Revmatoid artritt
Hva er revmatoid artritt?
Også kjent som leddgikt, er en autoimmune sykdom som betyr at kroppens immunforsvar reagerer på kroppens egne celler og vev som forårsaker en immunrespons som leder til en betennelse. Oftest presenterer dette seg hos kvinner i alderen 40-60 år med ett symmetrisk symptombilde (samme ledd/område på begge sider av kroppen) og oppstår svært sjelden i enkelte/single ledd. Selv om betennelsen hovedsakelig skjer i leddhinnen rundt leddet kan den over tid skade brusk og benoverflater som skaper en strukturell endring. Det er gjerne de små, perifere leddene som blir påvirket (fingre, hender, håndledd, tær, føtter, ankler), men også større ledd kan bli påvirket med tid. Oftest tydelig i hendene da fingrene får en tendens til å peke innover mot kroppen og samtidig utvikler det som blir kalt «Swan-neck deformity». Det betyr at det ytterste fingerleddet er flekset fremover, mens det midterste fingerleddet er i ekstensjon (bakover) som skaper en slags «svanenakke».
Årsak
Årsaken til revmatoid artritt er ukjent, men den fysiologiske responsen og flere av blodmarkørene er kjent. Lidelsen er som beskrevet ovenfor en autoimmune sykdom hvor kroppens eget immunforsvar blir stimulert og angriper leddhinnen som medfører en betennelsesreaksjon. Denne reaksjonen over tid, bryter ned leddbrusk, leddhinnen og etterhvert ben overflatene. Det er dokumentert at rundt 1/2 av risikoen for utvikle revmatoid artritt er genetisk og den nest øverste risikoen er røyking. Denne lidelsen har systemisk effekt og har også dokumentert påvirkning av hjerte- og karsystemet da arteriosklerose (åreforkalkning) akselereres. På den andre siden er det blitt vist at gravide med RA opplever reduserte symptomer og ubehag, som også varer i lang tid etter endt fødsel. Dette har sammenheng med hormonutveksling, særlig knyttet til amming som også virker symptom dempende.
Symptomer
- Vage systemisk tegn (nedsatt appetitt / depresjon / vekttap / lav-grad feber / utmattelse)
- Symmetrisk betennelse eller betennelse følelse
- Smerter i påvirkede ledd
- Stivhet i påvirkede ledd
*Selv om symptomene er konstante «blusser» betennelsen opp i perioder hvor det blir mer tydelig.
Diagnose
Det finnes ingen standardisert test for denne lidelsen og dermed blir diagnosen stilt ved en sammensettlese av flere symptomer, funn og kriterier.
- Symmetri og påvirkningen av flere små ledd
- Blodmarkører: Revmatoid faktor (RF-faktor), anti-cyklisk citrullinert peptid (anti-CCP), C-reactive protein (CRP) og blodsenkning (SR/Sedimentation rate)
- Kronisk symptombilde (>6 uker)
- Funn på bildediagnostikk (MR / Røntgen / CT)
Behandling
Dette er en kronisk og livslang sykdom. Det eksisterer medisinsk behandling som kan dempe betennelsen, redusere symptomene og skader på brusk og benoverflater. Det er derfor viktig å starte medisinsk behandling så tidlig som overhode mulig for å ivareta mest mulig brusk. Det finnes et hav av forskjellige medikamenter som kan være med på å bedre symptomene, men ofte krever dette tilpasning og utprøving for å finne ut hvilke som gir best effekt. Den viktigste medikamentgruppen er sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (disease modifying antirheumatic drugs = DMARDs). Dette er en svært sterk type medisin som påvirker selve sykdomsprosessen for å redusere smerter, hevelse, stivhet og begrense skade på brusk og ben. Disse medfører uheldigvis ofte bivirkninger som gjør det hensiktsmessig å redusere dosen mest mulig så fort symptomer er under kontroll. Dersom symptomene «blusser» opp økes dosen igjen for å få kontroll på sykdommen. For mer informasjon rundt medikamentbehandling anbefales det å ta kontakt med lege eller revmatolog. I noen tilfeller kan kirurgisk inngrep være aktuelt særlig hvis medikamentbehandling ikke gir effekt og/eller leddstrukturen er i stor grad nedbrutt. Modifisert kosthold kan også ha en positiv innvirkning på sykdommen (4, 7, 15), men det anbefales å kontakte autorisert helsepersonell med rett kompetanse for rådgivning rundt dette.
Fysisk aktivitet har positiv innvirkning på sykdomsbildet (8, 17, 18, 6, 1, 14, 19). Trening har reduserer også utmattelse/tretthet (5). I dette tilfellet fungerer trening og aktivitet best i samspill med veiledning fra autorisert helsepersonell (kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Dette er derfor ett naturlig stopp da sammen med koordinasjon fra lege, kan det spesialtilpasses fysisk aktivitet, trening og evt. manuell behandling dersom dette skulle være hensiktsmessig. Spesifikk trening under veiledning kan gi positivt utbytte for hånd funksjon (hender er oftest påvirket av RA) videre legges det vekt på gjennomføring av disse tiltakene som hjemmeøvelser og på egenhånd (11, 9, 12). I mange tilfeller kan en oppleve smerter og ubehag hvor den fysiologiske endringen i seg selv ikke er årsaken til smertene, men heller biomekaniske kompensasjoner som gir smerter andre steder. Her kan autorisert manuell behandler (kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut) være til hjelp ved bruk av manuell behandling (16, 2, 10, 3). Det er viktig å nevne at som manuell behandler er ikke behandlingen rettet mot sykdommen RA, men symptomene som etablerer seg i bevegelsesapparatet.
Også kjent som leddgikt, er en autoimmune sykdom som betyr at kroppens immunforsvar reagerer på kroppens egne celler og vev som forårsaker en immunrespons som leder til en betennelse. Oftest presenterer dette seg hos kvinner i alderen 40-60 år med ett symmetrisk symptombilde (samme ledd/område på begge sider av kroppen) og oppstår svært sjelden i enkelte/single ledd. Selv om betennelsen hovedsakelig skjer i leddhinnen rundt leddet kan den over tid skade brusk og benoverflater som skaper en strukturell endring. Det er gjerne de små, perifere leddene som blir påvirket (fingre, hender, håndledd, tær, føtter, ankler), men også større ledd kan bli påvirket med tid. Oftest tydelig i hendene da fingrene får en tendens til å peke innover mot kroppen og samtidig utvikler det som blir kalt «Swan-neck deformity». Det betyr at det ytterste fingerleddet er flekset fremover, mens det midterste fingerleddet er i ekstensjon (bakover) som skaper en slags «svanenakke».
Årsak
Årsaken til revmatoid artritt er ukjent, men den fysiologiske responsen og flere av blodmarkørene er kjent. Lidelsen er som beskrevet ovenfor en autoimmune sykdom hvor kroppens eget immunforsvar blir stimulert og angriper leddhinnen som medfører en betennelsesreaksjon. Denne reaksjonen over tid, bryter ned leddbrusk, leddhinnen og etterhvert ben overflatene. Det er dokumentert at rundt 1/2 av risikoen for utvikle revmatoid artritt er genetisk og den nest øverste risikoen er røyking. Denne lidelsen har systemisk effekt og har også dokumentert påvirkning av hjerte- og karsystemet da arteriosklerose (åreforkalkning) akselereres. På den andre siden er det blitt vist at gravide med RA opplever reduserte symptomer og ubehag, som også varer i lang tid etter endt fødsel. Dette har sammenheng med hormonutveksling, særlig knyttet til amming som også virker symptom dempende.
Symptomer
- Vage systemisk tegn (nedsatt appetitt / depresjon / vekttap / lav-grad feber / utmattelse)
- Symmetrisk betennelse eller betennelse følelse
- Smerter i påvirkede ledd
- Stivhet i påvirkede ledd
*Selv om symptomene er konstante «blusser» betennelsen opp i perioder hvor det blir mer tydelig.
Diagnose
Det finnes ingen standardisert test for denne lidelsen og dermed blir diagnosen stilt ved en sammensettlese av flere symptomer, funn og kriterier.
- Symmetri og påvirkningen av flere små ledd
- Blodmarkører: Revmatoid faktor (RF-faktor), anti-cyklisk citrullinert peptid (anti-CCP), C-reactive protein (CRP) og blodsenkning (SR/Sedimentation rate)
- Kronisk symptombilde (>6 uker)
- Funn på bildediagnostikk (MR / Røntgen / CT)
Behandling
Dette er en kronisk og livslang sykdom. Det eksisterer medisinsk behandling som kan dempe betennelsen, redusere symptomene og skader på brusk og benoverflater. Det er derfor viktig å starte medisinsk behandling så tidlig som overhode mulig for å ivareta mest mulig brusk. Det finnes et hav av forskjellige medikamenter som kan være med på å bedre symptomene, men ofte krever dette tilpasning og utprøving for å finne ut hvilke som gir best effekt. Den viktigste medikamentgruppen er sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (disease modifying antirheumatic drugs = DMARDs). Dette er en svært sterk type medisin som påvirker selve sykdomsprosessen for å redusere smerter, hevelse, stivhet og begrense skade på brusk og ben. Disse medfører uheldigvis ofte bivirkninger som gjør det hensiktsmessig å redusere dosen mest mulig så fort symptomer er under kontroll. Dersom symptomene «blusser» opp økes dosen igjen for å få kontroll på sykdommen. For mer informasjon rundt medikamentbehandling anbefales det å ta kontakt med lege eller revmatolog. I noen tilfeller kan kirurgisk inngrep være aktuelt særlig hvis medikamentbehandling ikke gir effekt og/eller leddstrukturen er i stor grad nedbrutt. Modifisert kosthold kan også ha en positiv innvirkning på sykdommen (4, 7, 15), men det anbefales å kontakte autorisert helsepersonell med rett kompetanse for rådgivning rundt dette.
Fysisk aktivitet har positiv innvirkning på sykdomsbildet (8, 17, 18, 6, 1, 14, 19). Trening har reduserer også utmattelse/tretthet (5). I dette tilfellet fungerer trening og aktivitet best i samspill med veiledning fra autorisert helsepersonell (kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut). Dette er derfor ett naturlig stopp da sammen med koordinasjon fra lege, kan det spesialtilpasses fysisk aktivitet, trening og evt. manuell behandling dersom dette skulle være hensiktsmessig. Spesifikk trening under veiledning kan gi positivt utbytte for hånd funksjon (hender er oftest påvirket av RA) videre legges det vekt på gjennomføring av disse tiltakene som hjemmeøvelser og på egenhånd (11, 9, 12). I mange tilfeller kan en oppleve smerter og ubehag hvor den fysiologiske endringen i seg selv ikke er årsaken til smertene, men heller biomekaniske kompensasjoner som gir smerter andre steder. Her kan autorisert manuell behandler (kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut) være til hjelp ved bruk av manuell behandling (16, 2, 10, 3). Det er viktig å nevne at som manuell behandler er ikke behandlingen rettet mot sykdommen RA, men symptomene som etablerer seg i bevegelsesapparatet.
1. Baillet A, Zeboulon N, Gossec L, et al. Efficacy of cardiorespiratory aerobic exercise in rheumatoid arthritis: meta-analysis of randomized controlled trials. Arthritis Care Res (Hoboken) 2010; 62:984.
2. Casimiro L, Brosseau L, Robinson V, et al. Therapeutic ultrasound for the treatment of rheumatoid arthritis. Cochrane Database Syst Rev 2002; :CD003787.
3. Chalmers AC, Busby C, Goyert J, et al. Metatarsalgia and rheumatoid arthritis--a randomized, single blind, sequential trial comparing 2 types of foot orthoses and supportive shoes. J Rheumatol 2000; 27:1643.
4. Cleland LG, Hill CL, James MJ. Diet and arthritis. Baillieres Clin Rheumatol 1995; 9:771.
5. Cramp F, Hewlett S, Almeida C, et al. Non-pharmacological interventions for fatigue in rheumatoid arthritis. Cochrane Database Syst Rev 2013; :CD008322.
6. de Jong Z, Munneke M, Zwinderman AH, et al. Is a long-term high-intensity exercise program effective and safe in patients with rheumatoid arthritis? Results of a randomized controlled trial. Arthritis Rheum 2003; 48:2415.
7. Geusens P, Wouters C, Nijs J, et al. Long-term effect of omega-3 fatty acid supplementation in active rheumatoid arthritis. A 12-month, double-blind, controlled study. Arthritis Rheum 1994; 37:824.
8. Häkkinen A, Sokka T, Kotaniemi A, Hannonen P. A randomized two-year study of the effects of dynamic strength training on muscle strength, disease activity, functional capacity, and bone mineral density in early rheumatoid arthritis. Arthritis Rheum 2001; 44:515.
9. Heine PJ, Williams MA, Williamson E, et al. Development and delivery of an exercise intervention for rheumatoid arthritis: strengthening and stretching for rheumatoid arthritis of the hand (SARAH) trial. Physiotherapy 2012; 98:121.
10. Hurkmans E, van der Giesen FJ, Vliet Vlieland TP, et al. Dynamic exercise programs (aerobic capacity and/or muscle strength training) in patients with rheumatoid arthritis. Cochrane Database Syst Rev 2009; :CD006853.
11. Lamb SE, Williamson EM, Heine PJ, et al. Exercises to improve function of the rheumatoid hand (SARAH): a randomised controlled trial. Lancet 2015; 385:421.
12. London DA, Stepan JG, Calfee RP. Determining the Michigan Hand Outcomes Questionnaire minimal clinically important difference by means of three methods. Plast Reconstr Surg 2014; 133:616.
13. Macedo AM, Oakley SP, Panayi GS, Kirkham BW. Functional and work outcomes improve in patients with rheumatoid arthritis who receive targeted, comprehensive occupational therapy. Arthritis Rheum 2009; 61:1522.
14. Munneke M, de Jong Z, Zwinderman AH, et al. Effect of a high-intensity weight-bearing exercise program on radiologic damage progression of the large joints in subgroups of patients with rheumatoid arthritis. Arthritis Rheum 2005; 53:410.
15. Proudman SM, James MJ, Spargo LD, et al. Fish oil in recent onset rheumatoid arthritis: a randomised, double-blind controlled trial within algorithm-based drug use. Ann Rheum Dis 2015; 74:89.
16. Robinson V, Brosseau L, Casimiro L, et al. Thermotherapy for treating rheumatoid arthritis. Cochrane Database Syst Rev 2002; :CD002826.
17. Stenström CH. Therapeutic exercise in rheumatoid arthritis. Arthritis Care Res 1994; 7:190.
18. Van Den Ende CH, Vliet Vlieland TP, Munneke M, Hazes JM. Dynamic exercise therapy for rheumatoid arthritis. Cochrane Database Syst Rev 2000; :CD000322.
19. Westby MD, Wade JP, Rangno KK, Berkowitz J. A randomized controlled trial to evaluate the effectiveness of an exercise program in women with rheumatoid arthritis taking low dose prednisone. J Rheumatol 2000; 27:1674.
2. Casimiro L, Brosseau L, Robinson V, et al. Therapeutic ultrasound for the treatment of rheumatoid arthritis. Cochrane Database Syst Rev 2002; :CD003787.
3. Chalmers AC, Busby C, Goyert J, et al. Metatarsalgia and rheumatoid arthritis--a randomized, single blind, sequential trial comparing 2 types of foot orthoses and supportive shoes. J Rheumatol 2000; 27:1643.
4. Cleland LG, Hill CL, James MJ. Diet and arthritis. Baillieres Clin Rheumatol 1995; 9:771.
5. Cramp F, Hewlett S, Almeida C, et al. Non-pharmacological interventions for fatigue in rheumatoid arthritis. Cochrane Database Syst Rev 2013; :CD008322.
6. de Jong Z, Munneke M, Zwinderman AH, et al. Is a long-term high-intensity exercise program effective and safe in patients with rheumatoid arthritis? Results of a randomized controlled trial. Arthritis Rheum 2003; 48:2415.
7. Geusens P, Wouters C, Nijs J, et al. Long-term effect of omega-3 fatty acid supplementation in active rheumatoid arthritis. A 12-month, double-blind, controlled study. Arthritis Rheum 1994; 37:824.
8. Häkkinen A, Sokka T, Kotaniemi A, Hannonen P. A randomized two-year study of the effects of dynamic strength training on muscle strength, disease activity, functional capacity, and bone mineral density in early rheumatoid arthritis. Arthritis Rheum 2001; 44:515.
9. Heine PJ, Williams MA, Williamson E, et al. Development and delivery of an exercise intervention for rheumatoid arthritis: strengthening and stretching for rheumatoid arthritis of the hand (SARAH) trial. Physiotherapy 2012; 98:121.
10. Hurkmans E, van der Giesen FJ, Vliet Vlieland TP, et al. Dynamic exercise programs (aerobic capacity and/or muscle strength training) in patients with rheumatoid arthritis. Cochrane Database Syst Rev 2009; :CD006853.
11. Lamb SE, Williamson EM, Heine PJ, et al. Exercises to improve function of the rheumatoid hand (SARAH): a randomised controlled trial. Lancet 2015; 385:421.
12. London DA, Stepan JG, Calfee RP. Determining the Michigan Hand Outcomes Questionnaire minimal clinically important difference by means of three methods. Plast Reconstr Surg 2014; 133:616.
13. Macedo AM, Oakley SP, Panayi GS, Kirkham BW. Functional and work outcomes improve in patients with rheumatoid arthritis who receive targeted, comprehensive occupational therapy. Arthritis Rheum 2009; 61:1522.
14. Munneke M, de Jong Z, Zwinderman AH, et al. Effect of a high-intensity weight-bearing exercise program on radiologic damage progression of the large joints in subgroups of patients with rheumatoid arthritis. Arthritis Rheum 2005; 53:410.
15. Proudman SM, James MJ, Spargo LD, et al. Fish oil in recent onset rheumatoid arthritis: a randomised, double-blind controlled trial within algorithm-based drug use. Ann Rheum Dis 2015; 74:89.
16. Robinson V, Brosseau L, Casimiro L, et al. Thermotherapy for treating rheumatoid arthritis. Cochrane Database Syst Rev 2002; :CD002826.
17. Stenström CH. Therapeutic exercise in rheumatoid arthritis. Arthritis Care Res 1994; 7:190.
18. Van Den Ende CH, Vliet Vlieland TP, Munneke M, Hazes JM. Dynamic exercise therapy for rheumatoid arthritis. Cochrane Database Syst Rev 2000; :CD000322.
19. Westby MD, Wade JP, Rangno KK, Berkowitz J. A randomized controlled trial to evaluate the effectiveness of an exercise program in women with rheumatoid arthritis taking low dose prednisone. J Rheumatol 2000; 27:1674.