manual therapy for interstitial cystitis and the urgency-frequency syndrome. J Urol., 166(6), 2226-2231.